2 Samuel 20:18
Hun fortsatte: 'Før i tiden pleide de å si: La dem spørre ved Abel, og slik endte de en sak. Dette har vært en tradisjon for rettferd, et sted hvor saker ble løst i fred.'
Hun fortsatte: 'Før i tiden pleide de å si: La dem spørre ved Abel, og slik endte de en sak. Dette har vært en tradisjon for rettferd, et sted hvor saker ble løst i fred.'
Så sa hun: I gamle dager pleide folk å si: ‘La oss spørre råd i Abel,’ og slik fikk de saken avgjort.
Hun sa: I gamle dager pleide de å si: Spør i Abel! Så ble saken ordnet.
Hun sa: I gamle dager pleide de å si: «Spør i Abel!», så fikk de saken avsluttet.
Så talte hun og sa: Det har vært slik før i tiden, at de har sagt: Det skal spørres råd i Abel, og så ble saken avgjort.
Så sa hun: De sa ofte før i tiden: De skulle alltid spørre råd i Abel; slik pleide man å avgjøre saker.
Hun sa: «Tidligere pleide de å si: 'Søk råd i Abel', og slik fullførte de saken.
Hun sa: 'I tidligere tider pleide de å si: La dem spørre i Abel, og slik fikk de saker avgjort.'
Så talte hun og sa: Før pleide de å si: Spør i Abel, så ender saken slik de sa.
Da talte hun: «Tidligere pleide de å si: ‚De skal utvilsomt søke råd ved Abel, og der ble saken avgjort.‘»
Så talte hun og sa: Før pleide de å si: Spør i Abel, så ender saken slik de sa.
Hun sa: "De pleide å si i tidligere tider: 'La dem spørre om råd i Abel,' og slik endte saken.
She continued, "In the past, people said, 'Seek advice in Abel,' and that is how matters were settled.
Hun fortsatte: 'Tidligere pleide de å si at de skulle spørre råd i Abel, og så ble saken avgjort.'
Og hun sagde, sigende: Fordum pleiede man (saaledes) at tale, sigende: Man skal aldeles adspørge i Abel, og saaledes fuldkommede de det.
Then she spake, saying, They were wont to speak in old time, saying, They shall surely ask counsel at Abel: and so they ended the matter.
Så sa hun: «Før i tiden pleide folk å si: 'La oss spørre råd i Abel,' og slik løste de saken.
She continued, In former times, they used to say, Let them ask counsel at Abel; and so they resolved disputes.
Then she spake, saying, They were wont to speak in old time, saying, They shall surely ask counsel at Abel: and so they ended the matter.
Deretter talte hun og sa: Det var en gang folk talte og sa: De skal sikkert spørre til råds i Abel, og slik endte de saken.
Hun fortsatte: 'Før i tiden sa man: La dem spørre i Abel, og slik endte de sakene.'
Hun sa: I gamle dager pleide de å si, La oss spørre råd hos Abel, og slik endte de saken.
Hun sa: I gamle dager var det et ordtak om at man skulle rådspørre seg i Abel, og slik gjorde man ende på en sak.
Then she spake,{H559} saying,{H559} They were wont{H1696} to speak{H1696} in old time,{H7223} saying,{H559} They shall surely{H7592} ask{H7592} [counsel] at Abel:{H59} and so they ended{H8552} [the matter].
Then she spake{H559}{(H8799)}, saying{H559}{(H8800)}, They were wont{H1696}{(H8763)} to speak{H1696}{(H8762)} in old time{H7223}, saying{H559}{(H8800)}, They shall surely{H7592}{(H8800)} ask{H7592}{(H8762)} counsel at Abel{H59}: and so they ended{H8552}{(H8689)} the matter.
She sayde: The comonsayenge was somtyme: Who so wyll axe, let him axe at Abel, and so came it to a good ende.
Then shee spake thus, They spake in the olde time, saying, They shoulde aske of Abel; so haue they continued.
Then she spake thus: They spake in the olde tyme, saying, They should aske of Abel: And so haue they continued.
