Esekiel 11:13
Mens jeg profeterte, falt Pelatja, sønn av Benaja, død om. Da kastet jeg meg ned med ansiktet mot bakken og ropte høyt: «Å, Herre Gud, vil du virkelig utrydde hele resten av Israel?'''
Mens jeg profeterte, falt Pelatja, sønn av Benaja, død om. Da kastet jeg meg ned med ansiktet mot bakken og ropte høyt: «Å, Herre Gud, vil du virkelig utrydde hele resten av Israel?'''
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, Benajas sønn. Da falt jeg ned på ansiktet, ropte med høy røst og sa: Å, Herren Gud! Vil du gjøre helt slutt på den rest som er igjen av Israel?
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, Benajas sønn. Da kastet jeg meg ned med ansiktet mot jorden og ropte med høy røst: Å, Herre Gud! Vil du gjøre ende på hele resten av Israel?
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, sønn av Benaja. Da falt jeg ned på mitt ansikt og ropte med høy røst: Å, Herren Gud, vil du gjøre ende på hele resten av Israel?
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, sønn av Benaia. Da falt jeg ned på mitt ansikt og ropte med høy røst: Å, Herre Gud! Vil du gjøre slutt på resten av Israel?
Og det skjedde, da jeg profeterte, at Pelatiah, sønn av Benaiah, døde. Da falt jeg ned på ansiktet mitt og ropte med høy røst og sa: «Å, Herre Gud! Vil du gjøre en fullstendig undergang av resten av Israel?»
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, Benajas sønn. Jeg falt ned på ansiktet og ropte med høy røst: 'Å, Herre Gud, vil du fullstendig utslette det gjenværende av Israel?'
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, sønn av Benaja. Da falt jeg på ansiktet og ropte høyt: 'Å, Herre Gud! Vil du fullstendig utrydde resten av Israel?'
Og det skjedde, da jeg profeterte, at Pelatja, sønn av Benaja, døde. Da falt jeg ned på ansiktet mitt og ropte med høy røst: «Å, Herre Gud! Vil du fullstendig utslette resten av Israel?»
Og det skjedde at da jeg profeterte, døde Pelatiah, Benaiahs sønn. Da falt jeg på mitt ansikt og ropte med høy røst: «Å, Herre Gud! Vil du fullstendig utrydde Israels rest?»
Og det skjedde, da jeg profeterte, at Pelatja, sønn av Benaja, døde. Da falt jeg ned på ansiktet mitt og ropte med høy røst: «Å, Herre Gud! Vil du fullstendig utslette resten av Israel?»
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, sønn av Benaja. Da falt jeg ned på mitt ansikt og ropte med høy røst: «Å, Herre Gud! Vil du utslette hele Israels rest?»
Now it came to pass, while I was prophesying, that Pelatiah son of Benaiah died. Then I fell face down and cried out with a loud voice, saying, 'Alas, Lord God! Will You completely destroy the remnant of Israel?'
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, sønn av Benaja. Da falt jeg på mitt ansikt og ropte med høy røst: 'Å, Herre Gud! Vil du gjøre en ende på hele resten av Israel?'
Og det skede, der jeg spaaede, da døde Pelatja, Benajas Søn; og jeg faldt paa mit Ansigt og raabte med høi Røst og sagde: Ak, Herre Herre! vil du aldeles gjøre en Ende med det Overblevne af Israel?
And it came to pass, when I prophesied, that Pelatiah the son of Benaiah died. Then fell I down upon my face, and cried with a loud voice, and said, Ah Lord GOD! wilt thou make a full end of the remnant of Israel?
Mens jeg profeterte, da døde Pelatja, sønn av Benaja. Da falt jeg ned på mitt ansikt og ropte med høy stemme: Å Herre Gud! Vil du gjøre ende på hele restene av Israel?
And it came to pass, when I prophesied, that Pelatiah the son of Benaiah died. Then I fell down upon my face, and cried with a loud voice, and said, Ah Lord GOD! will you make a complete end of the remnant of Israel?
And it came to pass, when I prophesied, that Pelatiah the son of Benaiah died. Then fell I down upon my face, and cried with a loud voice, and said, Ah Lord GOD! wilt thou make a full end of the remnant of Israel?
Det skjedde, mens jeg profeterte, at Pelatja, sønn av Benaja, døde. Da kastet jeg meg ned på ansiktet, ropte med høy røst og sa: Å, Herre Gud, vil du gjøre ende på hele resten av Israel?
