1 Samuelsbok 20:18
Jonatan sa til ham: 'I morgen er nymånedag, og du vil bli savnet, for plassen din vil være tom.'
Jonatan sa til ham: 'I morgen er nymånedag, og du vil bli savnet, for plassen din vil være tom.'
Da sa Jonatan til David: I morgen er det nymåne, og du vil bli savnet, for plassen din blir tom.
Jonatan sa til ham: «I morgen er det nymåne, og du vil bli savnet, for plassen din blir tom.
Jonatan sa til ham: «I morgen er det nymåne, og du vil bli savnet, for plassen din blir tom.»
Jonathan sa til David: «I morgen er det nymåne, og du vil bli savnet fordi din plass vil bli tom.»
Så sa Jonathan til David: I morgen er det nymåne; og du skal bli savnet, for plassen din vil være tom.
Jonathan sa til ham: I morgen er det nymåne, og du vil bli savnet fordi din plass kommer til å være tom.
Jonatan sa til ham: 'I morgen er det nymåne, og du vil bli savnet fordi setet ditt vil være tomt.
Deretter sa Jonatan til David: I morgen er det nymåne, og du vil bli savnet, for din plass vil være tom.
Deretter sa Jonathan til David: «I morgen er nymåne, og du vil bli savnet, for setet ditt vil være tomt.»
Deretter sa Jonatan til David: I morgen er det nymåne, og du vil bli savnet, for din plass vil være tom.
Jonatan sa til David: 'I morgen er det nymånedag, og du vil bli savnet, fordi plassen din vil være tom.'
Then Jonathan said to him, "Tomorrow is the new moon, and you will be missed because your seat will be empty.
Jonathan sa til ham: I morgen er det nymåne, og du vil bli savnet fordi ditt sete vil være tomt.
Og Jonathan sagde til ham: Det er imorgen Nymaane, saa savnes du; thi man skal savne dig paa dit Sæde.
Then Jonathan said to David, To morrow is the new moon: and thou shalt be missed, because thy seat will be empty.
Jonatan sa til David: "I morgen er det nymåne, og du vil bli savnet fordi din plass blir tom.
Then Jonathan said to David, Tomorrow is the new moon: and you shall be missed, because your seat will be empty.
Then Jonathan said to David, To morrow is the new moon: and thou shalt be missed, because thy seat will be empty.
Deretter sa Jonatan til ham: "I morgen er det nymåne, og du vil bli savnet, for din plass vil være tom."
Jonathan sa til ham: «I morgen er det nymåne, og du vil bli savnet, for din plass vil være tom;
Så sa Jonatan til ham: I morgen er det nymåne, og du vil bli savnet, for din plass vil være tom.
Jonatan sa til ham: I morgen er det nymåne, og det vil merkes at du er borte, for din plass vil være tom.
and Ionathas sayde vnto him: Tomorow is ye new Mone, and thou shalt be axed after: for thou shalt be wanted where thou wast wonte to sit.
Then said Ionathan to him, To morowe is the first day of the moneth: and thou shalt be looked for, for thy place shalbe emptie.
Then sayde Ionathan to Dauid: To morowe is the first day of the moone, and thou shalt be missed, because the place where thou wast wont to sit, shall be emptie.
Then Jonathan said to David, To morrow [is] the new moon: and thou shalt be missed, because thy seat will be empty.
Then Jonathan said to him, Tomorrow is the new moon: and you will be missed, because your seat will be empty.
And Jonathan saith to him, `To-morrow `is' new moon, and thou hast been looked after, for thy seat is looked after;
Then Jonathan said unto him, To-morrow is the new moon: and thou wilt be missed, because thy seat will be empty.
Then Jonathan said unto him, To-morrow is the new moon: and thou wilt be missed, because thy seat will be empty.
Then Jonathan said to him, Tomorrow is the new moon: and it will be seen that you are not present, for there will be no one in your seat.