Then she spake, saying, They were wont to speak in old time, saying, They shall surely ask [counsel] at Abel: and so they ended [the matter].
Then she spoke, saying, They were wont to speak in old time, saying, They shall surely ask [counsel] at Abel: and so they ended [the matter].
and she speaketh, saying, `They spake often in former times, saying, Let them diligently ask at Abel, and so they finished.
Then she spake, saying, They were wont to speak in old time, saying, They shall surely ask `counsel' at Abel: and so they ended `the matter'.
Then she spake, saying, They were wont to speak in old time, saying, They shall surely ask [counsel] at Abel: and so they ended [the matter] .
Then she said, In the old days, there was a saying, Let them put the question in Abel and in Dan, saying, Has what was ordered by men of good faith in Israel ever come to an end?
Then she spoke, saying, "They were used to say in old times, 'They shall surely ask counsel at Abel;' and so they settled it.
She said,“In the past they would always say,‘Let them inquire in Abel,’ and that is how they settled things.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Sjeba dro gjennom alle Israels stammer til Abel-Bet-Ma'aka, og alle Bikkerit samlet seg og fulgte ham, i tro på at de kunne finne trygghet i byen.
15 De kom og beleiret ham i Abel-Bet-Ma'aka, og de bygde en oppfylling mot byen for å angripe den. De nådde opp til bymuren, og Joabs menn var i ferd med å bryte ned muren for å fange Sjeba.
16 Da ropte en klok kvinne fra byen: 'Hør! Hør! Si til Joab at han skal komme hit, så vil jeg snakke med ham.'
17 Da han nærmet seg henne, spurte kvinnen: 'Er du Joab?' Han svarte: 'Ja, det er jeg.' Hun sa til ham: 'Hør din tjenestekvinnes ord.' Han svarte: 'Jeg hører.'
2 Joab sendte bud til Tekoa for å hente en klarsynt kvinne. Han sa til henne: «Vær så snill å late som du sørger, og ta på deg sørgeklær. Ikke bruk olje eller parfyme, men vær som en kvinne som har sørget lenge over en død.»
3 «Så skal du gå til kongen og tale til ham slik jeg instruerer deg.» Så la Joab ordene i munnen hennes.
20 Absalom sa til Akhitofel: «Gi ditt råd, hva skal vi gjøre?»
19 Jeg er blant dem som er trofaste og lojale mot Israel. Du prøver å ødelegge en by som er som en mor for Israel. Hvorfor ønsker du å utslette Herrens arv?
20 Joab svarte: 'Langt fra det, langt fra det skal jeg ødelegge! Jeg har ingen intensjon om å ødelegge byen, bare gi meg Sjeba og jeg vil trekke meg tilbake.'
21 Ikke slik er saken. En mann fra Efraims fjell, Sjeba, sønn av Bikri, har reist hånden mot kong David. Gi ham til meg alene, så vil jeg trekke meg tilbake fra byen.' Kvinnen sa til Joab: 'Se, hans hode skal kastes over muren til deg.'
22 Kvinnen gikk inn til folket med sin visdom, og de hogg av hodet til Sjeba, sønn av Bikri, og kastet det til Joab. Så blåste han i hornet, og de spredte seg fra byen, hver til sitt hjem, mens Joab vendte tilbake til kongen i Jerusalem.
18 Kongen svarte og sa til kvinnen: «Ikke hold noe tilbake fra meg om hva jeg spør deg om.» Kvinnen sa: «La min herre kongen tale.»
19 Kongen spurte: «Har Joabs hånd noe med dette å gjøre?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge, kan ingen avvike fra noen av de ordene du har sagt. Din tjener Joab befalte meg, og han la disse ordene i din tjenestinnes munn.»
20 «Din tjener Joab har gjort dette for å få saken til å se slik ut. Men min herre er vis som Guds engel, i stand til å kjenne alt som skjer i landet.»
57 Da sa de: «La oss spørre den unge kvinnen selv.»
14 Så sa han: «Jeg har noe å si til deg.» Hun svarte: «Si det.»
18 Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sa hun ikke mer.