Og det skjedde under min profeti, at Pelatja, sønn av Benaja, døde, og jeg falt ned på mitt ansikt og ropte med høy røst og sa: 'Å, Herre Gud, vil du virkelig gjøre ende på den rest av Israel?'
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, sønn av Benaja. Da falt jeg ned på ansiktet mitt og ropte med høy røst: Å Herre Gud, vil du gjøre ende på resten av Israel?
Mens jeg sa disse tingene, kom døden til Pelatja, sønn av Benaja. Da falt jeg ned på ansiktet, ropte med høy stemme og sa: Å, Herre! Vil du gjøre ende på hele resten av Israel?
Now when I preached, Pheltias the sonne of Banias dyed. Then fell I downe vpo my face, & cried with a loude voyce: O LORDE God, wilt thou then vterly destroye all the remnaunt in Israel?
And when I prophesied, Pelatiah the sonne of Benaiah dyed: then fell I downe vpon my face, and cryed with a loude voyce, and saide, Ah Lorde God, wilt thou then vtterly destroy all the remnant of Israel?
Nowe when I prophecied, Pheltiah the sonne of Banaiahu dyed: then fell I downe vpon my face, and cryed with a loude voyce, saying, Ah Lorde God, wylt thou then vtterly destroy all the remnaunt in Israel?
And it came to pass, when I prophesied, that Pelatiah the son of Benaiah died. Then fell I down upon my face, and cried with a loud voice, and said, Ah Lord GOD! wilt thou make a full end of the remnant of Israel?
It happened, when I prophesied, that Pelatiah the son of Benaiah died. Then fell I down on my face, and cried with a loud voice, and said, Ah Lord Yahweh! will you make a full end of the remnant of Israel?
And it cometh to pass, at my prophesying, that Pelatiah son of Benaiah is dying, and I fall on my face, and cry -- a loud voice -- and say, `Ah, Lord Jehovah, an end Thou art making of the remnant of Israel.'
And it came to pass, when I prophesied, that Pelatiah the son of Benaiah died. Then fell I down upon my face, and cried with a loud voice, and said, Ah Lord Jehovah! wilt thou make a full end of the remnant of Israel?
And it came to pass, when I prophesied, that Pelatiah the son of Benaiah died. Then fell I down upon my face, and cried with a loud voice, and said, Ah Lord Jehovah! wilt thou make a full end of the remnant of Israel?
Now while I was saying these things, death came to Pelatiah, the son of Benaiah. Then falling down on my face and crying out with a loud voice, I said, Ah, Lord! will you put an end to all the rest of Israel?
It happened, when I prophesied, that Pelatiah the son of Benaiah died. Then fell I down on my face, and cried with a loud voice, and said, Ah Lord Yahweh! will you make a full end of the remnant of Israel?
Now, while I was prophesying, Pelatiah son of Benaiah died. Then I threw myself face down and cried out with a loud voice,“Alas, Sovereign LORD! You are completely wiping out the remnant of Israel!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Da kom Herrens ord til meg:
8Mens de slo dem, ble jeg stående helt alene. Jeg kastet meg ned med ansiktet mot bakken og ropte: Å, suverene Herre Gud! Vil du ødelegge hele Israels gjenværende etterkommere mens du utøser din vrede over Jerusalem?
9Han sa til meg: Israels og Judas synd er meget stor. Landet er fullt av vold, og byen er full av korrupsjon. For de har sagt: Herren har forlatt landet, og ingen ser Herren.
11Herrens ord kom til meg, og det lød slik:
1Da kom Guds Ånd over meg og førte meg til Østporten av Herrens hus, som vender mot øst.
11Så sa han til meg: 'Menneskesønn, disse beina representerer hele Israels folk. Se, de sier: Våre bein er blitt tørre, vårt håp er borte; vi er fortapt.'
1I det ellevte året, på den første dagen i måneden, kom Guds ord til meg og sa:
13Da sa jeg: Å, Herre Gud! Se, profetene sier til dem: Dere skal ikke se sverd, og dere skal ikke ha hungersnød; men jeg skal gi dere sann fred på dette sted.
1Herren ord kom til meg og sa:
2Menneskesønn, vend ansiktet ditt mot Jerusalem og profeter mot templet i Israel og mot Teman.
