Dommernes bok 6:14
Da vendte Herren seg mot ham og sa: 'Gå med denne din kraft og frels Israel fra Midjanittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?'
Da vendte Herren seg mot ham og sa: 'Gå med denne din kraft og frels Israel fra Midjanittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?'
Herren så på ham og sa: Gå av sted med den styrken du har, så skal du frelse Israel fra midianittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?
Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå i den styrken du har, så skal du frelse Israel fra Midjans hånd. Er det ikke jeg som sender deg?
Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå i den styrken du har, og du skal frelse Israel ut av Midjans hånd. Er det ikke jeg som sender deg?
Herren så på ham og sa: Gå i denne din kraft, og du skal redde Israel fra midjanittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?
Og Herren så på ham og sa: Gå med denne din kraft, og du skal redde Israel fra midianittenes hånd; har jeg ikke sendt deg?
Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå med den styrken du har, og redd Israel fra midianittene; har jeg ikke sendt deg?
Herren vendte seg til ham og sa: «Gå i denne din styrke, og frels Israel fra Midianittenes hånd! Har jeg ikke sendt deg?»
Herren vendte seg til ham og sa: «Gå i din kraft, og du skal frelse Israel fra midianittenes hånd. Har jeg ikke sendt deg?»
Herren så på ham og sa: ‘Gå med den styrken du har, og du skal redde Israel fra midjanittenes hender. Har jeg ikke sendt deg?’
Herren vendte seg til ham og sa: «Gå i din kraft, og du skal frelse Israel fra midianittenes hånd. Har jeg ikke sendt deg?»
Herren ventet seg mot ham og sa: «Gå i denne din kraft, og frels Israel fra midjanittenes hånd! Har jeg ikke sendt deg?»
The Lord turned to him and said, 'Go in the strength you have and save Israel from the hand of Midian. Am I not sending you?'
Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå i denne din kraft og frels Israel fra midjanittenes makt. Har ikke jeg sendt deg?
Da vendte Herren sig til ham og sagde: Gaa hen i denne din Kraft, og du skal frelse Israel af Midianiternes Haand; haver jeg ikke sendt dig?
And the LORD looked upon him, and said, Go in this thy might, and thou shalt save Israel from the hand of the Midianites: have not I sent thee?
Og Herren så på ham og sa: Gå i denne din styrke, så skal du frelse Israel fra midianittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?
And the LORD looked upon him, and said, Go in this your might, and you shall save Israel from the hand of the Midianites. Have I not sent you?
And the LORD looked upon him, and said, Go in this thy might, and thou shalt save Israel from the hand of the Midianites: have not I sent thee?
Herren vendte seg mot ham og sa: Gå i denne din styrke og redd Israel fra midjanittenes hånd. Har jeg ikke sendt deg?
Herren vendte seg til ham og sa: ‘Gå med denne styrken din, og frels Israel fra midianittenes hånd. Har jeg ikke sendt deg?’
Herren vendte seg til ham og sa: Gå med denne din styrke og frels Israel fra Midians hånd. Har ikke jeg sendt deg?
Og Herren vendte seg til ham og sa: Gå med den styrken du har, og redd Israel fra Midian: har jeg ikke sendt deg?
The LORDE turned him vnto him, & sayde: Go thy waye in this thy strength, thou shalt delyuer Israel out of the hande of ye Madianites. I haue sent the.
And the Lord looked vpon him, & sayd, Goe in this thy might, and thou shalt saue Israel out of the handes of the Midianites: haue not I sent thee?
And the Lord loked vpon him, and sayde: Go hence in this thy might, and thou shalt deliuer Israel out of the handes of the Madianites: Haue not I sent thee?
And the LORD looked upon him, and said, Go in this thy might, and thou shalt save Israel from the hand of the Midianites: have not I sent thee?
Yahweh looked at him, and said, Go in this your might, and save Israel from the hand of Midian: have not I sent you?
