Jeremia 7:19
Er det meg de vekker harme i, sier Herren, er det ikke seg selv til skam for sine ansikter?
Er det meg de vekker harme i, sier Herren, er det ikke seg selv til skam for sine ansikter?
Er det meg de vekker til vrede? sier Herren. Er det ikke seg selv de gjør til skamme?
Er det meg de vekker til harme? sier Herren. Er det ikke seg selv, til sin egen skam?
Er det meg de krenker? sier Herren. Er det ikke seg selv – til sin egen skam?
Er det meg de gjør vred? sier Herren. Er det ikke seg selv, til skam for sitt eget ansikt?
Provokerer de meg til sinne? spør Herren: Provokerer de ikke seg selv til sin egen forvirring?
Gjør de meg ondt ved å gjøre dette? sier Herren. Er det ikke seg selv de skader til sin egen skam?
Er det meg de forarger? sier Herren. Er det ikke seg selv til skam i sitt eget ansikt?
Provoserer de meg til vrede? sier Herren: Provoserer de ikke seg selv til skam på sitt eget ansikt?
Is it me they are provoking? declares the LORD. Is it not themselves, to their own shame?
Fremprovoserer de min vrede, sier HERREN? Er det ikke de selv som bringer skam over sine egne ansikter?
Provoserer de meg til vrede? sier Herren: Provoserer de ikke seg selv til skam på sitt eget ansikt?
Er det meg de gjør harm, sier Herren, er det ikke snarere seg selv til skam for sitt eget ansikt?
Er det meg de vekker harm i, sier Herren, er det ikke snarere til deres egen skam?
Monne de, de gjøre mig Fortræd (dermed)? siger Herren, monne de ikke (gjøre) sig (selv Fortræd) til deres Ansigters Blusel?
Do they provoke me to anger? saith the LORD: do they not provoke themselves to the confusion of their own faces?
Provoserer de meg til vrede? sier Herren: Provoserer de ikke seg selv til skam i sine egne ansikter?
Do they provoke me to anger? says the LORD: do they not provoke themselves to the confusion of their own faces?
Do they provoke me to anger? saith the LORD: do they not provoke themselves to the confusion of their own faces?
Vekker de meg til vrede? sier Herren; provoserer de ikke seg selv, til forvirring i eget ansikt?
Er det meg de vekker til vrede? sier Herren. Er det ikke dem selv, til skam for deres egne ansikter?
Vekker de meg til vrede? sier Herren; vekker de ikke seg selv, til skam for sine egne ansikter?
Er det min vrede de vekker? sier Herren. Er det ikke sin egen skam?
Do they provoke me to anger?{H3707} saith{H5002} Jehovah;{H3068} [do they] not [provoke] themselves, to the confusion{H1322} of their own faces?{H6440}
Do they provoke me to anger{H3707}{(H8688)}? saith{H5002}{(H8803)} the LORD{H3068}: do they not provoke themselves to the confusion{H1322} of their own faces{H6440}?
How be it they hurte not me (saieth the LORDE) but rather confounde, and shame them selues.
Doe they prouoke me to anger, sayeth the Lorde, and not themselues to the confusion of their owne faces?
Howbeit they hurt not me saith the Lord, but rather confounde and shame them selues.
Do they provoke me to anger? saith the LORD: [do they] not [provoke] themselves to the confusion of their own faces?
Do they provoke me to anger? says Yahweh; [do they] not [provoke] themselves, to the confusion of their own faces?
Me are they provoking to anger? an affirmation of Jehovah, Is it not themselves, For the shame of their own faces?
Do they provoke me to anger? saith Jehovah; `do they' not `provoke' themselves, to the confusion of their own faces?
Do they provoke me to anger? saith Jehovah; [do they] not [provoke] themselves, to the confusion of their own faces?
Are they moving me to wrath? says the Lord; are they not moving themselves to their shame?
Do they provoke me to anger? says Yahweh; [do they] not [provoke] themselves, to the confusion of their own faces?
But I am not really the one being troubled!” says the LORD.“Rather they are bringing trouble on themselves to their own shame!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Ser du ikke hva de gjør i Judas byer og Jerusalems gater?