Then Jonathan said to him, "Tomorrow is the new moon: and you will be missed, because your seat will be empty.
Jonathan said to him,“Tomorrow is the new moon, and you will be missed, for your seat will be empty.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan og sa: 'Hva har jeg gjort? Hva er min feil, og hva er min synd mot din far, siden han prøver å ta livet mitt?'
2Jonatan svarte: 'Det må ikke skje! Du skal ikke dø. Se, faren min handler ikke om noe stort eller lite uten å informere meg. Hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det høres usannsynlig ut.'
3David sverget igjen og sa: 'Din far vet at jeg har funnet nåde i dine øyne, og han sier: 'Ikke la Jonatan få vite dette, for da vil han bli trist.' Men så sant Herren lever, så sant som du lever, er jeg bare ett skritt fra døden.'
4Jonatan sa til David: 'Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?'
5David svarte Jonatan: 'Se, i morgen er det nymånedag, og jeg må være hos kongen for å spise. Men la meg dra og skjule meg i marken til kveld den tredje dagen.'
6Dersom faren din savner meg, skal du si: 'David ba meg inderlig om å dra hjem til Betlehem, min hjemby, fordi det er en fest for hele familien der, og de skal tilby et offer.'
23Og det vi har diskutert, jeg og du, ser du, Herren er vitnet mellom oss for evig.
24David gjemte seg i marken. Da nymånedagen kom, satte kongen seg ved bordet for å spise.
25Kongen satte seg på sin plass som vanlig, ved veggen, og Jonatan hevet seg, mens Abner satte seg ved siden av Saul, men Davids plass var tom.
26Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: 'Det er bare en tilfeldighet; han kan være uren.'
27Men dagen etter, den andre dagen, var Davids plass fortsatt tom. Saul sa til Jonatan, sin sønn: 'Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?'
28Jonatan svarte: 'David ba meg inderlig om å dra hjem til Betlehem, for det er en fest for hele familien der.'
29Han sa: 'La meg få dra, for vi har en fest i byen, og min bror har bedt meg komme. Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg da få dra for å se mine brødre.' Derfor har han ikke kommet til kongens bord.
19På den tredje dagen skal du dra langt bort og komme til stedet hvor du gjemte deg den dagen måltidet fant sted, og bli ved Ezel-steinen.
8Vis velvilje mot din tjener, for du har inngått en pakt med meg foran Gud. Men hvis det finnes noen synd hos meg, så drep meg selv; hvorfor skulle du føre meg til din far?'
9Jonatan sa: 'Langt ifra! For hvis jeg virkelig visste at min far har bestemt noe ondt mot deg, ville jeg ikke ha fortalt deg dette?'
10David spurte Jonatan: 'Hvem skal fortelle meg om din fars svar, hvis han reagerer sterkt?'
11Jonatan sa til David: 'Kom, la oss gå ut på marken.' De gikk begge ut på marken.
12Jonatan svarte: 'Herren, Israels Gud, vær mitt vitne! Jeg vil undersøke min far i morgen eller den tredje dagen. Hvis alt er bra med David, skal jeg ikke sende deg noen nyheter for å fortelle det?'
13Men hvis min far har til hensikt å gjøre deg vondt, må Herren straffe Jonatan, hvis jeg ikke forteller deg dette og sender deg bort i sikkerhet. Må Herren være med deg, som han har vært med min far.
14Hvis jeg fortsatt lever, må du ikke vise meg noen nåde fra Herren, så lenge jeg lever, så jeg ikke dør. Hvis du har til hensikt å vise meg nåde, vær så snill å gjør det klart.
15Men aldri, slett ikke, ta bort din velvilje fra mitt hus for alltid, ikke engang når Herren har utryddet Davids fiender fra jordens overflate.
16Så inngikk Jonatan en pakt med Davids hus og sa: 'Må Herren straffe Davids fiender.'