16 Nå ber jeg deg om én ting; avvis meg ikke. Hun sa: «Si det!»
17 Så han sa: «Si til kong Salomo at han ikke skal avvise deg, og å gi meg Abisjag fra Sjunem som kone.»
18 Batseba sa: «Godt, jeg vil snakke med kongen om deg.»
33 'Velsignet være din klokskap, og velsignet er du som har holdt meg fra å søle blod og ta hevn med egen hånd i dag.'
12 Kvinnen sa: «La din tjener få tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal.»
20 ‘Stå i teltdøren,’ sa han til henne. ‘Hvis noen kommer og spør deg om det er noen der, skal du svare: Nei.’
7 «Hele familien har reist seg mot din tjenerinne. De sier: ’Gi oss ham som drepte sin bror, så vi kan straffe ham med døden for livet hans.’ De er fast bestemt på å utrydde alle arvingene og potensielt utslette navnet til min mann fra jorden.»
8 Kongen svarte kvinnen: «Gå hjem, så skal jeg sørge for saken din.»
23 Rådet som Akhitofel ga i de dager var som om man hadde spurt et ord fra Gud. Slik var alt Akhitofels råd, både for David og for Absalom.
31 da vil min herre ikke ha på samvittigheten sin unødvendig vold og hevn. Når Herren gir deg fremgang, så tenk på din tjenerinne.
35 David mottok fra hennes hånd det hun hadde med seg til ham og sa: 'Gå hjem i fred. Jeg har hørt dine ord og vil ikke gjøre deg noe ondt.'
24 Så kastet hun seg for hans føtter og sa: 'Min herre, la skylden være min, og la din tjenerinne tale til deg og høre hennes ord.'
20 Mens hun red på eselet og dro ned til skjulestedet i fjellet, kom David og hans menn ned mot henne, og hun møtte dem.
9 Da Davids unge menn kom til Nabal, sa de alt dette til ham i Davids navn, og ventet på hans svar.
21 Hun svarte: 'La det være som dere sier.' Så sendte hun dem bort, og de dro av gårde. Deretter bandt hun den skarlagensrøde snoren i vinduet.
11 En av Joabs unge menn sto ved Amasa og sa: 'Hvem enn som ønsker Joab, og hvem enn som er for David, la ham følge Joab!'
15 «Nå har jeg kommet for å tale til kongen om dette, for frykten for folkets reaksjon har skremt meg. Jeg tenkte: ’Jeg vil tale til kongen. Kanskje han vil gjøre hva sin tjener ber.’
26 Abner ropte til Joab: "Skal sverdet fortære for alltid? Vet du ikke at det vil ende bittert? Hvor lenge må du vente til mennene dine ber om å slutte å forfølge sine brødre?"
5 Men Absalom sa: 'Kall nå også Hushai arkitten, så vi kan høre hva han har å si.'
39 Da David hørte at Nabal var død, sa han: 'Velsignet være Herren som har forsvart min sak mot Nabal. Han har hindret sin tjener fra å gjøre ondt, og Han har latt Nabals ondskap komme over hans eget hode.' David sendte bud og talte til Abigail for å be henne bli hans kone.
40 Davids tjenere kom til Abigail i Karmel og sa: 'David har sendt oss for å hente deg som hans hustru.'
17 Abner hadde allerede snakket med Israels eldste og sagt: 'For lenge siden ønsket dere David som konge over dere.'
21 Da de gikk, klatret de opp fra brønnen og gikk for å varsle kong David. De sa til David: 'Reis deg og krysse elven raskt, for Ahitofel har rådet mot deg.'
13 «Hvis jeg hadde gjort noe slikt, ville ingenting vært skjult for kongen, og da ville du vært imot meg.»
11 Joab sa til mannen som rapporterte: «Hvorfor slo du ham ikke til bakken da du så ham? Jeg ville gitt deg ti sjekel sølv og et belte.»
5 De sa til ham: 'Spør nå Gud, så vi kan få vite om vår vei vil lykkes.'
19 Hans kone tok et deksel og skjulte brønnen med det, og strødde korn over det. Ingen oppdaget noe.