Apostlenes Gjerninger 23:28
Jeg ville vite grunnen til at de anklaget ham, så jeg førte ham inn i deres råd.
Jeg ville vite grunnen til at de anklaget ham, så jeg førte ham inn i deres råd.
Da jeg ville finne ut hva de anklaget ham for, førte jeg ham fram for deres råd.
«Da jeg ønsket å få greie på hva de anklaget ham for, førte jeg ham ned til deres råd.»
Da jeg ønsket å få vite hva de anklaget ham for, førte jeg ham ned til deres råd.
Og da jeg ville vite årsaken til at de anklaget ham, førte jeg ham inn i deres råd.
Jeg ønsket å vite hva han ble anklaget for, og brakte ham ned til rådet deres.
Og da jeg ville ha vite årsaken til at de anklaget ham, førte jeg ham frem til deres råd:
Jeg ville finne ut hva de anklaget ham for, så jeg førte ham til deres råd.
Jeg ønsket å vite hvorfor de anklaget ham, og førte ham til deres Råd.
Da jeg ønsket å vite årsaken til at de anklaget ham, førte jeg ham til deres råd.
«Da jeg ville vite grunnlaget for anklagene mot ham, førte jeg ham fram for deres råd.»
Da jeg ville vite hva de anklaget ham for, førte jeg ham til deres råd.
Da jeg ville vite hva de anklaget ham for, førte jeg ham til deres råd.
Ønsker å forstå hva han ble anklaget for, brakte jeg ham til deres råd.
Wanting to know the exact charge they were bringing against him, I brought him down to their council.
Da jeg ønsket å få vite hva de anklaget ham for, førte jeg ham ned til deres råd.
Men der jeg vilde vide Sagen, hvorfor de beskyldte ham, førte jeg ham for deres Raad;
And when I would have known the cause wherefore they cused him, I brought him forth into their council:
Da jeg ønsket å forstå hva de anklaget ham for, førte jeg ham frem for rådet.
And when I wanted to know the charges for which they accused him, I brought him before their council.
And when I would have known the cause wherefore they accused him, I brought him forth into their council:
Ønskende å vite årsaken til hvorfor de anklaget ham, førte jeg ham ned til deres råd.
Med ønske om å vite årsaken til anklagene mot ham, førte jeg ham til deres Råd.
Fordi jeg ønsket å finne ut grunnen til at de anklaget ham, førte jeg ham ned til deres råd.
Og jeg ville gjerne få grunnen til deres anklage mot ham, så jeg førte ham ned til deres Råd.
And{G1161} desiring{G1014} to know{G1097} the cause{G156} {G1223} wherefore{G3739} they accused{G1458} him,{G846} I brought{G2609} him{G846} down{G2609} unto{G1519} their{G846} council:{G4892}
And{G1161} when{G1014} I would{G1014}{(G5740)} have known{G1097}{(G5629)} the cause{G156} wherefore{G1223}{G3739} they accused{G1458}{(G5707)} him{G846}, I brought{G2609} him{G846} forth{G2609}{(G5627)} into{G1519} their{G846} council{G4892}:
And when I wolde have knowen the cause wherfore they accused him I brought him forth into their cousell.
And whan I wolde haue knowne the cause, wherfore they accused hi, I broughte him in to their councell:
And when I would haue knowen the cause, wherefore they accused him, I brought him forth into their Council.
And whe I would haue knowen the cause, wherfore they accused hym, I brought hym foorth into their counsell.
And when I would have known the cause wherefore they accused him, I brought him forth into their council:
Desiring to know the cause why they accused him, I brought him down to their council.
and, intending to know the cause for which they were accusing him, I brought him down to their sanhedrim,
And desiring to know the cause wherefore they accused him, I brought him down unto their council:
And desiring to know the cause wherefore they accused him, I brought him down unto their council:
And, desiring to get at the reason for their attack on him, I took him down to their Sanhedrin:
Desiring to know the cause why they accused him, I brought him down to their council.
Since I wanted to know what charge they were accusing him of, I brought him down to their council.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29 Jeg fant ut at han ble anklaget for spørsmål i deres lov, men at det ikke var noe anklagelse mot ham som fortjener død eller fengsel.
30 Da jeg ble gjort kjent med at det var et angrep på gang mot mannen, sendte jeg ham straks til deg og befalte også anklagerne hans å fremlegge sin sak for deg. Farvel.
27 Denne mannen ble grepet av jødene og skulle dreptes av dem. Da kom jeg med soldatene og reddet ham, etter at jeg fikk vite at han var romersk borger.
15 Om hvem, da jeg var i Jerusalem, overprestene og de eldste av jødene informerte meg og ønsket å få dom mot ham.
16 Til hvem jeg svarte, Det er ikke romersk sed å overgi noen mann til å dø, før den anklagede har fått sine anklagere ansikt til ansikt, og har fått lov til å svare for seg selv angående anklagen.
17 Derfor, da de kom hit, drøyde jeg ikke, men neste dag satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle bringes frem.
18 Da anklagerne stod frem, fremførte de ingen anklage om slike ting som jeg hadde antatt:
29 Straks vek de bort fra ham som skulle avhøre ham. Og kommandanten ble også redd da han fikk vite at han var romersk borger, fordi han hadde bundet ham.
30 Nå ville han også vite nøyaktig hvorfor han ble anklaget av jødene. Derfor løste han ham dagen etter og befalte yppersteprestene og hele Rådet å komme sammen. Og han førte Paulus ned og stilte ham foran dem.
17 Og det skjedde etter tre dager at Paulus kalte til seg de ledende blant jødene. Da de var kommet sammen, sa han til dem: Menn, og brødre! Jeg har ikke gjort noe mot vårt folk eller våre fedres skikker, men likevel ble jeg overgitt som fange fra Jerusalem i romernes hender.
