1 Mosebok 45:3
Josef sa til sine brødre: 'Jeg er Josef! Er min far fortsatt i live?' Men brødrene hans kunne ikke svare ham, for de stod helt målløse foran ham.
Josef sa til sine brødre: 'Jeg er Josef! Er min far fortsatt i live?' Men brødrene hans kunne ikke svare ham, for de stod helt målløse foran ham.
Josef sa til brødrene sine: Jeg er Josef. Lever faren min ennå? Men brødrene kunne ikke svare ham, for de var forferdet over ham.
Josef sa til brødrene sine: «Jeg er Josef. Lever far ennå?» Men brødrene kunne ikke svare ham, for de var slått av skrekk foran ham.
Josef sa til brødrene sine: «Jeg er Josef. Lever far ennå?» Men brødrene kunne ikke svare ham, for de var forferdet.
Josef sa til sine brødre: Jeg er Josef! Lever min far ennå? Men hans brødre kunne ikke svare ham, for de var skremte ved hans nærhet.
Og Josef sa til sine brødre: «Jeg er Josef; lever far min?» Men brødrene hans kunne ikke svare ham, for de fryktet ham.
Josef sa til brødrene sine: Jeg er Josef, lever faren min ennå? Men brødrene kunne ikke svare ham, for de var redde for hans nærvær.
Josef sa til brødrene sine: "Jeg er Josef! Lever faren min fortsatt?" Men brødrene kunne ikke svare, for de ble skrekkslagne av å stå foran ham.
Og Josef sa til sine brødre: Jeg er Josef! Lever faren min ennå? Men brødrene kunne ikke svare ham, for de var forferdet over hans nærvær.
Josef sa til sine brødre: «Jeg er Josef. Lever far min ennå?» Men brødrene kunne ikke svare, for de var skremt av hans nærvær.
Og Josef sa til sine brødre: Jeg er Josef! Lever faren min ennå? Men brødrene kunne ikke svare ham, for de var forferdet over hans nærvær.
Josef sa til sine brødre: «Jeg er Josef! Lever min far ennå?» Men hans brødre kunne ikke svare ham, for de sto lamslått foran ham.
Joseph said to his brothers, 'I am Joseph! Is my father still alive?' But his brothers could not answer him because they were so shocked and dismayed by his presence.
Josef sa til sine brødre: 'Jeg er Josef! Lever far ennå?' Men brødrene kunne ikke svare ham, for de var forferdet over å se ham.
Og Joseph sagde til sine Brødre: Jeg er Joseph, lever min Fader endnu? og hans Brødre kunde ikke svare ham, thi de forfærdedes for hans Ansigt.
And Joseph said unto his brethren, I am Joseph; doth my father yet live? And his brethren could not answer him; for they were troubled at his presence.
Josef sa til sine brødre: «Jeg er Josef. Lever far enda?» Men brødrene hans kunne ikke svare ham, for de var forferdet over å se ham.
And Joseph said to his brothers, I am Joseph; does my father still live? And his brothers could not answer him, for they were dismayed at his presence.
And Joseph said unto his brethren, I am Joseph; doth my father yet live? And his brethren could not answer him; for they were troubled at his presence.
Josef sa til brødrene: "Jeg er Josef! Lever faren min fortsatt?" Brødrene kunne ikke svare ham, for de var lamslått av skrekk overfor ham.
Josef sa til sine brødre: 'Jeg er Josef; lever min far ennå?' Men brødrene kunne ikke svare ham, for de var skrekkslagne over hans nærvær.
Josef sa til brødrene sine: Jeg er Josef; lever faren min ennå? Men brødrene hans kunne ikke svare ham, for de ble forskrekket over hans nærvær.
Joseph sa til brødrene sine: Jeg er Joseph. Lever min far ennå? Men brødrene hans klarte ikke å svare ham, for de var forferdet overfor ham.
And he sayde vnto his brethern: I am Ioseph: doth my father yet lyue? But his brethern coude not answere him for they were abasshed at his presence.
And he sayde vnto his brethren: I am Ioseph, is my father yet alyue? And his brethren coulde not answere him, they were so abashed before his face.
Then Ioseph sayde to his brethren, I am Ioseph: doeth my father yet liue? But his brethren coulde not answere him, for they were astonished at his presence.
And Ioseph sayde vnto his brethren: I am Ioseph, doth my father yet lyue? And his brethren could not aunswere him, they were so abashed at his presence.
And Joseph said unto his brethren, I [am] Joseph; doth my father yet live? And his brethren could not answer him; for they were troubled at his presence.
Joseph said to his brothers, "I am Joseph! Does my father still live?" His brothers couldn't answer him; for they were terrified at his presence.
And Joseph saith unto his brethren, `I `am' Joseph, is my father yet alive?' and his brethren have not been able to answer him, for they have been troubled at his presence.
And Joseph said unto his brethren, I am Joseph; doth my father yet live? And his brethren could not answer him; for they were troubled at his presence.
And Joseph said unto his brethren, I am Joseph; doth my father yet live? And his brethren could not answer him; for they were troubled at his presence.
And Joseph said to his brothers, I am Joseph: is my father still living? But his brothers were not able to give him an answer for they were troubled before him.
