Apostlenes gjerninger 25:5
Han sa: Derfor, de blant dere som er i stand til det, kan gå ned med meg og anklage ham, hvis det er noe ondt hos denne mannen.
Han sa: Derfor, de blant dere som er i stand til det, kan gå ned med meg og anklage ham, hvis det er noe ondt hos denne mannen.
«La derfor de blant dere som har myndighet, dra ned sammen med meg og reise anklage mot denne mannen, hvis det er noe straffbart ved ham», sa han.
Så, sa han, la de som er innflytelsesrike blant dere, reise ned sammen med meg; er det noe galt med denne mannen, får de legge fram anklage mot ham.
Han sa: De som har myndighet blant dere, får da reise ned sammen med meg; er det noe galt hos denne mannen, kan de føre sak mot ham.
La dem derfor, sa han, som er blant dere i stand til det, dra ned med meg og anklage denne mannen, dersom det er noe galt med ham.
«De fremste blant dere», sa han, «kan komme ned, og hvis det er noe galt med denne mannen, så må de anklage ham.»
La derfor de av dere som kan, gå ned med meg og anklage denne mannen, hvis det virkelig finnes noe galt i ham.
Han sa: De av dere som kan, kan dra ned sammen med meg. Hvis det er noe mot denne mannen, la dem anklage ham.
Han sa: La de av dere som har autoritet, komme ned med meg, og hvis det er noen feil hos denne mannen, kan de anklage ham.
Derfor sa han: La dem blant dere som er i stand til det, dra ned med meg og anklage denne mannen, hvis det er noe galt han har gjort.
La derfor de av dere som er i stand, følge med meg og anklage denne mannen, dersom det finnes noen ondskap i ham.
«La derfor», sa han, «de blant dere som har myndighet, dra ned sammen med meg og anklage denne mannen, hvis det finnes noe galt hos ham.»
«La derfor», sa han, «de blant dere som har myndighet, dra ned sammen med meg og anklage denne mannen, hvis det finnes noe galt hos ham.»
Han sa: "La de blant dere som har makt, bli med meg ned dit, og hvis det er noe galt med denne mannen, la dem føre anklage mot ham."
He said, 'Therefore, let those who are influential among you go down with me, and if there is anything wrong about this man, let them bring charges against him.'
Han sa: "La så de blant dere som er i stand, dra ned med meg og anklage denne mannen hvis han har gjort noe galt."
Hvilke nu iblandt eder, sagde han, der kunne, de drage ned med; dersom der da er Noget imod denne Mand, da anklage de ham!
Let them therefore, said he, which among you are able, go down with me, and cuse this man, if there be any wickedness in him.
Derfor sa han: La dem blant dere som har myndighet, bli med meg og anklage denne mannen dersom det er noe ondt i ham.
Let those of you who are able, come down with me and accuse this man, if there is any fault in him.
Let them therefore, said he, which among you are able, go down with me, and accuse this man, if there be any wickedness in him.
"La derfor de som er mektige blant dere dra ned med meg, og hvis det er noe galt ved mannen, la dem anklage ham."
Han sa: 'La dem blant dere som er i stand, dra dit med meg og anklage ham der dersom han har gjort noe galt.'
«La de som har myndighet blant dere bli med meg, og hvis det er noe galt med mannen, kan de anklage ham,» sa han.
Han sa derfor: La de av dere som har autoritet bli med meg, og om det er noe galt ved denne mannen, la dem legge fram anklager mot ham.
Let the therfore (sayd he) which amoge you are able to do it come doune with vs and accuse him if ther be eny faute in the man.
Let them therfore (sayde he) which are able amonge you, come downe with vs to accuse the man, yf there be ought in him.
Let them therefore, saide he, which among you are able, come downe with vs: and if there be any wickednes in the man, let them accuse him.
Let them therfore, sayde he, which among you are able, come downe with vs, and accuse hym, yf there be any fault in this man.
Let them therefore, said he, which among you are able, go down with [me], and accuse this man, if there be any wickedness in him.
