Apostlenes Gjerninger 23:27
Denne mannen ble grepet av jødene og skulle dreptes av dem. Da kom jeg med soldatene og reddet ham, etter at jeg fikk vite at han var romersk borger.
Denne mannen ble grepet av jødene og skulle dreptes av dem. Da kom jeg med soldatene og reddet ham, etter at jeg fikk vite at han var romersk borger.
Denne mannen ble grepet av jødene og holdt på å bli drept av dem. Da kom jeg med soldater og reddet ham, etter at jeg fikk vite at han var romersk borger.
«Denne mannen ble grepet av jødene og var i ferd med å bli drept av dem. Jeg kom til med soldatene og reddet ham, da jeg fikk vite at han er romersk borger.»
Denne mannen ble grepet av jødene og var i ferd med å bli drept av dem. Jeg kom til med troppene og reddet ham, da jeg fikk vite at han er romersk borger.
Denne mannen ble tatt av jødene, og de skulle ha drept ham; så kom jeg med en hær og reddet ham, etter å ha forstått at han var romer.
Denne mannen ble arrestert av de jødiske mennene, og de var i ferd med å drepe ham; men jeg kom med soldatene og reddet ham, da jeg fikk vite at han var romersk borger.
Denne mannen ble tatt av jødene, og skulle ha blitt drept av dem: så kom jeg med en hær, og reddet ham, idet jeg forstod at han var romer.
Denne mannen ble grepet av jødene og var nær ved å bli drept av dem, men jeg kom til med soldatene og reddet ham, da jeg fikk høre at han er romersk borger.
Denne mannen ble grepet av jødene og skulle til å bli drept av dem. Da jeg kom med soldatstyrken, reddet jeg ham etter å ha fått vite at han var romer.
Denne mannen ble grepet av jødene og skulle ha blitt drept av dem; så kom jeg med soldater og reddet ham, da jeg forsto at han var romer.
«Denne mannen ble tatt av jødene og skulle ha blitt drept av dem; men så kom jeg med en hær og reddet ham, da jeg forsto at han var romersk.»
Denne mannen ble grepet av jødene og skulle ha blitt drept av dem. Da grep jeg inn med soldatene og reddet ham, etter at jeg fikk vite at han var romersk borger.
Denne mannen ble grepet av jødene og skulle ha blitt drept av dem. Da grep jeg inn med soldatene og reddet ham, etter at jeg fikk vite at han var romersk borger.
Denne mannen ble arrestert av jødene og var i ferd med å bli drept av dem. Jeg grep inn med troppene mine og reddet ham da jeg forsto at han var romersk borger.
This man was seized by the Jews and was about to be killed by them. I came with the troops and rescued him, having learned that he is a Roman citizen.
Denne mannen ble grepet av jødene og var nær ved å bli drept av dem. Da jeg kom med soldatene, reddet jeg ham, fordi jeg hadde fått vite at han er romersk borger.
Denne Mand, som var greben af Jøderne og nær ved at ihjelslaaes af dem, ham udfriede jeg, der jeg kom med Krigsfolket og fik at vide, at han er en Romer.
This man was taken of the Jews, and should have been killed of them: then came I with an army, and rescued him, having understood that he was a Roman.
Denne mannen ble tatt av jødene, og de ville ha drept ham. Jeg kom med en hær og reddet ham, da jeg forsto at han var romer.
This man was seized by the Jews and was about to be killed by them. Then I came with an army and rescued him, having learned that he was a Roman.
This man was taken of the Jews, and should have been killed of them: then came I with an army, and rescued him, having understood that he was a Roman.
"Denne mannen ble tatt av jødene og var i ferd med å bli drept av dem, da jeg kom med soldatene og reddet ham, etter å ha fått vite at han var romersk.
Denne mannen ble grepet av jødene og skulle drept dem. Jeg reddet ham med soldatene, etter at jeg hadde fått vite at han var romer.
Denne mannen ble tatt av jødene, og de var i ferd med å drepe ham da jeg kom over dem med soldatene og reddet ham, etter at jeg hadde funnet ut at han var romersk borger.
Denne mannen ble tatt til fange av jødene og skulle bli drept av dem, da jeg kom over dem med soldater og reddet ham, fordi jeg hadde fått vite at han var romer.
