2 Mosebok 7:16
Si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg for å si: La mitt folk dra, så de kan tilbe meg i ørkenen. Men se, hittil har du ikke villet høre.'
Si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg for å si: La mitt folk dra, så de kan tilbe meg i ørkenen. Men se, hittil har du ikke villet høre.'
Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen. Men se, til nå har du ikke villet høre.
Du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: «La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen.» Men se, til nå har du ikke villet høre.
Du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: 'La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen!' Men se, til nå har du ikke villet høre.
Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen. Men se, hittil har du ikke hørt.
Og du skal si til ham: Herren, Hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen; se, hittil har du ikke villet høre på dette.
Du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg for å si: La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen. Men se, du har ikke villet høre til nå.
Og du skal si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg med denne beskjed: La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen. Men se, til nå har du ikke hørt.'
Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen. Men hittil har du ikke villet høre.
Then say to him, 'The Lord, the God of the Hebrews, has sent me to say to you: Let my people go so that they may worship me in the wilderness. But so far you have not listened.'
Og si til ham: 'HERREN, den hebreernes Gud, har sendt meg til deg og siger: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ødemarken; inntil nå har du ikke hørt.'
Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen. Men hittil har du ikke villet høre.
Og du skal si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: Slipp mitt folk, så de kan tjene meg i ørkenen. Men så langt har du ikke lyttet.'
Du skal si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg for å si: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen. Men se, du har hittil ikke hørt.'
Og du skal sige til ham: Herren, de Ebræers Gud, haver sendt mig til dig og sagt: Lad mit Folk fare, at de kunne tjene mig i Ørken; og see, du har ei villet høre hidindtil.
And thou shalt say unto him, The LORD God of the Hebrews hath sent me unto thee, saying, Let my people go, that they may serve me in the wilderness: and, behold, hitherto thou wouldest not hear.
Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen. Men hittil har du ikke lyttet.
And you shall say to him, The LORD God of the Hebrews has sent me to you, saying, Let my people go, that they may serve me in the wilderness, and, behold, you have not listened.
And thou shalt say unto him, The LORD God of the Hebrews hath sent me unto thee, saying, Let my people go, that they may serve me in the wilderness: and, behold, hitherto thou wouldest not hear.
Du skal si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: "La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen." Men se, du har ikke hørt på ham før nå.
Og si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen; men se, du har ikke hørt hittil.
Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: Slipp mitt folk så de kan tjene meg i ørkenen; men hittil har du ikke hørt.
Og si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg for å si: La mitt folk dra så de kan dyrke meg i ørkenen; men hittil har du ikke lyttet til hans ord.
And thou shalt say{H559} unto him, Jehovah,{H3068} the God{H430} of the Hebrews,{H5680} hath sent{H7971} me unto thee, saying,{H559} Let my people{H5971} go,{H7971} that they may serve{H5647} me in the wilderness:{H4057} and, behold, hitherto{H3541} thou hast not hearkened.{H8085}
And thou shalt say{H559}{(H8804)} unto him, The LORD{H3068} God{H430} of the Hebrews{H5680} hath sent{H7971}{(H8804)} me unto thee, saying{H559}{(H8800)}, Let my people{H5971} go{H7971}{(H8761)}, that they may serve{H5647}{(H8799)} me in the wilderness{H4057}: and, behold, hitherto{H3541} thou wouldest not hear{H8085}{(H8804)}.
And saye vnto him: the Lorde God of the Hebrues hath sente me vnto the saynge: let my people goo, that they maye serue me in the wildernes: but hither to thou woldest not heare.
& saye vnto him: The LORDE God of the Hebrues hath sent me vnto the, & sendeth ye worde: Let my people go, that they maye serue me in the wyldernesse: but hither to thou woldest not heare.
And thou shalt say vnto him, The Lorde God of the Ebrewes hath sent me vnto thee, saying, Let my people goe, that they may serue mee in the wildernesse: and beholde, hitherto thou wouldest not heare.
And thou shalt say vnto hym: the Lorde God of the Hebrewes hath sent me vnto thee, saying: Let my people go, that they may serue me in the wyldernesse: and beholde, hytherto thou wouldest not heare.
