Apostlenes Gjerninger 27:9
Nå da mye tid var brukt, og seilasen nå var farlig, fordi fasten allerede var forbi, formante Paulus dem,
Nå da mye tid var brukt, og seilasen nå var farlig, fordi fasten allerede var forbi, formante Paulus dem,
Da det var gått lang tid, og seiling nå var farlig fordi fasten allerede var over, advarte Paulus dem
Det hadde nå gått lang tid, og seilasen var blitt farlig, for også fastedagen var allerede forbi. Da ga Paulus dem råd
Det hadde gått lang tid, og seilasen var nå blitt farlig, fordi fasten allerede var over. Paulus advarte dem
Nå, da det hadde gått en god stund, og seilasen nå var farlig, fordi faste allerede var over, advarte Paul dem,
Da tiden hadde gått en god stund, og usikkerheten om skipet hadde blitt mer markant, fordi fasten allerede var over, rådet Paulus,
Da mye tid hadde gått og seilasen hadde blitt farlig, siden fasten allerede var over, advarte Paulus dem og sa:
Nå når mye tid var gått, og seilasen nå var farlig, fordi fasten nå var over, advarte Paul dem,
Etter en god tid var nå gått, og seilasen ble farlig siden fastens tid allerede var over, begynte Paulus å advare dem.
Etter lang tid, da det var blitt farlig å seile fordi fasten var over, advarte Paulus dem.
Much time had been lost, and the voyage was now dangerous because it was after the Day of Atonement. So Paul warned them,
Da det hadde gått lang tid, og seilasen ble farlig ettersom fasten var over, advarte Paulus dem.
Da nå lang tid var gått, og seilasen var blitt farlig fordi den store fastedagen allerede var omme, formante Paulus dem,
Da nå lang tid var gått, og seilasen var blitt farlig fordi den store fastedagen allerede var omme, formante Paulus dem,
Etter at lang tid hadde gått, og seilasen nå ble farlig fordi fastedagen allerede var forbi, advarte Paulus dem
Etter at lang tid hadde gått, og seilasen allerede var farlig fordi fasten allerede var forbi, advarte Paulus dem,
Men der megen Tid var forløben, og Seiladsen nu var farlig, fordi endog Fasten allerede var forbi, formanede Paulus og sagde til dem:
Now when much time was spent, and when sailing was now dangerous, because the fast was now already past, Paul admonished them,
Da mye tid var gått, og det nå var farlig å seile fordi fasten var over, advarte Paulus dem.
Now when much time had been spent, and when sailing was now dangerous, because the fast was already past, Paul admonished them,
Now when much time was spent, and when sailing was now dangerous, because the fast was now already past, Paul admonished them,
Da mye tid hadde gått og reisen nå var farlig, fordi fasten allerede var over, advarte Paulus dem,
Det ble brukt mye tid, og seilasen var nå blitt farlig, fordi fasten allerede var over. Paulus advarte dem,
Da mye tid var gått, og seilasen nå var blitt farlig fordi fasten allerede var over, advarte Paulus dem
Da det hadde gått lang tid og reisen nå var full av fare fordi det var seint på året, la Paulus fram saken for dem.
