2 Samuelsbok 13:21
Da kong David hørte om alt dette, ble han svært sint.
Da kong David hørte om alt dette, ble han svært sint.
Da kong David hørte om alt dette, ble han meget vred.
Da kong David hørte om alt dette, ble han svært vred.
Da kong David hørte om alt dette, ble han meget vred.
Da kong David hørte om alle disse tingene, ble han meget vred.
Men da kong David hørte om alt dette, ble han meget sint.
Da kong David hørte om alt dette, ble han svært sint.
Kongen David hørte om alle disse tingene og ble svært sint.
Da kong David hørte alt dette, ble han meget sint.
Da kong David hørte alt dette, ble han svært opprørt.
Da kong David hørte alt dette, ble han meget sint.
Da kong David hørte om alt dette, ble han svært vred.
When King David heard all of this, he was furious.
Da kong David fikk høre om alt dette, ble han meget vred.
Der Kong David hørte alle disse Gjerninger, da blev han saare vred.
But when king David heard of all these things, he was very wroth.
Da kong David fikk høre om alt dette, ble han meget vred.
But when King David heard of all these things, he was very angry.
But when king David heard of all these things, he was very wroth.
Men da kong David hørte om alle disse tingene, ble han veldig sint.
Da kong David hørte om alt dette, ble han svært opprørt.
Men da kong David hørte om alt dette, ble han veldig vred.
Da kong David fikk vite om alt dette, ble han veldig sint; men han gjorde ikke noe mot Amnon, sin sønn, for han var kjære for David, som var hans eldste sønn.
And whan kynge Dauid herde of all this, he was very sory.
But when King Dauid heard all these things, he was very wroth.
But when king Dauid heard of all these thinges, he was very wroth.
¶ But when king David heard of all these things, he was very wroth.
But when king David heard of all these things, he was very angry.
And king David hath heard all these things, and it is very displeasing to him;
But when king David heard of all these things, he was very wroth.
But when king David heard of all these things, he was very wroth.
But when King David had news of all these things he was very angry; but he did not make trouble for Amnon his son, for he was dear to David, being his oldest son.
But when king David heard of all these things, he was very angry.
Now King David heard about all these things and was very angry.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Tamar strødde aske på hodet, rev sønder den lange kjortelen hun hadde på seg, la hånden på hodet og gikk gråtende av sted.
20Absalom, hennes bror, sa til henne: 'Har din bror Amnon vært med deg? Vær stille nå, min søster. Han er din bror. Ikke bry deg om dette.' Så bodde Tamar ensom i sin bror Absaloms hus.
22Absalom talte ikke til Amnon, verken godt eller ondt, for han hatet Amnon fordi han hadde voldtatt sin søster Tamar.
23To år senere, da Absalom hadde saueklipping ved Baal-Hazor nær Efraim, inviterte han alle kongens sønner.
1Senere skjedde det at Absalom, Davids sønn, hadde en vakker søster, Tamar, som Amnon, Davids sønn, ble forelsket i.
2Amnon ble så besatt av sin søster Tamar at han faktisk ble syk av lengsel etter henne, for hun var en jomfru, og det virket umulig for Amnon å få henne.
3Men Amnon hadde en venn ved navn Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror. Jonadab var en meget klok mann, kjent for sin kløkt.
4Jonadab spurte Amnon: 'Hvorfor ser du så nedstemt ut hver eneste dag? Fortell meg hva som plager deg!' Amnon svarte: 'Jeg er forelsket i Tamar, min brors Absaloms søster.'
5Jonadab sa til Amnon: 'Legg deg ned på sengen din og late som om du er syk. Når faren din kommer for å se til deg, si til ham: 'La Tamar, min søster, komme og lage mat til meg, så jeg kan spise fra hennes hånd.'
6Amnon la seg ned og utviklet en forkjølelse. Da kongen kom for å se til ham, sa Amnon til kongen: 'La min søster Tamar komme og lage noen kaker til meg, så jeg kan spise fra hennes hånd.'
7David sendte bud til Tamar i palasset og sa: 'Gå til din bror Amnons hus og lag noe mat til ham.'
26Da sa Absalom: 'Om ikke, la min bror Amnon komme med oss.' Kongen spurte ham: 'Hvorfor skulle han gå med deg?'
27Absalom insisterte, og han sendte Amnon og alle kongens sønner med ham.
28Absalom befalte sine menn: 'Hør nøye etter. Når Amnon er munter av vin og jeg sier til dere: 'Slå Amnon i hjel,' da skal dere drepe ham. Vær ikke redde. Jeg gir dere ordre. Vær modige og tapre.'
