Apostlenes Gjerninger 24:25
Og mens han talte om rettferdighet, selvtukt og den kommende dom, ble Felix forskrekket og svarte: Gå din vei for denne gang; når jeg får en beleilig tid, vil jeg kalle på deg.
Og mens han talte om rettferdighet, selvtukt og den kommende dom, ble Felix forskrekket og svarte: Gå din vei for denne gang; når jeg får en beleilig tid, vil jeg kalle på deg.
Men da han talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dom, ble Felix forferdet og sa: Gå nå; når jeg får en passende anledning, skal jeg kalle deg inn igjen.
Men da han talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den dommen som skal komme, ble Feliks forferdet og svarte: Gå nå! Når jeg får en passende anledning, skal jeg sende bud på deg igjen.
Men da han talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dommen, ble Feliks forferdet og svarte: Gå for denne gang! Når jeg finner en passende tid, skal jeg sende bud på deg igjen.
Og mens han talte om rettferdighet, selvbeherskelse, og dommen som skulle komme, ble Felix redd, og svarte: "Gå din vei for nå; når jeg har en passende tid, vil jeg kalle på deg."
Mens han talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dom, ble Felix redd og svarte: "For nå, gå bort; men når jeg har mulighet, vil jeg sende bud på deg."
Og da han snakket om rettferdighet, selvkontroll, og dommen som skal komme, skalv Felix og sa: "Gå bort for denne gang; når jeg har en passende anledning, vil jeg kalle på deg."
Men da Paulus talte om rettferdighet, avholdenhet og den kommende dom, ble Felix redd og svarte: «Gå bort for nå. Når jeg får tid, skal jeg kalle deg til meg igjen.»
Mens Paulus talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dommen, ble Felix skremt og svarte: For nå kan du gå, men når det passer, skal jeg kalle deg igjen.
Men mens Paulus talte om rettferdighet, måtehold og den kommende dommen, ble Felix skremt og svarte: «Gå for nå, når jeg finner det bekvemt, vil jeg kalle på deg igjen.»
Da Paulus talte om rettferdighet, måtehold og den kommende dom, skalv Felix og svarte: 'For nå, gå din vei; når jeg har en passende anledning, vil jeg kalle på deg.'
Da Paulus snakket om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dommen, ble Felix engstelig og svarte: «Gå nå for denne gang, når det passer bedre, vil jeg sende bud på deg.»
Da Paulus snakket om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dommen, ble Felix engstelig og svarte: «Gå nå for denne gang, når det passer bedre, vil jeg sende bud på deg.»
Men da Paulus talte om rettferdighet, selvtukt og den kommende dommen, ble Feliks redd og svarte: Gå for denne gang; når jeg finner tid, skal jeg kalle på deg igjen.
As Paul discussed righteousness, self-control, and the judgment to come, Felix became afraid and said, 'That is enough for now! You may leave. When I find it convenient, I will send for you.'
Da Paulus talte om rettferdighet, selvkontroll og den kommende dom, ble Feliks skremt og svarte: «For nå kan du gå. Når jeg finner tid, vil jeg sende bud på deg.»
Men der han talede om Retfærdighed og Afholdenhed og den tilkommende Dom, blev Felix forfærdet og svarede: Gak bort denne Gang; men naar jeg faaer beleilig Tid, vil jeg lade dig kalde til mig.
And as he reasoned of righteousness, temperance, and judgment to come, Felix trembled, and answered, Go thy way for this time; when I have a convenient season, I will call for thee.
Mens han resonnerte om rettferdighet, selvkontroll og den kommende dom, ble Felix redd og svarte: Gå bort for nå, når jeg finner det passende, vil jeg kalle deg tilbake.
And as he reasoned about righteousness, self-control, and the judgment to come, Felix trembled, and answered, Go away for now; when I have a convenient time, I will call for you.
And as he reasoned of righteousness, temperance, and judgment to come, Felix trembled, and answered, Go thy way for this time; when I have a convenient season, I will call for thee.
Mens han talte om rettferdighet, selvkontroll og den kommende dommen, ble Felix redd og sa: «Gå bort for denne gang, når det passer seg, skal jeg kalle på deg igjen.»
Mens han talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dommen, ble Felix skremt og svarte, 'For nå kan du gå, men når jeg får tid, skal jeg kalle deg.'
Da han talte om rettferdighet, selvkontroll og den kommende dommen, ble Felix skremt og svarte: Gå din vei for denne gang; når jeg får tid, vil jeg kalle deg til meg igjen.
Som han talte om rettferdighet, selvkontroll og den kommende dommen, ble Felix redd og sa: Gå vekk for nå, og når tiden er passende, skal jeg sende bud på deg igjen.
And as{G1161} he{G846} reasoned{G1256} of{G4012} righteousness,{G2532} and self-control,{G1466} and{G2532} the judgment{G2917} to{G3195} come,{G2071} Felix{G5344} was{G1096} terrified,{G1719} and answered,{G611} Go thy way{G4198} for this time;{G3568} and when{G1161} I have{G2192} a{G3335} convenient season,{G2540} I will call{G3333} thee{G4571} unto me.