Joseph said to his brothers, "I am Joseph! Does my father still live?" His brothers couldn't answer him; for they were terrified at his presence.
Joseph said to his brothers,“I am Joseph! Is my father still alive?” His brothers could not answer him because they were dumbfounded before him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Josef sa til sine brødre: 'Kom nærmere, jeg ber dere.' Så de kom nærmere, og han sa: 'Jeg er Josef, broren deres, som dere solgte til Egypt.'
5'Vær nå ikke bedrøvet eller sinte på dere selv for at dere solgte meg hit, for Gud sendte meg foran dere for å redde liv.'
5Farao sa til Josef: 'Din far og dine brødre er nå kommet hit til deg.'
1Josef kunne ikke lenger skjule følelsene sine foran alle som sto rundt ham; derfor ropte han: 'La alle gå ut herfra!' Så ingen var til stede da Josef gav seg til kjenne for sine brødre.
2Han gråt så høyt at egypterne hørte det, og også faraos hus fikk høre det.
29Josef spente for vognen sin og dro opp for å møte Israel, sin far, i Gosjen. Når han møtte ham, kastet han seg om halsen på ham og gråt lenge på hans skulder.
30Israel sa til Josef: «Nå kan jeg dø, for nå har jeg sett ansiktet ditt, og du er fremdeles i live.»
31Josef sa til sine brødre og til hele familien: «Jeg vil dra opp og fortelle farao det. Jeg vil si til ham: 'Mine brødre og min fars hus, som var i Kanaans land, har kommet til meg.
27Han spurte dem hvordan de hadde det og sa: 'Har deres gamle far, som dere snakket om, det bra? Lever han fortsatt?'
6Josef var herskeren i landet; han var den som solgte korn til folket. Josefs brødre kom og bøyde seg for ham med ansiktet mot bakken.
7Da Josef så brødrene sine, kjente han dem igjen, men han lot dem tro at han ikke kjente dem, og talte strengt til dem: 'Hvor er dere fra?' De svarte: 'Fra Kanaans land for å kjøpe korn.'
8Josef kjente igjen brødrene sine, men de kjente ikke ham.
25De dro opp fra Egypt og kom til sin far Jakob i Kanaan.
26De fortalte ham: 'Josef lever! Han er hersker over hele Egypt.' Men Jakobs hjerte var som lammet, for han trodde dem ikke.
27Da de fortalte ham alt Josef hadde sagt til dem, og han så vognene som Josef hadde sendt for å hente ham, kom det liv i Jakob.
9'Skynd dere og dra opp til min far og si til ham: Så sier din sønn Josef: Gud har satt meg til herre over hele Egypt. Kom ned til meg; nøl ikke.'
15Da Josefs brødre så at deres far var død, sa de: "Hva om Josef bærer nag til oss og vil hevne alt det onde vi har gjort mot ham?"
16Så sendte de bud til Josef og sa: "Din far påla oss før han døde å si:
17"Så skal dere si til Josef: Tilgi nå dine brødres overtredelser og deres synd, for de har gjort ondt mot deg." Så tilgi også overtredelsene som tilhører din fars Gud." Josef gråt da de talte til ham.
18Deretter kom også hans brødre og kastet seg ned foran ham og sa: "Se, vi er dine tjenere."
19Josef svarte dem: "Frykt ikke, for er jeg i Guds sted?
1Josef kom til farao og sa: 'Min far og brødrene mine har kommet fra Kanaans land med sauene, kyrne og alt de eier. Nå er de i landet Gosjen.'
14Juda og brødrene hans kom til Josephs hus, hvor han ennå var. De kastet seg til jorden foran ham.
15Joseph sa til dem: «Hva er dette dere har gjort? Vet dere ikke at en mann som jeg kan spå?«
6Israel (Jakob) spurte: 'Hvorfor har dere gjort meg så vondt ved å fortelle mannen at dere hadde en annen bror?'
7De svarte: 'Mannen spurte oss nøye om oss selv og vår slekt. Han sa: 'Lever deres far fortsatt? Har dere en annen bror?' Og vi svarte ham i samsvar med hans spørsmål. Hvordan kunne vi vite at han ville si: 'Ta deres bror med ned?'
17Farao sa til Josef: 'Si til dine brødre: Gjør dette: Last dyrene deres og dra tilbake til landet Kanaan.'
13De sa: 'Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er nå hos vår far, og en er ikke mer.'
14Josef sa til dem: 'Som jeg sa før: Dere er spioner.'
15Han kysset alle sine brødre og gråt over dem. Deretter snakket hans brødre med ham.
13Israel sa til Josef: 'Er ikke dine brødre ved å vokte sauene i Sikem? Kom, så skal jeg sende deg til dem.' Han svarte: 'Jeg er her.'
19Min herre spurte sine tjenere: ‘Har dere en far eller en bror?’
16Han svarte: 'Jeg leter etter mine brødre. Kan du fortelle meg hvor de vokter sauene?'
18På den tredje dagen sa Josef til dem: 'Gjør dette, og dere skal overleve, for jeg frykter Gud.'
1Da falt Josef ned over sin fars ansikt, gråtende over ham og kysset ham.
8Da Israel så Josefs sønner, spurte han: "Hvem er disse?"