Esters bok 4:2
Han gikk helt fram til kongens port, for ingen fikk lov til å gå inn i kongens port kledd i sekkestrie.
Han gikk helt fram til kongens port, for ingen fikk lov til å gå inn i kongens port kledd i sekkestrie.
Han kom helt fram til kongens port, for ingen kunne gå inn gjennom kongens port iført sekkestrie.
Han kom fram til foran kongens port, for ingen hadde lov til å gå inn i kongens port kledd i sekk.
Han kom helt fram til kongens port; for ingen hadde lov til å gå inn i kongens port kledd i sekk.
Han kom helt til foran kongens port, for ingen kunne gå inn i kongens port iført sekkestrie.
Og han kom helt til kongens port; for ingen kunne gå inn i kongens port iført sekkeklær.
Han kom så langt som til kongens port, men man fikk ikke gå inn i kongens port iført sekk.
Han kom helt frem til kongens port, for det var ikke tillatt å komme inn i kongens port kledd i sekk.
Han kom helt fram til kongens port, for ingen kunne gå inn der kledd i sekkestrie.
Han kom også frem foran kongens port, for ingen kunne tre inn i porten kledd i sekkeklær.
Han kom helt fram til kongens port, for ingen kunne gå inn der kledd i sekkestrie.
Han kom til kongens port, for det var ikke tillatt å gå inn i kongens port i sekkestrie.
He went as far as the king’s gate, but no one was allowed to enter the king's gate wearing sackcloth.
Han kom fram til kongens port, men man har ikke lov til å gå inn til kongens port kledd i sekkestrie.
Og han kom indtil foran Kongens Port; thi man maatte ikke gaae ind ad Kongens Port, iført med en Sæk.
And came even before the king's gate: for none might enter into the king's gate clothed with sackcloth.
Han kom helt frem til kongens port; for ingen kunne gå inn i kongens port kledd i sekkestrie.
And came even before the king's gate, for no one might enter the king's gate clothed with sackcloth.
And came even before the king's gate: for none might enter into the king's gate clothed with sackcloth.
Han kom foran kongens port, for ingen kunne gå inn gjennom kongens port kledd i sekkestrie.
Han gikk helt til kongens port, men ingen fikk lov til å gå inn i kongens port kledd i sekkestrie.
Han kom helt til kongens port, for ingen kunne gå inn i kongens port kledd i sekk.
Han gikk helt frem til kongens port, for ingen fikk gå inn i kongens palass iført sekkestrie.
and he came even before the king's gate: for none might enter within the king's gate clothed with sackcloth.
and came before the kynges gate: for there might no man entre within the kynges gate, that had a sack cloth on.
And he came euen before the Kings gate, but he might not enter within the Kings gate, being clothed with sackecloth.
And came before the kinges gate: but he might not enter within the kinges gate, because he had sackcloth on.
And came even before the king's gate: for none [might] enter into the king's gate clothed with sackcloth.
and he came even before the king's gate: for none might enter within the king's gate clothed with sackcloth.
and he cometh in unto the front of the gate of the king, but none is to come in unto the gate of the king with a sackcloth-garment.
and he came even before the king's gate: for none might enter within the king's gate clothed with sackcloth.
and he came even before the king's gate: for none might enter within the king's gate clothed with sackcloth.
And he came even before the king's doorway; for no one might come inside the king's door clothed in haircloth.
He came even before the king's gate, for no one is allowed inside the king's gate clothed with sackcloth.
But he went no further than the king’s gate, for no one was permitted to enter the king’s gate clothed in sackcloth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da Mordekai fikk vite om alt som var blitt gjort, rev han klærne sine og tok på seg sekkestrie og aske. Han gikk ut midt i byen og ropte høyt, med en bitter klage.
3I hver provins hvor kongens ord og dekret nådde, var det dyp sorg blant jødene. De fastet, gråt og klaget, og mange la seg i sekkestrie og aske.
4Da kom Esters tjenestepiker og evnukker til henne og fortalte det. Dronningen ble dypt opprørt, og hun sendte klær for å kle på Mordekai og ta av ham sekkestrien, men han nektet å ta imot dem.
5Så kalte Ester til seg Hatak, en av kongens evnukker som var satt til å tjene henne, og befalte ham å gå til Mordekai for å finne ut hva dette dreide seg om og hvorfor.
6Hatak gikk ut til Mordekai på gatene i byen foran kongens port.
7Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt ham, og om hvor mye penger Haman hadde lovet å betale inn i kongens skattkammer for å få utryddet jødene.
8Han ga også Hatak en kopi av den skriftlige ordren som var utstedt i Sjusan for å ødelegge dem, for å vise den til Ester og forklare henne situasjonen. Han ba henne om å gå inn til kongen og be ham om hjelp for sitt folk.
9Hatak kom tilbake og fortalte Ester hva Mordekai hadde sagt.
10Da sa Ester til Hatak og ba ham om å gi dette budskapet til Mordekai:
11Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver som går inn til kongen i den indre forgården uten å bli kalt, blir dømt til døden, med mindre kongen rekker ut gullsepteret til dem slik at de kan leve. Og jeg har ikke blitt kalt til kongen på tretti dager.
12De fortalte Mordekai hva Ester hadde sagt.
10Kongen sa til Haman: «Skynd deg, ta drakten og hesten som du har foreslått, og gjør dette for jøden Mordekai som sitter i kongens port. Forsøm ingenting av det du har sagt.»
