2 Samuel 10:19
Da alle kongene som var tjenere hos Hadar-Eser så at de var blitt slått av Israel, inngikk de fred med Israel og begynte å tjene dem. Arameerne fryktet nå for å gi hjelp til Ammonittene igjen.
Da alle kongene som var tjenere hos Hadar-Eser så at de var blitt slått av Israel, inngikk de fred med Israel og begynte å tjene dem. Arameerne fryktet nå for å gi hjelp til Ammonittene igjen.
Da alle kongene som var tjenere under Hadadeser så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Siden våget arameerne ikke lenger å hjelpe ammonittene.
Da alle kongene som var tjenere under Hadadeser, så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med Israel og underkastet seg. Etter dette våget arameerne ikke lenger å hjelpe ammonittene.
Da alle kongene som var tjenere under Hadadeser, så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Og arameerne våget ikke lenger å hjelpe ammonittene.
Da alle kongene som var i tjeneste hos Hadadezer, så at de var slått av israelittene, sluttet de fred med israelittene og tjente dem. Arameerne våget ikke å hjelpe ammonittene mer.
Og da alle kongene som var under Hadarezer så at de var blitt beseiret av Israel, gjorde de fred med Israel og tjente dem. Så syrerne var redde for å hjelpe ammonittene på nytt.
Da alle kongene som var tjenere under Hadadezer så at de var blitt beseiret av Israel, inngikk de fred med Israel og tjente dem, og arameerne våget ikke lenger å hjelpe ammonittene.
Da alle kongene som var Hadadesers tjenere så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Og arameerne fryktet å hjelpe ammonittene lenger.
Da alle kongene som tjente Hadadezer, så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Så arameerne fryktet for å hjelpe ammonittene mer.
Da alle kongene som tjente Hadarezer så at de var blitt overvunnet av Israel, inngikk de fred med Israel og tjente dem. Dermed fryktet syrianerne å bistå Ammonittene mer.
Da alle kongene som tjente Hadadezer, så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Så arameerne fryktet for å hjelpe ammonittene mer.
Da alle de kongene som var Hadadezers tjenere, så at de hadde blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og ble deres undersåtter. Arameerne fryktet å hjelpe ammonittene videre.
When all the kings who were vassals of Hadadezer saw that they had been defeated by Israel, they made peace with Israel and became subject to them. So the Arameans were afraid to help the Ammonites anymore.
Da alle kongene som tjente Hadadezer så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og underkastet seg. Arameerne torde ikke hjelpe ammonittene lenger.
Der alle de Konger, som vare Hadad-Esers Tjenere, saae, at de vare slagne for Israels Ansigt, da gjorde de Fred med Israel og tjente dem; og de Syrer frygtede at hjælpe Ammons Børn ydermere.
And when all the kings that were servants to Hadarezer saw that they were smitten before Israel, they made peace with Israel, and served them. So the Syrians feared to help the children of Ammon any more.
Da alle kongene som var Hadadesers tjenere så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Dermed våget ikke syrerne å hjelpe ammonittene mer.
And when all the kings that were servants to Hadarezer saw that they were defeated before Israel, they made peace with Israel, and served them. So the Syrians feared to help the children of Ammon any more.
And when all the kings that were servants to Hadarezer saw that they were smitten before Israel, they made peace with Israel, and served them. So the Syrians feared to help the children of Ammon any more.
Da alle kongene som var underlagt Hadad-Eser så at de hadde tapt for Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Arameerne torde ikke lenger hjelpe Ammons barn.
Alle kongene som var Hadadezers tjenere, så at de var blitt slått av Israel, og de sluttet fred med Israel og tjente dem. Arameerne våget ikke lenger å hjelpe ammonittene.
Da alle kongene, som var Hadarezers tjenere, så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Og syrerne våget ikke å hjelpe ammonittene mer.
Alle kongene som hadde tjent Hadadeser, så at de var blitt overvunnet av Israel. De sluttet fred med Israel og ble deres tjenere. Etter dette våget ikke arameerne å hjelpe ammonittene mer.
And when all the kings{H4428} that were servants{H5650} to Hadarezer{H1928} saw{H7200} that they were put to the worse{H5062} before{H6440} Israel,{H3478} they made peace{H7999} with Israel,{H3478} and served{H5647} them. So the Syrians{H758} feared{H3372} to help{H3467} the children{H1121} of Ammon{H5983} any more.
And when all the kings{H4428} that were servants{H5650} to Hadarezer{H1928} saw{H7200}{(H8799)} that they were smitten{H5062}{(H8738)} before{H6440} Israel{H3478}, they made peace{H7999}{(H8686)} with Israel{H3478}, and served{H5647}{(H8799)} them. So the Syrians{H758} feared{H3372}{(H8799)} to help{H3467}{(H8687)} the children{H1121} of Ammon{H5983} any more.