17Herrens ord kom til meg, og han sa til meg:
1Og Herrens ord kom til meg som en profet, og sa:
15Herrens ord kom til meg:
26Herrens ord kom til meg, og han sa:
11Så kom Herrens ord til meg igjen og sa:
21Herrens ord kom til meg, og han sa:
17Og det skjedde i det tolvte året, på den femtende dagen i måneden, at Herrens ord kom til meg og sa:
1I det ellevte året, på den første dagen i den tredje måneden, kom Herrens ord til meg og sa.
15Herrens ord kom til meg og sa:
20Herrens ord kom til meg, og det lød slik:
12Dere skal vite at Jeg er Herren, for dere har ikke fulgt Mine lover eller holdt Mine bud, men har handlet som folkene rundt dere.
8Si til Israels land: Så sier Herren Gud: Se, jeg innstiller min makt mot deg; mitt sverd skal trekkes og utrydde både de rettferdige og de onde i deg.
1Og det kom et ord fra Herren til meg som sa: "Slik sier Herren Gud:"
16Nå skal du høre Herrens ord: Du sier: 'Profetér ikke mot Israel, og forkynn ikke mot Isaks hus.'
8Herrens ord kom til meg:
16Og ved slutten av de syv dager kom Herrens ord til meg, og det lød slik:
23Herrens ord kom til meg og sa:
1Og Herrens ord kom til meg og sa:
1Herrens ord kom til meg, og han sa til meg:
1Herrens hånd kom over meg, og med sin Ånd førte han meg ut og satte meg midt i en dal som var fylt med bein.
20Så sa jeg til dem: Herrens ord kom til meg og sa:
1Og Herrens ord kom til meg og sa:
4Derfor skal du profetere mot dem, menneskesønn! Profetér for dem!»
5Da kom Herrens Ånd over meg, og Han sa til meg: «Slik sier Herren: Dere israelitter har sagt dette, og Jeg vet hva som bor i deres hjerter.»
16Israels profeter, som profeterte om Jerusalem og så syner av fred for henne, når det ikke var fred, sier Herren Gud.
21I det tolvte året av vårt fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, kom en som hadde flyktet fra Jerusalem til meg og sa: 'Byen er tatt!'
1Hør dette ordet jeg bringer til dere, en klage over Israels hus.
3Det var som den visjonen jeg hadde sett da jeg kom for å ødelegge byen, og som den ved Kabar-elven. Da falt jeg ned på ansiktet mitt.
11Så sier Herren Gud: Klapp i hendene og stomp med foten, og si 'Akk!' over alle de onde handlingene til Israels hus, for de skal falle for sverd, sult og pest.
21Derfor sier Herren følgende om mennene i Anatot, de som søker livet ditt og sier: 'Du skal ikke profetere i Herrens navn, ellers skal du dø for vår hånd':
12Og Herrens ord kom til meg, og han sa:
17Du skal si denne klagen til dem: 'Mine øyne renner med tårer natt og dag, og de slutter ikke, for jomfruen, datteren av mitt folk, er knust med et dypt sår, som er svært smertefullt.'
9Om profetene: Hjertet mitt er knust i meg, alle bein skjelver av frykt. Jeg er som en beruset mann, som en som er overveldet av vin, på grunn av Herren og hans hellige ord.
1I det sjette året, på den femte dagen i den sjette måneden, satt jeg hjemme, mens Judas eldste satt foran meg. Da kom Herrens kraft over meg.
7Så profeterte jeg som jeg hadde fått beskjed om. Og mens jeg profeterte, hørtes det en lyd; det var et rasling, og beina kom sammen, hvert bein til sitt bein.
23Herrens ord kom til meg og sa:
16Herrens ord kom til meg, og han sa:
10Da sa jeg: «Å, Herre Gud! Du har virkelig ført dette folket og Jerusalem til avveg, ved å si: 'Fred skal være med dere', mens sverdet når helt inn til sjelen.»
27Kongen skal sørge; fyrsten skal være kledd i sorg, og folkets hender i landet skal skjelve. Etter deres vei skal Jeg behandle dem, og etter deres egne dommer skal Jeg dømme dem. Så skal de vite at Jeg er Herren.
11Gå til de bortførte, til ditt folks barn, og tal til dem. Si til dem: 'Så sier Herren Gud,' enten de hører eller lar være.