11Så tok Haman drakten og hesten, kledde Mordekai og førte ham ridende gjennom byens gater mens han ropte foran ham: «Slik blir det gjort for den mannen som kongen ønsker å ære.»
12Mordekai vendte tilbake til kongens port, men Haman skyndte seg hjem, deprimert og med hodet dekket.
15Mordokai gikk ut fra kongens nærvær iført kongelige klær i blått og hvitt, med en stor gullkrone og en purpurfarget kappe av fint lin. Byen Susa var glad og jublet.
1Da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine av frykt, kledde seg i sekk og gikk inn i Herrens hus.
19Da jomfruene ble samlet for andre gang, satt Mordekai ved kongens port.
4Kongen spurte: «Hvem er ute i gårdsplassen?» Haman var kommet til den ytre gårdsplassen i kongens hus for å be kongen om å henge opp Mordekai på galgen han hadde forberedt.
5Kongens tjenere svarte ham: «Det er Haman som står i gårdsplassen.» Kongen sa: «La ham komme inn.»
2Alle kongens tjenere som var samlet ved kongens port, bøyde kne og falt ned for Haman, for slik hadde kongen befalt. Men Mordekai bøyde ikke kne og falt ikke ned.
3Kongens tjenere som var ved porten, spurte Mordekai: Hvorfor ignorerer du kongens ordre?
4Dag etter dag talte de til ham, men han hørte ikke på dem. Til slutt rapporterte de det til Haman for å se om Mordekais standpunkt ville forbli, for han hadde fortalt dem at han var jøde.
1Da kong Hiskia hørte dette, rev han sorgens klær i stykker, kledde seg i sørgeklær og gikk inn i Herrens hus.
1På den tredje dagen kledde Ester seg i sitt kongelige antrekk og stilte seg i gården i kongens palass, rett foran inngangen til kongens hall.
15Da sendte Ester denne beskjeden tilbake til Mordekai:
16Gå, samle alle jødene som bor i Sjusan, og hold en faste for meg. Spis ikke og drikk ikke i tre dager, natt eller dag. Jeg og mine piker skal også faste på samme måte. Deretter vil jeg gå inn til kongen, selv om det er imot loven. Og hvis jeg omkommer, så omkommer jeg.
17Så gikk Mordekai bort og gjorde alt som Ester hadde befalt ham.
30Da kongen hørte hva kvinnen sa, rev han klærne sine i stykker. Mens han gikk på muren, så folket at han hadde sekkelerret på kroppen under klærne.
6Budskapet nådde kongen i Ninive, og han reiste seg fra tronen, tok av seg sin kappe, kledde seg i sekkestrie og satte seg ned i aske.
21I de dager mens Mordekai satt ved kongens port, ble Bigtan og Teres, to av kongens hoffmenn som voktet inngangen, rasende og planla å overmanna kong Ahasverus.
22Saken ble kjent for Mordekai, og han fortalte det til dronning Ester, og Ester sa det videre til kongen i Mordekais navn.
11Hver dag vandret Mordekai rundt i forgården til kvinnenes hus for å høre hvordan det stod til med Ester og hva som skjedde med henne.
1På den tjuefjerde dagen av denne måneden samlet Israels folk seg i faste og ikledd sekker, og de drysset jord på seg.
13Men alt dette betyr ingenting for meg så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.
19Da kongen hørte ordene i loven, rev han i stykker klærne sine.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, mens jeg fastet og ba for himmelens Gud.
11Da kongen hørte ordene fra lovboken, rev han klærne sine i sorg.
9Haman gikk ut den dagen, glad og fornøyd. Men da han så Mordekai ved kongens port, at han ikke reiste seg eller viste frykt for ham, ble Haman fylt av sinne mot Mordekai.
1På den dagen gav kong Ahasverus til dronning Ester huset som hadde tilhørt Haman, jøders fiende. Og Mordokai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hvordan han var i slekt med henne.
3Ester snakket igjen til kongen, falt ned for hans føtter og gråt. Hun bønnfalt ham om å avverge ondskapen som Haman, agagitten, hadde planlagt mot jødene.
4Kongen rakte ut gullstaven til Ester, og hun reiste seg og sto opp foran kongen.
2På den tiden da kong Akasverus satt på sin kongelige trone i Susa, borgen,
31Kongen reiste seg, rev sine klær og la seg på bakken, mens alle tjenestemennene rundt ham rev sine klær.
4For Mordekai var stor i kongens palass, og ryktene om ham spredte seg i alle provinsene, fordi hans berømmelse vokste.
3Så vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke Ham i bønn og bønnerop, med faste, sekkestrie og aske.
8Av denne grunn, kle dere i sekker, sørg og gråt, for Herrens glødende vrede vil ikke vike.
27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie, fastet og gikk i sorg.
2Kongen sa til meg: 'Hvorfor ser du så trist ut når du ikke er syk? Dette må være sorg i hjertet.' Da ble jeg veldig redd.
2Det ble funnet skrevet at Mordekai hadde informert om Bigtana og Teresj, to av kongens hoffmenn som voktet inngangen, som hadde planlagt å angripe kong Ahasverus.
8Da kongen kom tilbake fra hagen til rommet hvor vinfesten ble holdt, falt Haman desperat på sofaen der Ester satt. Da sa kongen: 'Vil han sågar forulempe dronningen her i mitt hus?' Så snart ordene var ute av kongens munn, dekker de til Hamans ansikt.