2 Mosebok 3:7
Og Herren sa: 'Jeg har sett mitt folks nød i Egypt, og jeg har hørt ropet deres fra slavevokterne, ja, jeg kjenner til deres smerte.'
Og Herren sa: 'Jeg har sett mitt folks nød i Egypt, og jeg har hørt ropet deres fra slavevokterne, ja, jeg kjenner til deres smerte.'
HERREN sa: Jeg har sannelig sett nøden til mitt folk som er i Egypt. Jeg har hørt deres skrik på grunn av slavedriverne, for jeg kjenner deres smerter.
Herren sa: Jeg har sett nøden til mitt folk i Egypt. Jeg har hørt ropet deres på grunn av slavedriverne; jeg kjenner deres smerte.
Herren sa: Jeg har sannelig sett nøden til mitt folk i Egypt. Jeg har hørt skriket deres på grunn av slavedriverne; jeg kjenner deres smerte.
Herren sa: "Jeg har sannelig sett mitt folks lidelse i Egypt og har hørt deres rop på grunn av slavefogdene, for jeg vet om deres smerte.
Og Herren sa: Jeg har virkelig sett mitt folks nød i Egypt, og jeg har hørt deres rop på grunn av tvangsherrene; for jeg kjenner deres sorger.
Herren sa: "Jeg har virkelig sett mitt folks nød i Egypt, og jeg har hørt deres klagerop over slavevaktene. Jeg kjenner deres smerte.
Herren sa: Jeg har sett mitt folks nød i Egypt, og jeg har hørt deres klagerop på grunn av slavefogdene, for jeg kjenner deres smerte.
Og Herren sa: Jeg har sannelig sett elendigheten til mitt folk i Egypt, og jeg har hørt deres rop på grunn av deres slavefogder, for jeg kjenner deres lidelser.
The LORD said, 'I have surely seen the affliction of my people in Egypt. I have heard their cry on account of their oppressors, and I am aware of their sufferings.'
Herren sa: 'Jeg har sett lidelsene til mitt folk i Egypt og hørt deres klager på grunn av deres overmenn, for jeg kjenner deres sorg.'
Og Herren sa: Jeg har sannelig sett elendigheten til mitt folk i Egypt, og jeg har hørt deres rop på grunn av deres slavefogder, for jeg kjenner deres lidelser.
Herren sa: «Jeg har sett folkets nød i Egypt, og jeg har hørt deres rop over slavearbeiderne. Jeg vet hvor mye de lider.
Herren sa: ”Jeg har sett elendigheten til mitt folk i Egypten og hørt deres rop på grunn av dets slavevoktere, for jeg kjenner deres smerte.”
Og Herren sagde: Jeg haver grandt seet mit Folks Elendighed, som er i Ægypten, og hørt deres Skrig over dem, som trænge dem; thi jeg veed deres Smerter.
And the LORD said, I have surely seen the affliction of my people which are in Egypt, and have heard their cry by reason of their taskmasters; for I know their sorrows;
Herren sa: «Jeg har sannelig sett lidelsen til mitt folk i Egypt, og jeg har hørt ropet deres på grunn av deres slavedrivere. Jeg vet om deres smerter.
And the LORD said, I have surely seen the affliction of my people who are in Egypt, and have heard their cry because of their taskmasters, for I know their sorrows;
And the LORD said, I have surely seen the affliction of my people which are in Egypt, and have heard their cry by reason of their taskmasters; for I know their sorrows;
Herren sa: "Jeg har sannelig sett mitt folks lidelse i Egypt og hørt deres rop på grunn av deres slavefogder, for jeg kjenner deres smerte.
Herren sa: «Jeg har sett hvordan mitt folk i Egypt lider, og jeg har hørt deres rop på grunn av slavearbeidet. Jeg kjenner deres smerte.
Og Herren sa: Jeg har helt sikkert sett nøden til mitt folk i Egypt, og har hørt deres rop på grunn av slavevaktene, for jeg kjenner deres lidelser.
Herren sa: «Jeg har virkelig sett mitt folks lidelse i Egypt. Jeg har hørt deres rop over deres undertrykkere, og jeg kjenner til deres smerte.
