Samuel sa til Saul: 'Hvorfor har du uroet meg ved å kalle meg opp?' Saul svarte: 'Jeg er i stor nød. Filisterne kjemper mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg og svarer meg ikke lenger, hverken ved profeter eller gjennom drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for å vite hva jeg skal gjøre.'
Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg ved å la meg stige opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød. Filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller gjennom drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, for at du skal gjøre kjent for meg hva jeg skal gjøre.
Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg ved å kalle meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød. Filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken ved profeter eller ved drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for at du skal gjøre kjent for meg hva jeg skal gjøre.
Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg og latt meg stige opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød; filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profetene eller i drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for at du skal fortelle meg hva jeg skal gjøre.
Samuel sa til Saul: Hvorfor har du forstyrret meg ved å hente meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød! Filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg og svarer meg ikke mer, verken ved profetene eller ved drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan si meg hva jeg skal gjøre.
Og Samuel sa til Saul: "Hvorfor har du forstyrret meg og kalt meg opp?" Og Saul svarte: "Jeg er i stor nød; for filisterne fører krig mot meg, og Gud har forlatt meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller drømmer; derfor har jeg kalt deg opp, for at du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre."
Samuel spurte Saul: Hvorfor har du forstyrret meg ved å hente meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød. Filisterne kjemper mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg. Han svarer meg ikke lenger, verken ved profetene eller i drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for å få vite hva jeg skal gjøre.
Samuel sa til Saul: 'Hvorfor har du uroet meg ved å mane meg frem?' Saul svarte: 'Jeg er i stor nød. Filisterne kjemper mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg og svarer meg ikke mer, verken ved profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan gjøre kjent for meg hva jeg skal gjøre.'
Samuel sa til Saul: Hvorfor har du forstyrret meg ved å bringe meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød; filisterne fører krig mot meg, og Gud har forlatt meg. Han svarer meg ikke mer, verken ved profeter eller drømmer, derfor har jeg kalt på deg, for at du kan si meg hva jeg skal gjøre.
Samuel spurte Saul: 'Hvorfor har du forstyrret meg og fått meg til å komme opp her?' Saul svarte: 'Jeg er dypt fortvilet, for filisterne kjemper mot meg, og Gud har forlatt meg – han svarer meg verken gjennom profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt deg, så du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre.'
Samuel sa til Saul: Hvorfor har du forstyrret meg ved å bringe meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød; filisterne fører krig mot meg, og Gud har forlatt meg. Han svarer meg ikke mer, verken ved profeter eller drømmer, derfor har jeg kalt på deg, for at du kan si meg hva jeg skal gjøre.
Samuel sa til Saul: "Hvorfor har du forstyrret meg ved å mane meg opp?" Saul svarte: "Jeg er i stor nød. Filistrene kjemper mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre."
Samuel said to Saul, "Why have you disturbed me by bringing me up?" Saul answered, "I am deeply distressed. The Philistines are waging war against me, and God has turned away from me. He no longer answers me, not by prophets or by dreams. Therefore, I have called upon you to tell me what I should do."
Samuel sa til Saul: 'Hvorfor har du uroet meg ved å mane meg fram?' Saul svarte: 'Jeg er i stor nød. Filistrene kjemper mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre.'
Og Samuel sagde til Saul: Hvorfor gjorde du mig Uro, at du lod hente mig op? da sagde Saul: Jeg er saare angest, thi de Philister stride imod mig, og Gud er vegen fra mig og svarer mig ikke ydermere, hverken formedelst Propheter eller ved Drømme; derfor lod jeg kalde dig, at, du skulde lade mig vide, hvad jeg skal gjøre.
And Samuel said to Saul, Why hast thou disquieted me, to bring me up? And Saul answered, I am sore distressed; for the Philistines make war against me, and God is departed from me, and answereth me no more, neither by prophets, nor by dreams: therefore I have called thee, that thou mayest make known unto me what I shall do.
Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg ved å hente meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød. Filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke mer, verken gjennom profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre.
And Samuel said to Saul, Why have you disturbed me, to bring me up? And Saul answered, I am in great distress; for the Philistines make war against me, and God has departed from me and does not answer me anymore, neither by prophets nor by dreams. Therefore I have called you, that you may make known to me what I shall do.
