Esters bok 9:15
Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa. Men de la ikke hånd på byttet.
Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa. Men de la ikke hånd på byttet.
Jødene som var i Susa samlet seg også den fjortende dagen i måneden Adar, og de drepte tre hundre menn i Susa; men de rørte ikke ved byttet.
Jødene som var i Susa, samlet seg også den fjortende dagen i måneden Adar, og de drepte i Susa tre hundre menn. Men de rørte ikke ved byttet.
Jødene som var i Susa samlet seg også den fjortende dagen i måneden adar og drepte tre hundre menn i Susa. Men de la ikke hånd på byttet.
Jødene som var i Susa samlet seg også på den fjortende dagen av måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa; men de la ikke hånd på byttet.
For jødene som var i Susan samlet seg også den fjortende dagen i måneden Adar, og drepte tre hundre menn; men de tok ikke hånd om byttet.
Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte ytterligere 300 menn i byen, men de rørte ikke byttet.
Jødene som var i Susa samlet seg igjen den fjortende dagen i Adar og drepte tre hundre menn i Susa, men de rørte ikke ved byttet.
Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa, men de tok ikke byttet.
For jødene i Shushan samlet seg også den fjortende dagen i måneden Adar, og drepte tre hundre menn i Shushan, men de tok ikke byttet.
Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa, men de tok ikke byttet.
Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar, og de drepte tre hundre menn i Susa, men de rørte ikke ved byttet.
The Jews in Susa gathered together again on the fourteenth day of the month of Adar, and they killed three hundred men in Susa. But they did not lay their hands on the plunder.
Jødene som var i Susa samlet seg igjen på den fjortende dagen av måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa, men de la ikke hånd på byttet.
Og Jøderne, som vare i Susan, samledes ogsaa paa den fjortende Dag i Adar Maaned, og ihjelsloge i Susan tre hundrede Mænd; men de lagde ikke deres Haand paa Rovet.
For the Jews that were in Shushan gathered themselv together on the fourteenth day also of the month Adar, and slew three hundred men at Shushan; but on the prey they laid not their hand.
Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa, men de la ikke hånd på byttet.
For the Jews who were in Shushan gathered themselves together on the fourteenth day also of the month Adar, and killed three hundred men at Shushan; but on the plunder they did not lay their hands.
For the Jews that were in Shushan gathered themselves together on the fourteenth day also of the month Adar, and slew three hundred men at Shushan; but on the prey they laid not their hand.
Jødene som var i Susa samlet seg igjen på den fjortende dagen i måneden Adar, og drepte tre hundre menn i Susa; men de rørte ikke ved byttet.
Og jødene som var i Susan samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar, og de drepte tre hundre menn i Susan, men de la ikke hånd på byttet.
Og jødene som var i Susan samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar, og drepte tre hundre mann i Susan; men på byttet la de ikke hånd.
For jødene som var i Susa samlet seg igjen på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa; men de la ikke hånd på deres eiendeler.
And the Iewes gathered the selues together at Susan, vpon the fourtenth daye of the moneth Adar, and slewe thre hundreth men at Susan, but on their goodes they laied no hades.
So the Iewes that were in Shushan, assembled themselues vpon the fourteenth day of the moneth Adar, & slew three hundreth men in Shushan, but on the spoyle they layd not their hand.
For the Iewes that were in Susan gathered them selues together, vpon the fourteenth day of the moneth Adar, and slue three hundred men at Susan: but on their goodes they layed no handes.
For the Jews that [were] in Shushan gathered themselves together on the fourteenth day also of the month Adar, and slew three hundred men at Shushan; but on the prey they laid not their hand.
The Jews who were in Shushan gathered themselves together on the fourteenth day also of the month Adar, and killed three hundred men in Shushan; but they didn't lay their hand on the spoil.
And the Jews who `are' in Shushan are assembled also on the fourteenth day of the month of Adar, and they slay in Shushan three hundred men, and on the prey they have not put forth their hand.
And the Jews that were in Shushan gathered themselves together on the fourteenth day also of the month Adar, and slew three hundred men in Shushan; but on the spoil they laid not their hand.
And the Jews that were in Shushan gathered themselves together on the fourteenth day also of the month Adar, and slew three hundred men in Shushan; but on the spoil they laid not their hand.
For the Jews who were in Shushan came together again on the fourteenth day of the month Adar and put to death three hundred men in Shushan; but they put not a hand on their goods.
The Jews who were in Shushan gathered themselves together on the fourteenth day also of the month Adar, and killed three hundred men in Shushan; but they didn't lay their hand on the spoil.