And{G1161} when much{G2425} time{G5550} was spent,{G1230} and{G2532} the voyage{G4144} was{G5607} now{G2235} dangerous,{G2000} because{G1223} the Fast{G3521} was{G3928} now{G2532} already{G2235} gone by,{G3928} Paul{G3972} admonished{G3867} them,
Now{G1161} when much{G2425} time{G5550} was spent{G1230}{(G5637)}, and{G2532} when sailing{G4144} was{G5607}{(G5752)} now{G2235} dangerous{G2000}, because{G1223} the fast{G3521} was{G3928} now{G2532} already{G2235} past{G3928}{(G5755)}, Paul{G3972} admonished{G3867}{(G5707)} them,
When moche tyme was spent and saylinge was now ieoperdeous because also that we had overlonge fasted Paul put them in remembraunce
Now whan moch tyme was spent, and saylinge was now ioperdous, because that they also had fasted ouerlonge, Paul exhorted them,
So when much time was spent, and sayling was now ieopardous, because also the Fast was nowe passed, Paul exhorted them,
When much tyme was spent, & when saylyng was nowe ieopardus, because also that they had ouerlong fasted, Paul put them in remembraunce,
Now when much time was spent, and when sailing was now dangerous, because the fast was now already past, Paul admonished [them],
When much time had passed and the voyage was now dangerous, because the Fast had now already gone by, Paul admonished them,
And much time being spent, and the sailing being now dangerous -- because of the fast also being already past -- Paul was admonishing,
And when much time was spent, and the voyage was now dangerous, because the Fast was now already gone by, Paul admonished them,
And when much time was spent, and the voyage was now dangerous, because the Fast was now already gone by, Paul admonished them,
And as a long time had gone by, and the journey was now full of danger, because it was late in the year, Paul put the position before them,
When much time had passed and the voyage was now dangerous, because the Fast had now already gone by, Paul admonished them,
Caught in a Violent Storm Since considerable time had passed and the voyage was now dangerous because the fast was already over, Paul advised them,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Og etter at vi hadde seilt derfra, seilte vi under Kypros, fordi vindene var imot oss.
5 Og når vi hadde seilt over havet ved Kilikia og Pamfylia, kom vi til Myra i Lykaia.
6 Og der fant høvedsmannen et skip fra Aleksandria som skulle seile til Italia; og han satte oss ombord i det.
7 Og når vi hadde seilt sakte i mange dager, og knapt var kommet overfor Knidos, siden vinden ikke tillot oss, seilte vi under Kreta, overfor Salmone.
8 Og knapt passerte vi det, kom vi til et sted som kalles Gode Havner, nær til byen Lasèa.
10 og sa til dem: 'Menn, jeg ser at denne reisen vil bli med skade og stort tap, ikke bare av ladningen og skipet, men også av våre liv.'
11 Likevel trodde høvedsmannen mesteren og eieren av skipet, mer enn de ting som ble talt av Paulus.
12 Og fordi havnen ikke var egnet til å overvintre i, rådet de fleste til å seile derfra også, hvis de på noen måte kunne komme til Fenike, og der overvintre; som er en havn på Kreta, som vender mot sørvest og nordvest.
13 Og når den sørlige vinden blåste mildt, antok de at de hadde oppnådd sitt formål, og seilte nær Kreta.
14 Men ikke lenge etter reiste en voldsom vind, kalt Euroclydon, seg mot skipet.
15 Og da skipet ble fanget, og ikke kunne bære opp mot vinden, lot vi det drive.
16 Og da vi streifet under en viss øy som kalles Klauda, hadde vi mye arbeid med å få båten skikkelig
17 Da de hadde tatt den opp, brukte de hjelpemidler, surret skipet; og fryktet for at de skulle falle i kvikksandene, slo de seil og ble slik drevet med
18 Og da vi ble meget kastet omkring av stormen, lettet de skipet neste dag
19 Den tredje dagen kastet vi ut med våre egne hender skipets redskap
20 Og da hverken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og ingen liten storm lå på oss, ble alt håp om at vi skulle bli berget til slutt borte
21 Men etter lang avholdenhet stod Paulus frem midt iblant dem og sa: I menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke gått fra Kreta og derved vunnet denne skaden og tap
22 Og nå formaner jeg dere til å være ved godt mot: for det skal ikke skje tap på noen manns liv blant dere, kun av skipet
24 Og sa: Frykt ikke, Paulus; du må fremstilles for Cæsar: og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg
25 Derfor, vær ved godt mot, menn: for jeg tror Gud, at det skal bli slik som det ble sagt meg
26 Men vi må støte på en viss øy
27 Men da den fjortende natt var kommet, mens vi ble drevet opp og ned i Adriaterhavet, mente sjømennene om ved midnatt at de nærmet seg et eller annet land
28 Og loddet de og fant det tyve favner; og da de hadde gått en liten stund framover, loddet de igjen og fant det femten favner
29 Og fryktet lest vi skulle falle på klippeaktige steder, kastet de fire ankre ut fra akterstaven og ønsket for dagen
30 Og da sjømennene var om å flykte ut av skipet, og satte båten ned i havet, under farge av som de ville kaste anker fra forstavnen
