1 Samuelsbok 20:38
Jonatan ropte etter gutten: 'Skynd deg, ikke bli stående!' Jonatans gutt samlet pilene og kom til sin herre.
Jonatan ropte etter gutten: 'Skynd deg, ikke bli stående!' Jonatans gutt samlet pilene og kom til sin herre.
Og Jonatan ropte etter gutten: Skynd deg, fort deg, stans ikke! Og Jonatans gutt samlet opp pilene og kom til sin herre.
Jonatan ropte etter gutten: «Skynd deg! Fort deg! Stans ikke!» Gutten til Jonatan plukket opp pilene og kom til sin herre.
Jonatan ropte igjen etter gutten: «Skynd deg! Fort deg! Stå ikke!» Gutten til Jonatan plukket opp pilene og kom til sin herre.
Jonathan ropte etter gutten: «Skynd deg, vær rask, stå ikke stille.» Jonathans gutt samlet pilene og kom til sin herre.
Og Jonatan ropte til gutten: Skynd deg, vær rask, ikke stans. Og gutten samlet pilene, og kom til sin mester.
Jonathan ropte til gutten: Skynd deg, vær rask, stå ikke stille! Gutten samlet pilene og kom tilbake til sin herre.
Jonatan ropte til gutten: 'Skynd deg raskt, ikke stå stille.' Gutten samlet pilene og kom til sin herre.
Jonatan ropte etter gutten: Skynd deg, vær rask! Stans ikke. Jonatans gutt samlet pilene og kom tilbake til sin herre.
Then he shouted, 'Hurry! Go quickly! Don’t stop!' The boy picked up the arrows and returned to his master.
Jonathan ropte: «Skynd deg, løp, ikke nøl!» Gutten samlet pilene og kom tilbake til sin herre.
Jonatan ropte etter gutten: Skynd deg, vær rask! Stans ikke. Jonatans gutt samlet pilene og kom tilbake til sin herre.
Jonatan ropte etter gutten: 'Skynd deg! Skynd deg! Stopp ikke!' Gutten samlet opp pilene og kom tilbake til sin herre.
Så ropte Jonathan etter gutten: Skynd deg! Ikke stå stille! Jonathans gutt samlet pilene og kom til sin herre.
Og Jonathan raabte efter Drengen: Vær snar, skynd dig, staa ikke (stille); da samlede Jonathans Dreng Pilene og kom til sin Herre.
And Jonathan cried after the lad, Make speed, haste, stay not. And Jonathan's lad gathered up the arrows, and came to his master.
Jonatan ropte etter gutten: "Skynd deg, skynd deg, stå ikke stille." Og Jonatans gutt samlet opp pilene og kom til sin herre.
And Jonathan cried after the lad, Make speed, hurry, do not stay. And Jonathan's lad gathered up the arrows, and came to his master.
And Jonathan cried after the lad, Make speed, haste, stay not. And Jonathan's lad gathered up the arrows, and came to his master.
Jonathan ropte etter gutten: "Skynd deg! Fort deg! Ikke drøy!" Jonathans gutt samlet opp pilene, og kom til sin herre.
Jonathan ropte til gutten: «Skynd deg, fort deg, stå ikke stille.» Og Jonathans gutt samlet opp pilene og kom tilbake til sin herre.
Jonatan ropte etter gutten: Skynd deg, vær rask, bli ikke stående. Jonatans gut samlet pilene og kom til sin herre.
Jonatan ropte etter gutten: Skynd deg, vær rask, ikke stå stille! Jonatans gutt plukket opp pilen og kom tilbake til sin herre.
And Jonathan{H3083} cried{H7121} after{H310} the lad,{H5288} Make speed,{H4120} haste,{H2363} stay{H5975} not. And Jonathan's{H3083} lad{H5288} gathered up{H3950} the arrows,{H2671} and came{H935} to his master.{H113}
And Jonathan{H3083} cried{H7121}{(H8799)} after{H310} the lad{H5288}, Make speed{H4120}, haste{H2363}{(H8798)}, stay{H5975}{(H8799)} not. And Jonathan's{H3083} lad{H5288} gathered up{H3950}{(H8762)} the arrows{H2671}{(H8675)}{H2678}, and came{H935}{(H8799)} to his master{H113}.
And he cryed after him agayne: haist the, and stonde not styll. Then the boy gathered vp Ionothas arowes, and brought them to his lorde.