The Jews who were in Susa then assembled on the fourteenth day of the month of Adar, and they killed three hundred men in Susa. But they did not confiscate their property.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Resten av jødene i kongens provinser samlet seg og forsvarte sine liv. De oppnådde fred fra sine fiender og drepte syttifem tusen av dem som hatet dem. Men de la ikke hånd på byttet.
17Dette skjedde den trettende dagen i måneden Adar, og den fjortende dagen hvilte de og feiret den som en festdag med glede.
18Men jødene som var i Susa, samlet seg den trettende og den fjortende dagen, og de hvilte på den femtende dagen og gjorde den til en dag med festmåltid og glede.
19Derfor feirer jødene på landsbygda, de som bor i landsbyene, den fjortende dagen i måneden Adar som en festdag og sender gaver til hverandre.
9Parmashta, Arisaj, Aridaj og Vajezata, alle sammen.
10de ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes fiende. Men de la ikke hånd på byttet.
11Den samme dagen ble kongen informert om antallet drepte i borgbyen Susa.
12Kongen sa til dronning Ester: Jødene har drept og ødelagt fem hundre menn i borgbyen Susa og de ti sønnene til Haman. Hva har de gjort i de andre provinsene? Hva er din forespørsel? Det skal bli innvilget. Hva er ditt ønske? Det skal bli oppfylt.
13Ester svarte: Hvis det behager kongen, la også jødene i Susa få tillatelse til å handle i morgen som i dag, og la de ti sønnene til Haman henge på galgen.
14Kongen befalte at dette skulle gjøres, og det ble kunngjort i Susa. De hengte de ti sønnene til Haman.
5Jødene slo ned alle sine fiender med sverdet, drepte dem og ødela dem, og de håndterte fiendene slik de ønsket.
6I borgbyen Susa drepte jødene fem hundre menn som hadde stått imot dem.
7De drepte også Parshandata, Dalfon, Aspata, og de som ledet dem.
1I den tolvte måneden, Adar, på den trettende dagen, da kongens ordre skulle iverksettes, skjedde det motsatte: Jødene beseiret sine fiender den dagen deres fiender hadde planlagt å overvinne dem.
2Jødene samlet seg i byene sine, i alle provinsene til kong Ahasverus, for å forsvare seg mot dem som ønsket å skade dem. Ingen kunne motstå dem, for frykten for dem hadde falt over alle folk.
3Alle provinsenes høvdinger, satraper, guvernører og kongens embetsmenn støttet jødene, fordi de hadde fått frykt for Mordekai.
11I disse skrivene ga kongen tillatelse til jødene i hver by til å samle seg og forsvare sine liv - til å ødelegge, drepe og tilintetgjøre enhver fiendtlig styrke som angrep dem, både barn og kvinner, og å plyndre deres eiendom.
12Dette skulle skje på en og samme dag i alle provincene av kong Ahasverus, på den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar.
13En kopi av skrivelsen skulle kunngjøres som en lov i hver provins og bli gjort kjent for alle folkene, slik at jødene var forberedt til å ta hevn over sine fiender på denne dagen.
14Budbærerne, som red på raske hester fra kongens stall, dro i hast ut på kongens befaling, og forordningen ble utstedt i borgen i Susa.
15Mordokai gikk ut fra kongens nærvær iført kongelige klær i blått og hvitt, med en stor gullkrone og en purpurfarget kappe av fint lin. Byen Susa var glad og jublet.
16For jødene var det lys, glede, fryd og ære.
17I hver provins og by, hvor enn kongens befaling og forordning nådde, var det glede og fryd blant jødene, en fest og en feiring. Mange blant folkene i landet ble jøder, for frykten for jødene hadde grepet dem.
6Han syntes det var for lite å rette seg bare mot Mordekai, fordi de hadde fortalt ham om Mordekais folk. Haman bestemte seg for å utrydde alle jødene, Mordekais folk, i hele kongeriket Ahasverus.
7I den første måneden, nemlig måneden Nisan, i det tolvte året av kong Ahasverus' regjering, kastet de lots, det vil si pur, for å fastsette en dag og en måned. Lottet falt på den trettende dagen i den tolvte måneden, måneden Adar.
8Haman sa til kong Ahasverus: Det finnes et folk spredd blant folkene i alle provinsene av ditt kongerike. Deres lover er annerledes enn alle andre folks, og de følger ikke kongens lover. Det er ikke til nytte for kongen å la dem være.
