2 Samuel 5:6
Kongen og hans menn dro til Jerusalem mot jebusittene, som bodde der. De sa til David: "Du får ikke komme hit; de blinde og de halte vil jage deg bort."
Kongen og hans menn dro til Jerusalem mot jebusittene, som bodde der. De sa til David: "Du får ikke komme hit; de blinde og de halte vil jage deg bort."
Kongen og mennene hans dro til Jerusalem, til jebusittene, landets innbyggere. De sa til David: "Du kommer ikke inn her; selv de blinde og lamme vil holde deg ute" – for de tenkte: "David kan ikke komme inn hit."
Kongen og mennene hans dro til Jerusalem mot jebusittene som bodde der i landet. De sa til David: Her kommer du ikke inn! Selv blinde og lam skal jage deg bort – det vil si: David kommer ikke inn her.
Kongen og mennene hans dro til Jerusalem mot jebusittene som bodde der. De sa til David: 'Du kommer ikke inn her; selv de blinde og lamme skal jage deg bort.' De tenkte: 'David kommer ikke inn her'.
Og kongen og hans menn dro til Jerusalem mot jebusittene, som bodde der i landet. De sa til David: Du kommer ikke inn her, med mindre du tar bort de blinde og de lamme, tenkende at David ikke kan komme inn her.
Kongen og mennene hans drog til Jerusalem til jebusittene, innbyggerne i landet. De sa til David: Med mindre du fjerner de blinde og haltende, kan du ikke komme inn hit; de trodde ikke at David kunne komme inn.
Kongen og hans menn dro til Jerusalem mot jebusittene som bodde der, og de sa til David: 'Du kommer ikke inn her uten at du fjerner de blinde og lamme,' idet de mente: 'David skal ikke komme inn her.'
Kongen og hans menn dro til Jerusalem mot jebusittene, som bodde i landet, og de sa til David: «Du vil ikke komme inn her, for selv de blinde og lamme kan holde deg unna.» Dette betydde: «David vil ikke komme hit.»
Kongen og hans menn dro til Jerusalem mot jebusittene som bodde der i landet. De sa til David: Du kommer ikke her inn uten at du fjerner de blinde og de halte, for de tenkte: David kan ikke komme inn her.
Kongen og hans menn dro til Jerusalem, hvor Jebusittene – landets innbyggere – sa til David: «Med mindre du fjerner de blinde og de lamme, skal du ikke komme inn hit», for de antok at David ikke kunne vinne adgang.
Kongen og hans menn dro til Jerusalem mot jebusittene som bodde der i landet. De sa til David: Du kommer ikke her inn uten at du fjerner de blinde og de halte, for de tenkte: David kan ikke komme inn her.
Kongen og hans menn dro nå til Jerusalem mot jebusittene, som bodde der i landet. De sa til David: «Du kommer ikke inn her, for blinde og lamme skal støte deg ut, så David ikke kommer inn her.»
The king and his men went to Jerusalem against the Jebusites, the inhabitants of the land, who said to David, "You will not come in here; even the blind and the lame can stop you." They thought, "David cannot get in here."
Kongen og folket hans dro til Jerusalem mot jebusittene som bodde der i landet, og de sa til David: 'Du skal ikke komme hit, for blinde og lamme skal hindre deg,' som om de mente: 'David skal ikke komme hit.'
Og Kongen drog hen og hans Mænd til Jerusalem imod de Jebusiter, som boede i Landet; og de sagde til David, sigende: Du skal ikke komme herind, uden du borttager de Blinde og de Lamme, som de vilde sige: David skal ikke komme herind.
And the king and his men went to Jerusalem unto the Jebusites, the inhabitants of the land: which spake unto David, saying, Except thou take away the blind and the lame, thou shalt not come in hither: thinking, David cannot come in hither.
Kongen og hans menn dro til Jerusalem for å angripe jebusittene, som bodde der. De sa til David: Du kommer ikke inn her før du har fjernet de blinde og halte! De tenkte: David kan ikke komme inn her.
