Haggai 2:3
Hvem blant dere har sett dette huset i sin tidligere herlighet? Hvordan opplever dere det nå? Ser det ikke ut til å være ingenting i deres øyne?
Hvem blant dere har sett dette huset i sin tidligere herlighet? Hvordan opplever dere det nå? Ser det ikke ut til å være ingenting i deres øyne?
Hvem er igjen blant dere som så dette huset i dets første prakt? Og hvordan ser dere det nå? Er det ikke, i deres øyne, som ingenting sammenlignet med det?
Hvem er igjen blant dere som så dette huset i dets første herlighet? Hvordan ser dere det nå? Er det ikke som ingenting i deres øyne?
Hvem er igjen blant dere som så dette huset i dets første herlighet? Hvordan ser dere det nå? Er det ikke som ingenting i deres øyne?
Hvem er igjen blant dere som så dette huset i dets tidligere herlighet? Og hvordan ser dere det nå? Er det ikke i deres øyne som ingenting i sammenligning?
Hvem av dere har sett dette huset i dets første storhet? Hvordan ser dere det nå? Ser dere det ikke som ubetydelig i sammenligning?
Er det noen igjen blant dere som så dette huset i dets første herlighet? Hvordan ser dere det nå? Er det ikke som ingenting i deres øyne?
Hvem av dere er igjen som så dette huset i sin første herlighet? Og hvordan ser dere det nå? Er det ikke som ingenting i deres øyne?
Hvem er igjen blant dere som så dette huset i dets tidligere prakt? Og hvordan ser dere det nå? Er det ikke som ingenting i deres øyne i forhold til det gamle?
Hvem blant dere er igjen som har sett dette huset i sin opprinnelige prakt? Og hvordan ser dere det nå? Er det ikke, i deres øyne, som intet sammenlignet med den gang?
Hvem er igjen blant dere som så dette huset i dets tidligere prakt? Og hvordan ser dere det nå? Er det ikke som ingenting i deres øyne i forhold til det gamle?
Hvem blant dere som er igjen, husker dette huset i sin forrige prakt? Hva ser dere nå? Virker det ikke som ingenting i deres øyne?
Who among you remains who saw this house in its former glory? And how does it look to you now? Doesn't it seem as nothing in your eyes?
Hvem blant dere er igjen som så dette huset i sin tidligere herlighet? Og hva ser dere nå? Er det ikke som ingenting i deres øyne?
Hvo er overbleven iblandt eder, som saae dette Huus i sin første Herlighed? og hvorledes see I det nu? er det ikke imod det som Intet for eders Øine?
Who is left among you that saw this house in her first glory? and how do ye see it now? is it not in your eyes in comparison of it as nothing?
Hvem er igjen blant dere som så dette huset i dets første herlighet? Og hvordan ser dere det nå? Er det ikke i deres øyne som ingenting i forhold til det?
Who is left among you who saw this house in its former glory? And how do you see it now? Is it not in your eyes as nothing compared to it?
Who is left among you that saw this house in her first glory? and how do ye see it now? is it not in your eyes in comparison of it as nothing?
'Hvem er igjen blant dere som har sett dette huset i dets tidligere prakt? Hva synes dere om det nå? Er det ikke som ingenting i deres øyne?
Hvem blant dere er igjen som så dette huset i dets tidligere prakt? Og hvordan ser dere det nå? Er det ikke, sammenlignet med det, som ingenting i deres øyne?
Hvem er igjen blant dere som så dette huset i dets tidligere prakt? Og hvordan ser dere det nå? Er det ikke som ingenting for dere?
Er det noen blant dere som fortsatt husker dette huset i dets første prakt? Hvordan ser dere det nå? Er det ikke som ingenting i deres øyne?
Who is left{H7604} among you that saw{H7200} this house{H1004} in its former{H7223} glory?{H3519} and how do ye see{H7200} it now? is it not in your eyes{H5869} as{H3644} nothing?
Who is left{H7604}{(H8737)} among you that saw{H7200}{(H8804)} this house{H1004} in her first{H7223} glory{H3519}? and how do ye see{H7200}{(H8802)} it now? is it not in your eyes{H5869} in comparison{H3644} of it as nothing?
Who is left amoge you, that sawe this house in hir first beuty? But what thinke ye now by it? Is it not in youre eyes, eue as though it were nothinge?
(2:4) Who is left among you, that sawe this House in her first glory, and howe doe you see it nowe? is it not in your eyes, in comparison of it as nothing?
Who is among you left, whiche sawe this house in her first glorie, and howe do you see it now? Is it not in your eyes in comparison of it, as nothing?
