Apostlenes gjerninger 21:27
Da de syv dagene nesten var over, så jødene fra Asia ham i templet, hisset opp hele folket og la hendene på ham
Da de syv dagene nesten var over, så jødene fra Asia ham i templet, hisset opp hele folket og la hendene på ham
Da de sju dagene nesten var til ende, så jødene fra Asia ham i tempelet. De hisset opp hele folket og grep ham.
Da de sju dagene var i ferd med å ta slutt, så noen jøder fra Asia ham i templet. De satte hele folkemengden i bevegelse og la hendene på ham,
Da de sju dagene holdt på å ta slutt, fikk jødene fra Asia øye på ham i templet. De hisset opp hele folkemengden og la hånd på ham,
Og da de syv dagene nesten var ute, fikk jødene fra Asia se ham i templet, og de oprørte hele folket og la hender på ham,
Men da de sju dagene var i ferd med å fullføres, så jødene fra Asia ham i tempelet og opphisset alt folket og la hendene på ham.
Og da de syv dagene nesten var gått, kom jødene fra Asia, og da de så ham i tempelet, rørte de opp hele folket, og la hender på ham,
Da de sju dagene nesten var over, så jødene fra Asia ham i templet. De hisset opp hele folkemengden og grep ham,
Da de syv dagene nesten var fullført, så jødene fra Asia ham i tempelet, og de hisset opp folkemengden og grep ham.
Da de sju dagene nesten var over, så noen jøder fra Asia ham i tempelet og oppildnet hele folket og grep ham,
Da de syv dagene nærmet seg slutten, begynte jøder fra Asia, som så ham i tempelet, å opprøre folkemengden og la hendene på ham.
Men da de sju dagene nesten var omme, fikk jødene fra Asia se ham i templet. De hisset opp hele folkemengden og grep ham
Men da de sju dagene nesten var omme, fikk jødene fra Asia se ham i templet. De hisset opp hele folkemengden og grep ham
Da de sju dagene holdt på å ta slutt, fikk jødene fra Asia øye på Paulus i tempelet. De hisset opp folket og grep ham.
When the seven days were nearly over, some Jews from the province of Asia saw Paul at the temple. They stirred up the whole crowd and seized him,
Men da de syv dagene holdt på å bli fullført, så jødene fra Asia ham i templet. De oppviglet folkemengden og la hendene på ham
Men der de syv Dage vare næsten tilende, saae Jøderne fra Asien ham i Templet, og oprørte alt Folket og lagde Haand paa ham,
And when the seven days were almost ended, the Jews which were of Asia, when they saw him in the temple, stirred up all the people, and laid hands on him,
Mot slutten av de syv dagene, da jødene fra Asia så ham i tempelet, satte de hele folkemengden i opprør og grep ham.
And when the seven days were almost ended, the Jews from Asia, seeing him in the temple, stirred up all the people, and laid hands on him,
And when the seven days were almost ended, the Jews which were of Asia, when they saw him in the temple, stirred up all the people, and laid hands on him,
Da de syv dagene nesten var fullført, oppildnet jødene fra Asia folkemengden da de så ham i tempelet, og de la hendene på ham,
Da de sju dagene var omme, så jødene fra Asia ham i tempelet og opphisset folkemengden, og de la hånd på ham,
Da de sju dagene nesten var over, så jødene fra Asia ham i tempelet. De hisset hele mengden opp og la hendene på ham,
Da de syv dagene nesten var over, så jødene fra Asia Paulus i templet og opphisset folkemengden. De grep ham,
And{G1161} when{G5613} the seven{G2033} days{G2250} were almost{G3195} completed,{G4931} the Jews{G2453} {G3588} from{G575} Asia,{G773} when they saw{G2300} him{G846} in{G1722} the temple,{G2411} stirred up{G4797} all{G3956} the multitude{G3793} and{G2532} laid{G1911} hands{G5495} on{G1909} him,{G846}
And{G1161} when{G5613} the seven{G2033} days{G2250} were almost{G3195}{(G5707)} ended{G4931}{(G5745)}, the Jews{G2453} which were of{G575} Asia{G773}, when they saw{G2300}{(G5666)} him{G846} in{G1722} the temple{G2411}, stirred up{G4797}{(G5707)} all{G3956} the people{G3793}, and{G2532} laid{G1911}{(G5627)} hands{G5495} on{G1909} him{G846},
And as the seven dayes shuld have bene ended ye Iewes which were of Asia when they sawe him in the teple they moved all the people and layde hondes on him
But whan the seuen dayes were allmost fulfylled, the Iewes of Asia sawe him in the temple, and moued all the people, layed handes vpon him,
