Apostlenes gjerninger 23:25

KJV/Textus Receptus til norsk

Og han skrev et brev som lød slik:

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    26Claudius Lysias til den utmerkede landshøvding Felix: Hilsen.

    27Denne mannen ble grepet av jødene og skulle dreptes av dem. Da kom jeg med soldatene og reddet ham, etter at jeg fikk vite at han var romersk borger.

  • 80%

    22Så lot kommandanten den unge mannen gå og befalte ham: «Se til at du ikke sier til noen at du har meddelt meg dette.»

    23Så kalte han på to centurioner og sa: «Gjør i stand to hundre soldater til å gå til Cæsarea samt sytti ryttere og to hundre spydmenn ved den tredje time av natten.»

    24Få også hester klare, så de kan sette Paulus på og bringe ham trygt til landshøvding Felix.»

  • 76%

    29Jeg fant ut at han ble anklaget for spørsmål i deres lov, men at det ikke var noe anklagelse mot ham som fortjener død eller fengsel.

    30Da jeg ble gjort kjent med at det var et angrep på gang mot mannen, sendte jeg ham straks til deg og befalte også anklagerne hans å fremlegge sin sak for deg. Farvel.

    31Soldatene tok da Paulus som de hadde fått befaling, og førte ham om natten til Antipatris.

    32Neste dag lot de rytterne gå videre med ham, mens de selv vendte tilbake til kasernen.

    33Da de kom til Cæsarea og overleverte brevet til landshøvdingen, stilte de også Paulus fram for ham.

    34Landshøvdingen leste brevet og spurte hvilken provins han var fra. Da han fikk vite at han var fra Kilikia,

  • 73%

    22Men da Felix hørte disse ting, hadde han mer nøyaktig kjennskap til veien, utsatte dem og sa: Når høvedsmannen Lysias kommer ned, vil jeg avgjøre dine saker.

    23Og han befalte at centurionen skulle holde Paulus i forvaring, og gi ham frihet, og ikke forby noen av hans venner å tjene ham eller komme til ham.

    24Og etter noen dager, da Felix kom med sin hustru Drusilla, som var en jødinne, sendte han etter Paulus og hørte ham angående troen på Kristus.

    25Og mens han talte om rettferdighet, selvtukt og den kommende dom, ble Felix forskrekket og svarte: Gå din vei for denne gang; når jeg får en beleilig tid, vil jeg kalle på deg.

    26Han håpet også at penger skulle bli gitt ham av Paulus, så han kunne løslate ham; derfor sendte han ofte etter ham og samtalte med ham.

    27Men etter to år kom Porcius Festus inn som etterfølger til Felix; og Felix, som ville gjøre jødene en tjeneste, lot Paulus bli værende bundet.

  • 73%

    13Etter noen dager kom kong Agrippa og Bernike til Cæsarea for å hilse på Festus.

    14Da de hadde vært der i mange dager, la Festus fram Paulus' sak for kongen og sa: Det er en mann som er etterlatt som fange av Felix,

    15Om hvem, da jeg var i Jerusalem, overprestene og de eldste av jødene informerte meg og ønsket å få dom mot ham.

  • 72%

    25Men da jeg fant at han ikke hadde gjort noe som fortjente døden, og selv hadde appellerte til Augustus, bestemte jeg å sende ham.

    26Om hvem jeg ikke har noe sikkert å skrive til min herre. Derfor har jeg bragt ham frem for dere, særlig for deg, kong Agrippa, for at etter undersøkelsen kunne jeg ha noe å skrive.

    27For det synes meg urimelig å sende en fange, og ikke samtidig angi anklagene mot ham.

  • 71%

    1Da Festus var kommet inn i provinsen, dro han etter tre dager opp fra Cæsarea til Jerusalem.

    2Yppersteprestene og de fremste blant jødene la fram klagemål mot Paulus for ham og ba ham

    3om gunst mot Paulus at han skulle sende ham til Jerusalem. De la nemlig planer om å drepe ham på veien.

    4Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i Cæsarea, og at han selv snart skulle dra dit.

    5Han sa: Derfor, de blant dere som er i stand til det, kan gå ned med meg og anklage ham, hvis det er noe ondt hos denne mannen.

    6Da han hadde oppholdt seg blant dem mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea. Den neste dagen satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram.

  • 23Og de skrev brev ved dem efter denne måte: Apostlene og de eldste og brødrene hilser brødrene som er av hedningene i Antiokia og Syria og Kilikia.

  • 15Nå altså, gi rådet beskjed om at han skal føres ned til dere, som om dere ville få greiere rede på hans sak; men før han er kommet nær, er vi rede til å drepe ham.

  • 70%

    17Så kalte Paulus på en av centurionene og sa: «Led denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å fortelle ham.»

    18Så tok han ham med og førte ham til kommandanten og sa: «Den fangen Paulus kalte meg til seg og bad meg lede denne unge mannen til deg, som har noe å si deg.»

    19Kommandanten tok ham med seg, gikk avsides og spurte: «Hva er det du har å si meg?»

    20Han svarte: «Jødene har avtalt å be deg føre Paulus ned til rådet i morgen, som om de ville forhøre ham grundigere.»

  • 70%

    2Etter å ha blitt kalt frem, begynte Tertullus å anklage ham, og sa: 'At vi kan nyte stor fred under deg, og at reformer gjennomføres for dette folk ved din forstand, hele tiden,

    3tar vi imot på alle måter, og på alle steder, ærede Felix, med all takknemlighet.'

    4Men, for at jeg ikke skal holde deg for lenge, ber jeg deg om å lytte til oss i din godhet et kort øyeblikk.

  • 23Og neste dag kom Agrippa og Bernice med stor pomp, og gikk inn i rettssalen med de fremste offiserene, og de fornemste mennene i byen, og etter Festus' befaling ble Paulus ført frem.

  • 21Men da Paulus appellerte til å bli reservert til keiserens dom, befalte jeg at han skulle holdes i varetekt til jeg kunne sende ham til Caesar.

  • 30Og når han hadde talt dette, reiste kongen, guvernøren og Bernice, og de som satt med dem opp:

  • 69%

    7men kommandanten Lysias kom til og tok ham ut av våre hender med stor makt,

    8og befalte anklagerne hans å komme til deg. Ved å undersøke ham selv, vil du kunne finne ut av alt dette vi anklager ham for.

  • 25Det har behaget oss, som er samlet med ett hjerte, å sende utvalgte menn til dere sammen med vår elskede Barnabas og Paulus,

  • 3Den neste dagen kom vi til Sidon. Og Julius behandlet Paulus vennlig, og ga ham tillatelse til å gå til sine venner for å få forsyninger.

  • 17Derfor, da de kom hit, drøyde jeg ikke, men neste dag satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle bringes frem.

  • 23Hilsener til deg fra Epafras, min medfange i Kristus Jesus;

  • 30Nå ville han også vite nøyaktig hvorfor han ble anklaget av jødene. Derfor løste han ham dagen etter og befalte yppersteprestene og hele Rådet å komme sammen. Og han førte Paulus ned og stilte ham foran dem.

  • 9Men Festus, som ønsket å gjøre jødene en tjeneste, svarte Paulus og sa: Vil du dra opp til Jerusalem og bli dømt der for disse tingene foran meg?

  • 11Den påfølgende natten stod Herren hos ham og sa: Vær frimodig, Paulus! for likesom du har vitnet om meg i Jerusalem, så skal du også vitne i Rom.