Apostlenes gjerninger 26:31
Og da de var gått bort til side, talte de mellom seg selv, og sa, Denne mann gjør intet som fortjener død eller lenker.
Og da de var gått bort til side, talte de mellom seg selv, og sa, Denne mann gjør intet som fortjener død eller lenker.
Da de hadde gått til side, snakket de med hverandre og sa: Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.
De trakk seg tilbake og snakket med hverandre: Denne mannen gjør ikke noe som fortjener død eller lenker.
Da de hadde trukket seg tilbake, sa de til hverandre: «Denne mannen gjør ikke noe som fortjener død eller lenker.»
Og da de var trukket til side, snakket de mellom seg og sa: "Dette mennesket gjør intet som er verdig til døden eller lenker."
Og de gikk bort og snakket med hverandre og sa: "Denne mannen gjør ingenting som er verdt døden eller fengsel."
Og da de hadde trukket seg til side, snakket de med hverandre og sa: "Denne mannen gjør ikke noe som er verdt døden eller lenker."
De gikk bort og talte med hverandre og sa: Dette mennesket gjør ingenting som fortjener død eller lenker.
Da de gikk bort, snakket de med hverandre og sa: 'Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.'
Og da de hadde gått vekk, snakket de med hverandre og sa: Denne mannen har ikke gjort noe som fortjener død eller fengsel.
Og da de trakk seg tilbake, snakket de imellom seg og sa: «Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.»
Og da de hadde gått avsides, snakket de sammen og sa: «Denne mannen har ikke gjort noe som fortjener død eller fengsel.»
Og da de hadde gått avsides, snakket de sammen og sa: «Denne mannen har ikke gjort noe som fortjener død eller fengsel.»
Da de hadde trukket seg tilbake, snakket de med hverandre og sa: «Denne mannen gjør ikke noe som fortjener død eller lenker.»
As they were leaving, they began to discuss among themselves, saying, 'This man has done nothing deserving death or imprisonment.'
Da de gikk ut, sa de til hverandre: 'Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller fengsel.'
Og de gik til en Side, talede med hverandre og sagde: Dette Menneske gjør Intet, som fortjener Død eller Lænker.
And when they were gone aside, they talked between themselves, saying, This man doeth nothing worthy of death or of bonds.
Da de hadde gått bort, snakket de sammen og sa: Denne mannen har ikke gjort noe som fortjener død eller fengsel.
And when they had gone aside, they talked among themselves, saying, This man does nothing deserving of death or chains.
And when they were gone aside, they talked between themselves, saying, This man doeth nothing worthy of death or of bonds.
Da de hadde trukket seg tilbake, snakket de med hverandre og sa: "Denne mannen gjør ingenting som fortjener døden eller lenker."
De gikk til side og talte med hverandre og sa: «Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.»
og da de gikk til side, talte de med hverandre, og sa: Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.
Da de hadde gått ut, sa de til hverandre: Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller fengsel.
and{G2532} when they had withdrawn,{G402} they spake{G2980} one{G4314} to another,{G240} saying,{G3754} This{G3778} man{G444} doeth{G4238} nothing{G3762} worthy{G514} of death{G2288} or{G2228} of bonds.{G1199}
And{G2532} when they were gone aside{G402}{(G5660)}, they talked{G2980}{(G5707)} between{G4314} themselves{G240}, saying{G3004}{(G5723)},{G3754} This{G3778} man{G444} doeth{G4238}{(G5719)} nothing{G3762} worthy{G514} of death{G2288} or{G2228} of bonds{G1199}.
And when they were gone aparte they talked betwene them selves sayinge: This man doeth nothinge worthy of deeth nor of bondes.
and wente asyde, and talked together, and sayde: This man hath done nothinge that is worthy of death or of bondes.
And when they were gone apart, they talked betweene themselues, saying, This man doeth nothing worthy of death, nor of bonds.
And when they were gone apart, they talked betwene the selues, saying: This man doth nothyng worthy of death, or of bondes.
And when they were gone aside, they talked between themselves, saying, This man doeth nothing worthy of death or of bonds.
