Apostlenes gjerninger 27:25
Derfor, vær ved godt mot, menn: for jeg tror Gud, at det skal bli slik som det ble sagt meg
Derfor, vær ved godt mot, menn: for jeg tror Gud, at det skal bli slik som det ble sagt meg
Vær derfor ved godt mot, menn! For jeg stoler på Gud at det vil gå slik som det er sagt meg.
Så vær ved godt mot, menn! For jeg stoler på Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg.
Så ta mot til dere, menn! For jeg tror på Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg.
Derfor, menn, vær ved godt mot: for jeg tror Gud, at det skal bli slik som det ble sagt meg.
Derfor, vær ved godt mot, menn; for jeg tror på Gud at det skal skje på den måten som det er blitt sagt til meg.
Derfor, mine herrer, ha godt mot: for jeg tror på Gud at det skal bli som det ble sagt til meg.
Så vær ved godt mot, menn, for jeg stoler på Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg.
Så ta mot til dere, menn! For jeg har tro på Gud at det vil bli slik som det er sagt meg.
Så derfor, vær ved godt mot, menn, for jeg stoler på Gud at det skal bli slik som det ble fortalt meg.
Derfor, herrer, vær modige, for jeg tror på Gud at det vil gå akkurat slik som det ble sagt til meg.
Vær derfor ved godt mot, menn! For jeg har tro på Gud at det vil bli slik som han har sagt meg.
Vær derfor ved godt mot, menn! For jeg har tro på Gud at det vil bli slik som han har sagt meg.
Derfor, vær ved godt mot, menn, for jeg har tro på Gud at det vil gå slik som det er blitt sagt til meg.
So take courage, men, because I believe God that it will be just as I was told.
Så vær ved godt mot, menn! For jeg tror på Gud at det vil gå nettopp som det er blitt sagt til meg.
Derfor, I Mænd! værer ved et godt Mod; thi jeg troer Gud, at det skal saaledes vorde, ligesom mig er sagt.
Wherefore, sirs, be of good cheer: for I believe God, that it shall be even as it was told me.
Derfor, menn, hold motet oppe, for jeg tror Gud at det vil bli slik som det er sagt til meg.
Therefore, sirs, be of good cheer: for I believe God, that it will be just as it was told to me.
Wherefore, sirs, be of good cheer: for I believe God, that it shall be even as it was told me.
Så vær ved godt mot, menn! For jeg tror Gud at det vil bli slik som det er sagt meg.
Derfor, vær ved godt mot, menn! For jeg tror Gud, at det vil bli slik som det er sagt til meg.
Derfor, menn, ta mot til dere, for jeg tror Gud, at det skal gå slik som det ble sagt meg.
Så, menn, vær ved godt mot! For jeg har tro på Gud, at det vil bli som det ble sagt til meg.
Wherefore,{G1352} sirs,{G435} be of good cheer:{G2114} for{G1063} I believe{G4100} God,{G2316} that{G3754} it{G3779} shall be{G2071} even{G2596} so as{G5158} it{G3779} hath been spoken{G2980} unto me.{G3427}
Wherefore{G1352}, sirs{G435}, be of good cheer{G2114}{(G5720)}: for{G1063} I believe{G4100}{(G5719)} God{G2316}, that{G3754} it{G3779} shall be{G2071}{(G5704)} even{G2596}{G3739} as{G5158} it was told{G2980}{(G5769)} me{G3427}.
Wherfore Syrs be of good chere: for I beleve God that so it shalbe even as it was tolde me.
Wherfore syrs be of good cheare: for I beleue God, yt it shal come so to passe, as it was tolde me.
Wherefore, sirs, be of good courage: for I beleeue God, that it shall be so as it hath bene tolde me.
Wherfore syrs be of good cheare: for I beleue God, that it shalbe euen as it was tolde me.
Wherefore, sirs, be of good cheer: for I believe God, that it shall be even as it was told me.
Therefore, sirs, cheer up! For I believe God, that it will be just as it has been spoken to me.
wherefore be of good cheer, men! for I believe God, that so it shall be, even as it hath been spoken to me,
Wherefore, sirs, be of good cheer: for I believe God, that it shall be even so as it hath been spoken unto me.
Wherefore, sirs, be of good cheer: for I believe God, that it shall be even so as it hath been spoken unto me.
And so, O men, be of good heart, for I have faith in God that it will be as he said to me.
Therefore, sirs, cheer up! For I believe God, that it will be just as it has been spoken to me.
Therefore keep up your courage, men, for I have faith in God that it will be just as I have been told.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Da de hadde tatt den opp, brukte de hjelpemidler, surret skipet; og fryktet for at de skulle falle i kvikksandene, slo de seil og ble slik drevet med
18 Og da vi ble meget kastet omkring av stormen, lettet de skipet neste dag
19 Den tredje dagen kastet vi ut med våre egne hender skipets redskap
20 Og da hverken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og ingen liten storm lå på oss, ble alt håp om at vi skulle bli berget til slutt borte
21 Men etter lang avholdenhet stod Paulus frem midt iblant dem og sa: I menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke gått fra Kreta og derved vunnet denne skaden og tap
22 Og nå formaner jeg dere til å være ved godt mot: for det skal ikke skje tap på noen manns liv blant dere, kun av skipet
23 For i natt stod en engel for meg fra den Gud som jeg tilhører og som jeg tjener
24 Og sa: Frykt ikke, Paulus; du må fremstilles for Cæsar: og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg
26 Men vi må støte på en viss øy
27 Men da den fjortende natt var kommet, mens vi ble drevet opp og ned i Adriaterhavet, mente sjømennene om ved midnatt at de nærmet seg et eller annet land
11 Den påfølgende natten stod Herren hos ham og sa: Vær frimodig, Paulus! for likesom du har vitnet om meg i Jerusalem, så skal du også vitne i Rom.
