1 Samuelsbok 20:37
Når gutten kom til stedet hvor Jonatan hadde skutt pilen, ropte Jonatan etter gutten og sa: 'Er ikke pilen bortenfor deg?'
Når gutten kom til stedet hvor Jonatan hadde skutt pilen, ropte Jonatan etter gutten og sa: 'Er ikke pilen bortenfor deg?'
Da gutten kom til stedet der pilen som Jonatan hadde skutt, lå, ropte Jonatan etter gutten og sa: Er ikke pilen bortenfor deg?
Da gutten kom til stedet der pilen som Jonatan hadde skutt, lå, ropte Jonatan etter gutten: «Er ikke pilen lenger borte, der borte?»
Da gutten kom til stedet der pilen som Jonatan hadde skutt, lå, ropte Jonatan etter gutten og sa: «Er ikke pilen bortenfor deg?»
Da gutten kom til stedet der Jonathan hadde skutt pilen, ropte Jonathan til gutten og sa: «Er ikke pilen bortenfor deg?»
Og da gutten kom til stedet der pilen som Jonatan hadde skutt, ropte Jonatan til gutten og sa: Er ikke pilen forbi deg?
Da gutten kom til stedet hvor pilen lå, ropte Jonathan til ham: Er ikke pilen foran deg?
Gutten nådde stedet der pilen hadde falt, og Jonatan ropte etter ham: 'Er ikke pilen bortenfor deg?'.
Da gutten kom til stedet hvor pilen var, ropte Jonatan etter ham: Er ikke pilen bortenfor deg?
When the boy came to the place where Jonathan's arrow had fallen, Jonathan called out after him, 'Isn’t the arrow beyond you?'
Da gutten kom til stedet der Jonathan hadde skutt pilen, ropte Jonathan etter ham: «Er ikke pilen forbi deg?»
Da gutten kom til stedet hvor pilen var, ropte Jonatan etter ham: Er ikke pilen bortenfor deg?
Da gutten kom til stedet hvor pilen var, som Jonatan hadde skutt, ropte Jonatan etter gutten: 'Er ikke pilen lenger fremme?'
Da gutten kom til det stedet hvor pilen hadde falt, ropte Jonathan etter ham: Er ikke pilen foran deg?
Og der Drengen kom til det Sted, (hvor) Pilen (laae), som Jonathan skjød ud, da raabte Jonathan efter Drengen og sagde: Er ikke Pilen foran dig og bedre frem?
And when the lad was come to the place of the arrow which Jonathan had shot, Jonathan cried after the lad, and said, Is not the arrow beyond thee?
Da gutten kom til stedet der pilen som Jonatan hadde skutt var, ropte Jonatan etter gutten og sa: "Er ikke pilen lenger framme?"
And when the lad came to the place of the arrow which Jonathan had shot, Jonathan cried after the lad, and said, Is not the arrow beyond you?
And when the lad was come to the place of the arrow which Jonathan had shot, Jonathan cried after the lad, and said, Is not the arrow beyond thee?
Når gutten kom til stedet der pilen Jonathan hadde skutt lå, ropte Jonathan etter gutten og sa: "Er ikke pilen bortenfor deg?"
Da gutten kom til stedet hvor Jonathan hadde skutt pilen, ropte Jonathan etter gutten: «Er ikke pilen bortenfor deg?»
Da gutten kom til stedet der pilen lå som Jonatan hadde skutt, ropte Jonatan etter gutten og sa: Er ikke pilen bortenfor deg?
Da gutten kom til stedet der pilen lå, ropte Jonatan etter gutten og sa: Er pilen ikke bortenfor deg?
And when the lad{H5288} was come{H935} to the place{H4725} of the arrow{H2678} which Jonathan{H3083} had shot,{H3384} Jonathan{H3083} cried{H7121} after{H310} the lad,{H5288} and said,{H559} Is not the arrow{H2678} beyond{H1973} thee?
And when the lad{H5288} was come{H935}{(H8799)} to the place{H4725} of the arrow{H2678} which Jonathan{H3083} had shot{H3384}{(H8804)}, Jonathan{H3083} cried{H7121}{(H8799)} after{H310} the lad{H5288}, and said{H559}{(H8799)}, Is not the arrow{H2678} beyond{H1973} thee?
And whan the boy came to the place whither Ionathas had shot ye arowe, Ionathas cryed after him, and sayde: The arowe lyeth yonderwarde before the.
