Og det skal skje, når de spør deg: 'Hvor skal vi gå?' skal du svare: 'Så sier HERREN: De som er bestemt for døden, til døden; de som er bestemt for sverdet, til sverdet; de som er bestemt for hungersnød, til hungersnød; og de som er bestemt for fangenskap, til fangenskap.'
Og når de sier til deg: Hvor skal vi gå? da skal du si til dem: Så sier Herren: Den som er bestemt til døden, til døden; den som er bestemt for sverdet, til sverdet; den som er bestemt for hungersnøden, til hungersnøden; den som er bestemt for fangenskapet, til fangenskapet.
Når de sier til deg: «Hvor skal vi gå hen?», skal du svare dem: Så sier Herren: Den som er for døden, til døden; den som for sverdet, til sverdet; den som for hungersnøden, til hungersnøden; den som for fangenskapet, til fangenskapet.
Når de sier til deg: «Hvor skal vi gå?» skal du svare dem: Så sier Herren: Den som er for døden, til døden; den som for sverdet, til sverdet; den som for hungersnøden, til hungersnøden; den som for fangenskapet, til fangenskapet.
Og hvis de spør deg: Hvor skal vi gå? Skal du si dem: Så sier Herren: De som er bestemt til døden, til døden. De som er bestemt til sverdet, til sverdet. De som er bestemt til hungersnød, til hungersnød. De som er bestemt til fangenskap, til fangenskap.
Og det skal skje at hvis de spør deg: Hvilken vei skal vi gå? da skal du svare dem: Slik sier Herren; De som er dømt til døden, skal dø; de som er dømt til sverdet, skal falle for sverdet; de som er dømt til hungersnød, skal sulte; og de som er dømt til fangenskap, skal bli bortført til fangenskap.
Dersom de spør deg: 'Hvor skal vi dra?' Så skal du si til dem: Slik sier Herren: Den som går til døden, til døden, og den som skal til sverdet, til sverdet, den som skal sulte, til sulten, og den som skal fengsles, til fengselet.
Når de spør deg: 'Hvor skal vi gå?' skal du si til dem: 'Så sier Herren: De som er bestemt til døden, til døden. De som er bestemt til sverdet, til sverdet. De som er bestemt til hungersnød, til hungersnød. De som er bestemt til fangenskap, til fangenskap.'
Og hvis de spør deg: 'Hvor skal vi gå?' skal du svare dem: 'Så sier Herren: De som er bestemt for døden, til døden; de som er bestemt for sverdet, til sverdet; de som er bestemt for hungersnød, til hungersnød; de som er bestemt for fangenskap, til fangenskap.'
Og det skal skje, dersom de sier til deg: «Hvor skal vi gå hen?», at du svarer dem: «Slik sier Herren: De som er bestemt for døden, skal få døden; de som er bestemt for sverdet, skal få sverdet; de som er bestemt for hungersnød, skal få hungersnød; og de som er bestemt for fangenskap, skal få fangenskap.»
Og hvis de spør deg: 'Hvor skal vi gå?' skal du svare dem: 'Så sier Herren: De som er bestemt for døden, til døden; de som er bestemt for sverdet, til sverdet; de som er bestemt for hungersnød, til hungersnød; de som er bestemt for fangenskap, til fangenskap.'
Og skulle de spørre deg: 'Hvor skal vi gå?' svar da: Så sier Herren: De som er bestemt for døden, til døden; de for sverdet, til sverdet; de for hungersnøden, til hungersnøden; de for fangenskapet, til fangenskapet.
And if they ask you, 'Where should we go?' tell them, 'This is what the LORD says: Those destined for death, to death; those for the sword, to the sword; those for famine, to famine; and those for captivity, to captivity.'
Og når de sier til deg: 'Hvor skal vi dra?' skal du si til dem: 'Så sier Herren: De som er bestemt for døden—til døden, og de som er bestemt for sverdet—til sverdet, de som er bestemt for hungersnøden—til hungersnøden, og de som er bestemt for fangenskapet—til fangenskapet.'
Og det skal skee, om de sige til dig: Hvorhen skulle vi gaae ud? da skal du sige til dem: Saa sagde Herren: Den, som (hører) til Døden, til Døden, og den, som (hører) til Sværdet, til Sværdet, og den, som (hører) til Hungeren, til Hungeren, og den, som (hører) til Fængslet, til Fængslet.
And it shall come to pass, if they say unto thee, Whither shall we go forth? then thou shalt tell them, Thus saith the LORD; Such as are for death, to death; and such as are for the sword, to the sword; and such as are for the famine, to the famine; and such as are for the captivity, to the captivity.