And the king and his men went to Jerusalem against the Jebusites, the inhabitants of the land, who spoke to David, saying, Unless you take away the blind and the lame, you will not come in here; thinking, David cannot come in here.
And the king and his men went to Jerusalem unto the Jebusites, the inhabitants of the land: which spake unto David, saying, Except thou take away the blind and the lame, thou shalt not come in hither: thinking, David cannot come in hither.
Kongen og hans menn dro til Jerusalem mot jebusittene, som bodde der, og de sa til David: Du kommer ikke inn her med mindre du tar bort de blinde og lamme. De tenkte: David kan ikke komme inn her.
Kongen og hans menn dro til Jerusalem mot jebusittene som bodde i landet. De sa til David: "Du kommer ikke inn her, med mindre du fjerner de blinde og de lamme." De mente at David ikke ville komme inn.
Kongen og hans menn dro til Jerusalem mot jebusittene, som bodde i landet. De sa til David: «Hvis du ikke fjerner de blinde og lamme, vil du ikke komme inn her,» for de tenkte: «David kan ikke komme inn her.»
Og kongen og hans menn dro til Jerusalem mot jebusittene, som bodde der i landet. De sa til David: Du vil ikke komme inn her, men de blinde og halte vil holde deg ute. De tenkte at David ikke kunne komme inn der.
And the king{H4428} and his men{H582} went{H3212} to Jerusalem{H3389} against the Jebusites,{H2983} the inhabitants{H3427} of the land,{H776} who spake{H559} unto David,{H1732} saying,{H559} Except thou take away{H5493} the blind{H5787} and the lame,{H6455} thou shalt not come in{H935} hither; thinking,{H559} David{H1732} cannot come in{H935} hither.
And the king{H4428} and his men{H582} went{H3212}{(H8799)} to Jerusalem{H3389} unto the Jebusites{H2983}, the inhabitants{H3427}{(H8802)} of the land{H776}: which spake{H559}{(H8799)} unto David{H1732}, saying{H559}{(H8800)}, Except thou take away{H5493}{(H8687)} the blind{H5787} and the lame{H6455}, thou shalt not come in{H935}{(H8799)} hither: thinking{H559}{(H8800)}, David{H1732} cannot come in{H935}{(H8799)} hither.
And the kynge wente with his men to Ierusalem, agaynst the Iebusites, which dwelt in the londe. Neuertheles they sayde vnto Dauid: Thou shalt not come hither but the blynde and lame shal dryue ye awaie. (They thoughte planely, that Dauid shulde not come in.)
The King also and his men went to Ierusalem vnto the Iebusites, the inhabitants of the land: who spake vnto Dauid, saying, Except thou take away the blinde and the lame, thou shalt not come in hither: thinking that Dauid coulde not come thither.
The king also and his men went to Hierusalem vnto the Iebusites the inhabitauntes of the lande, whiche spake vnto Dauid, saying: Except thou take away the blinde and the lame, thou shalt not come in hyther: For they said, Thou art not able to come in hyther.
¶ And the king and his men went to Jerusalem unto the Jebusites, the inhabitants of the land: which spake unto David, saying, Except thou take away the blind and the lame, thou shalt not come in hither: thinking, David cannot come in hither.
The king and his men went to Jerusalem against the Jebusites, the inhabitants of the land, who spoke to David, saying, Except you take away the blind and the lame, you shall not come in here; thinking, David can't come in here.
And the king goeth, and his men, to Jerusalem, unto the Jebusite, the inhabitant of the land, and they speak to David, saying, `Thou dost not come in hither, except thou turn aside the blind and the lame;' saying, `David doth not come in hither.'
And the king and his men went to Jerusalem against the Jebusites, the inhabitants of the land, who spake unto David, saying, Except thou take away the blind and the lame, thou shalt not come in hither; thinking, David cannot come in hither.
And the king and his men went to Jerusalem against the Jebusites, the inhabitants of the land, who spake unto David, saying, Except thou take away the blind and the lame, thou shalt not come in hither; thinking, David cannot come in hither.
And the king and his men went to Jerusalem against the Jebusites, the people of the land: and they said to David, You will not come in here, but the blind and the feeble-footed will keep you out; for they said, David will not be able to come in here.
