Apostlenes gjerninger 27:15

KJV/Textus Receptus til norsk

Og da skipet ble fanget, og ikke kunne bære opp mot vinden, lot vi det drive.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 27:27 : 27 Men da den fjortende natt var kommet, mens vi ble drevet opp og ned i Adriaterhavet, mente sjømennene om ved midnatt at de nærmet seg et eller annet land
  • Jak 3:4 : 4 Se også på skipene, som selv om de er så store og drives av sterke vinder, blir styrt av et svært lite ror, dit hvor styrmannen vil.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Apg 27:16-21
    6 vers
    84%

    16Og da vi streifet under en viss øy som kalles Klauda, hadde vi mye arbeid med å få båten skikkelig

    17Da de hadde tatt den opp, brukte de hjelpemidler, surret skipet; og fryktet for at de skulle falle i kvikksandene, slo de seil og ble slik drevet med

    18Og da vi ble meget kastet omkring av stormen, lettet de skipet neste dag

    19Den tredje dagen kastet vi ut med våre egne hender skipets redskap

    20Og da hverken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og ingen liten storm lå på oss, ble alt håp om at vi skulle bli berget til slutt borte

    21Men etter lang avholdenhet stod Paulus frem midt iblant dem og sa: I menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke gått fra Kreta og derved vunnet denne skaden og tap

  • Apg 27:4-14
    11 vers
    82%

    4Og etter at vi hadde seilt derfra, seilte vi under Kypros, fordi vindene var imot oss.

    5Og når vi hadde seilt over havet ved Kilikia og Pamfylia, kom vi til Myra i Lykaia.

    6Og der fant høvedsmannen et skip fra Aleksandria som skulle seile til Italia; og han satte oss ombord i det.

    7Og når vi hadde seilt sakte i mange dager, og knapt var kommet overfor Knidos, siden vinden ikke tillot oss, seilte vi under Kreta, overfor Salmone.

    8Og knapt passerte vi det, kom vi til et sted som kalles Gode Havner, nær til byen Lasèa.

    9Nå da mye tid var brukt, og seilasen nå var farlig, fordi fasten allerede var forbi, formante Paulus dem,

    10og sa til dem: 'Menn, jeg ser at denne reisen vil bli med skade og stort tap, ikke bare av ladningen og skipet, men også av våre liv.'

    11Likevel trodde høvedsmannen mesteren og eieren av skipet, mer enn de ting som ble talt av Paulus.

    12Og fordi havnen ikke var egnet til å overvintre i, rådet de fleste til å seile derfra også, hvis de på noen måte kunne komme til Fenike, og der overvintre; som er en havn på Kreta, som vender mot sørvest og nordvest.

    13Og når den sørlige vinden blåste mildt, antok de at de hadde oppnådd sitt formål, og seilte nær Kreta.

    14Men ikke lenge etter reiste en voldsom vind, kalt Euroclydon, seg mot skipet.

  • Apg 27:37-44
    8 vers
    81%

    37Vi var i alt to hundre og syttiseks sjeler om bord på skipet.

    38Da de hadde spist nok, lettet de skipet ved å kaste hveten over bord i sjøen.

    39Da det ble dag, kjente de ikke landet, men de så en vik med en strand og bestemte seg for, hvis mulig, å sette skipet der.

    40Så kappet de ankerne og lot dem falle i sjøen, løsnet roretauene og heiste forseilet til vinden og styrte mot stranden.

    41Men de traff et sted der to hav strømmer sammen og strandet skipet; baugen satte seg fast og ble liggende urørlig, mens akterenden ble brutt i stykker av bølgenes vold.

    42Soldatene rådet til å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme bort og rømme.

    43Men offiseren, som ville redde Paulus, hindret dem i deres plan og befalte at de som kunne svømme, først skulle kaste seg over bord og komme seg til land.

    44De andre skulle følge etter, noen på planker og noen på vrakdeler fra skipet. Og slik skjedde det at alle kom trygt i land.

  • Apg 27:26-32
    7 vers
    79%

    26Men vi må støte på en viss øy

    27Men da den fjortende natt var kommet, mens vi ble drevet opp og ned i Adriaterhavet, mente sjømennene om ved midnatt at de nærmet seg et eller annet land

    28Og loddet de og fant det tyve favner; og da de hadde gått en liten stund framover, loddet de igjen og fant det femten favner

    29Og fryktet lest vi skulle falle på klippeaktige steder, kastet de fire ankre ut fra akterstaven og ønsket for dagen

    30Og da sjømennene var om å flykte ut av skipet, og satte båten ned i havet, under farge av som de ville kaste anker fra forstavnen

    31Paulus sa til offiseren og soldatene: «Hvis ikke disse blir i skipet, kan dere ikke bli frelst.»

    32Da kuttet soldatene tauene til båten og lot den falle bort.

  • Matt 14:24
    74%

    24Båten var allerede midt på sjøen, og den ble kastet hit og dit av bølgene, for vinden var imot.

  • Mark 4:37
    74%

    37Og det oppstod en stor storm av vind, og bølgene slo inn i skipet, så det nå var fullt.

  • Apg 21:1-3
    3 vers
    74%

    1Og det skjedde, at etter at vi hadde skilt oss fra dem, og hadde seilt av sted, kom vi med en direkte kurs til Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.

    2Og funnet et skip som skulle krysse over til Fønikia, gikk vi ombord og seilte.

    3Og da vi hadde siktet Kypros, og lot det ligge på venstre hånd, seilte vi til Syria, og ankom Tyrus, for der skulle skipet losse sin last.

  • Matt 14:32
    73%

    32Og da de steg opp i skipet, la vinden seg.

  • Apg 28:1
    73%

    1Og da de var kommet trygt i land, oppdaget de at øya het Malta.

  • Joh 6:18
    72%

    18Sjøen reiste seg fordi en kraftig vind blåste.

  • Luk 8:23
    72%

    23Men mens de seilte, sovnet han. Da kom det en stormvind ned over innsjøen, de fylltes av vann og var i fare.

  • Matt 8:24
    72%

    24Og se, det ble en stor storm på sjøen, så at båten skjulte av bølgene; men han sov.

  • Apg 28:13
    71%

    13Derfra seilte vi videre og kom til Regium. Dagen etter, da sønnavinden kom, nådde vi Puteoli.

  • Jak 3:4
    71%

    4Se også på skipene, som selv om de er så store og drives av sterke vinder, blir styrt av et svært lite ror, dit hvor styrmannen vil.

  • Apg 21:14
    70%

    14Og da han ikke lot seg overtale, slo vi oss til ro og sa: Herrens vilje skje.