Og det skal skje, hvis de sier til deg: Hvor skal vi gå hen? Da skal du si til dem: Så sier Herren: De som er bestemt til døden, til døden; de som er bestemt til sverdet, til sverdet; de som er bestemt til hungersnøden, til hungersnøden; og de som er bestemt til fangenskapet, til fangenskapet.
And it shall come to pass, if they say to you, Where shall we go forth? then you shall tell them, Thus says the LORD; Those for death, to death; and those for the sword, to the sword; and those for the famine, to the famine; and those for the captivity, to the captivity.
And it shall come to pass, if they say unto thee, Whither shall we go forth? then thou shalt tell them, Thus saith the LORD; Such as are for death, to death; and such as are for the sword, to the sword; and such as are for the famine, to the famine; and such as are for the captivity, to the captivity.
Når de spør deg: Hvor skal vi gå? skal du svare dem: Så sier Herren: De som er bestemt for døden, til døden; de som for sverdet, til sverdet; de som for hungersnøden, til hungersnøden; og de som for fangenskapet, til fangenskapet.
Og når de spør deg: 'Hvor skal vi dra?' skal du si til dem: Så sier Herren: De som skal dø, skal til døden. De som skal falle for sverdet, skal til sverdet. De som skal dø av sult, skal til hungeren. De som skal i fangenskap, skal til fangenskap.
Og når de sier til deg, 'Hvor skal vi gå?' så skal du si til dem: Så sier Herren: De som er bestemt til døden, til døden; de som er bestemt for sverdet, til sverdet; de som er bestemt for hungersnød, til hungersnød; og de som er bestemt for fangenskap, til fangenskap.
Og når de spør deg, hvor skal vi gå? da skal du si til dem: Herren har sagt, de som er bestemt til død, til død; de som er bestemt til sverdet, til sverdet; de som er bestemt til sult, til sult; og de som skal tas til fange, skal tas til fange.
And it shall come to pass, when they say{H559} unto thee, Whither shall we go forth?{H3318} then thou shalt tell{H559} them, Thus saith{H559} Jehovah:{H3068} Such as are for death,{H4194} to death;{H4194} and such as are for the sword,{H2719} to the sword;{H2719} and such as are for the famine,{H7458} to the famine;{H7458} and such as are for captivity,{H7628} to captivity.{H7628}
And it shall come to pass, if they say{H559}{(H8799)} unto thee, Whither shall we go forth{H3318}{(H8799)}? then thou shalt tell{H559}{(H8804)} them, Thus saith{H559}{(H8804)} the LORD{H3068}; Such as are for death{H4194}, to death{H4194}; and such as are for the sword{H2719}, to the sword{H2719}; and such as are for the famine{H7458}, to the famine{H7458}; and such as are for the captivity{H7628}, to the captivity{H7628}.
And yf they saye vnto the: Whyther shal we go? The tell the: The LORDE geueth you this answere: Some vnto death, some to the swearde, some to honger, some in to captiuyte.
And if they say vnto thee, Whither shal we depart? Then tell them, Thus saith the Lord, Such as are appointed to death, vnto death: and such as are for the sworde, to the sworde: and such as are for the famine, to the famine: and such as are for the captiuitie, to the captiuitie.
And yf they say vnto thee, whyther shall we go? then tell them, The Lorde geueth you this aunswere: Some vnto death, some to the sworde, some to hunger, some into captiuitie.
And it shall come to pass, if they say unto thee, Whither shall we go forth? then thou shalt tell them, Thus saith the LORD; Such as [are] for death, to death; and such as [are] for the sword, to the sword; and such as [are] for the famine, to the famine; and such as [are] for the captivity, to the captivity.
It shall happen, when they tell you, Where shall we go forth? then you shall tell them, Thus says Yahweh: Such as are for death, to death; and such as are for the sword, to the sword; and such as are for the famine, to the famine; and such as are for captivity, to captivity.
And it hath come to pass, when they say to thee, Whither do we go out? that thou hast said unto them, Thus said Jehovah: Those who `are' for death -- to death, And those who are for the sword, to the sword, And those who are for famine, to famine, And those who are for captivity, to captivity.
And it shall come to pass, when they say unto thee, Whither shall we go forth? then thou shalt tell them, Thus saith Jehovah: Such as are for death, to death; and such as are for the sword, to the sword; and such as are for the famine, to the famine; and such as are for captivity, to captivity.
And it shall come to pass, when they say unto thee, Whither shall we go forth? then thou shalt tell them, Thus saith Jehovah: Such as are for death, to death; and such as are for the sword, to the sword; and such as are for the famine, to the famine; and such as are for captivity, to captivity.
And it will be, when they say to you, Where are we to go? then you are to say to them, The Lord has said, Such as are for death, to death; and such as are for the sword, to the sword; and such as are to be in need of food, to need of food; and such as are to be taken away prisoners, to be taken away.