And Jehovah turneth unto him and saith, `Go in this -- thy power; and thou hast saved Israel out of the hand of Midian -- have not I sent thee.'
And Jehovah looked upon him, and said, Go in this thy might, and save Israel from the hand of Midian: have not I sent thee?
And Jehovah looked upon him, and said, Go in this thy might, and save Israel from the hand of Midian: have not I sent thee?
And the Lord, turning to him, said, Go in the strength you have and be Israel's saviour from Midian: have I not sent you?
Yahweh looked at him, and said, "Go in this your might, and save Israel from the hand of Midian. Haven't I sent you?"
Then the LORD himself turned to him and said,“You have the strength. Deliver Israel from the power of the Midianites! Have I not sent you?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Han sa til ham, 'Unnskyld meg, Herre. Hvordan kan jeg frelse Israel? Min slekt er den minste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.'
16Herren sa til ham: 'Jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene som én mann.'
17Da sa Gideon til ham: 'Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, la meg få et tegn på at det er du som taler med meg.'
18Gå ikke bort herfra før jeg kommer tilbake med min offergave og legger den frem for deg. Og han sa: 'Jeg skal bli til du kommer tilbake.'
10Jeg sa til dere: Jeg er Herren, deres Gud. Dere skal ikke frykte gudenes lover hos amorittene, i landet dere bor. Men dere har ikke adlydt meg.'
11Herrens engel kom og satte seg under terebintreet i Ofra, som tilhørte Joasj av Abieser-slekten. Hans sønn Gideon holdt på å treske hvete i vinpressen for å skjule det for midjanittene.
12Herrens engel viste seg for ham og sa: 'Herren er med deg, tapre kriger.'
13Da sa Gideon til ham, 'Unnskyld meg, Herre. Hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Hvor er alle hans underfulle gjerninger som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Herren førte oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i Midjanittenes hånd.'
33Alle Midjanittene, Amalekittene og folket fra øst samlet seg og krysset over. De slo leir i Jisreeldalen.
34Herrens Ånd kom over Gideon, og han blåste i trompeten. Abieserittene samlet seg og fulgte ham.
35Han sendte budbringere gjennom hele Manasse, og de samlet seg og fulgte ham. Han sendte også budbringere til Asjer, Sebulon og Naftali, og de kom opp og møtte dem.
36Da sa Gideon til Gud: 'Hvis du virkelig vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt,
37se, jeg legger et ullflak ut på treskeplassen. Hvis det er dugg på ullflaket alene, mens hele bakken rundt er tørr, vil jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt.'
1Tidlig om morgenen sto Jerubba'al (som er Gideon) opp med hele folket som var med ham, og de leirene til Midjanitene lå nordover i dalen.
2Da sa Herren til Gideon: 'Det er for mange folk med deg til at jeg kan gi Midjan i deres hender, ellers vil Israel si: Min egen hånd har frelst meg.'
3Nå skal du rope ut for folket og si: 'Hvem som er redd og skjelver, kan gå hjem.' Så vendte 22 000 av folket tilbake, og 10 000 ble igjen.
4Herren sa til Gideon: 'Folket er fremdeles for mange. Ta dem ned til vannet, så skal jeg teste dem der. Den jeg sier skal bli med deg, skal gå med deg.'
14Hans venn svarte: 'Dette kan bare være sverdet til Gideon, Joas' sønn, en mann fra Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.'
15Da Gideon hørte drømmen og dens tolkning, bøyde han seg i ærefrykt. Han vendte tilbake til Israels leir og sa: 'Reis dere! For Herren har gitt Midjans leir i deres hånd.'
7Da sa Herren til Gideon: 'De 300 menn som drikker, skal jeg frelse dere og gi Midjan i dine hender. La alle de andre folkene gå hjem.'
8Så tok de med seg proviant og basuner, mens Gideon sendte alle Israels menn hjem, men beholdt de 300 mennene. Midjanittenes leir lå nedenfor ham i dalen.
9Samme natt sa Herren til ham: 'Stå opp, gå ned til leiren, for jeg har gitt den i din hånd.'