When they had withdrawn, they spoke one to another, saying, "This man does nothing worthy of death or of bonds."
and having withdrawn, they were speaking unto one another, saying -- `This man doth nothing worthy of death or of bonds;'
and when they had withdrawn, they spake one to another, saying, This man doeth nothing worthy of death or of bonds.
and when they had withdrawn, they spake one to another, saying, This man doeth nothing worthy of death or of bonds.
And when they had gone away they said to one another, This man has done nothing which might give cause for death or prison.
When they had withdrawn, they spoke one to another, saying, "This man does nothing worthy of death or of bonds."
and as they were leaving they said to one another,“This man is not doing anything deserving death or imprisonment.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32 Så sa Agrippa til Festus, Denne mann kunne vært satt fri, hadde han ikke anket til Cæsar.
30 Og når han hadde talt dette, reiste kongen, guvernøren og Bernice, og de som satt med dem opp:
23 Og neste dag kom Agrippa og Bernice med stor pomp, og gikk inn i rettssalen med de fremste offiserene, og de fornemste mennene i byen, og etter Festus' befaling ble Paulus ført frem.
24 Og Festus sa: Kong Agrippa, og alle dere tilstedeværende menn, dere ser denne mann, om hvem hele mengden av jødene har anklaget meg, både i Jerusalem og her, og ropte at han ikke burde leve lenger.
25 Men da jeg fant at han ikke hadde gjort noe som fortjente døden, og selv hadde appellerte til Augustus, bestemte jeg å sende ham.
26 Om hvem jeg ikke har noe sikkert å skrive til min herre. Derfor har jeg bragt ham frem for dere, særlig for deg, kong Agrippa, for at etter undersøkelsen kunne jeg ha noe å skrive.
27 For det synes meg urimelig å sende en fange, og ikke samtidig angi anklagene mot ham.
27 Denne mannen ble grepet av jødene og skulle dreptes av dem. Da kom jeg med soldatene og reddet ham, etter at jeg fikk vite at han var romersk borger.
28 Jeg ville vite grunnen til at de anklaget ham, så jeg førte ham inn i deres råd.
29 Jeg fant ut at han ble anklaget for spørsmål i deres lov, men at det ikke var noe anklagelse mot ham som fortjener død eller fengsel.
30 Da jeg ble gjort kjent med at det var et angrep på gang mot mannen, sendte jeg ham straks til deg og befalte også anklagerne hans å fremlegge sin sak for deg. Farvel.
17 Og det skjedde etter tre dager at Paulus kalte til seg de ledende blant jødene. Da de var kommet sammen, sa han til dem: Menn, og brødre! Jeg har ikke gjort noe mot vårt folk eller våre fedres skikker, men likevel ble jeg overgitt som fange fra Jerusalem i romernes hender.
18 De som avhørte meg, ville løslate meg, for det var ingen dødsgrunn hos meg.
19 Men da jødene motsatte seg, ble jeg tvunget til å anke til keiseren, selv om jeg ikke har noe å anklage mitt folk for.
8 Mens Paulus forsvarte seg sa han: Verken mot jødenes lov, tempelet eller mot keiseren har jeg syndet.
9 Men Festus, som ønsket å gjøre jødene en tjeneste, svarte Paulus og sa: Vil du dra opp til Jerusalem og bli dømt der for disse tingene foran meg?
10 Paulus sa: Jeg står foran keiserens dommersete, der jeg bør dømmes. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du vet meget godt.
11 For hvis jeg er en forbryter og har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø; men hvis det ikke er noe i de anklagene de fremmer mot meg, kan ingen overgi meg til dem. Jeg appellerer til keiseren.