18 De som avhørte meg, ville løslate meg, for det var ingen dødsgrunn hos meg.
19 Men da jødene motsatte seg, ble jeg tvunget til å anke til keiseren, selv om jeg ikke har noe å anklage mitt folk for.
6 Han forsøkte til og med å vanhellige tempelet, så vi grep ham. Vi ønsket å dømme ham etter vår lov,
7 men kommandanten Lysias kom til og tok ham ut av våre hender med stor makt,
8 og befalte anklagerne hans å komme til deg. Ved å undersøke ham selv, vil du kunne finne ut av alt dette vi anklager ham for.
14 sa han til dem: Dere har ført denne mannen til meg som en som forvender folket; og se, jeg har forhørt ham i deres nærvær og har funnet at ingen skyld ligger hos denne mannen i de saker som dere anklager ham for;
15 Nei, heller ikke Herodes: for jeg sendte dere til ham; og se, ingenting verdig til døden er gjort mot ham.
25 Men da jeg fant at han ikke hadde gjort noe som fortjente døden, og selv hadde appellerte til Augustus, bestemte jeg å sende ham.
26 Om hvem jeg ikke har noe sikkert å skrive til min herre. Derfor har jeg bragt ham frem for dere, særlig for deg, kong Agrippa, for at etter undersøkelsen kunne jeg ha noe å skrive.
27 For det synes meg urimelig å sende en fange, og ikke samtidig angi anklagene mot ham.
18 Så tok han ham med og førte ham til kommandanten og sa: «Den fangen Paulus kalte meg til seg og bad meg lede denne unge mannen til deg, som har noe å si deg.»
19 Kommandanten tok ham med seg, gikk avsides og spurte: «Hva er det du har å si meg?»
20 Han svarte: «Jødene har avtalt å be deg føre Paulus ned til rådet i morgen, som om de ville forhøre ham grundigere.»
20 Og fordi jeg var i tvil om slike spørsmål, spurte jeg om han ville dra til Jerusalem og der bli dømt om disse ting.
35 sa han: 'Jeg skal høre din sak når anklagerne dine også er kommet.' Og han befalte at Paulus skulle holdes i forvaring i Herodes' praetorium.
19 som burde være her for deg, og anklage om de hadde noe imot meg.
20 Eller la disse selv si om de fant noe ondt i meg mens jeg stod for rådet,
21 bortsett fra denne ene ting som jeg ropte mens jeg stod blant dem: Om på grunn av oppstandelsen av de døde er jeg kalt i spørsmål av dere denne dag.
22 Men da Felix hørte disse ting, hadde han mer nøyaktig kjennskap til veien, utsatte dem og sa: Når høvedsmannen Lysias kommer ned, vil jeg avgjøre dine saker.
27 Og da de hadde hentet dem, stilte de dem for rådet: og ypperstepresten spurte dem,
29 Pilatus gikk da ut til dem og sa: Hvilken anklage fører dere mot dette mennesket?
24 befalte høvedsmannen at han skulle føres inn i borgen og befalte at han skulle avhøres ved piskeslag, forat han skulle få vite hvorfor de ropte slik imot ham.
15 Nå altså, gi rådet beskjed om at han skal føres ned til dere, som om dere ville få greiere rede på hans sak; men før han er kommet nær, er vi rede til å drepe ham.
5 Han sa: Derfor, de blant dere som er i stand til det, kan gå ned med meg og anklage ham, hvis det er noe ondt hos denne mannen.
6 Da han hadde oppholdt seg blant dem mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea. Den neste dagen satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram.
7 Da han var kommet, omringet jødene som hadde kommet ned fra Jerusalem ham, og fremførte mange og alvorlige anklager mot ham som de ikke kunne bevise.
8 Mens Paulus forsvarte seg sa han: Verken mot jødenes lov, tempelet eller mot keiseren har jeg syndet.
12 De oppviglet folket, de eldste og de skriftlærde, og kom over ham, grep ham og førte ham for rådet.
31 Og da de var gått bort til side, talte de mellom seg selv, og sa, Denne mann gjør intet som fortjener død eller lenker.
10 Paulus sa: Jeg står foran keiserens dommersete, der jeg bør dømmes. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du vet meget godt.
34 Noen ropte én ting, noen annen, blant mengden: da han ikke kunne få vite det sikkert på grunn av tumultene, befalte han at Paulus skulle føres inn i borgen.
13 heller ikke kan de bevise de tingene som de nå anklager meg for.
22 Han sa da til dem for tredje gang: Hvorfor, hva ondt har han gjort? Jeg har ikke funnet noe dødsverdig hos ham: derfor vil jeg refse ham og løslate ham.
40 For vi står i fare for å bli anklaget for opprør for dagen i dag, da vi ikke har noen grunn til å rettferdiggjøre denne forsamlingen.
1 Hele mengden av dem reiste seg og førte ham til Pilatus.
2 Og de begynte å anklage ham og sa: Vi har funnet denne mannen som forvender vårt folk og forbyr å gi skatt til keiseren og sier at han selv er Kristus, en konge.
2 Yppersteprestene og de fremste blant jødene la fram klagemål mot Paulus for ham og ba ham
21 For disse årsakene grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.
10 Men da det ble stor strid, ble ilde til mote for høvedsmannen, som fryktet at Paulus skulle bli revet i stykker av dem; og han bød at krigsfolket skulle gå ned og rive ham ut og føre ham inn i festningen.
28 Og selv om de ikke fant noen grunn til dødsdom i ham, ba de Pilatus om at han skulle bli drept.