Apostlenes Gjerninger 26:12
Da jeg på en slik ferd reiste til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene,
Da jeg på en slik ferd reiste til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene,
Med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene var jeg på vei til Damaskus.
I dette ærendet var jeg på vei til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra overprestene,
I dette ærendet var jeg på vei til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene.
Mens jeg reiste til Damaskus med autoritet og fullmakt fra de øverste prestene,
På vei til Damaskus, med myndighet og fullmakt fra de øverste prestene,
Da jeg dro til Damaskus med fullmakt og ordre fra overprestene,
På grunn av dette dro jeg til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene.
Mens jeg var på vei til Damaskus med fullmakt og godkjenning fra overprestene,
Mens jeg reiste til Damaskus med myndighet og fullmakt fra overprestene,
Mens jeg drog til Damaskus med myndighet og oppdrag fra yppersteprestene,
Midt under dette var jeg på vei til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene.
Midt under dette var jeg på vei til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene.
Mens jeg reiste til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra øversteprestene,
In this pursuit, I was traveling to Damascus with the authority and commission from the chief priests.
Under disse forholdene reiste jeg til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene.
Hvorfor jeg og drog til Damascus med Myndighed og Fuldmagt fra de Ypperstepræster;
Whereupon as I went to Damascus with authority and commission from the chief priests,
På grunn av dette dro jeg til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene,
Whereupon as I went to Damascus with authority and commission from the chief priests,
Whereupon as I went to Damascus with authority and commission from the chief priests,
Da jeg reiste til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra øversteprestene,
Mens jeg gjorde dette, dro jeg også til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene.
Da jeg var på reise til Damaskus med myndighet og oppdrag fra yppersteprestene,
Da jeg reiste til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene,
Whereupon{G3739} as{G2532} I journeyed{G4198} to{G1519} Damascus{G1154} with{G3326} the authority{G1849} and{G2532} commission{G2011} of{G3844} the chief priests,{G749}
{G2532} Whereupon{G1722}{G3739} as I went{G4198}{(G5740)} to{G1519} Damascus{G1154} with{G3326} authority{G1849} and{G2532} commission{G2011} from{G3844} the chief priests{G749},
About the which thinges as I went to Damasco with auctorite and licence of the hye Prestes
Aboute which thinges as I wente towarde Damascon with auctorite and lycence of the hye prestes,
At which time, euen as I went to Damascus with authoritie, and commission from the hie Priests,
About which thynges, as I went to Damascus, with auctoritie and commission of the hye priestes:
¶ Whereupon as I went to Damascus with authority and commission from the chief priests,
"Whereupon as I traveled to Damascus with the authority and commission from the chief priests,
`In which things, also, going on to Damascus -- with authority and commission from the chief priests --
Whereupon as I journeyed to Damascus with the authority and commission of the chief priests,
Whereupon as I journeyed to Damascus with the authority and commission of the chief priests,
Then, when I was journeying to Damascus with the authority and orders of the chief priests,
"Whereupon as I traveled to Damascus with the authority and commission from the chief priests,
“While doing this very thing, as I was going to Damascus with authority and complete power from the chief priests,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Jeg mente selv at jeg burde gjøre mange ting imot navnet Jesus fra Nasaret.
10 Hvilket jeg også gjorde i Jerusalem; og mange av de hellige stengte jeg i fengsler, etter at jeg hadde fått myndighet fra yppersteprestene; og når de ble drept, ga jeg min stemme imot dem.
11 Og i hver synagoge straffet jeg dem ofte, og tvang dem til å spotte; og i overmåte raseri mot dem, forfulgte jeg dem like frem til fremmede byer.
3 Jeg er en jøde, født i Tarsus i Kilikia, men oppfostret i denne byen ved Gamaliels føtter, opplært etter våre fedres lovs nøyaktighet, og var nidkjær for Gud, som dere alle er i dag.
4 Og jeg forfulgte denne Veien til døden, bandt og overgav til fengsler både menn og kvinner.
5 Som også ypperstepresten kan vitne om meg, og hele rådets eldste: Av dem fikk jeg også brev til brødrene, og reiste til Damaskus for å føre dem som var der, bundet til Jerusalem, for å bli straffet.
6 Men det skjedde, da jeg var på reise og nærmet meg Damaskus, omkring middag, strålte plutselig et stort lys fra himmelen omkring meg.
7 Og jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
8 Og jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, som du forfølger.
9 Og de som var med meg, så sannelig lyset og ble redde, men hørte ikke røsten av han som talte til meg.
10 Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp og gå til Damaskus; og der skal det bli fortalt deg om alt som er bestemt for deg å gjøre.
11 Og siden jeg ikke kunne se på grunn av den herlighet av det lys, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, og kom til Damaskus.