31 Paulus sa til offiseren og soldatene: «Hvis ikke disse blir i skipet, kan dere ikke bli frelst.»
32 Da kuttet soldatene tauene til båten og lot den falle bort.
33 Mens dagen brøt, oppmuntret Paulus alle til å ta mat og sa: «I dag er den fjortende dagen dere har ventet og fastet uten å ta noe til dere.»
38 Da de hadde spist nok, lettet de skipet ved å kaste hveten over bord i sjøen.
39 Da det ble dag, kjente de ikke landet, men de så en vik med en strand og bestemte seg for, hvis mulig, å sette skipet der.
40 Så kappet de ankerne og lot dem falle i sjøen, løsnet roretauene og heiste forseilet til vinden og styrte mot stranden.
41 Men de traff et sted der to hav strømmer sammen og strandet skipet; baugen satte seg fast og ble liggende urørlig, mens akterenden ble brutt i stykker av bølgenes vold.
42 Soldatene rådet til å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme bort og rømme.
43 Men offiseren, som ville redde Paulus, hindret dem i deres plan og befalte at de som kunne svømme, først skulle kaste seg over bord og komme seg til land.
44 De andre skulle følge etter, noen på planker og noen på vrakdeler fra skipet. Og slik skjedde det at alle kom trygt i land.
15 Vi seilte derfra og kom følgende dag rett overfor Kios; og den neste dag ankom vi til Samos, og ble liggende ved Trogyllium; og den neste dag kom vi til Miletus.
16 For Paulus hadde bestemt seg for å seile forbi Efesus, for ikke å måtte tilbringe tiden i Asia; for han skyndte seg om det var mulig for ham, å være i Jerusalem til pinsedagen.
1 Og det skjedde, at etter at vi hadde skilt oss fra dem, og hadde seilt av sted, kom vi med en direkte kurs til Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.
2 Og funnet et skip som skulle krysse over til Fønikia, gikk vi ombord og seilte.
3 Og da vi hadde siktet Kypros, og lot det ligge på venstre hånd, seilte vi til Syria, og ankom Tyrus, for der skulle skipet losse sin last.
6 Men vi seilte fra Filippi etter de usyrede brøds dager og kom til dem i Troas på fem dager; der ble vi i syv dager.
7 Og på den første dag i uken, da disiplene kom sammen for å bryte brød, holdt Paulus tale for dem, rede til å dra av sted neste dag, og fortsatte sin tale til midnatt.
1 Da det var besluttet at vi skulle seile til Italia, overgav de Paulus og noen andre fanger til en som het Julius, en høvedsmann av Augustus' kohort.
2 Og vi gikk ombord i et skip fra Adramyttium, som skulle seile langs kystene av Asia; en Aristarkus, en makedoner fra Tessalonika, var med oss.
11 Etter tre måneder seilte vi videre i et skip fra Alexandria, som hadde ligget værfast på øya; det hadde et merke av Tvillingene.
13 Vi dro så i forveien til skipet og seilte til Assos, hvor vi skulle ta inn Paulus; for så hadde han bestemt, da han selv ville gå til fots.
2 Og da han hadde dratt gjennom de traktene og hadde formant dem med mange ord, kom han til Hellas.
11 Så gikk han opp igjen, brøt brødet og spiste, og talte lenge, helt til daggry, og dro da av sted.
23 Men mens de seilte, sovnet han. Da kom det en stormvind ned over innsjøen, de fylltes av vann og var i fare.