And thou shalt say unto him, The LORD God of the Hebrews hath sent me unto thee, saying, Let my people go, that they may serve me in the wilderness: and, behold, hitherto thou wouldest not hear.
You shall tell him, 'Yahweh, the God of the Hebrews, has sent me to you, saying, "Let my people go, that they may serve me in the wilderness:" and, behold, until now you haven't listened.
and thou hast said unto him: Jehovah, God of the Hebrews, hath sent me unto thee, saying, Send My people away, and they serve Me in the wilderness; and lo, thou hast not hearkened hitherto.
And thou shalt say unto him, Jehovah, the God of the Hebrews, hath sent me unto thee, saying, Let my people go, that they may serve me in the wilderness: and, behold, hitherto thou hast not hearkened.
And thou shalt say unto him, Jehovah, the God of the Hebrews, hath sent me unto thee, saying, Let my people go, that they may serve me in the wilderness: and, behold, hitherto thou hast not hearkened.
And say to him, The Lord, the God of the Hebrews, has sent me to you, saying, Let my people go so that they may give me worship in the waste land; but up to now you have not given ear to his words.
You shall tell him, 'Yahweh, the God of the Hebrews, has sent me to you, saying, "Let my people go, that they may serve me in the wilderness:" and behold, until now you haven't listened.
Tell him,‘The LORD, the God of the Hebrews, has sent me to you to say,“Release my people, that they may serve me in the wilderness!” But until now you have not listened.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Herren sa til Moses: «Gå til farao og si til ham: Så sier Herren, Gud for hebreerne: Slip mitt folk, så de kan tilbe meg.»
2 Hvis du nekter å la dem dra og fortsetter å holde dem tilbake, vil du oppleve alvorlige konsekvenser fra Herren.
1 Herren sa til Moses: "Si til Aron: 'Rekk ut hånden din over elvene, kanalene og innsjøene, så froskene kan komme opp over hele Egypt.'"
13 Herren sa til Moses: «Stå tidlig opp om morgenen, still deg foran farao, og si til ham: Så sier Herren, Gud for hebreerne: Slip mitt folk, så de kan tilbe meg.
1 Herren sa til Moses: «Gå til farao, for jeg har hardnet hjertet hans og hjertene til hans tjenere, for at jeg kan vise mine tegn blant dem.
2 Du skal fortelle dette til barna og barnebarna dine, hvordan jeg har behandlet egypterne, og de tegnene jeg har utført blant dem, så dere skal vite at jeg er Herren.»
3 Så gikk Moses og Aron inn til farao og sa til ham: «Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg selv for meg? La mitt folk dra, så de kan tjene meg!»
4 Men hvis du nekter å la mitt folk dra, skal jeg i morgen sende gresshopper over ditt land.
20 Herren gjorde som han hadde sagt. Tunge fluer kom inn i Faraos palass, i husene til hans tjenere og i hele Egypt. Landet ble ødelagt av fluene.
1 Deretter kom Moses og Aron og sa til Farao: «Så sier Herren, Israels Gud: Slipp folket mitt, så de kan feire en høytid for meg i ørkenen.»
2 Farao svarte: «Hvem er Herren, så jeg skal følge hans røst og la Israel gå? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg har ingen planer om å slippe Israel fri.»
3 De sa: «Hebreernes Gud har kalt på oss. La oss få dra tre dagers reise inn i ørkenen for å ofre våre offer til Herren vår Gud, så han ikke rammer oss med pest eller sverd.»
4 Men kongen av Egypt sa til dem: «Moses og Aron, hvorfor forstyrrer dere folket og hindrer dem i arbeidet? Gå tilbake til arbeidet deres!»
10 Så kom nå, jeg sender deg til Farao, for å føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt. Det er din oppgave.'
11 Moses sa til Gud: 'Hvem er jeg til å dra til Farao og føre israelittene ut av Egypt?'
1 Da sa Herren til Moses: 'Se, jeg har gjort deg til en gud for farao, og din bror Aron skal være din profet.'
2 Du skal tale alt jeg befaler deg, og din bror Aron skal tale til farao, så han lar israelittene dra ut av sitt land.
18 De skal lytte til deg, og du skal gå, du og Israels eldste, til kongen av Egypt, og si til ham: Herren, den hebraiske Gud, har møtt oss. Nå ber vi deg: La oss dra tre dager inn i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud, som gir oss liv.