And Samuel said to Saul, Why hast thou disquieted me, to bring me up? And Saul answered, I am sore distressed; for the Philistines make war against me, and God is departed from me, and answereth me no more, neither by prophets, nor by dreams: therefore I have called thee, that thou mayest make known unto me what I shall do.
Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg ved å kalle meg fram? Saul svarte: Jeg er i stor nød, for filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg og svarer meg ikke mer, verken gjennom profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for at du skal fortelle meg hva jeg skal gjøre.
Samuel sa til Saul: 'Hvorfor har du forstyrret meg ved å hente meg opp?' Saul svarte: 'Jeg er i stor nød. Filisterne kjemper mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg og svarer meg ikke mer, verken ved profetene eller drømmer. Derfor har jeg hentet deg, så du skal fortelle meg hva jeg skal gjøre.'
Samuel sa til Saul: Hvorfor har du forstyrret meg og hentet meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød, for filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke, verken ved profeter eller i drømmer. Derfor har jeg kalt deg for å la meg få vite hva jeg skal gjøre.
Og Samuel sa til Saul: Hvorfor har du forstyrret meg og gjort meg komme opp? Og Saul svarte: Jeg er i stor nød; for filisterne kjemper mot meg, og Gud har forlatt meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profetene eller ved drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for å få vite hva jeg skal gjøre.
And Samuel said to Saul, Why hast thou disquieted me, to bring me up? And Saul answered, I am sore distressed; for the Philistines make war against me, and God is departed from me, and answereth me no more, neither by prophets, nor by dreams: therefore I have called thee, that thou mayest make known unto me what I shall do.
And Samuel said to Saul, Why hast thou disquieted me, to bring me up? And Saul answered, I am sore distressed; for the Philistines make war against me, and God is departed from me, and answereth me no more, neither by prophets, nor by dreams: therefore I have called thee, that thou mayest make known unto me what I shall do.
Samuel saide vnto Saul: Why hast thou disquyeted me, to cause me be broughte vp? Saul sayde: I am sore troubled, the Philistynes fighte against me, & God is departed frome, & geueth me no answere, nether by prophetes ner by dreames: therfore haue I called the, yt thou mightest shewe me, what I shal do.
And Samuel said to Saul, Why hast thou disquieted me, to bring me vp? Then Saul answered, I am in great distresse: for the Philistims make warre against me, and God is departed from me, and answereth me no more, neither by Prophetes, neither by dreames: therefore I haue called thee, that thou mayest tell me, what I shall doe.
And Samuel said to Saul: Why hast thou vnquieted me, to make me be brought vp? Saul aunswered: I am sore encumbred, for ye Philistines make warre against me, and God is departed from me, and aunswereth me no more, neither by prophets, nor by dreames: And therefore I haue called thee, that thou mayest tell me what I shall do.
¶ And Samuel said to Saul, Why hast thou disquieted me, to bring me up? And Saul answered, I am sore distressed; for the Philistines make war against me, and God is departed from me, and answereth me no more, neither by prophets, nor by dreams: therefore I have called thee, that thou mayest make known unto me what I shall do.
Samuel said to Saul, Why have you disquieted me, to bring me up? Saul answered, I am sore distressed; for the Philistines make war against me, and God is departed from me, and answers me no more, neither by prophets, nor by dreams: therefore I have called you, that you may make known to me what I shall do.
And Samuel saith unto Saul, `Why hast thou troubled me, to bring me up?' And Saul saith, `I have great distress, and the Philistines are fighting against me, God hath turned aside from me, and hath not answered me any more, either by the hand of the prophets, or by dreams; and I call for thee to let me know what I do.'
And Samuel said to Saul, Why hast thou disquieted me, to bring me up? And Saul answered, I am sore distressed; for the Philistines make war against me, and God is departed from me, and answereth me no more, neither by prophets, nor by dreams: therefore I have called thee, that thou mayest make known unto me what I shall do.
And Samuel said to Saul, Why hast thou disquieted me, to bring me up? And Saul answered, I am sore distressed; for the Philistines make war against me, and God is departed from me, and answereth me no more, neither by prophets, nor by dreams: therefore I have called thee, that thou mayest make known unto me what I shall do.
And Samuel said to Saul, Why have you made me come up, troubling my rest? And Saul in answer said, I am in great danger; for the Philistines are making war on me, and God has gone away from me and will no longer give me any answer, by the prophets or by dreams: so I have sent for you to make clear to me what I am to do.
