2 Mosebok 8:28
Men igjen gjorde Farao hjertet sitt hardt, og han lot ikke folket dra.
Men igjen gjorde Farao hjertet sitt hardt, og han lot ikke folket dra.
Farao sa: Jeg skal la dere gå, så dere kan ofre til Herren deres Gud i ørkenen; bare gå ikke særlig langt bort. Gå i forbønn for meg.
Men også denne gangen forherdet Farao hjertet sitt og lot ikke folket fare.
Men også denne gangen gjorde Farao hjertet hardt og lot ikke folket dra.
Da sa farao: Jeg vil la dere dra for å ofre til Herren deres Gud i ørkenen, men ikke dra for langt bort: Be for meg.
Farao sa: Jeg vil la dere gå, så dere kan ofre til Herren deres Gud i ørkenen; bare ikke gå for langt bort: be for meg.
Da sa farao: Jeg skal la dere dra og ofre til Herren deres Gud i ørkenen, men ikke dra for langt. Be for meg.
Men enda denne gangen gjorde farao sitt hjerte hardt og lot ikke folket dra.
Farao sa: Jeg vil la dere dra, så dere kan ofre til Herren deres Gud i ørkenen, men dere skal ikke dra for langt bort: Be for meg.
Farao sa: «Jeg lar dere gå, så dere kan ofre til Herren deres Gud i ørkenen, men dere skal ikke gå altfor langt; be så for meg.»
Farao sa: Jeg vil la dere dra, så dere kan ofre til Herren deres Gud i ørkenen, men dere skal ikke dra for langt bort: Be for meg.
Men denne gangen også gjorde farao hjertet sitt hardt og lot ikke folket dra.
But Pharaoh hardened his heart this time also and would not let the people go.
Men igjen forherdet Farao sitt hjerte og tillot ikke folket å dra.
Da sagde Pharao: Jeg, jeg vil lade eder fare, at I skulle offre til Herren eders Gud i Ørken, dog saa, at I skulle ikke drage længere bort; beder for mig.
And Pharaoh said, I will let you go, that ye may sacrifice to the LORD your God in the wilderness; only ye shall not go very far away: intreat for me.
Og Farao sa: Jeg vil la dere gå, så dere kan ofre til Herren deres Gud i ørkenen, men dere må ikke dra langt bort. Be for meg.
And Pharaoh said, I will let you go, that you may sacrifice to the LORD your God in the wilderness; only you shall not go very far away: entreat for me.
And Pharaoh said, I will let you go, that ye may sacrifice to the LORD your God in the wilderness; only ye shall not go very far away: intreat for me.
Farao sa: «Jeg vil la dere dra, så dere kan ofre til Herren deres Gud i ørkenen, bare dere ikke drar veldig langt av sted. Be for meg.»
Farao sa: «Jeg vil la dere dra for å ofre til Herren deres Gud i ørkenen, men gå ikke langt bort. Be for meg.»
Farao sa: Jeg vil la dere gå og ofre til Herren deres Gud i ørkenen, men ikke dra for langt bort. Be for meg.
Da sa Farao: Jeg vil la dere dra for å ofre til Herren deres Gud i ørkenen; men ikke gå for langt bort, og be for meg.
And Pharao sayde: I will late you goo, that ye maye sacrifice vnto the Lorde youre God in the wildernes: only goo not ferrre awaye, ad se that ye praye for me.
Pharao sayde: I wil let you go, yt ye maie do sacrifice vnto the LORDE yor God in the wyldernes (onely yt ye go no farther) & praye for me.
And Pharaoh said, I will let you go, that ye may sacrifice vnto the Lord your God in the wildernesse: but goe not farre away, pray for me.
And Pharao sayd: I will let you go, that ye may sacrifice vnto the Lorde your God in the wyldernesse, but go not farre away: pray for me.
And Pharaoh said, I will let you go, that ye may sacrifice to the LORD your God in the wilderness; only ye shall not go very far away: intreat for me.
Pharaoh said, "I will let you go, that you may sacrifice to Yahweh your God in the wilderness, only you shall not go very far away. Pray for me."
And Pharaoh saith, `I send you away, and ye have sacrificed to Jehovah your God in the wilderness, only go not very far off; make ye supplication for me;'
And Pharaoh said, I will let you go, that ye may sacrifice to Jehovah your God in the wilderness; only ye shall not go very far away: entreat for me.
And Pharaoh said, I will let you go, that ye may sacrifice to Jehovah your God in the wilderness; only ye shall not go very far away: entreat for me.
Then Pharaoh said, I will let you go to make an offering to the Lord your God in the waste land; but do not go very far away, and make prayer for me.
Pharaoh said, "I will let you go, that you may sacrifice to Yahweh your God in the wilderness, only you shall not go very far away. Pray for me."
Pharaoh said,“I will release you so that you may sacrifice to the LORD your God in the wilderness. Only you must not go very far. Do pray for me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Moses sa: "Jeg skal gå ut fra deg og be til Herren. I morgen skal fluene forsvinne fra Farao, hans tjenere og hans folk. Bare pass på så ikke Farao drar oss inn i en ny felle ved å nekte å la folket dra og ofre til Herren."
26Moses gikk ut fra Farao og ba til Herren.
27Herren gjorde som Moses sa, og fjernet fluene fra Farao, hans tjenere og hans folk. Ikke en flue ble igjen.
8Moses og Aron gikk ut fra Farao, og Moses ropte til Herren for å fjerne froskene han hadde ført over ham.
9Herren gjorde som Moses hadde bedt om. Froskene døde i husene, gårdsplassene og åkrene.
18De skal lytte til deg, og du skal gå, du og Israels eldste, til kongen av Egypt, og si til ham: Herren, den hebraiske Gud, har møtt oss. Nå ber vi deg: La oss dra tre dager inn i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud, som gir oss liv.
