Apostlenes Gjerninger 27:24
Og sa: Frykt ikke, Paulus; du må fremstilles for Cæsar: og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg
Og sa: Frykt ikke, Paulus; du må fremstilles for Cæsar: og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg
og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må framstilles for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg.
og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må stå fram for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg.
og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må stå fram for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg.
og sa: «Frykt ikke, Paul; du må bli ført fram for keiseren: og, se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.»
Han sa: 'Frykt ikke, Paulus; for du må stå frem for keiseren; og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.'
Og sa: 'Frykt ikke, Paul; du må bli ført fram for keiseren: og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.'
«Frykt ikke, Paulus, du må stilles for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler med deg.»
og han sa: ‘Frykt ikke, Paulus! Du må stå frem for keiseren, og Gud har gitt deg livet til alle som seiler med deg.’
Han sa: Ikke frykt, Paulus; du må framstilles for keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.
Han sa: 'Frykt ikke, Paulus; du skal frem for Cæsar, for se, Gud har bevart alle som seiler med deg.'
og han sa: 'Vær ikke redd, Paulus! Du skal framstilles for keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.'
og han sa: 'Vær ikke redd, Paulus! Du skal framstilles for keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.'
og sa: "Frykt ikke, Paulus, du må stå for keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg."
saying, 'Do not be afraid, Paul. You must stand trial before Caesar. And God has graciously given you the lives of all who are sailing with you.'
Han sa: 'Ikke vær redd, Paulus! Du må stå foran keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler sammen med deg.'
Frygt ikke, Paulus! det bør dig at stilles for Keiseren; og see, Gud haver skjenket dig alle dem, som seile med dig.
Saying, Fear not, Paul; thou must be brought before Caesar: and, lo, God hath given thee all them that sail with thee.
Han sa: 'Frykt ikke, Paulus, du må stå for keiseren; og se, Gud har gitt deg alle som seiler med deg.'
Saying, Do not fear, Paul; you must be brought before Caesar: and indeed, God has granted you all those who sail with you.
Saying, Fear not, Paul; thou must be brought before Caesar: and, lo, God hath given thee all them that sail with thee.
og sa: 'Frykt ikke, Paulus. Du skal stå for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler med deg.'
og sa: 'Vær ikke redd, Paulus; du skal stå for keiseren, og Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.'
og sa: Frykt ikke, Paulus; du må stå foran keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.
Han sa: Vær ikke redd, Paulus, du skal stå fram for keiseren. Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.
saying,{G3004} Fear{G5399} not,{G3361} Paul;{G3972} thou{G4571} must stand{G1163} before{G3936} Caesar:{G2541} and{G2532} lo,{G2400} God{G2316} hath granted{G5483} thee{G4671} all{G3956} them{G3588} that sail{G4126} with{G3326} thee.{G4675}
Saying{G3004}{(G5723)}, Fear{G5399}{(G5737)} not{G3361}, Paul{G3972}; thou{G4571} must{G1163}{(G5748)} be brought before{G3936}{(G5629)} Caesar{G2541}: and{G2532}, lo{G2400}{(G5628)}, God{G2316} hath given{G5483}{(G5766)} thee{G4671} all{G3956} them that sail{G4126}{(G5723)} with{G3326} thee{G4675}.
sayinge: feare not Paul for thou must be brought before Cesar. And lo God hath geven vnto the all that sayle with ye.
& saide: Feare not Paul, thou must be broughte before the Emperoure. And lo, God hath geuen vnto the all the that sayle with the.
Saying, Feare not, Paul: for thou must be brought before Cesar: and lo, God hath giuen vnto thee freely all that sayle with thee.
Saying: Feare not Paul, thou must be brought before Caesar. And lo, God hath geuen thee all them that sayle with thee.
Saying, Fear not, Paul; thou must be brought before Caesar: and, lo, God hath given thee all them that sail with thee.
saying, 'Don't be afraid, Paul. You must stand before Caesar. Behold, God has granted you all those who sail with you.'
saying, Be not afraid Paul; before Caesar it behoveth thee to stand; and, lo, God hath granted to thee all those sailing with thee;
saying, Fear not, Paul; thou must stand before Caesar: and lo, God hath granted thee all them that sail with thee.
saying, Fear not, Paul; thou must stand before Caesar: and lo, God hath granted thee all them that sail with thee.
Saying, Have no fear, Paul, for you will come before Caesar, and God has given to you all those who are sailing with you.
saying, 'Don't be afraid, Paul. You must stand before Caesar. Behold, God has granted you all those who sail with you.'
and said,‘Do not be afraid, Paul! You must stand before Caesar, and God has graciously granted you the safety of all who are sailing with you.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25 Derfor, vær ved godt mot, menn: for jeg tror Gud, at det skal bli slik som det ble sagt meg
26 Men vi må støte på en viss øy
27 Men da den fjortende natt var kommet, mens vi ble drevet opp og ned i Adriaterhavet, mente sjømennene om ved midnatt at de nærmet seg et eller annet land
20 Og da hverken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og ingen liten storm lå på oss, ble alt håp om at vi skulle bli berget til slutt borte
21 Men etter lang avholdenhet stod Paulus frem midt iblant dem og sa: I menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke gått fra Kreta og derved vunnet denne skaden og tap
22 Og nå formaner jeg dere til å være ved godt mot: for det skal ikke skje tap på noen manns liv blant dere, kun av skipet
23 For i natt stod en engel for meg fra den Gud som jeg tilhører og som jeg tjener
10 Men da det ble stor strid, ble ilde til mote for høvedsmannen, som fryktet at Paulus skulle bli revet i stykker av dem; og han bød at krigsfolket skulle gå ned og rive ham ut og føre ham inn i festningen.