Who [is] left among you that saw this house in her first glory? and how do ye see it now? [is it] not in your eyes in comparison of it as nothing?
'Who is left among you who saw this house in its former glory? How do you see it now? Isn't it in your eyes as nothing?
Who among you hath been left that saw this house in its former honour? And what are ye seeing it now? Is it not, compared with it, as nothing in your eyes?
Who is left among you that saw this house in its former glory? and how do ye see it now? is it not in your eyes as nothing?
Who is left among you that saw this house in its former glory? and how do ye see it now? is it not in your eyes as nothing?
Who is there still among you who saw this house in its first glory? and how do you see it now? is it not in your eyes as nothing?
'Who is left among you who saw this house in its former glory? How do you see it now? Isn't it in your eyes as nothing?
‘Who among you survivors saw the former splendor of this temple? How does it look to you now? Isn’t it nothing by comparison?’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Men nå, vær sterke, Serubabel, sier Herren. Vær også sterke, Josva, sønn av Josadak, ypperstepresten. Vær sterke, hele folket i landet, sier Herren. Arbeid, for jeg er med dere, sier Herren, hærskarenes Gud.
2 Si til Serubabel, sønn av Sealtiel, som er stattholderen i Juda, og til Josva, sønn av Josadak, ypperstepresten, og til resten av folket:
4 «Er det tid for dere å bo i panelede hus, mens dette huset ligger i ruiner?»
5 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Se på veiene deres!
12 Mange av prestene, levittene og familiens overhoder, de gamle som hadde sett det første huset, gråt høyt da grunnvollen til dette huset ble lagt foran deres øyne, mens mange også ropte høyt av glede.
15 Men nå, legg merke til fra denne dagen og fremover, før det ble lagt stein på stein i Herrens tempel.
7 Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli som en jevn mark. Han skal føre fram sluttsteinen mens folk roper: ‘Nåde, nåde være med den!’»
8 Herrens ord kom til meg, og det lød:
9 «Serubabels hender har grunnlagt dette huset, og hans hender skal også fullføre det. Da skal du vite at Herren over hærskarene har sendt meg til dere.»
10 For hvem kan forakte dagen med små begynnelser? De skal glede seg og se loddsteinen i Serubabels hånd. Disse syv er Herrens øyne som ser over hele jorden.
1 I det andre året av kong Darius, på den første dagen i den sjette måneden, kom Herrens ord gjennom profeten Haggai til Serubabel, sønn av Sjealtiel, stattholderen i Juda, og til Josva, sønn av Josedak, ypperstepresten, og sa:
2 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Dette folket sier: «Det er ikke tiden for å bygge Herrens hus.»
7 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Slå dere på hjertet og tenk over deres veier!
8 Gå opp i fjellet, hent trevirke og bygg huset. Så skal jeg glede meg over det og bli æret, sier Herren.
9 Dere ventet mye, men se, det ble lite. Når dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens dere alle skynder dere til deres egne hus.
9 Så sier Herren, Gud over hærskarene: Vær sterke, dere som hører disse ordene fra profetene i disse dager, de som talte da tempelgrunnen for Herren, Gud over hærskarene, ble lagt for å gjenoppbygge det.
8 I det andre året etter deres ankomst til Guds hus i Jerusalem, i den andre måneden, begynte Zerubbabel, sønn av Sjealtiel, og Jesjua, sønn av Josadak, sammen med prestene, levittene og alle som var kommet tilbake fra fangenskapet, å sette levittene, fra tjue år og oppover, til å lede arbeidet på Herrens hus.
9 Herligheten i dette siste huset vil bli større enn i det første, sier Herren, hærskarenes Gud. På dette stedet vil jeg gi fred, sier Herren, hærskarenes Gud.
3 Hvem av dere som tilhører han, må hans Gud være med ham! La ham dra opp til Jerusalem i Juda og bygge Herrens hus, Israels Gud, for han er Gud i Jerusalem.
18 Legg nøye merke til fra denne dag og videre, fra den tjuefjerde dagen i den niende måneden, fra den dagen Herrens tempel ble grunnlagt; ta dette til hjertet.
15 Han befalte ham: 'Ta disse karene tilbake til tempelet i Jerusalem, og la Guds hus bygges opp på sin plass.'
16 Deretter kom Sjesbassar og la grunnstenen til Guds hus i Jerusalem. Siden da har byggingen vært i gang, men det er fortsatt ikke ferdig.
17 Nå, hvis det er godt for kongen, bør vi sjekke i kongens skattkammer i Babylon om kong Kyros har beordret byggingen av Guds hus i Jerusalem. Da kan kongen sende oss sin avgjørelse om dette.