19 Men jeg vet at kongen av Egypt ikke vil la dere dra; han vil ikke la dere gå med mindre jeg griper inn med kraftige handlinger.
20 Så skal jeg rekke ut hånden min og ramme Egypt med alle mine underfulle gjerninger som jeg vil utføre der. Etter det skal de la dere gå.
14 Herren sa til Moses: 'Faraos hjerte er sta. Han nekter å la folket gå.'
15 Gå til farao om morgenen, når han går ned til vannet. Stå og vent på ham ved elvebredden, og ta staven som ble forvandlet til en slange, i hånden din.
10 Da talte Herren til Moses og sa:
11 'Gå og si til farao, kongen av Egypt, at han skal la Israels barn dra ut av sitt land.'
17 Du hindrer folket mitt fra å dra.
22 Da skal du si til farao: 'Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.'
23 Jeg sa til deg: 'Slipp min sønn så han kan tilbe meg.' Men du nektet å slippe ham. Se, jeg vil drepe din sønn, din førstefødte.'
7 Da sa faraos tjenere til ham: «Hvor lenge skal denne mannen være en snare for oss? La mennene gå, så de kan tjene Herren sin Gud. Forstår du ikke at Egypt er ødelagt?»
8 Da ble Moses og Aron ført tilbake til farao, og han sa til dem: «Gå og tjen Herren deres Gud! Men hvem av dere skal dra?»
4 Farao vil ikke lytte til dere. Så vil jeg legge min hånd på Egypt og føre mitt folk Israels barn ut av Egypt med store straffer.
5 Da skal egypterne kjenne at jeg er Herren, når jeg rekker ut min hånd mot Egypt og fører Israels barn ut fra deres midte.
29 talte Herren til Moses og sa: 'Jeg er Herren. Si til farao, kongen av Egypt, alt det jeg sier til deg.'
1 Da sa Herren til Moses: 'Nå skal du få se hva jeg vil gjøre med farao. Med en mektig hånd skal han la dem dra, og med en mektig hånd skal han drive dem ut av landet sitt.'
28 Men igjen gjorde Farao hjertet sitt hardt, og han lot ikke folket dra.
13 Men Herren talte til Moses og Aron og ga dem befaling om Israels barn og om farao, kongen av Egypt, for å føre Israels barn ut av Egypt.
13 Men Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre om det, for med din kraft førte du dette folket opp fra blant dem.
16 Gå og samle de eldste av Israel, og si til dem: Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har vist seg for meg og har sagt: Jeg har sett hva som har blitt gjort mot dere i Egypt.
31 Farao kalte Moses og Aron om natten og sa: Reis opp, gå ut fra mitt folk, både dere og Israels barn. Gå og tjen Herren, som dere har sagt!
1 Og Herren sa til Moses: 'En siste plage skal jeg sende over farao og Egypt. Etter dette vil han la dere dra fra dette stedet; når han gjør det, vil han presse dere helt ut av landet.'
17 Så sier Herren: 'På dette skal du kjenne at jeg er Herren: Se, med staven som jeg har i hånden, slår jeg på vannet i Nilen, og det skal bli til blod.'
7 Og Herren sa: 'Jeg har sett mitt folks nød i Egypt, og jeg har hørt ropet deres fra slavevokterne, ja, jeg kjenner til deres smerte.'
11 Nei, bare mennene skal gå og tjene Herren, for dette er hva dere har ønsket.» Så ble de jaget ut fra faraos nærvær.
8 Herren sa til Moses og Aron:
14 Gud sa til Moses: 'Jeg er den Jeg er.' Og Han sa: 'Så skal du si til israelittene: Jeg er har sendt meg til dere som deres frelser.'
5 Da det ble rapportert til kongen av Egypt at folket hadde rømt, endret han og tjenerne hans holdning til folket, og de sa: 'Hva har vi gjort? Hvorfor lot vi Israel forlate vårt slaveri?'