And when the seuen dayes were almost ended, the Iewes which were of Asia (when they sawe him in the Temple) moued all the people, and laide hands on him,
And when the seuen dayes were almost ended, the Iewes which were of Asia, when they sawe hym in the temple, moued al the people, & layde handes on hym,
¶ And when the seven days were almost ended, the Jews which were of Asia, when they saw him in the temple, stirred up all the people, and laid hands on him,
When the seven days were almost completed, the Jews from Asia, when they saw him in the temple, stirred up all the multitude and laid hands on him,
And, as the seven days were about to be fully ended, the Jews from Asia having beheld him in the temple, were stirring up all the multitude, and they laid hands upon him,
And when the seven days were almost completed, the Jews from Asia, when they saw him in the temple, stirred up all the multitude and laid hands on him,
And when the seven days were almost completed, the Jews from Asia, when they saw him in the temple, stirred up all the multitude and laid hands on him,
And when the seven days were almost ended, the Jews from Asia, seeing him in the Temple, got the people together and put their hands on him,
When the seven days were almost completed, the Jews from Asia, when they saw him in the temple, stirred up all the multitude and laid hands on him,
When the seven days were almost over, the Jews from the province of Asia who had seen him in the temple area stirred up the whole crowd and seized him,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28 og ropte: Menn av Israel, hjelp! Dette er mannen som lærer alle overalt mot folket, loven og denne plassen. Og han har også ført grekere inn i templet og vanhelliget dette hellige stedet.
29 For de hadde tidligere sett Trofimus fra Efesus i byen sammen med ham, og de antok at Paulus hadde ført ham inn i templet.
30 Hele byen ble beveget, og folket strømmet sammen: de grep Paulus og trakk ham ut av templet, og straks ble dørene stengt.
31 Mens de forsøkte å drepe ham, kom meldingen om det til den øverste høvedsmannen over kohorten, at hele Jerusalem var i opprør.
32 Han tok straks soldater og centurioner og løp ned til dem: da de så den øverste høvedsmannen og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
21 For disse årsakene grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.
18 Mens jeg var renset i templet, fant de meg, ikke med en mengde eller med oppstyr;
19 som burde være her for deg, og anklage om de hadde noe imot meg.
26 Da tok Paulus mennene, og neste dag renset han seg sammen med dem og gikk inn i templet for å kunngjøre fullførelsen av renselsesdagene, inntil offeret skulle bringes for hver enkelt av dem.
17 Og det skjedde etter tre dager at Paulus kalte til seg de ledende blant jødene. Da de var kommet sammen, sa han til dem: Menn, og brødre! Jeg har ikke gjort noe mot vårt folk eller våre fedres skikker, men likevel ble jeg overgitt som fange fra Jerusalem i romernes hender.
12 De oppviglet folket, de eldste og de skriftlærde, og kom over ham, grep ham og førte ham for rådet.
7 Da han var kommet, omringet jødene som hadde kommet ned fra Jerusalem ham, og fremførte mange og alvorlige anklager mot ham som de ikke kunne bevise.
6 Han forsøkte til og med å vanhellige tempelet, så vi grep ham. Vi ønsket å dømme ham etter vår lov,
7 men kommandanten Lysias kom til og tok ham ut av våre hender med stor makt,
12 Men da Gallio var prokonsul i Akaia, reiste jødene seg med enstemmighet mot Paul og førte ham til dommersetet.
5 Men jødene som ikke trodde, ble fylt av misunnelse, tok til seg visse onde menn av den lavere sort og samlet en pøbel som satte hele byen i opprør. De stormet Jasons hus og søkte å føre dem ut til folket.
40 Når han hadde gitt ham tillatelse, stod Paulus på trappene og vinket med hånden til folket. Da det ble stor stillhet, talte han til dem på hebraisk og sa,
36 Fordi mengden av folk fulgte etter og ropte: Bort med ham.
20 og førte dem fram for styresmennene, og sa: Disse menn, som er jøder, forstyrrer vår by meget,
28 Da de hørte dette, ble de fulle av vrede og ropte: Stor er Artemis fra Efesus!
29 Hele byen ble fylt av forvirring, og de stormet alle i flokk til teatret og tok med seg Gaius og Aristarkus, makedonierne, Paulus' reisefølge.