17Jonatan fikk David til å avlegge ed igjen på grunn av sin kjærlighet til ham, for han elsket ham som sitt eget liv.
1Saul talte til sin sønn Jonatan og til alle sine tjenere og befalte dem å ta livet av David. Men Jonatan, Sauls sønn, var meget bekymret for David.
2Jonatan fortalte dette til David og sa: 'Min far Saul vil drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig. Gjem deg på et hemmelig sted og hold deg skjult.'
3Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far på marken hvor du er, og jeg vil snakke med ham om deg. Om jeg finner ut noe, vil jeg fortelle deg det.'
4Jonatan talte varmt for David til sin far Saul og sa: 'Kongen bør ikke gjøre urett mot sin tjener David, for han har ikke skadet deg. Tvert imot, alt han har gjort, har vært til stor nytte for deg.'
33Så kastet Saul spydet etter ham for å slå ham ned, og Jonatan forsto at det virkelig var bestemt av hans far å drepe David.
34Jonatan reiste seg fra bordet i raseri og spiste ingenting den andre dagen av nymånedagen, for han var bedrøvet over David, fordi hans far hadde ydmyket ham.
35Om morgenen gikk Jonatan ut på marken for avtalen med David, og en liten gutt var med ham.
17Han sa til ham: «Frykt ikke, for min far Sauls hånd vil ikke gripe deg. Du skal være konge over Israel, og jeg vil være nest etter deg. Også min far Saul vet dette.»
18Så inngikk de to en pakt for Herrens åsyn. David ble i skogen, og Jonatan dro hjem igjen.
41Når gutten var borte, reiste David seg fra sydsiden og falt på ansiktet til jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, David gråt mest.
42Deretter sa Jonatan til David: 'Gå i fred! For vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: Herren skal være mellom meg og deg, og mellom mitt avkom og ditt avkom for evig.' Så dro David bort, og Jonatan vendte tilbake til byen.
1Da David var ferdig med å tale til Saul, ble Jonatans sjel sammenvevd med Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sin egen sjel.
2Samme dag tok Saul David med seg og tillot ham ikke å dra tilbake til sin fars hus.
3Jonatan inngikk en pakt av kjærlighet til David fordi han elsket ham som sin egen sjel.
4Jonatan tok av seg kappen han hadde på seg og ga den til David, sammen med rustningen sin, sverdet, buen og beltet.
7Jonatan kalte så på David og fortalte ham alt dette. Jonatan tok med David tilbake til Saul, og David fortsatte i sin tjeneste som før.
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpenet hans: «Kom, la oss gå over til filistenes vaktpost der borte.» Men han fortalte ingenting til sin far.
20Du kom i går, og skal jeg i dag la deg dra hit og dit med oss? Jeg går dit jeg skal. Gå tilbake og ta med deg dine brødre. Måtte HERREN vise deg godhet og trofasthet.»
19Herren skal også gi Israel sammen med deg i filisternes hånd. I morgen skal du og dine sønner være med meg; også Israels leir skal Herren gi i filisternes hånd.
17David sang denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.
17Saul sa da til folket som var med ham: «Sjakk opp og se hvem som har gått bort fra oss.» Da de sjekket, oppdaget de at Jonatan og hans våpenbærer ikke var der.
39Men gutten visste ingenting; bare Jonatan og David visste om saken.
8Da sa Jonatan: «Se, vi vil gå over til disse mennene og vise oss for dem.»
37Når gutten kom til stedet hvor Jonatan hadde skutt pilen, ropte Jonatan etter gutten og sa: 'Er ikke pilen bortenfor deg?'
25Hvordan har heltene falt midt i striden! Jonatan er drept på dine høyder, noe som gir meg stor sorg.
7David sa til ham: 'Frykt ikke, for jeg vil vise deg Guds barmhjertighet for din far Jonatans skyld. Jeg vil gi deg tilbake alle eiendommene som tilhørte din bestefar Saul, og du skal alltid spise ved mitt bord.'