2 Kongebok 9:35
Men da de gikk for å begrave henne, fant de ikke annet enn hodeskallen, føttene og hendene hennes.
Men da de gikk for å begrave henne, fant de ikke annet enn hodeskallen, føttene og hendene hennes.
De gikk for å begrave henne, men de fant ikke mer av henne enn skallen, føttene og håndflatene.
De gikk for å begrave henne, men de fant ikke annet enn hodeskallen, føttene og håndflatene.
De gikk for å begrave henne, men de fant ikke annet enn skallen, føttene og håndflatene.
Men da de gikk ut for å begrave henne, fant de ikke annet av henne enn hodeskallen, føttene og håndflatene.
De gikk for å begrave henne, men de fant ikke mer av henne enn hodeskallen, føttene og håndflatene.
Da de gikk for å begrave henne, fant de ikke annet enn hodeskallen, føttene og hendene hennes.
Men da de gikk for å begrave henne, fant de bare skallen, føttene og hendene.
Men da de gikk ut for å begrave henne, fant de ikke annet enn hodeskallen, føttene og håndflatene hennes.
De dro for å begrave henne, men fant av henne ikke annet enn hodeskallen, føttene og håndflatene.
Men da de gikk ut for å begrave henne, fant de ikke annet enn hodeskallen, føttene og håndflatene hennes.
Men da de gikk for å gravlegge henne, fant de ikke annet enn skallen, føttene og hendene hennes.
But when they went out to bury her, they found nothing of her except the skull, the feet, and the palms of her hands.
Men da de skulle begrave henne, fant de ingenting annet enn hodeskallen, føttene og hendene.
Og der de gik hen at begrave hende, da fandt de Intet af hende uden Hovedpanden og Fødderne og det Flade af Hænderne.
And they went to bury her: but they found no more of her than the skull, and the feet, and the palms of her hands.
Men da de gikk for å begrave henne, fant de ikke annet enn hodeskallen, føttene og håndflatene hennes.
And they went to bury her: but they found no more of her than the skull, and the feet, and the palms of her hands.
And they went to bury her: but they found no more of her than the skull, and the feet, and the palms of her hands.
De gikk for å begrave henne, men fant ikke annet enn skallen, føttene og håndflatene hennes.
Men da de gikk for å begrave henne, fant de ikke annet av henne enn hodeskallen, føttene og hendene.
Men da de gikk for å begrave henne, fant de bare hodeskallen, føttene og hendene.
Men da de gikk ut for å begrave henne, fant de ingenting annet enn hodet, føttene og hendene hennes.
Neuertheles whan they wente in to burye her, they founde nothinge of her, but the?kull and the fete, and the palmes of her handes.
And they went to burie her, but they foud no more of her, then the skull and the feete, and the palmes of her handes.
And so when they came to burie her, they founde no more of her then the skull, and the feete, and the palmes of her handes.
And they went to bury her: but they found no more of her than the skull, and the feet, and the palms of [her] hands.
They went to bury her; but they found no more of her than the skull, and the feet, and the palms of her hands.
And they go to bury her, and have not found of her except the skull, and the feet, and the palms of the hands.
And they went to bury her; but they found no more of her than the skull, and the feet, and the palms of her hands.
And they went to bury her; but they found no more of her than the skull, and the feet, and the palms of her hands.
And they went out to put her body into the earth, but nothing of her was to be seen, only the bones of her head, and her feet, and parts of her hands.
They went to bury her; but they found no more of her than the skull, and the feet, and the palms of her hands.
But when they went to bury her, they found nothing left but the skull, feet, and palms of the hands.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36De vendte tilbake og fortalte ham det. Da sa han: "Dette er hva Herren talte gjennom sin tjener Elia, tisjbiten: 'På Jisreels mark skal hundene spise Jezabels kjøtt.'
37Jezabels kropp vil ligge som avfall på Jisreels mark, slik at ingen kan si: Dette er Jezabel."
33Han sa til dem: "Kast henne ned!" Så de kastet henne ned, og noe av hennes blod sprutet på veggen og på hestene, og de trampet henne ned.
34Deretter gikk han inn, spiste og drakk. Han sa: "Ta dere av denne forbannede kvinnen og gravlegg henne, for hun var en kongedatter."
9Jeg vil gjøre med Ahabs hus som jeg gjorde med huset til Jeroboam, Nebats sønn, og med huset til Baesa, Ahijas sønn.
10Jezabel skal bli spist av hunder på Jisreel-markene, og ingen skal begrave henne." Deretter åpnet han døren og løp.
23Og angående Jesabel har Herren sagt: 'Hundene skal spise Jesabel ved Jisre'els mur.'
24Den som tilhører Akab og dør i byen, skal hundene spise; den som dør ute på marken, skal fuglene under himmelen spise.'
30Da Jehu kom til Jisreel, hørte Jezabel om det. Hun malte øynene sine med kohl, satte opp håret og kikket ut av vinduet.
31Da Jehu kom inn porten, sa hun: "Er det ro, du Zimri, som myrdet din herre?"
37Så døde kongen, og de førte ham til Samaria. Der begravde de ham.
16De grep henne, og hun gikk gjennom hestepassasjen til kongens hus, og der ble hun drept.
14Deretter sendte de beskjed til Jesabel og sa: 'Nabot er steinet og død.'