"Let them therefore," said he, "that are in power among you go down with me, and if there is anything wrong in the man, let them accuse him."
`Therefore those able among you -- saith he -- having come down together, if there be anything in this man -- let them accuse him;'
Let them therefore, saith he, that are of power among you go down with me, and if there is anything amiss in the man, let them accuse him.
Let them therefore, saith he, that are of power among you go down with me, and if there is anything amiss in the man, let them accuse him.
So, he said, let those who have authority among you go with me, and if there is any wrong in the man, let them make a statement against him.
"Let them therefore," said he, "that are in power among you go down with me, and if there is anything wrong in the man, let them accuse him."
“So,” he said,“let your leaders go down there with me, and if this man has done anything wrong, they may bring charges against him.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Da han hadde oppholdt seg blant dem mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea. Den neste dagen satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram.
7Da han var kommet, omringet jødene som hadde kommet ned fra Jerusalem ham, og fremførte mange og alvorlige anklager mot ham som de ikke kunne bevise.
8Mens Paulus forsvarte seg sa han: Verken mot jødenes lov, tempelet eller mot keiseren har jeg syndet.
9Men Festus, som ønsket å gjøre jødene en tjeneste, svarte Paulus og sa: Vil du dra opp til Jerusalem og bli dømt der for disse tingene foran meg?
10Paulus sa: Jeg står foran keiserens dommersete, der jeg bør dømmes. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du vet meget godt.
11For hvis jeg er en forbryter og har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø; men hvis det ikke er noe i de anklagene de fremmer mot meg, kan ingen overgi meg til dem. Jeg appellerer til keiseren.
12Da rådførte Festus seg med rådet og svarte: Har du appellert til keiseren? Til keiseren skal du gå.
13Etter noen dager kom kong Agrippa og Bernike til Cæsarea for å hilse på Festus.
14Da de hadde vært der i mange dager, la Festus fram Paulus' sak for kongen og sa: Det er en mann som er etterlatt som fange av Felix,
15Om hvem, da jeg var i Jerusalem, overprestene og de eldste av jødene informerte meg og ønsket å få dom mot ham.
16Til hvem jeg svarte, Det er ikke romersk sed å overgi noen mann til å dø, før den anklagede har fått sine anklagere ansikt til ansikt, og har fått lov til å svare for seg selv angående anklagen.
17Derfor, da de kom hit, drøyde jeg ikke, men neste dag satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle bringes frem.
18Da anklagerne stod frem, fremførte de ingen anklage om slike ting som jeg hadde antatt:
1Da Festus var kommet inn i provinsen, dro han etter tre dager opp fra Cæsarea til Jerusalem.
2Yppersteprestene og de fremste blant jødene la fram klagemål mot Paulus for ham og ba ham
3om gunst mot Paulus at han skulle sende ham til Jerusalem. De la nemlig planer om å drepe ham på veien.
4Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i Cæsarea, og at han selv snart skulle dra dit.
8og befalte anklagerne hans å komme til deg. Ved å undersøke ham selv, vil du kunne finne ut av alt dette vi anklager ham for.
19som burde være her for deg, og anklage om de hadde noe imot meg.
20Eller la disse selv si om de fant noe ondt i meg mens jeg stod for rådet,
21bortsett fra denne ene ting som jeg ropte mens jeg stod blant dem: Om på grunn av oppstandelsen av de døde er jeg kalt i spørsmål av dere denne dag.
23Og neste dag kom Agrippa og Bernice med stor pomp, og gikk inn i rettssalen med de fremste offiserene, og de fornemste mennene i byen, og etter Festus' befaling ble Paulus ført frem.
24Og Festus sa: Kong Agrippa, og alle dere tilstedeværende menn, dere ser denne mann, om hvem hele mengden av jødene har anklaget meg, både i Jerusalem og her, og ropte at han ikke burde leve lenger.
25Men da jeg fant at han ikke hadde gjort noe som fortjente døden, og selv hadde appellerte til Augustus, bestemte jeg å sende ham.