11 Den påfølgende natten stod Herren hos ham og sa: Vær frimodig, Paulus! for likesom du har vitnet om meg i Jerusalem, så skal du også vitne i Rom.
29 Og fryktet lest vi skulle falle på klippeaktige steder, kastet de fire ankre ut fra akterstaven og ønsket for dagen
30 Og da sjømennene var om å flykte ut av skipet, og satte båten ned i havet, under farge av som de ville kaste anker fra forstavnen
31 Paulus sa til offiseren og soldatene: «Hvis ikke disse blir i skipet, kan dere ikke bli frelst.»
32 Da kuttet soldatene tauene til båten og lot den falle bort.
9 Nå da mye tid var brukt, og seilasen nå var farlig, fordi fasten allerede var forbi, formante Paulus dem,
10 og sa til dem: 'Menn, jeg ser at denne reisen vil bli med skade og stort tap, ikke bare av ladningen og skipet, men også av våre liv.'
11 Likevel trodde høvedsmannen mesteren og eieren av skipet, mer enn de ting som ble talt av Paulus.
12 Og fordi havnen ikke var egnet til å overvintre i, rådet de fleste til å seile derfra også, hvis de på noen måte kunne komme til Fenike, og der overvintre; som er en havn på Kreta, som vender mot sørvest og nordvest.
1 Da det var besluttet at vi skulle seile til Italia, overgav de Paulus og noen andre fanger til en som het Julius, en høvedsmann av Augustus' kohort.
41 Men de traff et sted der to hav strømmer sammen og strandet skipet; baugen satte seg fast og ble liggende urørlig, mens akterenden ble brutt i stykker av bølgenes vold.
42 Soldatene rådet til å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme bort og rømme.
43 Men offiseren, som ville redde Paulus, hindret dem i deres plan og befalte at de som kunne svømme, først skulle kaste seg over bord og komme seg til land.
44 De andre skulle følge etter, noen på planker og noen på vrakdeler fra skipet. Og slik skjedde det at alle kom trygt i land.
9 Så talte Herren til Paul om natten ved et syn: Frykt ikke, men tal, og ti ikke:
10 For jeg er med deg, og ingen mann skal stille seg mot deg for å skade deg: for jeg har mye folk i denne byen.
28 Men Paulus ropte med høy røst og sa: Gjør deg selv ingen skade: for vi er alle her.
23 Og han befalte at centurionen skulle holde Paulus i forvaring, og gi ham frihet, og ikke forby noen av hans venner å tjene ham eller komme til ham.
6 Og der fant høvedsmannen et skip fra Aleksandria som skulle seile til Italia; og han satte oss ombord i det.
7 Og når vi hadde seilt sakte i mange dager, og knapt var kommet overfor Knidos, siden vinden ikke tillot oss, seilte vi under Kreta, overfor Salmone.
24 Få også hester klare, så de kan sette Paulus på og bringe ham trygt til landshøvding Felix.»
10 Paulus sa: Jeg står foran keiserens dommersete, der jeg bør dømmes. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du vet meget godt.
11 For hvis jeg er en forbryter og har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø; men hvis det ikke er noe i de anklagene de fremmer mot meg, kan ingen overgi meg til dem. Jeg appellerer til keiseren.
12 Da rådførte Festus seg med rådet og svarte: Har du appellert til keiseren? Til keiseren skal du gå.
17 Så kalte Paulus på en av centurionene og sa: «Led denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å fortelle ham.»
18 Så tok han ham med og førte ham til kommandanten og sa: «Den fangen Paulus kalte meg til seg og bad meg lede denne unge mannen til deg, som har noe å si deg.»
15 Brødrene der, da de hørte om oss, kom og møtte oss så langt som til Appius' Forum og Tres Tabernae. Da Paulus så dem, takket han Gud og fikk mot.
16 Da vi kom til Roma, fikk Paulus tillatelse til å bo for seg selv sammen med den soldaten som holdt vakt over ham.
17 Hun fulgte Paulus og oss, og ropte og sa: Disse menn er den høyeste Guds tjenere, som forkynner dere frelsens vei.
26 Da høvedsmannen hørte dette gikk han til kommandanten og sa: Hva akter du å gjøre? For denne mann er romersk borger.
27 Så kommandanten kom og sa til ham: Si meg, er du romersk borger? Og han sa: Ja.
21 Men da Paulus appellerte til å bli reservert til keiserens dom, befalte jeg at han skulle holdes i varetekt til jeg kunne sende ham til Caesar.
29 Og Paulus sa, Jeg ville til Gud, at ikke bare du, men også alle som hører meg denne dag, både nesten og fullstendig, skulle bli slik som jeg er, bortsett fra disse lenker.
15 Og da skipet ble fanget, og ikke kunne bære opp mot vinden, lot vi det drive.
18 De som avhørte meg, ville løslate meg, for det var ingen dødsgrunn hos meg.
24 Og Festus sa: Kong Agrippa, og alle dere tilstedeværende menn, dere ser denne mann, om hvem hele mengden av jødene har anklaget meg, både i Jerusalem og her, og ropte at han ikke burde leve lenger.
3 Den neste dagen kom vi til Sidon. Og Julius behandlet Paulus vennlig, og ga ham tillatelse til å gå til sine venner for å få forsyninger.
14 som skal tale ord til deg, hvorved du og hele ditt hus skal bli frelst.
27 Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige! Det er meg; frykt ikke!
37 Og de gråt alle høyt og falt Paulus om halsen og kysset ham,