And when the boy was come to the place where the arrowe was that Ionathan had shot, Ionathan cryed after the boy, and sayde, Is not the arrowe beyond thee?
And when the lad was come to the place whyther Ionathan had shot the arrowe, Ionathan cryed after the lad, & sayd: Is not the arrowe beyond there?
And when the lad was come to the place of the arrow which Jonathan had shot, Jonathan cried after the lad, and said, [Is] not the arrow beyond thee?
When the boy was come to the place of the arrow which Jonathan had shot, Jonathan cried after the boy, and said, Isn't the arrow beyond you?
And the youth cometh unto the place of the arrow which Jonathan hath shot, and Jonathan calleth after the youth, and saith, `Is not the arrow beyond thee?'
And when the lad was come to the place of the arrow which Jonathan had shot, Jonathan cried after the lad, and said, Is not the arrow beyond thee?
And when the lad was come to the place of the arrow which Jonathan had shot, Jonathan cried after the lad, and said, Is not the arrow beyond thee?
And when the boy came to the place where the arrow was, Jonathan, crying out after the boy, said, Has it not gone past you?
When the boy was come to the place of the arrow which Jonathan had shot, Jonathan cried after the boy, and said, "Isn't the arrow beyond you?"
When the servant came to the place where Jonathan had shot the arrow, Jonathan called out to the servant,“Isn’t the arrow further beyond you?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35 Om morgenen gikk Jonatan ut på marken for avtalen med David, og en liten gutt var med ham.
36 Han sa til gutten: 'Løp og finn pilene som jeg skyter.' Gutten løp, og han skjøt en pil forbi ham.
38 Jonatan ropte etter gutten: 'Skynd deg, ikke bli stående!' Jonatans gutt samlet pilene og kom til sin herre.
39 Men gutten visste ingenting; bare Jonatan og David visste om saken.
40 Jonatan gav sine våpen til gutten sin og sa til ham: 'Gå, bring dem til byen.'
41 Når gutten var borte, reiste David seg fra sydsiden og falt på ansiktet til jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, David gråt mest.
42 Deretter sa Jonatan til David: 'Gå i fred! For vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: Herren skal være mellom meg og deg, og mellom mitt avkom og ditt avkom for evig.' Så dro David bort, og Jonatan vendte tilbake til byen.
19 På den tredje dagen skal du dra langt bort og komme til stedet hvor du gjemte deg den dagen måltidet fant sted, og bli ved Ezel-steinen.
20 Jeg vil skyte tre piler forbi, som om jeg skyter mot et mål.
21 Så sender jeg gutten og sier: 'Gå og finn pilene.' Hvis jeg sier til gutten: 'Se, pilene er på denne siden av deg; hent dem', da kan du komme, for så sant som Herren lever, er det fred for deg og ingen fare.
22 Men hvis jeg sier til gutten: 'Se, pilene er bortenfor deg,' da skal du gå bort, for Herren har sendt deg bort.
8 Vis velvilje mot din tjener, for du har inngått en pakt med meg foran Gud. Men hvis det finnes noen synd hos meg, så drep meg selv; hvorfor skulle du føre meg til din far?'
9 Jonatan sa: 'Langt ifra! For hvis jeg virkelig visste at min far har bestemt noe ondt mot deg, ville jeg ikke ha fortalt deg dette?'
10 David spurte Jonatan: 'Hvem skal fortelle meg om din fars svar, hvis han reagerer sterkt?'
11 Jonatan sa til David: 'Kom, la oss gå ut på marken.' De gikk begge ut på marken.
12 Jonatan svarte: 'Herren, Israels Gud, vær mitt vitne! Jeg vil undersøke min far i morgen eller den tredje dagen. Hvis alt er bra med David, skal jeg ikke sende deg noen nyheter for å fortelle det?'
13 Men hvis min far har til hensikt å gjøre deg vondt, må Herren straffe Jonatan, hvis jeg ikke forteller deg dette og sender deg bort i sikkerhet. Må Herren være med deg, som han har vært med min far.
1 En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpenet hans: «Kom, la oss gå over til filistenes vaktpost der borte.» Men han fortalte ingenting til sin far.
32 Jonatan svarte sin far Saul: 'Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?'
33 Så kastet Saul spydet etter ham for å slå ham ned, og Jonatan forsto at det virkelig var bestemt av hans far å drepe David.
12 Mennene fra posten ropte til Jonatan og hans våpenbærer: «Kom opp til oss, så skal vi vise dere noe.» Jonatan sa da til sin våpenbærer: «Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.»