26Om hvem jeg ikke har noe sikkert å skrive til min herre. Derfor har jeg bragt ham frem for dere, særlig for deg, kong Agrippa, for at etter undersøkelsen kunne jeg ha noe å skrive.
27For det synes meg urimelig å sende en fange, og ikke samtidig angi anklagene mot ham.
20Og fordi jeg var i tvil om slike spørsmål, spurte jeg om han ville dra til Jerusalem og der bli dømt om disse ting.
21Men da Paulus appellerte til å bli reservert til keiserens dom, befalte jeg at han skulle holdes i varetekt til jeg kunne sende ham til Caesar.
28Jeg ville vite grunnen til at de anklaget ham, så jeg førte ham inn i deres råd.
29Jeg fant ut at han ble anklaget for spørsmål i deres lov, men at det ikke var noe anklagelse mot ham som fortjener død eller fengsel.
30Da jeg ble gjort kjent med at det var et angrep på gang mot mannen, sendte jeg ham straks til deg og befalte også anklagerne hans å fremlegge sin sak for deg. Farvel.
30Og når han hadde talt dette, reiste kongen, guvernøren og Bernice, og de som satt med dem opp:
31Og da de var gått bort til side, talte de mellom seg selv, og sa, Denne mann gjør intet som fortjener død eller lenker.
32Så sa Agrippa til Festus, Denne mann kunne vært satt fri, hadde han ikke anket til Cæsar.
15Nå altså, gi rådet beskjed om at han skal føres ned til dere, som om dere ville få greiere rede på hans sak; men før han er kommet nær, er vi rede til å drepe ham.
30Nå ville han også vite nøyaktig hvorfor han ble anklaget av jødene. Derfor løste han ham dagen etter og befalte yppersteprestene og hele Rådet å komme sammen. Og han førte Paulus ned og stilte ham foran dem.
18De som avhørte meg, ville løslate meg, for det var ingen dødsgrunn hos meg.
19Men da jødene motsatte seg, ble jeg tvunget til å anke til keiseren, selv om jeg ikke har noe å anklage mitt folk for.
29Pilatus gikk da ut til dem og sa: Hvilken anklage fører dere mot dette mennesket?
19Kommandanten tok ham med seg, gikk avsides og spurte: «Hva er det du har å si meg?»
20Han svarte: «Jødene har avtalt å be deg føre Paulus ned til rådet i morgen, som om de ville forhøre ham grundigere.»
35sa han: 'Jeg skal høre din sak når anklagerne dine også er kommet.' Og han befalte at Paulus skulle holdes i forvaring i Herodes' praetorium.
1Fem dager senere kom ypperstepresten Ananias ned med noen eldste og en taler ved navn Tertullus, og disse framstilte saken mot Paulus for landshøvdingen.
2Etter å ha blitt kalt frem, begynte Tertullus å anklage ham, og sa: 'At vi kan nyte stor fred under deg, og at reformer gjennomføres for dette folk ved din forstand, hele tiden,
14sa han til dem: Dere har ført denne mannen til meg som en som forvender folket; og se, jeg har forhørt ham i deres nærvær og har funnet at ingen skyld ligger hos denne mannen i de saker som dere anklager ham for;
38Er da Demetrius og håndverkerne som er med ham, i noen sak med noen, så holdes det rettsmøter, og prokonsulene finnes: la dem anklage hverandre.
25Og mens han talte om rettferdighet, selvtukt og den kommende dom, ble Felix forskrekket og svarte: Gå din vei for denne gang; når jeg får en beleilig tid, vil jeg kalle på deg.
24befalte høvedsmannen at han skulle føres inn i borgen og befalte at han skulle avhøres ved piskeslag, forat han skulle få vite hvorfor de ropte slik imot ham.
1Da sa Agrippa til Paulus: Du har lov til å tale for deg selv. Da rakte Paulus ut hånden og svarte for seg selv:
13heller ikke kan de bevise de tingene som de nå anklager meg for.