13 Men da jødene i Tessalonika fikk vite at Guds ord ble forkynt av Paulus i Berøa, kom de dit også og opphisset folket.
10 Og dette fortsatte i to år, så alle som bodde i Asia hørte Herrens ord, både jøder og grekere.
15 Nå altså, gi rådet beskjed om at han skal føres ned til dere, som om dere ville få greiere rede på hans sak; men før han er kommet nær, er vi rede til å drepe ham.
57 Da ropte de med høy røst, holdt for sine ører, og stormet alle sammen mot ham.
22 De hørte til denne ord da, men derefter ropte de høyt og sa: Bort fra jorden med en slik en! For han er ikke skikket til å leve.
23 Og mens de skrek og kastet av seg klærne og kastet støv i luften,
2 Yppersteprestene og de fremste blant jødene la fram klagemål mot Paulus for ham og ba ham
20 Han svarte: «Jødene har avtalt å be deg føre Paulus ned til rådet i morgen, som om de ville forhøre ham grundigere.»
5 Og da det ble gjort et angrep både av hedningene og jødene med deres ledere for å mishandle dem og steine dem,
33 De drog Aleksander ut av mengden, da jødene satte ham frem. Og Aleksander vinket med hånden og ville gi en forklaring til folket.
11 For du kan undersøke at det ikke er flere enn tolv dager siden jeg gikk opp til Jerusalem for å tilbede.
19 Men noen jøder kom fra Antiokia og Ikonium, og overtalte folket, og etter å ha steinet Paulus, dro de ham ut av byen, og trodde han var død.
21 Da de hørte dette, gikk de tidlig om morgenen inn i templet og underviste. Men ypperstepresten kom, og de som var med ham, kalte sammen rådet og alle Israels eldste barn, og sendte til fengselet for å få dem hentet.
30 Nå ville han også vite nøyaktig hvorfor han ble anklaget av jødene. Derfor løste han ham dagen etter og befalte yppersteprestene og hele Rådet å komme sammen. Og han førte Paulus ned og stilte ham foran dem.
15 Om hvem, da jeg var i Jerusalem, overprestene og de eldste av jødene informerte meg og ønsket å få dom mot ham.
9 Da ble det et stort rop, og noen av de skriftlærde på fariseernes side reiste seg og stridde hårdt og sa: Vi finner intet ondt i denne mann, men om en ånd eller en engel har talt til ham, la oss ikke stride mot Gud.
10 Men da det ble stor strid, ble ilde til mote for høvedsmannen, som fryktet at Paulus skulle bli revet i stykker av dem; og han bød at krigsfolket skulle gå ned og rive ham ut og føre ham inn i festningen.
21 Men alle som hørte ham, ble forbauset, og sa: Er ikke dette han som i Jerusalem ødela dem som påkalte dette navn, og kom hit for å føre dem bundne til yppersteprestene?
26 Og dere ser og hører at ikke bare i Efesus, men nesten i hele Asia, har denne Paulus overtalt og omvendt mange folk ved å si at guder laget av hender ikke er guder.
27 Og da de hadde hentet dem, stilte de dem for rådet: og ypperstepresten spurte dem,
8 Og de opprørte folket og byens ledere da de hørte dette.
11 Og da han kom til oss, tok han Paulus' belte, og bandt sine egne hender og føtter, og sa: Så sier den Hellige Ånd, slik skal jødene i Jerusalem binde den mann som eier dette belte, og overgi ham i hedningenes hender.
12 Da det ble dag, dannet jødene en sammensvergelse og bandt seg ved en forbannelse til hverken å ete eller drikke før de hadde slått Paulus ihjel.
30 Da jeg ble gjort kjent med at det var et angrep på gang mot mannen, sendte jeg ham straks til deg og befalte også anklagerne hans å fremlegge sin sak for deg. Farvel.
23 Og etter at mange dager var gått, rådslo jødene om å drepe ham.
19 Og da han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj hva Gud hadde gjort blant hedningene ved hans tjeneste.
27 Denne mannen ble grepet av jødene og skulle dreptes av dem. Da kom jeg med soldatene og reddet ham, etter at jeg fikk vite at han var romersk borger.
31 Og noen av de asiatiske høvdingene, som var hans venner, sendte bud til ham og bad ham om ikke å våge seg inn i teatret.
16 Mens Paulus ventet på dem i Aten, ble hans ånd opprørt i ham da han så at byen var helt overgitt til avgudsdyrkelse.