Dommernes bok 20:22

GT, oversatt fra Hebraisk

Da styrket Israelittene seg med mot og stilte seg igjen til kamp på samme sted som første dagen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 20:15 : 15 Den dagen stilte Benjamin ut tjueseks tusen væpnede menn fra byene, i tillegg til syv hundre utvalgte menn fra Gibea.
  • Dom 20:17 : 17 Israels menn, unntatt Benjamin, mønstret fire hundre tusen væpnede menn; de var alle krigere.
  • 1 Sam 30:6 : 6 David var i stor nød, for folket snakket om å steine ham, fordi alle var bitre over tapet av sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren, sin Gud.
  • 2 Sam 11:25 : 25 David sa til budbringeren: «Si dette til Joab: 'La deg ikke bli opprørt over dette, for sverdet rammer både den ene og den andre. Fortsett å kjempe mot byen og ødelegg den.' Oppmuntre ham!»
  • Sal 64:5 : 5 De skjuler seg for å ramme den rettferdige; plutselig slår de til, uten frykt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    17Israels menn, unntatt Benjamin, mønstret fire hundre tusen væpnede menn; de var alle krigere.

    18Så dro israelittene opp til Betel og spurte Gud: 'Hvem av oss skal dra opp først for å kjempe mot Benjamin?' Herren svarte: 'Juda skal dra først.'

    19Neste morgen dro israelittene ut og slo leir ved Gibea.

    20Israelittene angrep Benjamin-stammen og stilte seg til kamp ved Gibea.

    21Benjamins barn kom ut fra Gibea og drepte den dagen tjuefire tusen israelitter i kampen.

  • 80%

    23Israelittene gikk opp og gråt framfor Herren hele kvelden og spurte: 'Skal vi igjen gå til kamp mot våre brødre, Benjamins barn?' Herren svarte: 'Dra opp mot dem.'

    24Så kom israelittene nærmere Benjamins barn med styrkene sine den andre dagen.

    25Benjamin kom også ut den andre dagen og drepte flere israelitter, denne gangen atten tusen menn, alle væpnede soldater.

    26Da vendte alle israelittene og hele folket tilbake til Betel. Der gråt de og satt foran Herren; de fastet den dagen til kvelden og ofret brennoffer og fredsoffer for Herren.

    27Israelittene spurte Herren, for arkene med Guds pakt var der på den tiden.

    28Pinehas, sønn av Eleasar, sønn av Aron, stod foran Herrens ansikt i de dager og sa: 'Skal vi igjen gå til kamp mot våre brødre, Benjamins barn, eller skal vi stoppe?' Herren svarte: 'Dra opp, for i morgen vil jeg gi dem i din hånd.'

    29Så satte Israel ut soldater i bakhold rundt Gibea.

    30På den tredje dagen dro Israel opp mot Benjamins barn og stilte seg til kamp ved Gibea som tidligere.

    31Men Benjamin sa: 'De blir slått foran oss som første gang.' Men Israels barn sa: 'La oss flykte og lokke dem bort fra byen til veiene.'

    32Da sa Benjamins barn: 'De blir slått foran oss som første gang.' Men Israels barn sa: 'La oss flykte og lokke dem bort fra byen til veiene.'

    33Alle Israels menn reiste seg fra stedene sine og stilte opp i Baaltamar; og de som lå i bakhold, sprang fram fra sin plass vest for Gibea.

    34Ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom fram mot Gibea, og kampen var hard. Benjamin visste ikke at ulykken var så nær dem.

    35Herren slo Benjamin foran Israel, og Israels barn drepte tjuefem tusen etthundre av Benjamin den dagen, alle væpnede menn.

    36Benjamins barn innså at de var blitt overvunnet. Israels menn ga plass til Benjamin fordi de stolte på bakholdet de hadde lagt mot Gibea.

  • 39Da israelittene vendte seg i kampen, begynte Benjamin å slå israelitter, drepe omtrent tretti menn. De trodde: 'De blir slått foran oss som i den første kampen.'

  • 77%

    14Da samlet Benjamin sine menn fra byene til Gibea for å gå til krig mot Israels barn.

    15Den dagen stilte Benjamin ut tjueseks tusen væpnede menn fra byene, i tillegg til syv hundre utvalgte menn fra Gibea.