And Ionathan cryed after the boy, Make speede, haste and stand not still: and Ionathans boy gathered vp the arrowes, and came to his master,
And Ionathan cried after the lad againe: Make speede, haste, & stand not still. And Ionathans lad gathered vp the arrowes, and came to his maister.
And Jonathan cried after the lad, Make speed, haste, stay not. And Jonathan's lad gathered up the arrows, and came to his master.
Jonathan cried after the boy, Go fast! Hurry! Don't delay! Jonathan's boy gathered up the arrows, and came to his master.
and Jonathan calleth after the youth, `Speed, haste, stand not;' and Jonathan's youth gathereth the arrows, and cometh unto his lord.
And Jonathan cried after the lad, Make speed, haste, stay not. And Jonathan's lad gathered up the arrows, and came to his master.
And Jonathan cried after the lad, Make speed, haste, stay not. And Jonathan's lad gathered up the arrows, and came to his master.
And Jonathan went on crying out after the boy, Be quick, do not keep waiting about, go quickly. And Jonathan's boy got the arrow and came back to his master.
Jonathan cried after the boy, "Go fast! Hurry! Don't delay!" Jonathan's boy gathered up the arrows, and came to his master.
Jonathan called out to the servant,“Hurry! Go faster! Don’t delay!” Jonathan’s servant retrieved the arrow and came back to his master.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32 Jonatan svarte sin far Saul: 'Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?'
33 Så kastet Saul spydet etter ham for å slå ham ned, og Jonatan forsto at det virkelig var bestemt av hans far å drepe David.
34 Jonatan reiste seg fra bordet i raseri og spiste ingenting den andre dagen av nymånedagen, for han var bedrøvet over David, fordi hans far hadde ydmyket ham.
35 Om morgenen gikk Jonatan ut på marken for avtalen med David, og en liten gutt var med ham.
36 Han sa til gutten: 'Løp og finn pilene som jeg skyter.' Gutten løp, og han skjøt en pil forbi ham.
37 Når gutten kom til stedet hvor Jonatan hadde skutt pilen, ropte Jonatan etter gutten og sa: 'Er ikke pilen bortenfor deg?'
39 Men gutten visste ingenting; bare Jonatan og David visste om saken.
40 Jonatan gav sine våpen til gutten sin og sa til ham: 'Gå, bring dem til byen.'
41 Når gutten var borte, reiste David seg fra sydsiden og falt på ansiktet til jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, David gråt mest.
42 Deretter sa Jonatan til David: 'Gå i fred! For vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: Herren skal være mellom meg og deg, og mellom mitt avkom og ditt avkom for evig.' Så dro David bort, og Jonatan vendte tilbake til byen.
19 På den tredje dagen skal du dra langt bort og komme til stedet hvor du gjemte deg den dagen måltidet fant sted, og bli ved Ezel-steinen.
20 Jeg vil skyte tre piler forbi, som om jeg skyter mot et mål.
21 Så sender jeg gutten og sier: 'Gå og finn pilene.' Hvis jeg sier til gutten: 'Se, pilene er på denne siden av deg; hent dem', da kan du komme, for så sant som Herren lever, er det fred for deg og ingen fare.
22 Men hvis jeg sier til gutten: 'Se, pilene er bortenfor deg,' da skal du gå bort, for Herren har sendt deg bort.
1 En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpenet hans: «Kom, la oss gå over til filistenes vaktpost der borte.» Men han fortalte ingenting til sin far.
12 Mennene fra posten ropte til Jonatan og hans våpenbærer: «Kom opp til oss, så skal vi vise dere noe.» Jonatan sa da til sin våpenbærer: «Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.»
13 Jonatan klatret opp på hendene og føttene sine, med våpenbæreren etter seg. Filisteren falt for Jonatan, og våpenbæreren fulgte og drepte etter ham.
9 Jonatan sa: 'Langt ifra! For hvis jeg virkelig visste at min far har bestemt noe ondt mot deg, ville jeg ikke ha fortalt deg dette?'
10 David spurte Jonatan: 'Hvem skal fortelle meg om din fars svar, hvis han reagerer sterkt?'
11 Jonatan sa til David: 'Kom, la oss gå ut på marken.' De gikk begge ut på marken.
12 Jonatan svarte: 'Herren, Israels Gud, vær mitt vitne! Jeg vil undersøke min far i morgen eller den tredje dagen. Hvis alt er bra med David, skal jeg ikke sende deg noen nyheter for å fortelle det?'