22Da forstod Gideon at det var Herrens engel, og han sa: 'Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.'
23Men Herren sa til ham: 'Fred være med deg. Frykt ikke, du skal ikke dø.'
17Han sa til dem: 'Se på meg og gjør som jeg gjør. Når jeg når utkanten av leiren, skal dere gjøre det samme som jeg gjør.'
18Når jeg og alle som er med meg blåser i basunene, skal også dere blåse i basunene rundt hele leiren og rope: 'For Herren og for Gideon!'
22Israelittene sa til Gideon: «Hersk over oss, både du, din sønn og din sønnesønn, for du har frelst oss fra Midjans hånd.»
23Men Gideon svarte dem: «Jeg vil ikke herske over dere, og heller ikke min sønn vil herske over dere; Herren skal herske over dere.»
3Gud overga Midjans høvdinger Oreb og Zeeb i deres hender; hva har jeg oppnådd i forhold til dere?» Etter at han hadde sagt dette, ble de mer tilfredse med ham.
4Gideon kom til Jordan og krysset elven med de tre hundre mennene som var med ham; de var utmattet, men fortsatte tappert forfølgelsen.
11'og hør hva de sier. Da vil du få styrke til å gå ned til leiren.' Så gikk han ned med sin tjener Pura til utkanten av de væpnede mennene som var i leiren.
12Gå nå, og jeg vil være med deg, og lære deg hva du skal si.'
13Moses sa: 'Å, Herre, send noen andre!'
7Men Herren sa til meg: 'Si ikke: Jeg er ennå ung; for alle jeg sender deg til, skal du gå, og alt jeg befaler deg, skal du tale.'
17min far kjempet for dere, satte sitt liv på spill og reddet dere fra Midians hånd,
27Gideon tok ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han fryktet sin fars hus og byens menn for mye til å gjøre det om dagen, gjorde han det om natten.
24Gideon sendte budbærere til hele Efraims fjelland og sa: 'Kom ned og møt Midjanittene, og ta kontroll over elveleiene fram til Bet-Bara og Jordan!' Så ble alle Efraims menn samlet, og de tok kontroll over elveleiene frem til Bet-Bara og Jordan.
2Herren svarte: 'Juda skal dra opp. Se, jeg har gitt landet i hans hender.'
7Da Israels barn ropte til Herren på grunn av midjanittene, kom det en profet til dem.
8Sendte Herren en profet til Israels barn. Han sa til dem: 'Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og førte dere ut av slavehuset.'
2«Ta hevn over midjanittene for israelittenes skyld. Deretter skal du samles til dine forfedre.»
7Når disse tegnene skjer for deg, så gjør det som du finner passende, for Gud er med deg.
20Han sa til Jeter, sin førstefødte: «Reis deg og drep dem.» Men gutten trakk ikke sverdet, for han var redd, ettersom han fortsatt var ung og uerfaren.
42Men Herren sa til meg: Si til dem at de ikke skal dra opp og kjempe, for jeg er ikke med dere; dere vil bli slått av deres fiender.
3Da jeg så at dere ikke ville hjelpe meg, risikerte jeg livet mitt, dro over til ammonittene, og Herren gav dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?'
6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpenet hans: «Kom, la oss gå over til posten til disse uomskårne. Kanskje vil Herren gjøre noe for oss; for det er ingenting som hindrer Herren i å frelse, enten med mange eller med få.»
11Herren sa til Israels barn: Var det ikke fra Egypt, fra amorittene, ammonittene og filisterne som jeg reddet dere?
8Da hørte jeg Herrens røst. Han sa: 'Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?' Og jeg sa: 'Her er jeg, send meg!'
25Samme natt sa Herren til ham: 'Ta din fars okse, den andre oksen, som er syv år gammel, og riv ned din fars Baal-alter og hogg ned Asjera-stolpen som står ved siden av.'
10Så kom nå, jeg sender deg til Farao, for å føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt. Det er din oppgave.'