3 De svarte meg: "De som har overlevd fangenskapet og befinner seg i provinsen, lever i stor elendighet og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene er brent opp."
8 Vi vil informere kongen om at vi har vært i provinsen Juda, til huset til den store Gud. Det bygges med store steiner, og treverk legges inn i veggene. Arbeidet går raskt fremover, og de lykkes under Guds ledelse.
9 Vi spurte de eldste der og sa: 'Hvem har gitt dere lov til å bygge dette huset og fullføre denne bygningen?'
21 Dette huset, som nå er så høyt, enhver som går forbi det, skal bli forferdet og si: "Hvorfor har Herren gjort slik mot denne byen og dette huset?"
6 Så sier Herren, Gud over hærskarene: Dette kan virke umulig for de som har overlevd, men er det virkelig umulig for meg?
17 Så sa jeg til dem: 'Dere ser den utfordrende situasjonen vi er i. Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent ned. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.'
2 Da reiste Serubabel, sønn av Sealtiel, og Jeshua, sønn av Josadak, seg og begynte med byggingen av Guds hus i Jerusalem. Guds profeter støttet dem aktivt.
3 I denne perioden kom Tattenai, guvernøren for området vest for Eufrat, sammen med Sjetar-Bozenai og sine medhjelpere, og de spurte: 'Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne bygningen?'
4 De spurte også: 'Hva heter mennene som bygger denne bygningen?'
7 La arbeidet på dette Guds hus fortsette. Juda-guvernøren og de eldste jødene skal gjenoppbygge dette Guds hus på sitt sted.
3 Men Serubabel, Jeshua og de andre overhodene for familiene i Israel svarte: 'Dere har ikke ansvar for å dele i byggingen av templet for vår Gud. Vi skal alene bygge det for Herren, Israels Gud, slik kong Kyros, kongen av Persia, har pålagt oss.'
11 Dette var svaret de ga oss: 'Vi er tjenere for Gud, himmelens og jordens skaper, og vi bygger opp igjen det huset som ble bygd for mange år siden, av en stor konge i Israel.'
12 Men fordi våre fedre gjorde himmelens Gud sint, overgav han dem til babylonerkongen Nebukadnesar, kaldeeren, som ødela dette huset og førte folket i eksil til Babylon.
8 Og dette huset skal bli til ruiner. Alle som går forbi, skal bli rammet av undring og spørre med hoderystelse: 'Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet og dette huset?'
14 Herren vekket ånden i Serubabel, sønn av Sjealtiel, stattholderen i Juda, og ånden i Josva, sønn av Josedak, ypperstepresten, og ånden hos hele resten av folket. De kom og begynte arbeidet på huset til Herren, hærskarenes Gud.
15 På den tjuefjerde dagen i den sjette måneden, i det andre året av kong Darius.
12 Serubabel, sønn av Sjealtiel, og Josva, sønn av Josedak, ypperstepresten, og hele resten av folket adlød Herrens, deres Guds, røst og ordene fra profeten Haggai, som Herren, deres Gud, hadde sendt ham. Folket fryktet Herren.
6 Send meg nå en dyktig mann som er spesialist på gull, sølv, bronse, jern, purpur, skarlagen og blå ull, og som kan utføre utskjæringer, sammen med de talentfulle mennene jeg har i Juda og Jerusalem, som min far David har utpekt.
11 Men nå er jeg ikke lenger som i de tidligere dager mot dette folket, sier Herren, Gud over hærskarene.
2 De la planer sammen om å komme og skape forvirring mot Jerusalem.
1 Da fikk motstanderne av Juda og Benjamin høre at de som hadde kommet tilbake fra eksilet, var i gang med å bygge et tempel for Herren, Israels Gud.
15 Folk langt borte skal komme og bygge på Herrens tempel, og dere skal forstå at Herren, hærskarenes Gud, har sendt meg til dere. Dette skal skje dersom dere trofast lytter til Herren deres Guds røst.
4 Byen var stor og romslig, men innbyggerne var få, og husene var ennå ikke bygd.
19 For så sier Herren over hærskarene om søylene, det store vanntrauet, stativene og resten av karene som er igjen i denne byen,
4 Det skal ha tre lag med store steiner og et utvalgt lag med tømmer til gjenoppbyggingen.
16 Da alle våre fiender hørte om dette, og alle nasjonene rundt oss så det, følte de seg ydmyket. De forstod at dette verket hadde blitt utført med hjelp fra vår Gud.
11 Har dette huset, som bærer mitt navn, blitt en røverhule for dere? Jeg ser hva som skjer, sier Herren.