1 Samuelsbok 20:37

GT, oversatt fra Hebraisk

Når gutten kom til stedet hvor Jonatan hadde skutt pilen, ropte Jonatan etter gutten og sa: 'Er ikke pilen bortenfor deg?'

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 20:22 : 22 Men hvis jeg sier til gutten: 'Se, pilene er bortenfor deg,' da skal du gå bort, for Herren har sendt deg bort.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 92%

    35Om morgenen gikk Jonatan ut på marken for avtalen med David, og en liten gutt var med ham.

    36Han sa til gutten: 'Løp og finn pilene som jeg skyter.' Gutten løp, og han skjøt en pil forbi ham.

  • 91%

    38Jonatan ropte etter gutten: 'Skynd deg, ikke bli stående!' Jonatans gutt samlet pilene og kom til sin herre.

    39Men gutten visste ingenting; bare Jonatan og David visste om saken.

    40Jonatan gav sine våpen til gutten sin og sa til ham: 'Gå, bring dem til byen.'

    41Når gutten var borte, reiste David seg fra sydsiden og falt på ansiktet til jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, David gråt mest.

    42Deretter sa Jonatan til David: 'Gå i fred! For vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: Herren skal være mellom meg og deg, og mellom mitt avkom og ditt avkom for evig.' Så dro David bort, og Jonatan vendte tilbake til byen.

  • 79%

    19På den tredje dagen skal du dra langt bort og komme til stedet hvor du gjemte deg den dagen måltidet fant sted, og bli ved Ezel-steinen.

    20Jeg vil skyte tre piler forbi, som om jeg skyter mot et mål.

    21Så sender jeg gutten og sier: 'Gå og finn pilene.' Hvis jeg sier til gutten: 'Se, pilene er på denne siden av deg; hent dem', da kan du komme, for så sant som Herren lever, er det fred for deg og ingen fare.

    22Men hvis jeg sier til gutten: 'Se, pilene er bortenfor deg,' da skal du gå bort, for Herren har sendt deg bort.

  • 74%

    8Vis velvilje mot din tjener, for du har inngått en pakt med meg foran Gud. Men hvis det finnes noen synd hos meg, så drep meg selv; hvorfor skulle du føre meg til din far?'

    9Jonatan sa: 'Langt ifra! For hvis jeg virkelig visste at min far har bestemt noe ondt mot deg, ville jeg ikke ha fortalt deg dette?'

    10David spurte Jonatan: 'Hvem skal fortelle meg om din fars svar, hvis han reagerer sterkt?'

    11Jonatan sa til David: 'Kom, la oss gå ut på marken.' De gikk begge ut på marken.

    12Jonatan svarte: 'Herren, Israels Gud, vær mitt vitne! Jeg vil undersøke min far i morgen eller den tredje dagen. Hvis alt er bra med David, skal jeg ikke sende deg noen nyheter for å fortelle det?'

    13Men hvis min far har til hensikt å gjøre deg vondt, må Herren straffe Jonatan, hvis jeg ikke forteller deg dette og sender deg bort i sikkerhet. Må Herren være med deg, som han har vært med min far.

  • 1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpenet hans: «Kom, la oss gå over til filistenes vaktpost der borte.» Men han fortalte ingenting til sin far.

  • 73%

    32Jonatan svarte sin far Saul: 'Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?'

    33Så kastet Saul spydet etter ham for å slå ham ned, og Jonatan forsto at det virkelig var bestemt av hans far å drepe David.

  • 72%

    12Mennene fra posten ropte til Jonatan og hans våpenbærer: «Kom opp til oss, så skal vi vise dere noe.» Jonatan sa da til sin våpenbærer: «Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.»

    13Jonatan klatret opp på hendene og føttene sine, med våpenbæreren etter seg. Filisteren falt for Jonatan, og våpenbæreren fulgte og drepte etter ham.

  • 17Saul sa da til folket som var med ham: «Sjakk opp og se hvem som har gått bort fra oss.» Da de sjekket, oppdaget de at Jonatan og hans våpenbærer ikke var der.