This{G5126} man{G435} was seized{G4815} by{G5259} the Jews,{G2453} and{G2532} was about{G5259} to be slain{G337} of{G5259} them,{G846} when I{G2186} came upon them with{G4862} the soldiers{G4753} and rescued{G1807} him,{G846} having learned{G3129} that{G3754} he was{G2076} a Roman.{G4514}
This{G5126} man{G435} was taken{G4815}{(G5685)} of{G5259} the Jews{G2453}, and{G2532} should{G3195}{(G5723)} have been killed{G337}{(G5745)} of{G5259} them{G846}: then came I{G2186}{(G5631)} with{G4862} an army{G4753}, and rescued{G1807}{(G5639)} him{G846}, having understood{G3129}{(G5631)} that{G3754} he was{G2076}{(G5748)} a Roman{G4514}.
This man was take of the Iewes and shuld have bene killed of them. Then cam I with soudiers and rescued him and perceaved that he was a Romayne.
The Iewes had taken this man, and wolde haue slayne him, then came I with soudyers, and rescued him, and perceaued that he is a Romayne.
As this man was taken of the Iewes, and shoulde haue bene killed of them, I came vpon them with the garison, and rescued him, perceiuing that he was a Romane.
This man was taken of the Iewes, and shoulde haue ben kylled of them: Then came I with souldeirs, & rescued hym, and perceaued that he was a Romane.
This man was taken of the Jews, and should have been killed of them: then came I with an army, and rescued him, having understood that he was a Roman.
"This man was seized by the Jews, and was about to be killed by them, when I came with the soldiers and rescued him, having learned that he was a Roman.
This man having been taken by the Jews, and being about to be killed by them -- having come with the soldiery, I rescued him, having learned that he is a Roman;
This man was seized by the Jews, and was about to be slain of them, when I came upon them with the soldiers and rescued him, having learned that he was a Roman.
This man was seized by the Jews, and was about to be slain of them, when I came upon them with the soldiers and rescued him, having learned that he was a Roman.
This man was taken by the Jews, and was about to be put to death by them, when I came on them with the army and took him out of danger, having knowledge that he was a Roman.
"This man was seized by the Jews, and was about to be killed by them, when I came with the soldiers and rescued him, having learned that he was a Roman.
This man was seized by the Jews and they were about to kill him, when I came up with the detachment and rescued him, because I had learned that he was a Roman citizen.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28 Jeg ville vite grunnen til at de anklaget ham, så jeg førte ham inn i deres råd.
29 Jeg fant ut at han ble anklaget for spørsmål i deres lov, men at det ikke var noe anklagelse mot ham som fortjener død eller fengsel.
30 Da jeg ble gjort kjent med at det var et angrep på gang mot mannen, sendte jeg ham straks til deg og befalte også anklagerne hans å fremlegge sin sak for deg. Farvel.
31 Soldatene tok da Paulus som de hadde fått befaling, og førte ham om natten til Antipatris.
6 Han forsøkte til og med å vanhellige tempelet, så vi grep ham. Vi ønsket å dømme ham etter vår lov,
7 men kommandanten Lysias kom til og tok ham ut av våre hender med stor makt,
8 og befalte anklagerne hans å komme til deg. Ved å undersøke ham selv, vil du kunne finne ut av alt dette vi anklager ham for.
23 Så kalte han på to centurioner og sa: «Gjør i stand to hundre soldater til å gå til Cæsarea samt sytti ryttere og to hundre spydmenn ved den tredje time av natten.»
24 Få også hester klare, så de kan sette Paulus på og bringe ham trygt til landshøvding Felix.»
25 Og han skrev et brev som lød slik:
26 Claudius Lysias til den utmerkede landshøvding Felix: Hilsen.
10 Men da det ble stor strid, ble ilde til mote for høvedsmannen, som fryktet at Paulus skulle bli revet i stykker av dem; og han bød at krigsfolket skulle gå ned og rive ham ut og føre ham inn i festningen.
16 Da vi kom til Roma, fikk Paulus tillatelse til å bo for seg selv sammen med den soldaten som holdt vakt over ham.
17 Og det skjedde etter tre dager at Paulus kalte til seg de ledende blant jødene. Da de var kommet sammen, sa han til dem: Menn, og brødre! Jeg har ikke gjort noe mot vårt folk eller våre fedres skikker, men likevel ble jeg overgitt som fange fra Jerusalem i romernes hender.
18 De som avhørte meg, ville løslate meg, for det var ingen dødsgrunn hos meg.
19 Men da jødene motsatte seg, ble jeg tvunget til å anke til keiseren, selv om jeg ikke har noe å anklage mitt folk for.
21 For disse årsakene grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.
15 Om hvem, da jeg var i Jerusalem, overprestene og de eldste av jødene informerte meg og ønsket å få dom mot ham.
16 Til hvem jeg svarte, Det er ikke romersk sed å overgi noen mann til å dø, før den anklagede har fått sine anklagere ansikt til ansikt, og har fått lov til å svare for seg selv angående anklagen.