Samuel said to Saul, "Why have you disturbed me, to bring me up?" Saul answered, "I am very distressed; for the Philistines make war against me, and God has departed from me, and answers me no more, neither by prophets, nor by dreams. Therefore I have called you, that you may make known to me what I shall do."
Samuel said to Saul,“Why have you disturbed me by bringing me up?” Saul replied,“I am terribly troubled! The Philistines are fighting against me and God has turned away from me. He does not answer me anymore– not by the prophets nor by dreams. So I have called on you to tell me what I should do.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Samuel sa: 'Hvorfor spør du meg, siden Herren har vendt seg fra deg og blitt din fiende?'
17Herren har gjort som han sa gjennom meg: Han har revet kongedømmet ut av hånden din og gitt det til en annen, til David.
10Akkurat da han var ferdig med å ofre, kom Samuel. Og Saul gikk ut for å møte ham og hilse på ham.
11Men Samuel sa: 'Hva har du gjort?' Saul svarte: 'Jeg så at folket begynte å forlate meg, og du kom ikke til den fastsatte tiden, og filistrene samlet seg i Mikmas.'
12Jeg tenkte: 'Nå kommer filistrene ned mot meg i Gilgal, og jeg har ennå ikke søkt Herren.' Så jeg tok meg sammen og ofret brennofferet.
11Kvinnen spurte: 'Hvem skal jeg føre opp til deg?' Han svarte: 'Før opp Samuel for meg.'
12Da kvinnen så Samuel, skrek hun høyt og sa til Saul: 'Hvorfor har du lurt meg? Du er Saul!'
13Kongen sa til henne: 'Ikke vær redd! Men hva ser du?' Kvinnen svarte Saul: 'Jeg ser en guddom stige opp fra jorden.'
14Da spurte han henne: 'Hvordan ser han ut?' Hun svarte: 'En gammel mann kommer opp, kledd i en kappe.' Saul forsto da at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet til jorden og tilba.
36Saul sa: «La oss gå ned etter filisterne om natten og plyndre dem til daggry, og vi vil ikke etterlate noen av dem.» De svarte: «Gjør det som synes best for deg.» Men presten sa: «La oss trekke oss nær til Gud her.»
37Da sa Saul: «Kom hit, alle ledere for folket! Finn ut hvordan denne synden er blitt begått i dag.»
5Da Saul så filisternes leir, ble han redd og hans hjerte skalv veldig.
6Saul spurte Herren, men Herren svarte ikke, verken gjennom drømmer, ved urim eller gjennom profetene.
7Da sa Saul til sine tjenere: 'Finn en kvinne som er åndemaner, så jeg kan gå til henne og spørre.' Tjenerne hans sa til ham: 'Det er en kvinne som er åndemaner i En-Dor.'
8Så forkledde Saul seg, tok på andre klær og dro av sted med to menn. De kom til kvinnen om natten. Saul sa: 'Jeg ber deg, spå for meg ved åndemaning og før opp til meg den jeg sier deg.'
9Kvinnen sa til ham: 'Se, du vet hva Saul har gjort, hvordan han har utryddet de som driver med ånder og spådom fra landet. Hvorfor setter du en felle for meg, så jeg mister livet?'
10Herrens ord kom til Samuel:
11'Jeg angrer på at jeg satte Saul til konge, for han har snudd seg bort fra Meg og har ikke fulgt Mine befalinger.' Samuel ble sint og ropte til Herren hele natten.
12Tidlig neste morgen gikk Samuel for å møte Saul. Han fikk vite at 'Saul har gått til Karmel. Der har han reist et monument for seg selv, og så snudde han seg og dro ned til Gilgal.'
13Da Samuel kom til Saul, sa Saul: 'Måtte Herren velsigne deg! Jeg har fulgt Herrens ord.'
14Men Samuel sa: 'Hva er da dette lyden av sauer i ørene mine og lyden av storfe som jeg hører?'
1Samuel sa til Saul: 'Det var Herren som sendte meg for å salve deg som konge over Israel, hans folk. Lytt nå nøye til Herrens ord.'
16Samuel sa til Saul: 'Hold opp! Jeg vil fortelle deg hva Herren sa til meg i natt.' Saul sa til ham: 'Tal!'