29Absaloms menn gjorde med Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, satte seg på sine muldyr og flyktet.
30Mens de ennå var på veien, nådde ryktet David: 'Absalom har drept alle kongens sønner; det er ingen av dem igjen.'
31Kongen reiste seg, rev sine klær og la seg på bakken, mens alle tjenestemennene rundt ham rev sine klær.
32Men Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, sa: 'Min herre, kongen, bør ikke tro at alle unge menn, kongens sønner, er drept. Bare Amnon er død; dette har Absalom planlagt siden den dagen Amnon vanæret hans søster Tamar.'
33Så nå, la ikke min herre kongen ta det til hjertet og tro at alle kongens sønner er døde. Bare Amnon er død.'
34Absalom flyktet. Tjeneren som passet bygningen, løftet blikket og så mange mennesker komme langs veien bak fjellet.
14Men han ville ikke høre på henne. Fordi han var sterkere enn henne, tvang han henne ned og voldtok henne.
15Amnon begynte å hate henne intenst; hatet han følte for henne var større enn kjærligheten han tidligere hadde hatt. Han sa til henne: 'Reis deg og gå!'
16Tamar sa: 'Å drive meg bort er en enda større urett enn det du allerede har gjort mot meg.' Men han ville ikke høre på henne.
39Davids hjerte lengtet etter Absalom, for han var trøstet over Amnon, som var død.
36Så snart han hadde sagt dette, kom kongens sønner. De hevet stemmene og gråt. Kongen og alle hans tjenere gråt også høyt.
37Absalom rømte og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. David sørget over sin sønn alle disse dagene.
27Absalom fikk tre sønner og en datter som het Tamar. Hun var en vakker kvinne.
28Absalom bodde i Jerusalem i to år uten å få se kongens ansikt.
10Amnon sa til Tamar: 'Kom med maten inn i rommet mitt, så jeg kan spise fra din hånd.' Tamar tok kakene hun hadde laget og brakte dem til Amnon i rommet hans.
11Da hun nesten hadde gitt ham mat, grep han tak i henne og sa: 'Kom hit, søster, legg deg sammen med meg.'
1Joab, sønn av Seruja, skjønte at kongens hjerte var rettet mot Absalom.
1Kongen var opprørt, og han gikk opp på rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: 'Absalom, min sønn! Hadde jeg bare kunnet dø i ditt sted, Absalom, min sønn!'
4Folket kom inn i byen den dagen med skam, for de hadde opplevd nederlaget i kampen.
24David kom til Mahanaim, og Absalom krysset Jordan med alle Israels menn.
31Da reiste Joab seg og gikk til Absaloms hus og sa til ham: «Hvorfor har dine tjenere satt ild på åkeren min?»
27Da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne hjem til sin bolig. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
5Da ble David veldig sint på den mannen og sa til Natan: 'Så sant Herren lever, den som har gjort dette, fortjener å dø!'
21Akhitofel sa til Absalom: «Gå inn til din fars medhustruer som han har latt være tilbake for å passe huset, og hele Israel vil høre at du har gjort deg avskydd hos din far. Da skal alle styrkene hos deg bli styrket.»
22Så slo de opp et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer
28Da hans eldste bror Eliab hørte hva han sa til mennene, ble han sint på David og sa: 'Hvorfor er du kommet hit? Og hvem har du overlatt de få sauene i ørkenen til? Jeg kjenner ditt overmot og ditt falske hjerte. Du er kommet hit bare for å se på kampen.'
19Ahima'as, Sadoks sønn, sa: «La meg løpe og fortelle kongen de gode nyhetene om at Herren har reddet ham fra hans fiender.»
13En budbærer kom til David og sa: «Hjertet til Israels menn har snudd seg etter Absalom.»
8Saul ble intens sint, og disse ordene mislikte ham sterkt. Han sa: 'De har gitt David titusener, men meg har de gitt tusener. Alt som mangler nå, er at han får kongedømmet!'
7Gud ble veldig sint over dette og sendte pest over Israel, for dette var en synd.
3Absalom sa til ham: «Se, din sak er god og rettferdig, men det finnes ingen hos kongen som hører på deg.»
9'Hvorfor har du foraktet Herrens ord ved å gjøre ondt i hans øyne? Du drepte hetitten Uria med sverdet og tok hans kone til din egen kvinne. Du brukte ammonittenes sverd for å drepe ham.'
8Herren har latt alt kreve deg tilbake for all din blodsskyld i Sauls hus, hvis kongerike du har tatt. Herren har overgitt kongedømmet i din sønn Absaloms hånd. Se, du har fått dette som en konsekvens av din egen ondskap, for du er en blodig mann.»