19Men jeg vet at kongen av Egypt ikke vil la dere dra; han vil ikke la dere gå med mindre jeg griper inn med kraftige handlinger.
20Så skal jeg rekke ut hånden min og ramme Egypt med alle mine underfulle gjerninger som jeg vil utføre der. Etter det skal de la dere gå.
16Da skyndte farao seg for å kalle på Moses og Aron og sa: «Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
17Nå ber jeg deg, tilgi min synd denne gangen, og be til Herren deres Gud, så han kan fjerne denne dødsstraffen fra meg.»
18Moses forlot farao og ba til Herren.
24Da kalte farao på Moses og sa: «Gå og tjen Herren. Bare la deres små kveget og storfe være igjen. Deres små barn kan også gå med dere.»
25Men Moses svarte: «Du må også gi oss offerdyr og brennoffer, så vi kan ofre til Herren vår Gud.
1Deretter kom Moses og Aron og sa til Farao: «Så sier Herren, Israels Gud: Slipp folket mitt, så de kan feire en høytid for meg i ørkenen.»
2Farao svarte: «Hvem er Herren, så jeg skal følge hans røst og la Israel gå? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg har ingen planer om å slippe Israel fri.»
3De sa: «Hebreernes Gud har kalt på oss. La oss få dra tre dagers reise inn i ørkenen for å ofre våre offer til Herren vår Gud, så han ikke rammer oss med pest eller sverd.»
4Men kongen av Egypt sa til dem: «Moses og Aron, hvorfor forstyrrer dere folket og hindrer dem i arbeidet? Gå tilbake til arbeidet deres!»
1Herren sa til Moses: "Si til Aron: 'Rekk ut hånden din over elvene, kanalene og innsjøene, så froskene kan komme opp over hele Egypt.'"
7Da sa faraos tjenere til ham: «Hvor lenge skal denne mannen være en snare for oss? La mennene gå, så de kan tjene Herren sin Gud. Forstår du ikke at Egypt er ødelagt?»
8Da ble Moses og Aron ført tilbake til farao, og han sa til dem: «Gå og tjen Herren deres Gud! Men hvem av dere skal dra?»
1Herren sa til Moses: «Gå til farao og si til ham: Så sier Herren, Gud for hebreerne: Slip mitt folk, så de kan tilbe meg.»
2Hvis du nekter å la dem dra og fortsetter å holde dem tilbake, vil du oppleve alvorlige konsekvenser fra Herren.
20Herren gjorde som han hadde sagt. Tunge fluer kom inn i Faraos palass, i husene til hans tjenere og i hele Egypt. Landet ble ødelagt av fluene.
21Da kalte Farao på Moses og Aron og sa: "Gå og ofre til deres Gud her i landet."
27Farao sendte bud, kalte på Moses og Aron, og sa: «Jeg har syndet denne gangen. Herren er rettferdig, men jeg og mitt folk er skyldige.»
28Be til Herren! For tordenen fra Gud og haglet har vært mer enn nok. Jeg skal slippe dere, og dere skal ikke bli værende lenger.
3Så gikk Moses og Aron inn til farao og sa til ham: «Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg selv for meg? La mitt folk dra, så de kan tjene meg!»
16Si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg for å si: La mitt folk dra, så de kan tilbe meg i ørkenen. Men se, hittil har du ikke villet høre.'
13Herren sa til Moses: «Stå tidlig opp om morgenen, still deg foran farao, og si til ham: Så sier Herren, Gud for hebreerne: Slip mitt folk, så de kan tilbe meg.
31Farao kalte Moses og Aron om natten og sa: Reis opp, gå ut fra mitt folk, både dere og Israels barn. Gå og tjen Herren, som dere har sagt!
32Ta også med småfeet og storfeet som dere har sagt, og dra avsted! Velsign også meg!
11'Gå og si til farao, kongen av Egypt, at han skal la Israels barn dra ut av sitt land.'
23Jeg sa til deg: 'Slipp min sønn så han kan tilbe meg.' Men du nektet å slippe ham. Se, jeg vil drepe din sønn, din førstefødte.'
27Men Herren hardnet faraos hjerte, og han ville ikke la dem dra.
28Da sa farao til ham: «Gå bort fra meg! Pass på at du aldri mer ser ansiktet mitt, for den dagen du ser ansiktet mitt, skal du dø.»
10Da sa farao til dem: «Måtte Herren være med dere, hvis jeg en dag lar dere og deres små barn dra! Dere har onde planer i sinnet deres.
11Nei, bare mennene skal gå og tjene Herren, for dette er hva dere har ønsket.» Så ble de jaget ut fra faraos nærvær.
8Alle dine tjenere skal komme ned til meg, bøye seg for meg og si: 'Dra ut, både du og hele folket som følger deg!' Deretter skal jeg dra ut.' Og Moses forlot Farao i stor harm.
1Og Herren sa til Moses: 'En siste plage skal jeg sende over farao og Egypt. Etter dette vil han la dere dra fra dette stedet; når han gjør det, vil han presse dere helt ut av landet.'
17Du hindrer folket mitt fra å dra.
5Da det ble rapportert til kongen av Egypt at folket hadde rømt, endret han og tjenerne hans holdning til folket, og de sa: 'Hva har vi gjort? Hvorfor lot vi Israel forlate vårt slaveri?'
17Da farao lot folket dra, førte Gud dem ikke på veien til filisternes land, selv om den var nær, for Gud sa: Kanskje folket vil ombestemme seg når de ser krig og vende tilbake til Egypt.
10Så kom nå, jeg sender deg til Farao, for å føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt. Det er din oppgave.'