15Da Jesabel hørte at Nabot var steinet og død, sa hun til Akab: 'Stå opp og ta Nabots vingård fra Jisre'el; han nektet å gi den til deg, og nå er Nabot død.'
16Da Akab hørte at Nabot var død, stod han opp og gikk ned til Nabots vingård for å ta den i eie.
15Så grep de henne, og da hun kom til inngangen til Hesteporten ved kongens hus, drepte de henne der.
1På den tiden, sier Herren, skal de ta fram skjelettene til kongene av Juda, skjelettene til deres prinser, prestenes skjeletter, profetenes skjeletter og skjelettene til Jerusalems innbyggere fra deres graver.
21Da de hadde kastet en mann i Elisas grav, berørte mannen Elisas bein, og han kom til livet og stod opp på sine føtter.
29Da løftet profeten opp gudsmannens kropp og la den på eselet og førte den tilbake. Og den gamle profeten kom til byen for å sørge over ham og begrave ham.
30Og han la kroppen i sin egen grav. De holdt sørgehøytid over ham og ropte: 'Å, min bror!'
31Etter at han hadde begravet ham, sa han til sine sønner: 'Når jeg dør, skal dere begrave meg i samme grav som gudsmannen. Legg mine ben ved siden av hans ben.'
25Jehu sa til sin offiser Bidkar: "Ta ham og kast ham på Nabots, jisreelittens, mark. Husk hvordan du og jeg red sammen etter hans far Ahab, og Herren uttalte denne dommen mot ham.
26I går så jeg blodet til Nabot og hans sønner, sa Herren, og jeg vil gjøre gjengjeld på denne marken, sa Herren. Ta ham nå og kast ham på marken som Herren har sagt."
27Da Akasja, Juda-kongen, så dette, flyktet han langs veien til Bet-Haggan. Jehu forfulgte ham og ropte: "Også ham! Skyt ham i vognen!" Såret flyktet han til Megiddo, hvor han døde.
28Hans tjenere førte ham til Jerusalem i en vogn og begravde ham med hans fedre i Davids by.
37Hun kom inn, falt ned for hans føtter og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
1Ahab fortalte Jezabel alt som Elia hadde gjort, og om hvordan han hadde drept alle profetene med sverd.
2Da sendte Jezabel en budbringer til Elia og sa: 'Må gudene straffe meg hardt hvis jeg ikke tar livet av deg som du gjorde med dem innen morgendagens tid.'
7Du skal utrydde Ahabs hus, din herre, slik at jeg får hevn for blodet til mine tjenere, profetene, og alle Herrens tjenere, som Jezabel har drept.
18Han sa: 'La ham hvile i fred. Ingen må forstyrre knoklene hans.' Så lot de hans knokler ligge sammen med knoklene av profeten som kom fra Samaria.
17En tid senere ble sønnen til kvinnen som eide huset alvorlig syk. Sykdommen var så alvorlig at han til slutt ikke hadde liv i seg.
17Jeroboams kone dro av sted og kom tilbake til Tirsa. Da hun kom til terskelen av huset, døde gutten.
18De begravde ham, og hele Israel sørget over ham, slik Herren hadde sagt gjennom sin tjener, profeten Ahia.
11Da slo Jehu alle som var igjen av Akabs hus i Jisre'el, inkludert alle hans fornemme menn, nære venner og prester, slik at ingen av dem slapp unna.
9De lette etter Ahasja og fanget ham mens han skjulte seg i Samaria. De førte ham til Jehu, drepte ham og begravde ham. 'Han er sønn av Josjafat, som av hele sitt hjerte søkte Herren,' sa de. Dermed var det ingen i Ahasjas hus som kunne ta over riket.
12«Nå, gå hjem, og når føttene dine trer inn i byen, skal gutten dø.»
13De tok beinene deres og begravde dem under et tamarisktre i Jabesj, og de fastet i syv dager.
35Jehu hvilte med sine forfedre, og de begravde ham i Samaria. Hans sønn Joahas ble konge etter ham.
2Når du kommer dit, skal du finne Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi, og lede ham bort fra brødrene hans for å ta ham med inn i et avsidesliggende rom.
27Men da hun kom fram til Guds mann på fjellet, tok hun tak i føttene hans. Gehasi kom for å dytte henne bort, men Guds mann sa: 'La henne være, for hun er i dyp sorg, og Herren har skjult det fra meg og ikke fortalt meg noe.'
8Så skrev hun brevet i Akabs navn, forseglet det med hans segl, og sendte det til de eldste og lederne i Nabots by.
10De avdekket hennes nakne kropp, tok hennes sønner og døtre, og drepte henne. Dermed ble hun en advarsel for andre kvinner; de ble dømt for hennes ugjerninger.
22Da Joram så Jehu, spurte han: "Kommer du i fred, Jehu?" Han svarte: "Hvordan kan det være fred så lenge din mor Jezabels utukt og trolldom florerer?"
32Da Elisja kom til huset, lå gutten død på sengen hans.
19Du skal si til ham: 'Så sier Herren: Har du myrdet og tatt det? Og si også: 'Så sier Herren: På stedet hvor hundene slikket Nabots blod, skal hundene også slikke ditt blod.'
19Han sa til henne: 'Gi meg din sønn.' Så tok han ham fra hennes fang, bar ham opp til loftsværelset hvor han bodde, og la ham på sengen sin.