And{G1161} as he{G846} reasoned{G1256}{(G5740)} of{G4012} righteousness{G1343}, temperance{G2532}{G1466}, and{G2532} judgment{G2917} to come{G3195}{(G5723)}{G1510}{(G5705)}, Felix{G5344} trembled{G1096}{(G5637)}{G1719}, and answered{G611}{(G5662)}, Go thy way{G4198}{(G5737)} for this time{G3568}; when{G1161} I have{G2192}{(G5723)}{G3335}{(G5631)} a convenient season{G2540}, I will call for{G3333}{(G5698)} thee{G4571}.
And as he preached of righteousnes temperauce and iudgement to come Felix trembled and answered: thou hast done ynough at this tyme departe when I have a conveniet tyme I will sende for the.
Howbeit whan Paul spake off righteousnesse, and off chastite and off the iudgment to come, Felix trembled, and answered: Go thy waye for this tyme. Whan I haue a conuenyent tyme, I wil sende for the.
And as he disputed of righteousnes & temperance, & of the iudgement to come, Felix trembled, and answered, Go thy way for this time, and when I haue conuenient time, I will call for thee.
And as he reasoned of ryghteousnesse, temperaunce, and iudgement to come, Felix trembled, and aunswered: Go thy way for this tyme, when I haue a conuenient season, I will sende for thee.
And as he reasoned of righteousness, temperance, and judgment to come, Felix trembled, and answered, Go thy way for this time; when I have a convenient season, I will call for thee.
As he reasoned about righteousness, self-control, and the judgment to come, Felix was terrified, and answered, "Go your way for this time, and when it is convenient for me, I will summon you."
and he reasoning concerning righteousness, and temperance, and the judgment that is about to be, Felix, having become afraid, answered, `For the present be going, and having got time, I will call for thee;'
And as he reasoned of righteousness, and self-control, and the judgment to come, Felix was terrified, and answered, Go thy way for this time; and when I have a convenient season, I will call thee unto me.
And as he reasoned of righteousness, and self-control, and the judgment to come, Felix was terrified, and answered, Go thy way for this time; and when I have a convenient season, I will call thee unto me.
And while he was talking about righteousness and self-control and the judging which was to come, Felix had great fear and said, Go away for the present, and when the right time comes I will send for you.
As he reasoned about righteousness, self-control, and the judgment to come, Felix was terrified, and answered, "Go your way for this time, and when it is convenient for me, I will summon you."
While Paul was discussing righteousness, self-control, and the coming judgment, Felix became frightened and said,“Go away for now, and when I have an opportunity, I will send for you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21 bortsett fra denne ene ting som jeg ropte mens jeg stod blant dem: Om på grunn av oppstandelsen av de døde er jeg kalt i spørsmål av dere denne dag.
22 Men da Felix hørte disse ting, hadde han mer nøyaktig kjennskap til veien, utsatte dem og sa: Når høvedsmannen Lysias kommer ned, vil jeg avgjøre dine saker.
23 Og han befalte at centurionen skulle holde Paulus i forvaring, og gi ham frihet, og ikke forby noen av hans venner å tjene ham eller komme til ham.
24 Og etter noen dager, da Felix kom med sin hustru Drusilla, som var en jødinne, sendte han etter Paulus og hørte ham angående troen på Kristus.
26 Han håpet også at penger skulle bli gitt ham av Paulus, så han kunne løslate ham; derfor sendte han ofte etter ham og samtalte med ham.
27 Men etter to år kom Porcius Festus inn som etterfølger til Felix; og Felix, som ville gjøre jødene en tjeneste, lot Paulus bli værende bundet.
2 Etter å ha blitt kalt frem, begynte Tertullus å anklage ham, og sa: 'At vi kan nyte stor fred under deg, og at reformer gjennomføres for dette folk ved din forstand, hele tiden,
3 tar vi imot på alle måter, og på alle steder, ærede Felix, med all takknemlighet.'
4 Men, for at jeg ikke skal holde deg for lenge, ber jeg deg om å lytte til oss i din godhet et kort øyeblikk.
8 Mens Paulus forsvarte seg sa han: Verken mot jødenes lov, tempelet eller mot keiseren har jeg syndet.
9 Men Festus, som ønsket å gjøre jødene en tjeneste, svarte Paulus og sa: Vil du dra opp til Jerusalem og bli dømt der for disse tingene foran meg?
10 Paulus sa: Jeg står foran keiserens dommersete, der jeg bør dømmes. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du vet meget godt.
11 For hvis jeg er en forbryter og har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø; men hvis det ikke er noe i de anklagene de fremmer mot meg, kan ingen overgi meg til dem. Jeg appellerer til keiseren.
