2 Samuel 11:23
Budbringeren sa til David: «Mennene overmannet oss, de kom ut mot oss på marken, men vi drev dem tilbake til byporten.
Budbringeren sa til David: «Mennene overmannet oss, de kom ut mot oss på marken, men vi drev dem tilbake til byporten.
Budbringeren sa til David: Mennene fikk overtaket på oss og kom ut mot oss i marken, men vi presset dem helt inn til byporten.
Budbringeren sa til David: Mennene fikk overtaket på oss; de kom ut mot oss ute på marken, men vi drev dem tilbake helt til portinngangen.
Budbæreren sa til David: Mennene var sterkere enn oss; de kom ut mot oss på marken, men vi drev dem tilbake helt til portens inngang.
Budbringeren sa til David: «Mennene vant over oss og kom ut mot oss på marken, men vi drev dem tilbake til byporten.
Og budbringeren sa til David, Sannlig, mennene vant over oss og kom ut til oss på marken, og vi hadde overtaket på dem til vi nådde porten.
Utsendingen sa til David: Fiendens menn overtok overmakten over oss og kom ut mot oss i marken, men vi presset dem tilbake til byporten.
Budbæreren sa til David: 'Mennene beseiret oss og kom ut mot oss på marken, men vi presset dem tilbake til byporten.'
Budbringeren sa til David: "Fienden hadde overtaket og gikk ut mot oss i marken, men vi drev dem like frem til porten.
Budbæreren sa til David: 'Mennene vant over oss og kom ut i feltet mot oss, helt til byporten.'
Budbringeren sa til David: "Fienden hadde overtaket og gikk ut mot oss i marken, men vi drev dem like frem til porten.
Budbringeren sa til David: Mennene overmannet oss og kom ut mot oss på marken, men vi drev dem tilbake til inngangen av porten.
The messenger said to David, 'The men overpowered us and came out against us in the open field, but we drove them back to the entrance of the city gate.'
Sendebudet sa til David: 'Mennene vant over oss og kom ut mot oss på marken, men vi drev dem tilbake like til portens inngang.
Og Budet sagde til David: Mændene fik Overhaand over os og gik ud imod os paa Marken, og vi vare efter dem indtil Døren af Porten.
And the messenger said unto David, Surely the men prevailed against us, and came out unto us into the field, and we were upon them even unto the entering of the gate.
Budbæreren sa til David: Mennen vant over oss og kom ut mot oss på marken, men vi presset dem tilbake helt til porten.
And the messenger said to David, Surely the men prevailed against us and came out to us in the field, and we drove them back as far as the entrance of the gate.
And the messenger said unto David, Surely the men prevailed against us, and came out unto us into the field, and we were upon them even unto the entering of the gate.
Budbringeren sa til David: «Mennene vant over oss og kom ut mot oss på marken, og vi drev dem tilbake til portens inngang.
Sendebudet sa til David: 'Mennene overmakter over oss og kom ut mot oss i marken, men vi drev dem tilbake til byportens inngang.
Budbringeren sa til David: Mennene var sterkere enn oss, de kom ut mot oss på marken, men vi slo dem tilbake helt til byens port.
Budbæreren sa til David: "Mennene fikk overtaket på oss og kom ut mot oss i åpen mark, men vi drev dem tilbake til byporten.
And the messenger{H4397} said{H559} unto David,{H1732} The men{H582} prevailed{H1396} against us, and came out{H3318} unto us into the field,{H7704} and we were upon them even unto the entrance{H6607} of the gate.{H8179}
And the messenger{H4397} said{H559}{(H8799)} unto David{H1732}, Surely the men{H582} prevailed{H1396}{(H8804)} against us, and came out{H3318}{(H8799)} unto us into the field{H7704}, and we were upon them even unto the entering{H6607} of the gate{H8179}.
And the messaunger sayde vnto Dauid: The men preuayled against vs, and fell out vnto vs in to ye felde: and we were vpon them harde at the dore of ye porte.
And the messenger said vnto Dauid, Certainely the men preuailed against vs, and came out vnto vs into the field, but we pursued them vnto the entring of the gate.