Whan the kynges which were vnder Adad Eser, sawe, that they were smytten before Israel, they made peace with Israel, and were subdued vnto them. And the Syrians were afrayed to helpe the children of Ammon enymore.
And when all the Kings, that were seruants to Hadarezer, saw that they fell before Israel, they made peace with Israel, and serued them; the Aramites feared to helpe the children of Ammon any more.
And when all the kinges that were seruauntes to Hadarezer, saw that they fel before Israel, they made peace with Israel, and serued them: and so the Syrians feared to helpe the children of Ammon any more.
And when all the kings [that were] servants to Hadarezer saw that they were smitten before Israel, they made peace with Israel, and served them. So the Syrians feared to help the children of Ammon any more.
When all the kings who were servants to Hadarezer saw that they were put to the worse before Israel, they made peace with Israel, and served them. So the Syrians feared to help the children of Ammon any more.
And all the kings -- servants of Hadadezer -- see that they have been smitten before Israel, and make peace with Israel, and serve them; and Aram is afraid to help any more the Bene-Ammon.
And when all the kings that were servants to Hadarezer saw that they were put to the worse before Israel, they made peace with Israel, and served them. So the Syrians feared to help the children of Ammon any more.
And when all the kings that were servants to Hadarezer saw that they were put to the worse before Israel, they made peace with Israel, and served them. So the Syrians feared to help the children of Ammon any more.
And when all the kings who were servants of Hadadezer saw that they were overcome by Israel, they made peace with Israel and became their servants. So the Aramaeans, in fear, gave no more help to the children of Ammon.
When all the kings who were servants to Hadadezer saw that they were defeated before Israel, they made peace with Israel, and served them. So the Syrians feared to help the children of Ammon any more.
When all the kings who were subject to Hadadezer saw they were defeated by Israel, they made peace with Israel and became subjects of Israel. The Arameans were no longer willing to help the Ammonites.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Så Joab og de som var med ham, rykket frem til kamp mot arameerne, og de flyktet for ham.
15 Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet også de for Abisjai, hans bror, og trakk seg tilbake inn i byen. Joab dro deretter tilbake til Jerusalem.
16 Da arameerne så at de var blitt beseiret av Israel, sendte de bud og hentet arameerne på den andre siden av elven, ledet av Sjofak, hærføreren til Hadadeser.
17 Da dette ble meldt til David, samlet han hele Israel og krysset Jordan. Han kom til dem og stilte opp til strid. Da David stilte opp til kamp mot arameerne, kjempet de mot ham.
18 Men arameerne flyktet for Israel, og David drepte syv tusen av arameernes vognførere og førti tusen fotsoldater. Han drepte også Sjofak, hærføreren.
19 Da Hadadesers tjenere så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med David og gjorde ham til sin herre. Arameerne ønsket ikke lenger å hjelpe ammonittene.
13 Så angrep Joab og folket som var med ham, Arameerne, og de flyktet for ham.
14 Da Ammonittene så at Arameerne flyktet, flyktet de også for Abisjaj og søkte tilflukt i byen. Joab snudde tilbake fra kampen mot Ammonittene og kom til Jerusalem.
15 Da Arameerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg sammen.
16 Hadar-Eser sendte bud og hentet Arameerne som var på den andre siden av elven. De kom til Helam, med Sjobak, hærføreren for Hadar-Esers styrker, som leder.
17 Da dette ble meldt til David, samlet han hele Israel. Han krysset Jordan og kom til Helam, og Arameerne stilte seg opp til kamp mot David og begynte å kjempe mot ham.
18 Men Arameerne flyktet for Israel. David drepte sju hundre av deres stridsvogner og førti tusen ryttere. Han slo også Sjobak, deres hærfører, som fikk sine endetider der.
6 Da Ammonittene innså at de hadde laget seg fiender hos David, sendte de bud og leide inn Arameerne fra Bet-Rehob og Arameerne fra Zoba, tjue tusen infanterister, samt kongen av Ma’aka med tusen soldater og mennene fra Tov, tolv tusen soldater.
7 Da David hørte dette, sendte han Joab og hele hæren med de mektige krigerne.
8 Ammonittene rykket ut og stilte seg opp til kamp ved inngangen til byporten, mens Arameerne fra Zoba, Rehob, samt mennene fra Tov og Ma’aka, var spredt ute på markene.
9 Da Joab så at han hadde en fiendtlig front både foran og bak, valgte han ut de beste krigerne blant Israel og stilte dem opp mot Arameerne.
6 Da ammonittene innså at de hadde gjort seg selv til fiender av David, sendte Hanun og ammonittene tusen talenter sølv for å leie vogner og ryttere fra Aram-Naharaim, Aram-Maaka og Zoba.
7 De leide tretti tusen vogner, i tillegg til at kongen av Maaka ankom med sitt folk, som slo leir foran Medeba. Ammonittene samlet seg fra sine byer for å gå til kamp.