9 Nå da mye tid var brukt, og seilasen nå var farlig, fordi fasten allerede var forbi, formante Paulus dem,
10 og sa til dem: 'Menn, jeg ser at denne reisen vil bli med skade og stort tap, ikke bare av ladningen og skipet, men også av våre liv.'
11 Likevel trodde høvedsmannen mesteren og eieren av skipet, mer enn de ting som ble talt av Paulus.
12 Og fordi havnen ikke var egnet til å overvintre i, rådet de fleste til å seile derfra også, hvis de på noen måte kunne komme til Fenike, og der overvintre; som er en havn på Kreta, som vender mot sørvest og nordvest.
13 Og når den sørlige vinden blåste mildt, antok de at de hadde oppnådd sitt formål, og seilte nær Kreta.
11 Men ved Herrens Jesu Kristi nåde tror vi å bli frelst, på samme måte som de.
36 Da ble alle oppløftet i humør og tok også til seg mat.
37 Vi var i alt to hundre og syttiseks sjeler om bord på skipet.
29 Og fryktet lest vi skulle falle på klippeaktige steder, kastet de fire ankre ut fra akterstaven og ønsket for dagen
30 Og da sjømennene var om å flykte ut av skipet, og satte båten ned i havet, under farge av som de ville kaste anker fra forstavnen
31 Paulus sa til offiseren og soldatene: «Hvis ikke disse blir i skipet, kan dere ikke bli frelst.»
6 De ventet på at han skulle begynne å hovne opp eller plutselig falle død om. Men da de hadde ventet lenge og ikke så noe unormalt skje med ham, skiftet de mening og sa at han var en gud.
40 Så kappet de ankerne og lot dem falle i sjøen, løsnet roretauene og heiste forseilet til vinden og styrte mot stranden.
41 Men de traff et sted der to hav strømmer sammen og strandet skipet; baugen satte seg fast og ble liggende urørlig, mens akterenden ble brutt i stykker av bølgenes vold.
42 Soldatene rådet til å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme bort og rømme.
43 Men offiseren, som ville redde Paulus, hindret dem i deres plan og befalte at de som kunne svømme, først skulle kaste seg over bord og komme seg til land.
44 De andre skulle følge etter, noen på planker og noen på vrakdeler fra skipet. Og slik skjedde det at alle kom trygt i land.
27 Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige! Det er meg; frykt ikke!
11 Derfor, enten det er jeg eller de, slik forkynner vi, og slik trodde dere.
25 Dette er jeg overbevist om, og jeg vet at jeg skal bli og fortsette med dere alle, for deres fremgang og glede i troen,
27 Tror du på profetene, kong Agrippa? Jeg vet at du tror.
50 for de så ham alle og ble forferdet. Men straks talte han med dem og sa til dem: Vær ved godt mot! Det er jeg, frykt ikke!
16 Jeg gleder meg derfor at jeg har tillit til dere i alle ting.
13 Da svarte Paulus: Hva mener dere med å gråte og knuse mitt hjerte? For jeg er beredt ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.
14 Og da han ikke lot seg overtale, slo vi oss til ro og sa: Herrens vilje skje.
29 Og Paulus sa, Jeg ville til Gud, at ikke bare du, men også alle som hører meg denne dag, både nesten og fullstendig, skulle bli slik som jeg er, bortsett fra disse lenker.
15 Brødrene der, da de hørte om oss, kom og møtte oss så langt som til Appius' Forum og Tres Tabernae. Da Paulus så dem, takket han Gud og fikk mot.
6 Og der fant høvedsmannen et skip fra Aleksandria som skulle seile til Italia; og han satte oss ombord i det.
7 Og når vi hadde seilt sakte i mange dager, og knapt var kommet overfor Knidos, siden vinden ikke tillot oss, seilte vi under Kreta, overfor Salmone.
13 Men idet vi har den samme troens ånd som det står skrevet: Jeg trodde, derfor talte jeg, så tror også vi, og derfor taler vi;
7 Derfor, brødre, ble vi trøstet over dere i all vår trengsel og nød ved deres tro:
10 Etter at han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra over til Makedonia, overbevist om at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.
15 Og da skipet ble fanget, og ikke kunne bære opp mot vinden, lot vi det drive.
14 Men dette tilstår jeg for deg, at etter den veien som de kaller en sekt, slik tjener jeg mine fedres Gud, idet jeg tror på alt som er skrevet i loven og i profetene;
22 Og nå, se, jeg går bundet i ånden til Jerusalem, og vet ikke hvilke ting som skal hende meg der:
1 Og Paulus så fast på Rådet og sa: Brødre, jeg har i all god samvittighet vandret for Gud inntil denne dag.
13 Vi dro så i forveien til skipet og seilte til Assos, hvor vi skulle ta inn Paulus; for så hadde han bestemt, da han selv ville gå til fots.