And the messenger saide vnto Dauid: The men preuailed against vs, & came out vnto vs into the fielde, & we pursued them, euen vnto the entring of the gate:
And the messenger said unto David, Surely the men prevailed against us, and came out unto us into the field, and we were upon them even unto the entering of the gate.
The messenger said to David, The men prevailed against us, and came out to us into the field, and we were on them even to the entrance of the gate.
and the messenger saith unto David, `Surely the men have been mighty against us, and come out unto us into the field, and we are upon them unto the opening of the gate,
And the messenger said unto David, The men prevailed against us, and came out unto us into the field, and we were upon them even unto the entrance of the gate.
And the messenger said unto David, The men prevailed against us, and came out unto us into the field, and we were upon them even unto the entrance of the gate.
And the man said to David, Truly the men got the better of us, and came out against us into the open country, but we sent them back to the very doors of the town.
The messenger said to David, "The men prevailed against us, and came out to us into the field, and we were on them even to the entrance of the gate.
The messenger said to David,“The men overpowered us and attacked us in the field. But we forced them to retreat all the way to the door of the city gate.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 David sendte så beskjed til Joab: «Send Uria hetitten til meg.» Joab sendte Uria til David.
7 Da Uria kom til ham, spurte David hvordan Joab hadde det, hvordan folket hadde det og hvordan krigen gikk.
8 Så sa David til Uria: «Gå hjem og hvil deg.» Uria gikk ut fra kongens hus, og en gave fra kongen ble sendt etter ham.
9 Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke ned til sitt eget hus.
10 Da de meldte til David at Uria ikke hadde gått hjem, spurte David Uria: «Har du ikke kommet hjem fra reisen? Hvorfor gikk du ikke hjem?»
11 Uria svarte David: «Paktsarkene, Israel og Juda oppholder seg i telt, og min herre Joab og min herres tjenere ligger ute på marken. Skulle jeg da gå hjem og spise og drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, og så sant din sjel lever, vil jeg ikke gjøre dette.»
12 David sa da til Uria: «Bli her i dag også, så skal jeg sende deg avsted i morgen.» Uria ble derfor i Jerusalem både den dagen og den neste.
13 David inviterte ham og Uria spiste og drakk sammen med ham. David fikk ham beruset. Men om kvelden gikk Uria ut og la seg sammen med sin herres tjenere; han gikk ikke hjem.
14 Neste morgen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria.
15 I brevet skrev han: «Sett Uria foran der kampen er hardest, og trekk dere tilbake fra ham slik at han blir truffet og dør.»
16 Joab, som holdt vakt over byen, satte Uria på stedet hvor han visste at det var sterke krigere.
17 Da mennene i byen gikk ut og kjempet mot Joab, falt noen av Davids tjenere, og Uria hetitten døde også.
18 Joab sendte meldinger for å fortelle David alt om krigen.
19 Joab instruerte budbringeren: «Når du har fortalt kongen alt om krigen, hør om han blir opprørt og spør deg: 'Hvorfor gikk dere så nær byen for å kjempe? Visste dere ikke at de ville skyte fra muren?'
20 om kongens sinne flammer opp og han spør deg: 'Hvorfor gikk dere så nærme byen for å kjempe? Visste dere ikke at de ville skyte fra muren?
21 Hvem traff Abimelek, Jerubbeshets sønn? Var det ikke en kvinne som kastet et møllestein over ham fra muren, så han døde i Tebes? Hvorfor gikk dere så nær muren? Si da til kongen: 'Din tjener Uria hetitten er også død.'»
22 Da gikk budbringeren av sted, kom til David og fortalte alt Joab hadde sendt ham for å si.
24 Skyterne skjøt fra muren mot dine tjenere, og noen av kongens menn døde. Din tjener Uria hetitten er også død.»
25 David sa til budbringeren: «Si dette til Joab: 'La deg ikke bli opprørt over dette, for sverdet rammer både den ene og den andre. Fortsett å kjempe mot byen og ødelegg den.' Oppmuntre ham!»
