Dommernes bok 3:18
Da Ehud hadde gitt gaven, sendte han folket bort som hadde båret gaven.
Da Ehud hadde gitt gaven, sendte han folket bort som hadde båret gaven.
Da han var ferdig med å overrekke tributtet, sendte han bort folkene som bar den.
Da han var ferdig med å legge fram tributtet, lot han folket som bar tributtet, gå.
Da han var ferdig med å bære fram tributten, sendte han bort folket som bar tributten.
Da han hadde overrakt gaven, sendte han folket som hadde båret gaven, av sted.
Og da han hadde tilbudt gaven, sendte han folket som bar gaven bort.
Etter at han hadde gitt gaven, lot han folket som bar gaven få gå.
Da Ehud hadde gitt gaven fra seg, sendte han bort folket som hadde båret gaven.
Etter å ha overrakt gaven, sendte han bort folkene som hadde båret gaven.
Etter at han var ferdig med å framføre gaven, sendte han bort de som bar den.
Etter å ha overrakt gaven, sendte han bort folkene som hadde båret gaven.
Da han var ferdig med å overrekke tributtet, sendte han bort folket som hadde båret tributtet.
After Ehud had finished presenting the tribute, he dismissed the people who had carried it.
Da han hadde levert gaven, sendte han folket som hadde båret gaven, av sted.
Og det skede, der han havde fuldendt at fremføre Skjenken, da lod han Folket fare, som havde baaret Skjenken.
And when he had made an end to offer the present, he sent away the people that bare the present.
Da han hadde gitt fra seg gaven, sendte han bort folkene som hadde fulgt med.
And when he had finished presenting the gift, he sent away the people that bore the gift.
And when he had made an end to offer the present, he sent away the people that bare the present.
Da han hadde levert hyllesten, sendte han folket som bar den, bort.
Og da han var ferdig med å overrekke gaven, sendte han bort folket som hadde båret gaven.
Da han hadde gitt gaven, sendte han bort de folkene som hadde båret gaven.
Etter å ha overrakt gaven, sendte han bort folket som hadde fulgt med gaven.
And whan he had delyuered the presente, he let the people go that had caried the present,
And when he had now presented the present, he sent away the people that bare ye present,
And when he had presented the present, he sent the people that bare it away:
And when he had made an end to offer the present, he sent away the people that bare the present.
When he had made an end of offering the tribute, he sent away the people who bore the tribute.
And it cometh to pass, when he hath finished to bring near the present, that he sendeth away the people bearing the present,
And when he had made an end of offering the tribute, he sent away the people that bare the tribute.
And when he had made an end of offering the tribute, he sent away the people that bare the tribute.
And after giving the offering, he sent away the people who had come with the offering.
When he had made an end of offering the tribute, he sent away the people who bore the tribute.
After Ehud brought the tribute payment, he dismissed the people who had carried it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Israels barn tjente Eglon, kongen av Moab, i atten år.
15Da ropte Israels barn på nytt til Herren, og Herren ga dem en frelser, Ehud, sønn av Gera, benjaminitten, en venstrehendt mann. Israels barn sendte en gave med ham til Eglon, kongen av Moab.
16Ehud laget seg en dolk med to egg, omtrent en alen lang, og han festet den under klærne på den høyre hoften.
17Da han brakte gaven til Eglon, kongen av Moab, satt Eglon, en meget fet mann, i sin sal.
19Men han selv vendte tilbake fra utskjæringene i Gilgal og sa: 'Konge, jeg har et hemmelig budskap til deg.' Kongen svarte: 'Vær stille!' Da gikk alle hans tjenere ut fra ham.
20Ehud gikk inn til ham der han satt alene i det kjølige rommet. Ehud sa: 'Jeg har et budskap fra Gud til deg.' Da reiste kongen seg fra stolen.
21Ehud strakte ut venstrehånden, grep dolken fra sin høyre hofte, og stakk den i hans mage.
22Håndtaket fulgte med dolken, og fettet lukket seg over bladet, for han trakk ikke dolken ut av magen, og innholdet rant ut.
23Da gikk Ehud ut på vestibylen, lukket dørene til øverste rommet bak ham og låste dem.
24Da han var gått ut, kom kongens tjenere og så at dørene til øverste rommet var låst. De sa: 'Han dekker sikkert føttene i det kjølige rommet.'
25De ventet til de skammet seg, men da han ikke åpnet dørene til øverste rommet, tok de nøkkelen og åpnet. Der lå deres herre på gulvet, død.
26Mens de nølte, flyktet Ehud og passerte utskjæringene og unnslapp til Seira.
27Da han kom, blåste han i trompeten på Efraims fjell, og Israels barn kom ned med ham fra fjellet, og han ledet dem.
18Gå ikke bort herfra før jeg kommer tilbake med min offergave og legger den frem for deg. Og han sa: 'Jeg skal bli til du kommer tilbake.'