18 Barna samler ved, fedrene tenner ild, og kvinnene elter deig for å lage små brød til himmeldronningen, og de skjenker drikkoffer til andre guder for å vekke min vrede.
6 Og følg ikke etter andre guder, tjen dem ikke, og bøy dere ikke for dem. Ikke gjør meg sint med deres gjerninger; da skal det gå dere ille.
7 Men dere har ikke hørt på meg, sier Herren, og dere har gjort meg sint med deres egne gjerninger, og dere vil lide konsekvensene.
17 Fordi de har forlatt meg og ofret røkelse til andre guder, og derved har provosert meg med alle sine gjerninger, vil min vrede brenne mot dette stedet og aldri bli slukket.
8 Dere vekker min vrede ved de handlingene dere gjør, ved å brenne røkelse til andre guder i Egypt, hvor dere har kommet for å bo. På denne måten gjør dere deres egne liv til en forbannelse og til skamme blant alle folkeslag.
25 'Siden de har forlatt meg og brent røkelse til andre guder for å vekke min vrede med alle sine gjerninger, skal min harme være utøst over dette sted og den skal ikke slukkes.'
20 Derfor, så sier Herren Gud: Se, min vrede og harme skal utøses over dette stedet, over mennesker og dyr, over trærne på marken og avlingene på jorden; det skal brenne og ikke slukkes.
3 Dette skjedde på grunn av deres onde gjerninger. De provoserte meg ved å brenne røkelse og tilbe andre guder som verken de eller deres fedre kjente til.
21 De har gjort meg jaloux med det som ikke er gud, de har provosert meg med sine tomme avguder; derfor vil jeg vekke deres jalousi med et folk som ikke er et folk, tirre dem med en tåpelig nasjon.
3 Dette folket fornærmer meg stadig rett foran meg; de ofrer i hagene og brenner røkelse på mursteinene.
29 Kaldéerne som kjemper mot denne byen, vil komme inn, sette byen i brann og brenne den opp, sammen med husene hvor de har ofret røkelse til Baal og utøst drikkeoffer til andre guder for å tirre meg.
30 For Israels barn og Judas barn har bare gjort det onde i mine øyne fra sin ungdom. Israels barn har bare tirret meg med deres henders gjerninger, sier Herren.
31 For denne byen har vært til mitt raseri fra den dagen de bygde den og til denne dagen, for at jeg skal ta den bort fra mitt ansikt,
32 Dette gjelder alle de onde gjerningene som Israels barn og Judas barn har gjort for å provosere meg, og også deres konger, deres fyrster, deres prester, deres profeter, Judas menn og Jerusalems innbyggere.
17 De brant sine sønner og døtre i ild, drev med spådomskunster og varsler, og solgte seg selv til å gjøre hva som var ondt i Herrens øyne for å fornærme ham.
11 De brant røkelse på alle høye steder, slik folkene gjorde som Herren hadde drevet ut for dem. De begikk onde gjerninger og fornærmet Herren hardt.
16 Jeg vil avsi mine dommer mot dem på grunn av all deres ondskap, for de har forlatt meg, brent røkelse for andre guder, og tilbedt det deres egne hender har lagd.
16 De vakte hans nidkjærhet ved fremmede guder; med vederstyggelige ting provoserte de ham.
2 De forstår ikke at jeg kjenner til alt det onde de har gjort. Nå er deres gjerninger synlige for meg.
7 Du Herre, er rettferdig, men vi har skamrøde ansikter denne dag – mennene fra Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, både de som er i nærheten og de som er langt borte, i alle landene hvor du har drevet dem på grunn av deres troløshet mot deg.
8 Derfor ble Herrens vrede utøst over Juda og Jerusalem. Han gjorde dem til en redsel, forferdelse og til latter, som dere ser med egne øyne.
58 De vakte hans harme med sine offersteder og egget ham til vrede med sine utskårne bilder.
31 Derfor har jeg utøst min vrede over dem; med min brennende harme har jeg fortært dem. Jeg har lagt deres gjerninger på deres egne hoder, sier Herren Gud.
6 Min vrede og min harme brant mot byene i Juda og gatene i Jerusalem, så de ble ødelagt og lagt øde, slik de er den dag i dag.