The king and his men went to Jerusalem against the Jebusites, the inhabitants of the land, who spoke to David, saying, "Unless you take away the blind and the lame, you shall not come in here;" thinking, "David can't come in here."
David Occupies Jerusalem Then the king and his men advanced to Jerusalem against the Jebusites who lived in the land. The Jebusites said to David,“You cannot invade this place! Even the blind and the lame will turn you back, saying,‘David cannot invade this place!’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Men David inntok Sions borg, det vil si Davids by.
8 På den dagen sa David: "Den som ønsker å angripe jebusittene, må ta seg opp gjennom vannkanalen for å nå de blinde og lame som ikke er ønsket her." Derfor sier man: "Blinde og lame kommer ikke inn i huset."
9 David bosatte seg i borgen og ga den navnet Davids by. David bygde rundt omkring, fra Millo og innover i byen.
3 Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron, og David sluttet en pakt med dem i Hebron for Herrens åsyn. De salvet David til konge over Israel, som Herren hadde sagt gjennom Samuel.
4 David og hele Israel dro opp til Jerusalem, som også ble kalt Jebus. Der bodde jebusittene, innbyggerne av landet.
5 Innbyggerne i Jebus sa til David: «Du kan ikke ta deg inn hit!» Men David erobret festningen Sion, som nå kalles Davids by.
6 David sa: «Den som først tar seg inn i Jebus, skal bli hærfører og leder.» Joab, sønn av Seruja, var den første som angrep og ble dermed hærfører.
7 David bosatte seg i festningen. Derfor kalte de den for Davids by.
21 Men Benjamins barn drev ikke ut jebusittene som bodde i Jerusalem. Slik har jebusittene bodd sammen med Benjamins barn i Jerusalem til denne dag.
11 Da de nærmet seg Jebus, var dagen nesten omme. Tjeneren sa til sin herre: 'La oss gå inn i denne byen og overnatte her før natten kommer.'
63 Men Judas barn klarte ikke å drive ut jebusittene som bodde i Jerusalem, og derfor bor jebusittene fortsatt sammen med Judas barn i Jerusalem til i dag.
10 David ville ikke ta Herrens ark med seg til Davidsbyen, men lot den forbli hos Obed-Edom i Gat.
2 David spurte Herren: «Skal jeg dra og slå disse filisterne?» Herren svarte: «Dra, slå filisterne og redd Ke'ila.»
3 Men Davids menn sa til ham: «Se, vi er redde her i Juda. Hvordan kan vi da dra til Ke'ila til filisternes hærer?»
1 Etter dette spurte David Herren: "Skal jeg dra opp til en av byene i Juda?" Herren svarte ham: "Dra opp!" David spurte: "Hvor skal jeg dra opp?" Herren svarte: "Til Hebron."
29 David samlet hele hæren, dro til Rabba, kjempet mot den og inntok den.
25 David gjorde som Herren befalte ham, og han slo filisterne, fra Geba til Gezer.
3 Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron. Kong David inngikk en pakt med dem i Hebron foran Herren, og de salvet David til konge over Israel.
3 David tok også med seg mennene sine og deres familier, og de bosatte seg i byene rundt Hebron.
4 Der kom mennene fra Juda og salvet David til konge over hele Juda. De informerte David om at mennene fra Jabesj i Gilead hadde begravd Saul.
16 Disse er de som krysset Jordan i den første måneden da elven flommet over alle breddene, og drev bort alle som bodde i dalene, både mot øst og vest, i et samlet angrep.
3 Han fikk også ti feteokser, tjue okser som beitet, og hundre sauer, sammen med hjortedyr, gaseller, rådyr og oppfødte fugler.
25 Mefibosjet, Sauls sønn, kom også ned for å møte kongen. Han hadde ikke stelt sine føtter, stelt sitt skjegg eller vasket sine klær siden dagen kongen dro, til han kom tilbake.
5 Da kom kong David til Bahurim, og der kom en mann ut fra Sauls familie, hans navn var Sjimi, sønn av Gera. Han kom ut og forbannet mens han gikk.