12 Da rådførte Festus seg med rådet og svarte: Har du appellert til keiseren? Til keiseren skal du gå.
13 Etter noen dager kom kong Agrippa og Bernike til Cæsarea for å hilse på Festus.
14 Da de hadde vært der i mange dager, la Festus fram Paulus' sak for kongen og sa: Det er en mann som er etterlatt som fange av Felix,
15 Om hvem, da jeg var i Jerusalem, overprestene og de eldste av jødene informerte meg og ønsket å få dom mot ham.
16 Til hvem jeg svarte, Det er ikke romersk sed å overgi noen mann til å dø, før den anklagede har fått sine anklagere ansikt til ansikt, og har fått lov til å svare for seg selv angående anklagen.
17 Derfor, da de kom hit, drøyde jeg ikke, men neste dag satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle bringes frem.
4 Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i Cæsarea, og at han selv snart skulle dra dit.
5 Han sa: Derfor, de blant dere som er i stand til det, kan gå ned med meg og anklage ham, hvis det er noe ondt hos denne mannen.
6 Da han hadde oppholdt seg blant dem mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea. Den neste dagen satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram.
24 Få også hester klare, så de kan sette Paulus på og bringe ham trygt til landshøvding Felix.»
25 Og han skrev et brev som lød slik:
26 Claudius Lysias til den utmerkede landshøvding Felix: Hilsen.
10 Da landshøvdingen nikket til Paulus for å tale, svarte han: 'Ettersom jeg vet at du i mange år har vært dommer over dette folket, forsvarer jeg min sak med desto mer glede.'
20 Og fordi jeg var i tvil om slike spørsmål, spurte jeg om han ville dra til Jerusalem og der bli dømt om disse ting.
21 Men da Paulus appellerte til å bli reservert til keiserens dom, befalte jeg at han skulle holdes i varetekt til jeg kunne sende ham til Caesar.
22 Agrippa sa da til Festus: Jeg vil også selv høre mannen. Imorgen, sa han, skal du høre ham.
23 Og neste dag kom Agrippa og Bernice med stor pomp, og gikk inn i rettssalen med de fremste offiserene, og de fornemste mennene i byen, og etter Festus' befaling ble Paulus ført frem.
24 Og Festus sa: Kong Agrippa, og alle dere tilstedeværende menn, dere ser denne mann, om hvem hele mengden av jødene har anklaget meg, både i Jerusalem og her, og ropte at han ikke burde leve lenger.
25 Men da jeg fant at han ikke hadde gjort noe som fortjente døden, og selv hadde appellerte til Augustus, bestemte jeg å sende ham.
26 Om hvem jeg ikke har noe sikkert å skrive til min herre. Derfor har jeg bragt ham frem for dere, særlig for deg, kong Agrippa, for at etter undersøkelsen kunne jeg ha noe å skrive.
30 Og når han hadde talt dette, reiste kongen, guvernøren og Bernice, og de som satt med dem opp:
31 Og da de var gått bort til side, talte de mellom seg selv, og sa, Denne mann gjør intet som fortjener død eller lenker.
32 Så sa Agrippa til Festus, Denne mann kunne vært satt fri, hadde han ikke anket til Cæsar.
8 og befalte anklagerne hans å komme til deg. Ved å undersøke ham selv, vil du kunne finne ut av alt dette vi anklager ham for.
24 Og mens han talte for seg selv, sa Festus med høy røst, Paulus, du er gal; mye lærdom gjør deg gal.
25 Men han sa, Jeg er ikke gal, mest edle Festus; men taler ord av sannhet og edruelighet.
35 sa han: 'Jeg skal høre din sak når anklagerne dine også er kommet.' Og han befalte at Paulus skulle holdes i forvaring i Herodes' praetorium.
1 Da sa Agrippa til Paulus: Du har lov til å tale for deg selv. Da rakte Paulus ut hånden og svarte for seg selv:
19 Kommandanten tok ham med seg, gikk avsides og spurte: «Hva er det du har å si meg?»
30 Da jeg ble gjort kjent med at det var et angrep på gang mot mannen, sendte jeg ham straks til deg og befalte også anklagerne hans å fremlegge sin sak for deg. Farvel.
1 Da Festus var kommet inn i provinsen, dro han etter tre dager opp fra Cæsarea til Jerusalem.
29 Så ba han om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas,
16 Og i denne sak utøver jeg meg selv til alltid å ha en samvittighet uten anstøt for Gud og mennesker.
28 Så sa Agrippa til Paulus, Du overtaler meg nesten til å bli en kristen.
11 Den påfølgende natten stod Herren hos ham og sa: Vær frimodig, Paulus! for likesom du har vitnet om meg i Jerusalem, så skal du også vitne i Rom.
3 Spesielt fordi jeg vet at du er kyndig i alle skikker og spørsmål som er blant jødene; derfor ber jeg deg om å høre tålmodig på meg.
30 Nå ville han også vite nøyaktig hvorfor han ble anklaget av jødene. Derfor løste han ham dagen etter og befalte yppersteprestene og hele Rådet å komme sammen. Og han førte Paulus ned og stilte ham foran dem.