  • 21Israel og filisterne stilte seg opp, linje mot linje.

  • 74%

    41Da vendte Israels menn seg om, og Benjamins menn ble forferdet, for de innså at katastrofen hadde rammet dem.

    42De vendte seg fra Israels menn og flyktet mot ørkenen, men kampen fulgte dem innpå, og de som kom fra byene, massakrerte dem midt blant dem.

    43De angrep Benjamin hardt og jagde dem; de tråkket dem ned, helt til øst for Gibea.

    44Tilsammen falt atten tusen menn av Benjamin, alle modige krigere.

    45Resten ventet og flyktet til ørkenen mot Rimmons klippe. De plukket av fem tusen menn langs veiene, og så fulgte de dem helt til Gidom og drepte to tusen av dem.

    46Tilsammen falt tjuefem tusen benjaminittiske menn den dagen, alle væpnede krigere.

  • 73%

    10'Vi skal velge ti menn fra hver hundre av alle stammene i Israel, og hundre av hver tusen, og tusen av hver ti tusen, for å skaffe forsyninger til hæren. Når de når Gibea i Benjamin, skal de handle med dem i samsvar med hva denne skammelige ugjerningen krever.'

    11Så samlet alle israelittene seg mot byen, forent som én mann.

    12Israels stammer sendte menn til hele Benjamin-stammen og sa: 'Hva er denne ugjerningen som har skjedd blant dere?'

  • 73%

    1Alle israelittene dro ut, og hele menigheten samlet seg som én mann fra Dan til Beersheba og landet Gilead, og de kom fram for Herren i Mispa.

    2Folkene fra alle stammene i Israel samlet seg for å møte Gud, førti tusen væpnede fotsoldater.

  • 7Israels hær led et stort nederlag der i skogen den dagen; 20 000 mann ble drept.

  • 71%

    21De hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne og hadde gått opp med dem i leiren, sluttet seg nå også til israelittene som var med Saul og Jonatan.

    22Når alle israelittene som hadde gjemt seg i Efraims fjellområde hørte at filisterne hadde flyktet, sluttet de seg og til kampen og forfulgte dem.

  • 12Da israelittene hørte dette, samlet hele Israels menighet seg i Silo for å føre krig mot dem.

  • 2Saul og israelittene samlet seg også og slo leir i Ela-dalen, og de stilte seg opp i slagorden for å møte filisterne.

  • 2Filistrene stilte seg opp mot Israel, og da kampen brøt ut, ble Israel slått av filistrene. De drepte omtrent fire tusen menn på slagmarken.

  • 29De slo leir motsatt hverandre i sju dager. Den sjuende dagen begynte kampen, og Israels barn hogg ned hundre tusen fotfolk av arameerne på én dag.

  • 48Israelittene vendte deretter tilbake til Benjamins barn og slo dem med sverd, mennene i byene, dyrene og alt de fant. Også byene de fant, satte de i brann.

  • 23Israels menn fra Naftali, Asjer og hele Manasse ble sammenkalt, og de forfulgte midjanittene.

  • 13'Vær modig, og la oss styrke oss for vårt folk og for våre Guds byer. Måtte Herren gjøre det som er godt i hans øyne.'

  • 9«Vær sterke og vær menn, filistrene, ellers blir dere slaver for hebreerne slik de har vært slaver for dere. Vær menn og kjemp!»

  • 25Benjaminittene samlet seg bak Abner i én flokk, og de tok oppstilling på toppen av en høyde.

  • 3Han skal si til dem: 'Hør, Israel! I dag går dere til kamp mot fiendene deres. La ikke hjertet deres bli svakt; frykt ikke og vær ikke redde for dem.'

  • 25Sett sammen en hær like stor som den du mistet, hest for hest og vogn for vogn. Så skal vi kjempe mot dem på slettene, og helt sikkert vil vi være sterkere enn dem.» Han hørte på deres råd og gjorde slik.

  • 12Vær modige, og la oss være sterke for folket vårt og for byene til vår Gud. Herren skal handle i henhold til det som er rett i hans øyne.'

  • 15Folket følte medlidenhet for Benjamin fordi Herren hadde skapt en kløft blant Israels stammer.