  • 3Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far på marken hvor du er, og jeg vil snakke med ham om deg. Om jeg finner ut noe, vil jeg fortelle deg det.'

  • 22Fra de dødedes blod, fra heltenes fett, trakk Jonatans bue seg aldri tilbake, og Sauls sverd kom aldri tomt tilbake.

  • 71%

    6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpenet hans: «Kom, la oss gå over til posten til disse uomskårne. Kanskje vil Herren gjøre noe for oss; for det er ingenting som hindrer Herren i å frelse, enten med mange eller med få.»

    7Den unge mannen som bar våpenet, svarte: «Gjør alt som er i ditt hjerte. Gå, jeg er med deg, akkurat slik du bestemmer.»

    8Da sa Jonatan: «Se, vi vil gå over til disse mennene og vise oss for dem.»

  • 17David sang denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.

  • 27Men Jonatan hadde ikke hørt faren sin sverge med folket, så han rakte ut enden av staven som var i hånden hans og dyppet den i en bikake og førte hånden til munnen, og øynene lyste opp.

  • 70%

    1David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan og sa: 'Hva har jeg gjort? Hva er min feil, og hva er min synd mot din far, siden han prøver å ta livet mitt?'

    2Jonatan svarte: 'Det må ikke skje! Du skal ikke dø. Se, faren min handler ikke om noe stort eller lite uten å informere meg. Hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det høres usannsynlig ut.'

    3David sverget igjen og sa: 'Din far vet at jeg har funnet nåde i dine øyne, og han sier: 'Ikke la Jonatan få vite dette, for da vil han bli trist.' Men så sant Herren lever, så sant som du lever, er jeg bare ett skritt fra døden.'

    4Jonatan sa til David: 'Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?'

  • 28Jonatan svarte: 'David ba meg inderlig om å dra hjem til Betlehem, for det er en fest for hele familien der.'

  • 25Hvordan har heltene falt midt i striden! Jonatan er drept på dine høyder, noe som gir meg stor sorg.

  • 70%

    2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner. De drepte Jonatan først, så Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.

    3Kampen raste voldsomt mot Saul. Bueskytterne traff ham med piler, og han ble hardt såret.

  • 15Elisa sa til ham: 'Ta en bue og en håndfull piler.' Så tok han en bue og piler.

  • 6Den unge mannen som fortalte ham dette, svarte: 'Jeg kom over Gilboa-fjellet, og der så jeg Saul lene seg mot spydet sitt, med vogner og kavalerister som forfulgte ham tett bak.'

  • 39For så sant Herren, Israels frelser, lever, selv om det er min sønn Jonatan, skal han dø.» Men ingen av folket svarte ham.

  • 69%

    42Saul sa: «Kast loddet mellom meg og Jonatan, min sønn.» Jonatan ble tatt.

    43Da sa Saul til Jonatan: «Fortell meg hva du har gjort!» Jonatan sa til ham: «Jeg smakte litt honning med enden av staven jeg hadde i hånden. Se, her er jeg; jeg er villig til å dø.»

    44Saul sa: «Måtte Gud gjøre det slik mot meg og verre, hvis du ikke skal dø, Jonatan.»

  • 69%

    2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner, og de drepte hans sønner Jonatan, Abinadab og Malkishua, som var hans arvinger.

    3Kampen mot Saul ble stadig mer intens, og bueskytterne målte seg inn på ham og påførte ham alvorlige sår.

  • 69%

    6Saul lyttet til Jonatans ord og sverget: 'Så sant Herren lever, skal han ikke bli drept.'

    7Jonatan kalte så på David og fortalte ham alt dette. Jonatan tok med David tilbake til Saul, og David fortsatte i sin tjeneste som før.

  • 4David spurte ham: 'Hva har skjedd? Fortell meg!' Han svarte: 'Folket flyktet fra kampen, mange ble drept, og både Saul og sønnen Jonatan er døde. Dette skaper stor sorg.'

  • 1Da David var ferdig med å tale til Saul, ble Jonatans sjel sammenvevd med Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sin egen sjel.