13 Jonatan klatret opp på hendene og føttene sine, med våpenbæreren etter seg. Filisteren falt for Jonatan, og våpenbæreren fulgte og drepte etter ham.
17 Saul sa da til folket som var med ham: «Sjakk opp og se hvem som har gått bort fra oss.» Da de sjekket, oppdaget de at Jonatan og hans våpenbærer ikke var der.
3 Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far på marken hvor du er, og jeg vil snakke med ham om deg. Om jeg finner ut noe, vil jeg fortelle deg det.'
22 Fra de dødedes blod, fra heltenes fett, trakk Jonatans bue seg aldri tilbake, og Sauls sverd kom aldri tomt tilbake.
6 Jonatan sa til den unge mannen som bar våpenet hans: «Kom, la oss gå over til posten til disse uomskårne. Kanskje vil Herren gjøre noe for oss; for det er ingenting som hindrer Herren i å frelse, enten med mange eller med få.»
7 Den unge mannen som bar våpenet, svarte: «Gjør alt som er i ditt hjerte. Gå, jeg er med deg, akkurat slik du bestemmer.»
8 Da sa Jonatan: «Se, vi vil gå over til disse mennene og vise oss for dem.»
17 David sang denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.
27 Men Jonatan hadde ikke hørt faren sin sverge med folket, så han rakte ut enden av staven som var i hånden hans og dyppet den i en bikake og førte hånden til munnen, og øynene lyste opp.
1 David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan og sa: 'Hva har jeg gjort? Hva er min feil, og hva er min synd mot din far, siden han prøver å ta livet mitt?'
2 Jonatan svarte: 'Det må ikke skje! Du skal ikke dø. Se, faren min handler ikke om noe stort eller lite uten å informere meg. Hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det høres usannsynlig ut.'
3 David sverget igjen og sa: 'Din far vet at jeg har funnet nåde i dine øyne, og han sier: 'Ikke la Jonatan få vite dette, for da vil han bli trist.' Men så sant Herren lever, så sant som du lever, er jeg bare ett skritt fra døden.'
4 Jonatan sa til David: 'Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?'
28 Jonatan svarte: 'David ba meg inderlig om å dra hjem til Betlehem, for det er en fest for hele familien der.'
25 Hvordan har heltene falt midt i striden! Jonatan er drept på dine høyder, noe som gir meg stor sorg.
2 Filisterne forfulgte Saul og hans sønner. De drepte Jonatan først, så Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
3 Kampen raste voldsomt mot Saul. Bueskytterne traff ham med piler, og han ble hardt såret.
15 Elisa sa til ham: 'Ta en bue og en håndfull piler.' Så tok han en bue og piler.
6 Den unge mannen som fortalte ham dette, svarte: 'Jeg kom over Gilboa-fjellet, og der så jeg Saul lene seg mot spydet sitt, med vogner og kavalerister som forfulgte ham tett bak.'
39 For så sant Herren, Israels frelser, lever, selv om det er min sønn Jonatan, skal han dø.» Men ingen av folket svarte ham.
42 Saul sa: «Kast loddet mellom meg og Jonatan, min sønn.» Jonatan ble tatt.
43 Da sa Saul til Jonatan: «Fortell meg hva du har gjort!» Jonatan sa til ham: «Jeg smakte litt honning med enden av staven jeg hadde i hånden. Se, her er jeg; jeg er villig til å dø.»
44 Saul sa: «Måtte Gud gjøre det slik mot meg og verre, hvis du ikke skal dø, Jonatan.»
2 Filisterne forfulgte Saul og hans sønner, og de drepte hans sønner Jonatan, Abinadab og Malkishua, som var hans arvinger.
3 Kampen mot Saul ble stadig mer intens, og bueskytterne målte seg inn på ham og påførte ham alvorlige sår.
6 Saul lyttet til Jonatans ord og sverget: 'Så sant Herren lever, skal han ikke bli drept.'
7 Jonatan kalte så på David og fortalte ham alt dette. Jonatan tok med David tilbake til Saul, og David fortsatte i sin tjeneste som før.
4 David spurte ham: 'Hva har skjedd? Fortell meg!' Han svarte: 'Folket flyktet fra kampen, mange ble drept, og både Saul og sønnen Jonatan er døde. Dette skaper stor sorg.'
1 Da David var ferdig med å tale til Saul, ble Jonatans sjel sammenvevd med Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sin egen sjel.