1 De sa til David: «Se, filisterne kjemper mot Ke'ila og plyndrer kornlagrene.»
2 David spurte Herren: «Skal jeg dra og slå disse filisterne?» Herren svarte: «Dra, slå filisterne og redd Ke'ila.»
3 Men Davids menn sa til ham: «Se, vi er redde her i Juda. Hvordan kan vi da dra til Ke'ila til filisternes hærer?»
7 Da David hørte dette, sendte han Joab og hele hæren med de mektige krigerne.
8 Ammonittene rykket ut og stilte seg opp til kamp ved inngangen til byporten, mens Arameerne fra Zoba, Rehob, samt mennene fra Tov og Ma’aka, var spredt ute på markene.
12 Davids unge menn snudde seg, gikk sin vei og kom tilbake og fortalte David alt dette.
10 Så de gikk og ropte til byportvaktene og sa: 'Vi kom til arameernes leir, og se, det var ingen der – ikke en lyd av et menneske, bare bundne hester og esler, og teltene som de var.'
11 Portvaktene ropte det ut, og det ble meldt til kongepalasset.
23 Men David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss! Han har bevart oss og overgitt denne røverflokken i våre hender.»
8 Da David hørte dette, sendte han Joab og hele hæren av tapre krigere.
9 Ammonittene kom ut og stilte opp til kamp ved byporten, mens de andre kongene som var kommet, sto for seg selv ute på marken.
3 David spurte ham: 'Hvor kommer du fra?' Han svarte: 'Jeg har unnsluppet fra Israels leir.'
4 David spurte ham: 'Hva har skjedd? Fortell meg!' Han svarte: 'Folket flyktet fra kampen, mange ble drept, og både Saul og sønnen Jonatan er døde. Dette skaper stor sorg.'
23 Mens han snakket med dem, kom krigeren, filisteren fra Gat som het Goliat, frem fra filisternes linjer. Han ropte det samme som før, og David hørte det.
7 Saul fikk vite at David var kommet til Ke'ila, og han sa: «Gud har gitt ham i min hånd, for han har lukket seg inne i en by med porter og bommer.»
13 En budbærer kom til David og sa: «Hjertet til Israels menn har snudd seg etter Absalom.»
14 David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: «Stå opp, la oss flykte, ellers vil vi ikke kunne unnslippe Absalom. Skynd dere å dra, ellers vil han snart nå oss og føre ulykke over oss og slå byen med sverdets egg.»
4 Kongens ord var ubestridte for Joab, så han dro ut og vandret omkring i hele Israel før han kom tilbake til Jerusalem.
24 David satt mellom de to portene. Vakten gikk opp på porttaket mot muren, og da han så opp, fikk han øye på en mann som kom løpende alene.
25 Vakten ropte og meldte fra til kongen. Kongen sa: «Hvis han er alene, bringer han nyheter.» Mannen kom stadig nærmere.
27 Men det kom en budbringer til Saul og sa: «Skynd deg og kom, for filisterne har falt inn i landet.»
23 Da Joab og hele Davids hær vendte tilbake fra et raid og hadde med seg mye bytte, fikk de vite at Abner, sønn av Ner, hadde vært hos kongen, men at kongen hadde sendt ham bort, og han hadde dratt i fred.
24 Joab gikk inn til kongen og sa: 'Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg! Hvorfor lot du ham gå, slik at han kunne dra i fred?'
10 David sa: «Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen på min bekostning.»
26 Joab gikk ut fra David og sendte bud etter Abner, og de fikk ham til å komme tilbake fra cisternen i Sira. Men David visste ingenting om det.
3 David sendte en budbringer for å finne ut hvem kvinnen var. Budbringeren sa: «Dette er Batseba, datter av Eliam, kona til Uria hetitten.»
16 David gjorde som Gud hadde befalt ham, og de slo filisternes leir fra Gibeon til Gezer.
21 David kom til de to hundre mennene som var for utmattet til å følge ham, og som de hadde latt bli igjen ved Besorbekken. De kom for å møte David og folket som var med ham, og David hilste dem.
7 Israels hær led et stort nederlag der i skogen den dagen; 20 000 mann ble drept.
11 Neste morgen reiste David seg, og Herrens ord kom til profeten Gad, som var Davids seer, og sa:
9 Da Davids unge menn kom til Nabal, sa de alt dette til ham i Davids navn, og ventet på hans svar.