It shall happen, when they tell you, Where shall we go forth? Then you shall tell them, Thus says Yahweh: Such as are for death, to death; and such as are for the sword, to the sword; and such as are for the famine, to the famine; and such as are for captivity, to captivity.
If they ask you,‘Where should we go?’ tell them the LORD says this:“Those who are destined to die of disease will go to death by disease. Those who are destined to die in war will go to death in war. Those who are destined to die of starvation will go to death by starvation. Those who are destined to go into exile will go into exile.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Så sier Herren: Den som blir i denne byen, skal dø ved sverdet, av sult eller pest. Men den som overgir seg til kaldeerne, skal overleve og få leve.
3 Så sier Herren: Denne byen skal overgis i hendene på hæren til kongen av Babylon, og han skal innta den.
7 Og etter dette, sier Herren, vil jeg overgi kong Sidkia av Juda, hans tjenere og folket, som er igjen i denne byen etter sult, sverd og pest, til Nebukadnesar, kongen av Babylon, og hans fiender; han skal slå dem med sverdet uten å vise dem noen nåde.
8 Til dette folket skal du si: Så sier Herren: Se, jeg legger foran dere valget mellom liv og død.
9 Den som blir i denne byen, skal dø av sverdet, sult og pest. Men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som omringer dere, skal overleve; hans liv vil bli spart.
3 Død skal foretrekkes framfor liv av hele den gjenværende onde delen av dette folket som jeg har spredt til alle steder, sier Herren, hærskarenes Gud.
11 Han skal komme og ramme Egypt; de som skal dø, vil dø, de som skal tas til fangenskap, vil bli tatt som fanger, og de som skal falle for sverdet, vil falle med sverd.
15 Så hør nå Herrens ord, dere rest av Juda. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis dere insisterer på å dra til Egypt for å bosette dere der,
16 skal sverdet dere frykter, følge etter dere der i Egypt, og hungersnøden dere er redde for, skal også ramme dere der; der skal dere dø.
17 Alle mennene som er fast bestemt på å dra til Egypt for å bo der, skal dø ved sverd, av hungersnød og pest. Ingen skal overleve eller flykte fra den katastrofen jeg fører over dem.
4 Hvis de blir tatt til fange av sine fiender, skal jeg befale sverdet å ramme dem der. Jeg vil se til dem for ulykke, ikke for lykke.
15 Sverdet er ute, pesten og hungersnøden er inne. Den som er ute på marken, skal dø ved sverdet, og den som er inne i byen, skal bli fortært av hungersnøden og pesten.
3 Jeg vil påføre dem fire straffehåndteringer, sier HERREN: sverd for å drepe, hunder for å ta dem bort, himmelens fugler og jordens dyr for å fortære og ødelegge.
1 Og HERREN sa til meg: 'Selv om Moses og Samuel står foran meg, ville jeg ikke ha medfølelse med dette folket. Send dem bort fra mitt nærvær, så de kan forlate det jeg har gitt dem.'
22 Nå skal dere vite sikkert at dere skal dø ved sverdet, av hungersnød og pest der hvor dere ønsker å dra for å bo.
17 Derfor sier Herren: Dere har ikke hørt på meg og har ikke latt deres brødre eller naboer gå fri. Se, jeg forkynner frihet for dere, sier Herren, til sverdet, pesten og hungersnøden. Jeg vil gjøre dere til skrekk for alle jordens riker.
13 Hvorfor vil du dø, du og folket ditt, ved sverd, hungersnød og pest, slik som Herren har talt om det folk som ikke vil tjene kongen av Babylon?
15 Derfor sier Herren om profetene som profeterer i mitt navn, men som jeg ikke har sendt: 'Sverd og hungersnød skal ikke komme over dette landet.' Ved sverd og hungersnød skal disse profetene bli tilintetgjort.
16 Og folket som profetene taler til, skal kastes ut på Jerusalems gater på grunn av sverd og hungersnød. Ingen skal begrave dem - verken dem, deres hustruer eller deres barn. Jeg skal utøse deres ulykker over dem.
18 Hvis jeg går ut i marken, ser jeg de drepte av sverd. Og hvis jeg går inn i byen, ser jeg sykdommer fra hungersnød. For både profet og prest vandrer omkring i landet og vet ikke råd.
36 Derfor, sier Herren, Israels Gud, om denne byen som dere sier: Den er gitt i hendene på kongen av Babylon med sverd, hungersnød og pest,
22 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: 'Se, jeg vil straffe dem. De unge skal dø ved sverdet; deres sønner og døtre skal dø av hungersnød.
17 Så sier Herren, Allhærs Gud: Se, jeg sender sverd, sult og pest mot dem, og jeg vil gjøre dem lik råtne fikener som ikke kan spises, de er så dårlige.