9 Deres ansiktsuttrykk vitner mot dem; de proklamerer sin synd som Sodoma, de skjuler den ikke. Ve deres sjeler! For de har belønnet seg selv med det onde.
17 Han sa til meg: 'Menneskesønn, har du sett dette? Er det ikke nok for Judas hus å begå disse avskyelige tingene de gjør her, samtidig som de fyller landet med vold og stadig provoserer meg? Se, de setter grenene til nesen.'
7 Ved å bære fram urene gaver på mitt alter. Og dere spør: Hvordan gjør vi deg uren? Ved å si at Herrens bord er foraktet.
8 Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke lytte; ingen kastet av seg de avskyelige tingene, og de forlot ikke avgudene fra Egypt. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem og fullbyrde mitt raseri mot dem midt i Egypt.
29 Hvorfor vil dere klage til meg? Dere har alle falt fra meg, sier Herren.
18 Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt,' handlet de i stor blasfemi.
7 Hvordan kan jeg tilgi deg dette? Dine barn har forlatt meg og sverget ved guder som ikke eksisterer. Jeg mettet dem, men de begikk utroskap og flokket seg i horhusene.
22 De skal svare: "Fordi de forlot Herren, sin fedres Gud, som førte dem ut av Egyptens land, og holdt seg til andre guder og tilbad dem. Derfor har Herren ført all denne ulykken over dem."
7 Jeg vil vende mitt ansikt mot dem. De har kommet ut av ilden, men flammene skal fortære dem. Dere skal vite at jeg er Herren når jeg griper inn.
7 Deres tunge er som en dødelig pil; de taler bedrageri. Med munnen hilser de vennlig, men i hjertet legger de snarer.
17 Dere har tyngt Herren med deres ord. Men dere spør: 'Hvordan har vi tyngt Ham?' Ved å si: 'Enhver som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og i slike har Han behag', eller: 'Hvor er dommens Gud?'
16 Herrens ansikt har skilt dem; han vil ikke se på dem mer. Prestene ble ikke respektert, og de eldste fikk ingen nåde.
27 Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier Herren Gud: Også deres fedre fornærmet meg på denne måten, og de handlet forrædersk mot meg.
30 For Judas barn har begått det onde i mine øyne, sier Herren; de har satt sine avskyelige avguder i mitt hus, som bærer mitt navn, og dermed gjort det urent.
17 Herren, hærskarenes Gud, som plantet deg, har sagt at det vil komme ondt over deg på grunn av det onde Israel og Juda har gjort, for å provosere meg ved å brenne røkelse til Ba'al.
32 Jeg gjør dette ikke for deres skyld, sier Herren Gud; la det være kjent for dere. Skam dere og vær ydmyket overfor deres veier, Israels hus.
19 Og Herren så det og forkastet dem, drevet frem av harm over sine sønner og døtre.
9 Skulle jeg ikke straffe dem for dette? sier Herren. I et slikt folk, vil min sjel ikke hevne seg?
10 Dette skal skje som straff for deres stolthet, for de har hånet Herren Allhærs Gud med sin arroganse.
14 De roper ikke til meg med hele sitt hjerte når de skriker til sengene sine. De samler seg for korn og vin, men vender seg bort fra meg.
7 Kanskje vil deres ydmykhet få dem til å vende tilbake fra sine onde veier, for Herrens vrede er stor mot dette folket.»
9 Over fjellene vil jeg gråte og klage; over beitemarkene i ørkenen vil jeg synge en klagesang, for de er brent opp; ingen vandrer der, og lyden av husdyr er fraværende. Fra fuglene under himmelen til dyrene i åkeren har alle flyktet og forsvunnet.
27 Så rykket Herren dem opp fra deres land i vrede, i raseri og i stor harme, og kastet dem inn i et andet land, som det er denne dag.
17 På den dagen vil min vrede flamme opp mot dem, og jeg vil forlate dem. Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, og de vil bli til bytte; mange vonde ting og trengsler vil ramme dem. På den dagen vil de si: 'Kommer ikke disse ubenevnte ondskapene over oss fordi vår Gud ikke er blant oss?'