12 Da rådførte Festus seg med rådet og svarte: Har du appellert til keiseren? Til keiseren skal du gå.
13 Etter noen dager kom kong Agrippa og Bernike til Cæsarea for å hilse på Festus.
14 Da de hadde vært der i mange dager, la Festus fram Paulus' sak for kongen og sa: Det er en mann som er etterlatt som fange av Felix,
15 Om hvem, da jeg var i Jerusalem, overprestene og de eldste av jødene informerte meg og ønsket å få dom mot ham.
16 Til hvem jeg svarte, Det er ikke romersk sed å overgi noen mann til å dø, før den anklagede har fått sine anklagere ansikt til ansikt, og har fått lov til å svare for seg selv angående anklagen.
17 Derfor, da de kom hit, drøyde jeg ikke, men neste dag satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle bringes frem.
18 Da anklagerne stod frem, fremførte de ingen anklage om slike ting som jeg hadde antatt:
26 For kongen vet om disse ting, før hvem jeg taler fritt: for jeg er overbevist om at ingen av disse ting er skjult for ham; for dette er ikke gjort i et hjørne.
14 sa han til dem: Dere har ført denne mannen til meg som en som forvender folket; og se, jeg har forhørt ham i deres nærvær og har funnet at ingen skyld ligger hos denne mannen i de saker som dere anklager ham for;
15 Nei, heller ikke Herodes: for jeg sendte dere til ham; og se, ingenting verdig til døden er gjort mot ham.
4 Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i Cæsarea, og at han selv snart skulle dra dit.
5 Han sa: Derfor, de blant dere som er i stand til det, kan gå ned med meg og anklage ham, hvis det er noe ondt hos denne mannen.
6 Da han hadde oppholdt seg blant dem mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea. Den neste dagen satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram.
22 De hørte til denne ord da, men derefter ropte de høyt og sa: Bort fra jorden med en slik en! For han er ikke skikket til å leve.
1 Da sa Agrippa til Paulus: Du har lov til å tale for deg selv. Da rakte Paulus ut hånden og svarte for seg selv:
2 Jeg anser meg selv lykkelig, kong Agrippa, fordi jeg skal forsvare meg selv denne dagen foran deg om alle de ting jødene anklager meg for:
21 De sa til ham: Vi har verken mottatt brev fra Judea om deg, eller har noen av brødrene kommet hit og sagt noe ondt om deg.
19 som burde være her for deg, og anklage om de hadde noe imot meg.
20 Eller la disse selv si om de fant noe ondt i meg mens jeg stod for rådet,
21 bortsett fra denne ene ting som jeg ropte mens jeg stod blant dem: Om på grunn av oppstandelsen av de døde er jeg kalt i spørsmål av dere denne dag.
29 Straks vek de bort fra ham som skulle avhøre ham. Og kommandanten ble også redd da han fikk vite at han var romersk borger, fordi han hadde bundet ham.
30 Nå ville han også vite nøyaktig hvorfor han ble anklaget av jødene. Derfor løste han ham dagen etter og befalte yppersteprestene og hele Rådet å komme sammen. Og han førte Paulus ned og stilte ham foran dem.
20 Og fordi jeg var i tvil om slike spørsmål, spurte jeg om han ville dra til Jerusalem og der bli dømt om disse ting.
21 Men da Paulus appellerte til å bli reservert til keiserens dom, befalte jeg at han skulle holdes i varetekt til jeg kunne sende ham til Caesar.
19 Denne var kastet i fengsel for en viss oppstandelse i byen, og for mord.
26 Han håpet også at penger skulle bli gitt ham av Paulus, så han kunne løslate ham; derfor sendte han ofte etter ham og samtalte med ham.
27 Men etter to år kom Porcius Festus inn som etterfølger til Felix; og Felix, som ville gjøre jødene en tjeneste, lot Paulus bli værende bundet.
2 De bandt ham, førte ham bort, og overga ham til landshøvdingen Pilatus.
35 Og da det ble dag, sendte magistratene offiserene og sa: La de mennene gå.
26 Da høvedsmannen hørte dette gikk han til kommandanten og sa: Hva akter du å gjøre? For denne mann er romersk borger.
15 Da befalte de dem å gå til side ut av rådssalen, og rådførte seg seg imellom,
19 Kommandanten tok ham med seg, gikk avsides og spurte: «Hva er det du har å si meg?»