18 Jeg vil forfølge dem med sverd, sult og pest, og jeg vil gjøre dem til en redsel for alle riker på jorden, til en forbannelse og til spott, til hån og skam blant alle de nasjonene jeg har drevet dem bort til.
10 Når du kunngjør alt dette for folket, og de spør deg: 'Hvorfor har Herren uttalt denne store ulykken mot oss? Hva er vår overtredelse, og hva er vår synd mot Herren vår Gud?'
21 Men hvis du nekter å overgi deg, så er dette ordet som Herren har gitt meg:
15 Deres konge skal gå i eksil, han og hans fyrster sammen, sier Herren.
12 En tredjedel av deg skal dø av pest og sult midt i deg. En tredjedel skal falle for sverdet rundt deg, og den siste tredjedelen vil jeg spre for vinden og forfølge med sverd.
17 Derfor sier Herren: 'Din kvinne skal bli utro i byen, dine sønner og døtre skal falle for sverdet, din eiendom skal deles med mål, og du selv skal dø i et urent land. Israel vil bli ført i eksil fra sitt hjemland.'
12 Den som er langt borte, skal dø av pest, den som er nær, skal falle for sverdet, og den som overlever, skal dø av sult. Så vil jeg fullføre min vrede over dem.
16 Så sier hærskarenes Herre: Se, kall på klagesangerne, så de kommer; send bud etter de vise kvinnene, så de må komme.
13 Da sa jeg: Å, Herre Gud! Se, profetene sier til dem: Dere skal ikke se sverd, og dere skal ikke ha hungersnød; men jeg skal gi dere sann fred på dette sted.
11 Gå til de bortførte, til ditt folks barn, og tal til dem. Si til dem: 'Så sier Herren Gud,' enten de hører eller lar være.
4 De skal dø en forferdelig død. De skal ikke bli sørget over eller begravet, men de skal ligge som gjødsel på marken. De skal omkomme ved sverd og sult, og deres lik skal bli mat for himmelens fugler og jordens dyr.
17 Eller hvis jeg bringer sverd over det landet og sier: La sverdet fare gjennom landet, og utrydder mennesker og dyr,
14 Som en forfulgt gasell og som en flokk uten noen til å samle dem, vil hver og en vende seg mot sitt eget folk, og hver og en flykte til sitt eget land.
15 Alle som blir funnet, vil bli slått ned, og alle som blir tatt, vil falle for sverdet.
10 Jeg vil sende krig, hungersnød og pest mot dem inntil de er helt utryddet fra landet som jeg gav dem og deres forfedre.
25 Gå ikke ut på markene eller inn på veiene, for fiendens sverd er der, frykt er overalt.
21 Derfor, la hungersnøden ramme deres barn, la dem falle for sverdet. La deres koner bli barnløse og enker, og la mennene deres bli drept av pesten, og la de unge mennene falle i krigen.
12 Jeg skal ta restene av Juda, de som satte sitt ansikt mot å gå til Egypt for å bosette seg der. De skal alle omkomme i Egypt; de skal falle ved sverdet og gjennom hungersnød. Fra den minste til den største, skal de dø ved sverdet og hungersnøden. De skal bli til en forbannelse, forferdelse, hån og vanære.
28 Og hvis de nekter å ta begeret fra din hånd for å drikke, så skal du si til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Dere skal drikke.
19 Derfor sier HERREN: Hvis du omvender deg, vil jeg føre deg tilbake. Du skal stå foran meg. Hvis du skiller det dyrebare fra det verdiløse, skal du være som min munn. La dem vende om til deg, men du må ikke vende tilbake til dem.
4 For så sier Herren: «Jeg vil gjøre deg til et objekt for frykt, både for deg selv og for alle dine venner. De skal falle for sverdet til sine fiender mens du ser på. Hele Juda vil jeg overgi til kongen av Babylon. Han skal føre dem bort til Babylon og drepe dem med sverd.»
16 Sverdet er gitt for å skjæres, for å være klart til bruk; det er polert og slipt for å kunne gi det til bøddelen.
17 Så sa Jeremias til Sidkia: 'Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du overgir deg til fyrstesønnene i kongen av Babylons hær, skal ditt liv bli berget, og denne byen skal ikke brennes ned. Du skal leve, du og din husholdning.'
15 For så sier Herren, Israels Gud, til meg: 'Ta denne begeret med vin av vrede fra min hånd og la alle nasjonene jeg sender deg til, drikke av den.'
17 Herrens ord kom til meg, og han sa til meg:
20 Hør derfor Herrens ord, alle dere bortførte som jeg har sendt bort fra Jerusalem til Babylon.
17 Jeg vil sende sult og ville dyr mot dere, som skal gjøre deg uten barn; pest og blod skal komme over deg, og jeg vil føre sverd over deg. Jeg, Herren, har talt.