13 midt på dagen, konge, så jeg på veien et lys fra himmelen, sterkere enn solens glans, som strålte omkring meg og mine ledsagere.
14 Og da vi alle hadde falt til jorden, hørte jeg en røst som talte til meg, og sa på hebraisk, Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å stampe mot brodden.
15 Og jeg sa: Hvem er du, Herre? Og han sa: Jeg er Jesus som du forfølger.
16 Men reis deg og stå på dine føtter; for jeg har vist meg for deg med det formål å utvelge deg til tjener og vitne om de ting du har sett, og om de ting jeg vil vise deg.
17 Idet jeg vil redde deg fra folket og fra hedningene, som jeg nå sender deg til,
13 For dere har hørt om min tidligere ferd i jødedommen, hvor voldsomt jeg forfulgte Guds menighet og ødela den.
14 Og jeg gikk lenger frem i jødedommen enn mange av mine jevnaldrende i mitt folk, idet jeg mer overmåte nidkjær forfedrenes tradisjoner.
1 Saulus pustet fremdeles med trusler og mord mot Herrens disipler, og han gikk til ypperstepresten,
2 og ba ham om brev til synagogene i Damaskus, for at dersom han fant noen som hørte til veien, enten de var menn eller kvinner, skulle han føre dem bundne til Jerusalem.
3 Og da han var på vei, nærmet han seg Damaskus: og med ett skinte et lys fra himmelen omkring ham.
4 Han falt til jorden, og hørte en røst som sa til ham: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
17 Og det hendte at da jeg kom tilbake til Jerusalem, mens jeg bad i tempelet, kom jeg i en henrykkelse;
18 og jeg så ham si til meg: Skynd deg, og dra snart ut av Jerusalem; for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
19 Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg i synagogene,
20 og da ditt vitnes blod Stephanus ble utgytt, da sto også jeg der og samtykte i det og voktet klærne til dem som drepte ham.
21 Og han sa til meg: Dra avsted, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
21 For disse årsakene grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.
13 Da svarte Ananias: Herre, jeg har hørt av mange om denne mann, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem:
14 og her har han myndighet fra overpresten til å binde alle som påkaller ditt navn.
15 Men Herren sa til ham: Gå; for han er et utvalgt redskap for meg til å bære mitt navn fremfor hedninger, konger, og Israels barn:
21 Men alle som hørte ham, ble forbauset, og sa: Er ikke dette han som i Jerusalem ødela dem som påkalte dette navn, og kom hit for å føre dem bundne til yppersteprestene?
32 I Damaskus holdt guvernøren under kong Aretas vakthold i byen Damaskus for å gripe meg;
15 Om hvem, da jeg var i Jerusalem, overprestene og de eldste av jødene informerte meg og ønsket å få dom mot ham.
4 Mitt liv fra min ungdom, som først var blant mitt eget folk i Jerusalem, kjenner alle jødene;
5 De kjente meg fra begynnelsen, om de vil vitne, at etter den strengeste sekt av vår religion levde jeg som en fariseer.
19 Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske synet:
17 og dro heller ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg; men jeg gikk til Arabia og vendte tilbake igjen til Damaskus.
23 De hadde bare hørt, at han som forfulgte oss før, nå forkynner den tro som han en gang ødela.
27 Men Barnabas tok ham med seg til apostlene og fortalte dem hvordan han på veien hadde sett Herren, og at han hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde forkynnet frimodig i Jesu navn.
11 Og Herren sa til ham: Stå opp og gå til gaten som kalles den Rette, og søk i Judas' hus etter en ved navn Saul fra Tarsus: for se, han ber,
6 Angående iver, forfølgelse av menigheten; angående rettferdigheten i loven, uten feil.
13 enda jeg før var en spotter og forfølger og voldsmann; men jeg fikk miskunn, for jeg gjorde det uvitende i vantro.
13 kom til meg og stod der og sa til meg: Broder Saulus, se opp. Og i samme stund fikk jeg synet tilbake og så på ham.
21 Deretter kom jeg til områdene i Syria og Kilikia;
6 Han skjelvende og forundret sa: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Og Herren sa til ham: Stå opp, og gå inn i byen, og det skal bli sagt deg hva du skal gjøre.
14 Men dette tilstår jeg for deg, at etter den veien som de kaller en sekt, slik tjener jeg mine fedres Gud, idet jeg tror på alt som er skrevet i loven og i profetene;
17 Og det skjedde etter tre dager at Paulus kalte til seg de ledende blant jødene. Da de var kommet sammen, sa han til dem: Menn, og brødre! Jeg har ikke gjort noe mot vårt folk eller våre fedres skikker, men likevel ble jeg overgitt som fange fra Jerusalem i romernes hender.
9 For jeg er den minste av apostlene, som ikke er verd å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.