15Dagen før Saul kom, hadde Herren åpenbart dette for Samuel:
26Men Samuel sa til Saul: 'Jeg vil ikke vende tilbake med deg, for du har forkastet Herrens ord, og Herren har forkastet deg som konge over Israel.'
1Herren sa til Samuel: 'Hvor lenge vil du sørge over Saul, når jeg har forkastet ham som konge over Israel? Fyll hornet ditt med olje og gå! Jeg sender deg til Isai i Betlehem, for blant hans sønner har jeg utsett meg en konge.'
2Samuel svarte: 'Hvordan kan jeg dra? Saul vil få vite om det og drepe meg.' Herren sa: 'Ta med deg en kvige som ofring, og si: Jeg kommer for å ofre til Herren.'
3Inviter Isai til ofringen, så skal jeg informere deg om hva du skal gjøre. Du skal salve den jeg viser deg.'
18Saul nærmet seg Samuel i porten og spurte ham: 'Kan du fortelle meg hvor seerens hus er?'
19Samuel svarte Saul: 'Jeg er seeren. Gå opp foran meg til høydeplassen, for i dag skal dere spise med meg. I morgen tidlig skal jeg sende deg av sted, og alt som er i ditt hjerte, skal jeg fortelle deg.'
3Samuel var død, og hele Israel hadde sørget over ham og gravlagt ham i Rama, hans hjemby. Saul hadde fjernet de som drev med ånder og spådomskunster ut av landet.
35Samuel så ikke Saul igjen før sin dødsdag, for han sørget over Saul. Og Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
26Tidlig neste morgen ropte Samuel til Saul fra taket: 'Stå opp, så skal jeg sende deg videre.' Saul stod opp, og de to, han og Samuel, gikk ut sammen.
27Da de kom til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: 'Si til tjeneren at han skal gå foran oss. Så vil han gå foran, men du stå her et øyeblikk, så skal jeg la deg høre Guds ord.'
14Herrens Ånd forlot Saul, og en ond ånd fra Herren kom over ham og skremte ham, noe som fylte ham med uro.
15Sauls tjenere sa til ham: 'Se, en ond ånd fra Gud skremmer deg.'
13Saul sa til ham: 'Hvorfor har du og Isais sønn konspirert mot meg? Du gav ham brød og sverd, og spurte Gud, slik at han kunne reise seg mot meg som en fiende, slik han gjør nå?'
19Herren skal også gi Israel sammen med deg i filisternes hånd. I morgen skal du og dine sønner være med meg; også Israels leir skal Herren gi i filisternes hånd.
20Da falt Saul straks ned på bakken, så lang han var. Han var svært redd for Samuels ord, og han hadde ingen styrke igjen, for han hadde ikke spist hele dagen og natten.
21Kvinnen kom til Saul og så at han var sterkt skremt. Hun sa: 'Se, din tjenestekvinne har adlydt deg; jeg har risikert livet og lyttet til det du sa til meg.'
19Hvorfor adlød du ikke Herrens røst? Hvorfor kastet du deg over byttet og gjorde det som var ondt i Herrens øyne?
15Onkelen spurte: 'Fortell meg hva Samuel sa til dere.'
31Hva David hadde sagt, ble hørt og rapportert til Saul, som sendte bud etter ham.
24Da sa Saul til Samuel: 'Jeg har syndet, for jeg har brutt Herrens befaling og dine ord. Jeg var redd for folket og adlød deres røst.'
18Han sa videre: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Og hva ondt er i min hånd?
19Mens Saul snakket med presten, økte forvirringen i filisternes leir, og det ble mer og mer høylytt. Da sa Saul til presten: «Trekk din hånd tilbake.»
6Herren ropte igjen: "Samuel!" Samuel sto opp og gikk til Eli og sa: "Her er jeg, for du ropte på meg." Men Eli sa: "Jeg ropte ikke, min sønn; gå tilbake og legg deg."
14Men nå skal ditt kongedømme ikke bestå. Herren har funnet en mann etter sitt hjerte og har utpekt ham til fyrste over sitt folk, fordi du har sviktet det Herren påla deg.'
15Samuel dro opp fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Saul talte opp folket som var med ham, og de var omkring seks hundre mann.
22Til slutt reiste han selv til Rama og kom til den store brønnen i Seku. Han spurte: 'Hvor er Samuel og David?' Noen svarte: 'De er i Na’jot i Rama.'