And Jehovah{H3068} said,{H559} I have surely{H7200} seen{H7200} the affliction{H6040} of my people{H5971} that are in Egypt,{H4714} and have heard{H8085} their cry{H6818} by reason{H6440} of their taskmasters;{H5065} for I know{H3045} their sorrows;{H4341}
And the LORD{H3068} said{H559}{(H8799)}, I have surely{H7200}{(H8800)} seen{H7200}{(H8804)} the affliction{H6040} of my people{H5971} which are in Egypt{H4714}, and have heard{H8085}{(H8804)} their cry{H6818} by reason{H6440} of their taskmasters{H5065}{(H8802)}; for I know{H3045}{(H8804)} their sorrows{H4341};
Than the Lorde sayde: I haue surely sene the trouble of my people which are in Egipte and haue herde their crye which they haue of their taskemasters. For I knowe theire sorowe
And the LORDE sayde: I haue sene the trouble of my people in Egipte & haue herde their crye ouer those that oppresse them. I knowe their sorowe,
Then the Lorde said, I haue surely seene the trouble of my people, which are in Egypt, and haue heard their crie, because of their taskemasters: for I knowe their sorowes.
And the Lorde saide: I haue surely seene the trouble of my people which are in Egypt, and haue heard their crie from the face of their taske maisters: for I knowe their sorowes,
¶ And the LORD said, I have surely seen the affliction of my people which [are] in Egypt, and have heard their cry by reason of their taskmasters; for I know their sorrows;
Yahweh said, "I have surely seen the affliction of my people who are in Egypt, and have heard their cry because of their taskmasters, for I know their sorrows.
And Jehovah saith, `I have certainly seen the affliction of My people who `are' in Egypt, and their cry I have heard, because of its exactors, for I have known its pains;
And Jehovah said, I have surely seen the affliction of my people that are in Egypt, and have heard their cry by reason of their taskmasters; for I know their sorrows;
And Jehovah said, I have surely seen the affliction of my people that are in Egypt, and have heard their cry by reason of their taskmasters; for I know their sorrows;
And God said, Truly, I have seen the grief of my people in Egypt, and their cry because of their cruel masters has come to my ears; for I have knowledge of their sorrows;
Yahweh said, "I have surely seen the affliction of my people who are in Egypt, and have heard their cry because of their taskmasters, for I know their sorrows.
The LORD said,“I have surely seen the affliction of my people who are in Egypt. I have heard their cry because of their taskmasters, for I know their sorrows.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Derfor er jeg kommet for å redde dem fra egypternes hender og føre dem opp fra dette landet til et fruktbart og vidstrakt land, et land som flyter med melk og honning, til kanaaneernes, hetittenes, amorittenes, perisittenes, hevittene og jebusittenes land.
9 Og nå har israelittenes rop nådd meg, og jeg har også sett hvordan egypterne presser dem.
10 Så kom nå, jeg sender deg til Farao, for å føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt. Det er din oppgave.'
11 Moses sa til Gud: 'Hvem er jeg til å dra til Farao og føre israelittene ut av Egypt?'
12 Og Han sa: 'Jeg vil være med deg, og dette skal være tegnet for deg på at jeg har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tilbe Gud på dette fjellet som bevis.'
5 Og jeg har hørt klagen fra Israels barn over at egypterne holder dem i slaveri, og jeg har husket min pakt.
6 Derfor skal du si til Israels barn: 'Jeg er Herren, og jeg vil føre dere ut fra de tunge byrdene som egypterne påfører dere. Jeg vil frelse dere fra deres slaveri og gjenløse dere med utstrakt arm og store straffedommer.'
7 Jeg vil ta dere til meg som mitt folk, og jeg vil være deres Gud. Dere skal kjenne at jeg er Herren deres Gud, som fører dere ut fra de tunge byrdene under egypterne.
15 Og Gud sa videre til Moses: 'Så skal du si til israelittene: Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette er mitt navn for alltid, og dette er min påminnelse fra slekt til slekt som skal holdes hellig.'
16 Gå og samle de eldste av Israel, og si til dem: Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har vist seg for meg og har sagt: Jeg har sett hva som har blitt gjort mot dere i Egypt.
17 Og jeg har sagt at jeg vil føre dere opp fra Egypts nød til kanaaneernes, hetittenes, amorittenes, perisittenes, hevittenes og jebusittenes land, til et land som flyter med melk og honning.
18 De skal lytte til deg, og du skal gå, du og Israels eldste, til kongen av Egypt, og si til ham: Herren, den hebraiske Gud, har møtt oss. Nå ber vi deg: La oss dra tre dager inn i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud, som gir oss liv.
6 Han sa også: 'Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.' Da skjulte Moses ansiktet, for han var redd for å se på Gud.