19Gideon gikk inn og tilberedte en kje og laget usyrede brød av et efa mel. Kjøttet la han i en kurv, og suppen helte han i en kjele. Så gikk han ut og bar det til ham under terebintreet og satte det frem.
24Da han kom til høyden, tok han sekkene fra dem og oppbevarte dem i huset. Så sendte han mennene bort, og de dro.
29Da ofringen var avsluttet, bøyde kongen og alle som var med ham seg ned og tilbad.
25Jeg veide ut til dem sølvet og gullet og karene, som var ofret til vår Guds hus av kongen, hans rådgivere, ledere og hele Israel som var til stede.
2Da David var ferdig med å ofre brennoffer og fredsoffer, velsignet han folket i Herrens navn.
18Da David var ferdig med å ofre brennofferet og fredsofferet, velsignet han folket i Herrens krigsherrens navn.
19Joab instruerte budbringeren: «Når du har fortalt kongen alt om krigen, hør om han blir opprørt og spør deg: 'Hvorfor gikk dere så nær byen for å kjempe? Visste dere ikke at de ville skyte fra muren?'
27Da Moabs konge så at slaget var tapt, tok han sin førstefødte sønn, som skulle arve ham, og ofret ham som et brennoffer på muren. Det kom en stor vrede over Israel, så de trakk seg tilbake og vendte hjem til sitt eget land.
16Han ofret brennofferet og ofret det i samsvar med bestemmelsene.
17Men de insisterte så mye at han til slutt ga etter og sa: 'Send dem.' Så sendte de femti menn, som lette i tre dager uten å finne ham.
40Balak ofret storfe og sauer og sendte noen til Bileam og til høvdingene med ham.
22Da Abner kom til David i Hebron, hadde han med seg tjue menn som var hans følge. David lagde en fest for Abner og mennene som var med ham.
23Da Joab og hele Davids hær vendte tilbake fra et raid og hadde med seg mye bytte, fikk de vite at Abner, sønn av Ner, hadde vært hos kongen, men at kongen hadde sendt ham bort, og han hadde dratt i fred.
24Joab gikk inn til kongen og sa: 'Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg! Hvorfor lot du ham gå, slik at han kunne dra i fred?'
7De eldste fra Moab og Midjan dro av sted med betaling for spådomsarbeid i hånden. De kom til Bileam og fortalte ham Balaks ord.
23Etter at han hadde spist brød og drukket, salte de eselet for profeten som han hadde ført tilbake.
5Så sendte han unge israelitter for å ofre brennoffer og slakte fredsoffer – okser til Herren.
53Kong Salomo sendte bud og førte ham ned fra alteret. Han kom og bøyde seg for kong Salomo, og Salomo sa til ham: «Gå til ditt hus.»
19Han sa til ham: «Gå bort i fred.» Så dro Na'aman bort fra ham et stykke vei.
26Da David kom til Siklag, sendte han noe av byttet til de eldste i Juda, sine venner, og sa: «Se, her er en gave til dere fra byttet fra Herren og hans fiender.»
3Av fredsofferdyret skal han tilby et ildoffer for Herren: fettet som dekker organene og alt fettet på dem.
39Kongen svarte: 'Kimham skal krysse elven med meg, og jeg skal gjøre for ham det som synes best for deg. Alt du ønsker av meg vil jeg gjøre for deg.'
14Soldatene overgav fangene og bytte foran lederskapet og hele forsamlingen.
43Han bar fram en sølvskål som veide 130 sekel og en sølvbolle som veide 70 sekel etter helligdommens vekt, begge fylt med fint mel blandet med olje til grødeoffer.
2Etter noen år dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet mange dyr til ære for ham og folket som var med ham, og han overtalte ham til å dra opp til Ramot-Gilead.
10Akkurat da han var ferdig med å ofre, kom Samuel. Og Saul gikk ut for å møte ham og hilse på ham.
9Kongen sa til ham: «Gå i fred.» Så sto han opp og dro til Hebron.
14Fra den skal han tilby fettet som dekker organene, samt alt fettet som finnes på dem som sitt offer til Herren.
19La derfor ikke mitt blod falle til jorden utenfor Herrens nærhet. For Israels konge har dratt ut for å søke en loppe, som en jager rapphøns i fjellene.»
8Ta så Herrens ark og sett den på vognen, og legg de gyldne gjenstandene dere gir ham som erstatning, i en boks ved siden av den, og send den av gårde.
55Han bar fram en sølvskål som veide 130 sekel og en sølvbolle som veide 70 sekel etter helligdommens vekt, begge fylt med fint mel blandet med olje til grødeoffer.
15Slik vant han hjertene til alle mennene i Juda som én mann. De sendte bud til kongen: 'Kom tilbake, du og alle dine menn.'
5Det rommet var stort, og der hadde de tidligere lagt kornoffrene, røkelsen, karene, og tiendedelene av korn, vin og olje som var bestemt for levittene, sangerne og portvaktene, samt offergavene til prestene.
18Kongen gikk frem, og hele folket fulgte ham mens de stoppet ved det fjerne huset.