17 Derfor, da de kom hit, drøyde jeg ikke, men neste dag satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle bringes frem.
24 Og Festus sa: Kong Agrippa, og alle dere tilstedeværende menn, dere ser denne mann, om hvem hele mengden av jødene har anklaget meg, både i Jerusalem og her, og ropte at han ikke burde leve lenger.
25 Men da jeg fant at han ikke hadde gjort noe som fortjente døden, og selv hadde appellerte til Augustus, bestemte jeg å sende ham.
26 Om hvem jeg ikke har noe sikkert å skrive til min herre. Derfor har jeg bragt ham frem for dere, særlig for deg, kong Agrippa, for at etter undersøkelsen kunne jeg ha noe å skrive.
31 Mens de forsøkte å drepe ham, kom meldingen om det til den øverste høvedsmannen over kohorten, at hele Jerusalem var i opprør.
32 Han tok straks soldater og centurioner og løp ned til dem: da de så den øverste høvedsmannen og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
33 Deretter kom den øverste høvedsmannen nær og tok ham, og befalte at han skulle bindes med to lenker; og spurte hvem han var, og hva han hadde gjort.
34 Noen ropte én ting, noen annen, blant mengden: da han ikke kunne få vite det sikkert på grunn av tumultene, befalte han at Paulus skulle føres inn i borgen.
26 Da høvedsmannen hørte dette gikk han til kommandanten og sa: Hva akter du å gjøre? For denne mann er romersk borger.
27 Så kommandanten kom og sa til ham: Si meg, er du romersk borger? Og han sa: Ja.
17 Så kalte Paulus på en av centurionene og sa: «Led denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å fortelle ham.»
18 Så tok han ham med og førte ham til kommandanten og sa: «Den fangen Paulus kalte meg til seg og bad meg lede denne unge mannen til deg, som har noe å si deg.»
19 Kommandanten tok ham med seg, gikk avsides og spurte: «Hva er det du har å si meg?»
20 Han svarte: «Jødene har avtalt å be deg føre Paulus ned til rådet i morgen, som om de ville forhøre ham grundigere.»
29 Straks vek de bort fra ham som skulle avhøre ham. Og kommandanten ble også redd da han fikk vite at han var romersk borger, fordi han hadde bundet ham.
30 Nå ville han også vite nøyaktig hvorfor han ble anklaget av jødene. Derfor løste han ham dagen etter og befalte yppersteprestene og hele Rådet å komme sammen. Og han førte Paulus ned og stilte ham foran dem.
15 Nå altså, gi rådet beskjed om at han skal føres ned til dere, som om dere ville få greiere rede på hans sak; men før han er kommet nær, er vi rede til å drepe ham.
21 bortsett fra denne ene ting som jeg ropte mens jeg stod blant dem: Om på grunn av oppstandelsen av de døde er jeg kalt i spørsmål av dere denne dag.
22 Men da Felix hørte disse ting, hadde han mer nøyaktig kjennskap til veien, utsatte dem og sa: Når høvedsmannen Lysias kommer ned, vil jeg avgjøre dine saker.
23 Og han befalte at centurionen skulle holde Paulus i forvaring, og gi ham frihet, og ikke forby noen av hans venner å tjene ham eller komme til ham.
31 Og da de var gått bort til side, talte de mellom seg selv, og sa, Denne mann gjør intet som fortjener død eller lenker.
32 Så sa Agrippa til Festus, Denne mann kunne vært satt fri, hadde han ikke anket til Cæsar.
1 Da det var besluttet at vi skulle seile til Italia, overgav de Paulus og noen andre fanger til en som het Julius, en høvedsmann av Augustus' kohort.
8 Mens Paulus forsvarte seg sa han: Verken mot jødenes lov, tempelet eller mot keiseren har jeg syndet.
12 Da jeg på en slik ferd reiste til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene,
27 Da de syv dagene nesten var over, så jødene fra Asia ham i templet, hisset opp hele folket og la hendene på ham
19 som burde være her for deg, og anklage om de hadde noe imot meg.
38 Offiserene fortalte disse ord til magistratene: og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.
43 Men offiseren, som ville redde Paulus, hindret dem i deres plan og befalte at de som kunne svømme, først skulle kaste seg over bord og komme seg til land.
24 befalte høvedsmannen at han skulle føres inn i borgen og befalte at han skulle avhøres ved piskeslag, forat han skulle få vite hvorfor de ropte slik imot ham.
32 I Damaskus holdt guvernøren under kong Aretas vakthold i byen Damaskus for å gripe meg;