23 Lang tid senere døde kongen i Egypt. Sønner av Israel sukket under trelldommen og ropte. Deres klagerop steg opp til Gud på grunn av trelldommen.
24 Gud hørte deres klagerop og husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
25 Gud så på Israels barn, og han hadde omsorg for dem.
6 Men egypterne behandlet oss urettferdig, undertrykte oss og påla oss hardt arbeid.
7 Da ropte vi til Herren, vår fedres Gud, og Herren hørte vår bønn. Han så vår nød, vårt slit og vår undertrykkelse.
4 Farao vil ikke lytte til dere. Så vil jeg legge min hånd på Egypt og føre mitt folk Israels barn ut av Egypt med store straffer.
5 Da skal egypterne kjenne at jeg er Herren, når jeg rekker ut min hånd mot Egypt og fører Israels barn ut fra deres midte.
9 Du så våre fedres nød i Egypt og hørte deres rop ved Rødehavet.
9 Og Herren sa til Moses: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.'
16 Si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg for å si: La mitt folk dra, så de kan tilbe meg i ørkenen. Men se, hittil har du ikke villet høre.'
13 Men Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre om det, for med din kraft førte du dette folket opp fra blant dem.
1 Herren sa til Moses: «Gå til farao og si til ham: Så sier Herren, Gud for hebreerne: Slip mitt folk, så de kan tilbe meg.»
15 'Våre fedre dro ned til Egypt, hvor de bodde lenge. Egypterne behandlet oss og våre fedre svært hardt og urettferdig.'
8 Moses fortalte sin svigerfar om alt som Herren hadde gjort mot farao og egypterne for Israels skyld, og om alle utfordringene de hadde møtt underveis, og hvordan Herren hadde reddet dem.
10 Da farao nærmet seg, så israelittene egypterne som kom etter dem, og de ble svært redde, og de ropte til Herren.
3 Gud sa: «Jeg er Gud, din fars Gud. Vær ikke redd for å dra ned til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.»
2 Du skal fortelle dette til barna og barnebarna dine, hvordan jeg har behandlet egypterne, og de tegnene jeg har utført blant dem, så dere skal vite at jeg er Herren.»
3 Så gikk Moses og Aron inn til farao og sa til ham: «Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg selv for meg? La mitt folk dra, så de kan tjene meg!»
13 Herren sa til Moses: «Stå tidlig opp om morgenen, still deg foran farao, og si til ham: Så sier Herren, Gud for hebreerne: Slip mitt folk, så de kan tilbe meg.
4 Da Herren så at han kom for å se, ropte Gud til ham fra midten av tornebusken og sa: 'Moses, Moses!' Og han svarte: 'Her er jeg, Herre.'
11 Moses sa til Herren: «Hvorfor har du gjort slik mot din tjener? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, siden du har lagt hele dette folkets byrde på meg?»
7 Jeg så teltene i Kushan skjelve av frykt; teltene i Midjan skalv av skrekk.
19 Jeg vil påføre Egypt harde dommer, og de skal vite at jeg er Herren. Sela.
5 Da det ble rapportert til kongen av Egypt at folket hadde rømt, endret han og tjenerne hans holdning til folket, og de sa: 'Hva har vi gjort? Hvorfor lot vi Israel forlate vårt slaveri?'
8 Da Jakob kom til Egypt, og fedrene deres ropte til Herren, sendte han Moses og Aron, som førte fedrene deres ut av Egypt og lot dem bosette seg på dette stedet.
20 Så skal jeg rekke ut hånden min og ramme Egypt med alle mine underfulle gjerninger som jeg vil utføre der. Etter det skal de la dere gå.
2 Farao svarte: «Hvem er Herren, så jeg skal følge hans røst og la Israel gå? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg har ingen planer om å slippe Israel fri.»
3 De sa: «Hebreernes Gud har kalt på oss. La oss få dra tre dagers reise inn i ørkenen for å ofre våre offer til Herren vår Gud, så han ikke rammer oss med pest eller sverd.»
23 Min vrede skal brenne, og jeg vil straffe dere med sverd; deres koner vil bli enker, og deres barn vil bli foreldreløse.
9 Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses på grunn av motløshet og det harde slaveriet.
6 Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av slaveriet.
31 Da så Israel den mektige hånd som Herren hadde brukt mot egypterne, og folket fryktet Herren og trodde på Herren og på hans tjener Moses.