12 fra Aram, Moab, Ammonittene, filisterne og amalekittene, samt fra byttet han tok fra Hadadezer, sønn av Rehob, kongen av Soba.
29 Guds frykt kom over alle kongerikene på jorden da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender.
9 Ammonittene krysset Jordan for å angripe Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel var i stor nød.
12 Han sa: 'Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme til min hjelp. Hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg komme og hjelpe deg.'
5 Arameerne fra Damaskus kom for å støtte Hadad'ezer, kongen av Soba, men David beseiret dem og drepte tjueto tusen.
6 David satte opp kontrollposter i Damaskus, og Aram ble Davids tjenere som måtte gi ham tribut. Herren ga David seier hvor enn han gikk.
5 Arameerne fra Damaskus kom for å hjelpe Hadadezer, kongen av Soba, men David drepte toogtyve tusen arameere.
6 Han satte guvernører i arameernes land ved Damaskus, og arameerne ble Davids tjenere som brakte ham gaver. HERREN ga David seier hvor han enn dro.
23 Arams konges tjenere sa til ham: «Deres guder er guder av fjellene, derfor var de sterkere enn oss. Men hvis vi kjemper mot dem på slettene, vil vi helt sikkert være sterkere enn dem.
9 Da To’i, kongen av Hamat, hørte at David hadde beseiret hele hæren til Hadadezer, sendte han sin sønn for å hilse på ham og gratulere ham med seieren.
11 Joab sa: 'Hvis Arameerne blir for sterke for meg, skal du komme meg til unnsetning. Men hvis Ammonittene blir for sterke for deg, så vil jeg komme og hjelpe deg.'
9 Da To'u, kongen av Hamat, hørte nyheten om at David hadde knust hele hæren til Hadad'ezer, kongen av Soba,
1 Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele sin hær. Han hadde med seg tretti-to konger, hester og vogner. Han dro opp, inntok posisjon utenfor Samaria og angrep byen.
27 Israels barn ble mønstret, forsynte seg og dro ut for å møte dem. Israels barn slo leir motsatt dem som to små geiteflokker, mens arameerne fylte hele landet.
10 Frykten for Herren kom over alle kongedømmene i landene rundt Juda, slik at de ikke førte krig mot Jehosjafat.
30 Arameerkongen hadde gitt befaling til sine vognkommandører: 'Kjemp ikke mot små eller store, men bare mot Israels konge.'
9 Ammonittene kom ut og stilte opp til kamp ved byporten, mens de andre kongene som var kommet, sto for seg selv ute på marken.
10 Da Joab så at slaget var i alvor både foran og bak, valgte han de mest kvalifiserte krigerne fra Israel og stilte dem opp mot arameerne.
19 Så dro lederne for provinsens soldater ut fra byen, mens hæren fulgte etter dem.
20 De hogg ned hver sin mann, og arameerne flyktet med israelittene etter seg. Ben-Hadad, kongen av Aram, slapp unna på en hest med ryttere.
21 Israels konge gikk så ut og slo hestene og vognene og påførte arameernes hær et stort nederlag.
1 Senere døde kongen av Ammonittene, og hans sønn Hanun ble konge etter ham.
2 David sa: 'Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, Nahasjs sønn, på samme måte som hans far viste vennlighet mot meg.' Så David sendte sine tjenere for å trøste ham angående hans far. Davids tjenere kom til landet til Ammonittene.
6 For Herren hadde fått arameernes hær til å høre lyden av vogner, hester og en stor hær. De sa til hverandre: 'Kongen i Israel har leid inn hetittenes og egypternes konger for å komme imot oss.'
25 Sett sammen en hær like stor som den du mistet, hest for hest og vogn for vogn. Så skal vi kjempe mot dem på slettene, og helt sikkert vil vi være sterkere enn dem.» Han hørte på deres råd og gjorde slik.
23 Så lagde kongen et stort måltid for dem, og de spiste og drakk. Deretter sendte han dem av sted, og de dro tilbake til sin herre. Arameiske røverflokker kom ikke mer inn i Israels land.
29 De slo leir motsatt hverandre i sju dager. Den sjuende dagen begynte kampen, og Israels barn hogg ned hundre tusen fotfolk av arameerne på én dag.
1 Senere, etter dette, døde Nahasj, kongen av ammonittene, og hans sønn Hanun etterfulgte ham som konge.
1 Da angrep Nahas fra Ammonittfolket Jabesj i Gilead. Alle mennene i Jabesj sa til Nahas: «Inngå en pakt med oss, så skal vi tjene deg.»
3 Da sa ammonittenes ledere til Hanun: 'Tror du virkelig at David hedrer din far ved å sende trøstere til deg? Er det ikke for å utforske og spionere på landet for å ødelegge det, at hans tjenere har kommet til deg?'