9Hvis det behager kongen, la det skrives ut en ordre om å ødelegge dem, og jeg vil gi ti tusen talenter sølv til kongens embetsmenn for å bringe dem til kongens skattkamre.
10Kongen tok sin signetring av hånden og ga den til Haman, sønn av Hamedata, agagitten, jødenes fiende.
11Kongen sa til Haman: Sølvet er ditt, og folket også, og gjør med dem som det synes best i dine øyne.
12Kongens skrivere ble kalt inn på den trettende dagen i den første måneden, og det ble skrevet nøyaktig slik Haman befalte, til kongens satraper og landshøvdingene over hver enkelt provins, og til lederne i hvert folk, i hver provins med sitt eget skriftspråk. Det ble skrevet i kong Ahasverus' navn og forseglet med kongens signetring.
13Skrivelsene ble sendt med ilbud til alle kongens provinser, med ordre om å utrydde, drepe og ødelegge alle jøder, både unge og gamle, kvinner og barn, på én og samme dag, nemlig den trettende dagen i den tolvte måneden, måneden Adar, og å plyndre deres eiendommer.
14En avskrift av skrivelsen skulle offentliggjøres som en lov i hver provins og kunngjøres til alle folk, så de kunne være forberedt denne dagen.
15Ilbudene dro av sted i hast etter kongens ordre, og loven ble kunngjort i borgen Susa. Kongen og Haman satte seg ned for å drikke, men byen Susa var i opprør.
21Han forordnet at de skulle feire den fjortende og femtende dagen i måneden Adar, hvert år.
22Disse dagene skal minnes og feires i hver generasjon, i hver familie, i hver provins og i hver by. Disse dagene av Purim skal aldri gå ut av bruk blant jødene, og feiringen av dem skal fortsette blant deres etterkommere.
23Jødene godtok dette som en fast skikk, og hva Mordekai hadde skrevet til dem.
24For Haman, sønnen av Hammedata, agagitten, fienden av alle jøder, hadde planlagt å utrydde jødene. Han kastet pur, det vil si lodd, for å ødelegge og tilintetgjøre dem.
25Men da det kom for kongens kunnskap, befalte han gjennom et skriftlig pålegg at den onde planen som Haman hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at både han og hans sønner skulle bli hengt på galgen.
26Derfor kalles disse dagene Purim, etter navnet Pur. I lys av innholdet i dette brevet og hva de hadde sett og hva som hadde skjedd med dem,
27Fastsatte jødene dette som en vanlig skikk for seg selv, for sine etterkommere, og for alle som sluttet seg til dem, så de ikke skulle unnlate å feire disse to dagene hvert år, slik det var skrevet og fastsatt.
7Kong Ahasverus sa til dronning Ester og til Mordokai, jøden: «Se, jeg har gitt Esters hus til Haman, og ham har de hengt på treet fordi han angrep jødene.»
7Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt ham, og om hvor mye penger Haman hadde lovet å betale inn i kongens skattkammer for å få utryddet jødene.
1På den dagen gav kong Ahasverus til dronning Ester huset som hadde tilhørt Haman, jøders fiende. Og Mordokai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hvordan han var i slekt med henne.
9Så ble kongens skrivere tilkalt på den tiden, i den tredje måneden, nemlig måneden Sivan, på den tjuetredje dagen. Det ble skrevet i samsvar med alt Mordokai befalte til jødene, til satrapene, til guvernørene og til fyrstene i provinsene fra India til Kush, 127 provinser, hver provins med sin skrift og hvert folk med sitt språk, og til jødene i deres egen skrift og språk.
31for å fastsette disse dagene med Purim på deres bestemte tid, slik Mordekai, jøden, og dronning Ester hadde beordret, og som de hadde fastsatt for sine etterkommere, med ord om faste og rop om hjelp.
29Dronning Ester, Abihails datter, og Mordekai, jøden, skrev med all myndighet for å stadfeste dette andre brevet om Purim.
8Da kongen kom tilbake fra hagen til rommet hvor vinfesten ble holdt, falt Haman desperat på sofaen der Ester satt. Da sa kongen: 'Vil han sågar forulempe dronningen her i mitt hus?' Så snart ordene var ute av kongens munn, dekker de til Hamans ansikt.
3Ester snakket igjen til kongen, falt ned for hans føtter og gråt. Hun bønnfalt ham om å avverge ondskapen som Haman, agagitten, hadde planlagt mot jødene.
14Mens de fortsatt snakket med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg for å hente Haman til Esters festmiddag.
2På den tiden da kong Akasverus satt på sin kongelige trone i Susa, borgen,