3 Adoni-Zedek, kongen av Jerusalem, sendte da bud til Hoham, kongen av Hebron, Piram, kongen av Jarmut, Jafia, kongen av Lakisj, og Debir, kongen av Eglon og sa:
21 David kom til de to hundre mennene som var for utmattet til å følge ham, og som de hadde latt bli igjen ved Besorbekken. De kom for å møte David og folket som var med ham, og David hilste dem.
13 Da dro David og om lag seks hundre menn ut fra Ke'ila og gikk dit de kunne. Saul ble informert om at David hadde sluppet unna fra Ke'ila, så han lot være å dra ut.
54 David tok filisterens hode og brakte det til Jerusalem, men våpnene hans la han i sitt telt.
7 Saul fikk vite at David var kommet til Ke'ila, og han sa: «Gud har gitt ham i min hånd, for han har lukket seg inne i en by med porter og bommer.»
4 Han tok de befestede byene i Juda og kom helt til Jerusalem.
5 I Hebron regjerte han over Juda i syv år og seks måneder, og i Jerusalem regjerte han i trettitre år over hele Israel og Juda.
16 og jebusittene, amorittene og girgasjittene,
17 Da filisterne hørte at David var blitt salvet til konge over Israel, dro alle filisterne opp for å søke David. Da David hørte om det, gikk han ned til borgen.
5 Så dro David og mennene hans til Ke'ila, kjempet mot filisterne, førte bort deres kveg og påførte dem et stort nederlag. Slik reddet David innbyggerne i Ke'ila.
19 David spurte Herren: "Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?" Herren svarte David: "Dra opp, for jeg vil sannelig gi filisterne i din hånd."
20 David dro til Ba'al-Perasim, og der beseiret han dem. David sa: "Herren har brutt gjennom mine fiender foran meg, som en vannflom som bryter gjennom." Derfor kalte han stedet Ba'al-Perasim.
14 David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: «Stå opp, la oss flykte, ellers vil vi ikke kunne unnslippe Absalom. Skynd dere å dra, ellers vil han snart nå oss og føre ulykke over oss og slå byen med sverdets egg.»
23 Budbringeren sa til David: «Mennene overmannet oss, de kom ut mot oss på marken, men vi drev dem tilbake til byporten.
10 David sa: «Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen på min bekostning.»
9 Når David angrep der, drepte han alle, både menn og kvinner, og tok med seg sauene, kveget, eslene, kamelene og klærne deres, før han vendte tilbake til Akisj. Han lot ingen slippe unna, for han fryktet at de ville avsløre ham.
7 David tok gullskjoldene tilhørende Hadadezers tjenere og brakte dem til Jerusalem.
4 Men på grunn av Davids troskap lot Herren, hans Gud, ham ha en lysning i Jerusalem ved å la hans sønn etterfølge ham, og ved å opprettholde byen.
1 Se, vi er ditt eget kjød og blod.
15 David sa til ham: «Vil du føre meg til denne røverflokken?» Han svarte: «Sverg for meg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så skal jeg føre deg dit.»
31 Og blant folket som var der, satte han dem til arbeid med sager, jernhakker og jernøkser, og lot dem arbeide ved teglovner. Slik gjorde han med alle ammonittenes byer. Så vendte David og hele hæren tilbake til Jerusalem.
7 David tok gullskjoldene som Hadad'ezer sine tjenere bar, og førte dem tilbake til Jerusalem.
1 Disse var de som kom til David i Siklag mens han fortsatt skjulte seg for Saul, sønn av Kis. De var mektige krigere som tilbød ham militær støtte i kampen.
6 Men jeg har valgt Jerusalem som stedet for mitt navn, og jeg har utvalgt David til å herske over mitt folk Israel.
26 David spurte mennene som sto ved siden av ham: 'Hva vil gjøres for den mannen som slår denne filisteren og fjerner hånen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren som våger å håne den levende Guds hær?'
18 Kongen gikk frem, og hele folket fulgte ham mens de stoppet ved det fjerne huset.