13 Men hvis min far har til hensikt å gjøre deg vondt, må Herren straffe Jonatan, hvis jeg ikke forteller deg dette og sender deg bort i sikkerhet. Må Herren være med deg, som han har vært med min far.
6 Jonatan sa til den unge mannen som bar våpenet hans: «Kom, la oss gå over til posten til disse uomskårne. Kanskje vil Herren gjøre noe for oss; for det er ingenting som hindrer Herren i å frelse, enten med mange eller med få.»
7 Den unge mannen som bar våpenet, svarte: «Gjør alt som er i ditt hjerte. Gå, jeg er med deg, akkurat slik du bestemmer.»
8 Da sa Jonatan: «Se, vi vil gå over til disse mennene og vise oss for dem.»
22 Fra de dødedes blod, fra heltenes fett, trakk Jonatans bue seg aldri tilbake, og Sauls sverd kom aldri tomt tilbake.
28 Jonatan svarte: 'David ba meg inderlig om å dra hjem til Betlehem, for det er en fest for hele familien der.'
17 Saul sa da til folket som var med ham: «Sjakk opp og se hvem som har gått bort fra oss.» Da de sjekket, oppdaget de at Jonatan og hans våpenbærer ikke var der.
17 Jonatan og Ahimaats ventet ved En-Rogel. En tjenestepike gikk og fortalte dem, og de dro for å varsle kong David. De kunne ikke bli oppdaget da de gikk inn i byen.
18 Så inngikk de to en pakt for Herrens åsyn. David ble i skogen, og Jonatan dro hjem igjen.
3 David sverget igjen og sa: 'Din far vet at jeg har funnet nåde i dine øyne, og han sier: 'Ikke la Jonatan få vite dette, for da vil han bli trist.' Men så sant Herren lever, så sant som du lever, er jeg bare ett skritt fra døden.'
4 Jonatan sa til David: 'Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?'
17 David sang denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.
1 Saul talte til sin sønn Jonatan og til alle sine tjenere og befalte dem å ta livet av David. Men Jonatan, Sauls sønn, var meget bekymret for David.
2 Jonatan fortalte dette til David og sa: 'Min far Saul vil drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig. Gjem deg på et hemmelig sted og hold deg skjult.'
3 Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far på marken hvor du er, og jeg vil snakke med ham om deg. Om jeg finner ut noe, vil jeg fortelle deg det.'
27 Men Jonatan hadde ikke hørt faren sin sverge med folket, så han rakte ut enden av staven som var i hånden hans og dyppet den i en bikake og førte hånden til munnen, og øynene lyste opp.
4 Jonatan tok av seg kappen han hadde på seg og ga den til David, sammen med rustningen sin, sverdet, buen og beltet.
15 Elisa sa til ham: 'Ta en bue og en håndfull piler.' Så tok han en bue og piler.
18 Så sa han: 'Ta pilene.' Og han tok dem. Så sa han til Israels konge: 'Slå ned på bakken.' Og han slog tre ganger og stoppet.
1 Da David var ferdig med å tale til Saul, ble Jonatans sjel sammenvevd med Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sin egen sjel.
6 Den unge mannen som fortalte ham dette, svarte: 'Jeg kom over Gilboa-fjellet, og der så jeg Saul lene seg mot spydet sitt, med vogner og kavalerister som forfulgte ham tett bak.'
2 Filisterne forfulgte Saul og hans sønner. De drepte Jonatan først, så Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
39 For så sant Herren, Israels frelser, lever, selv om det er min sønn Jonatan, skal han dø.» Men ingen av folket svarte ham.
2 Filisterne forfulgte Saul og hans sønner, og de drepte hans sønner Jonatan, Abinadab og Malkishua, som var hans arvinger.
16 Så inngikk Jonatan en pakt med Davids hus og sa: 'Må Herren straffe Davids fiender.'
1 David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan og sa: 'Hva har jeg gjort? Hva er min feil, og hva er min synd mot din far, siden han prøver å ta livet mitt?'
6 Saul lyttet til Jonatans ord og sverget: 'Så sant Herren lever, skal han ikke bli drept.'
4 David spurte ham: 'Hva har skjedd? Fortell meg!' Han svarte: 'Folket flyktet fra kampen, mange ble drept, og både Saul og sønnen Jonatan er døde. Dette skaper stor sorg.'
44 Saul sa: «Måtte Gud gjøre det slik mot meg og verre, hvis du ikke skal dø, Jonatan.»