Markus 6:26
Og kongen ble meget sorgfull; men for sin eds skyld, og for deres skyld som satt til bords med ham, ville han ikke avvise henne.
Og kongen ble meget sorgfull; men for sin eds skyld, og for deres skyld som satt til bords med ham, ville han ikke avvise henne.
Kongen ble dypt bedrøvet, men på grunn av eden og for gjestenes skyld ville han ikke avvise henne.
Kongen ble dypt bedrøvet, men på grunn av edene og gjestene ville han ikke nekte henne.
Da ble kongen dypt bedrøvet, men for edenes og for gjestenes skyld ville han ikke avvise henne.
Og kongen ble meget bedrøvet; men på grunn av edene og dem som satt til bords med ham, ville han ikke avvise henne.
Og kongen ble meget bedrøvet; men på grunn av edene og dem som lå til bords med ham, ville han ikke avvise henne.
Og kongen var svært trist; men for edens skyld, og for deres skyld som satt med ham, ville han ikke avvise henne.
Selv om kongen ble svært bedrøvet, ville han ikke avvise henne av hensyn til sine eder og dem som satt til bords.
Kongen ble dypt bedrøvet, men på grunn av sine eder og gjestene ville han ikke avvise henne.
Kongen ble dypt bedrøvet, men på grunn av sin ed og av hensyn til dem som satt til bords, kunne han ikke avvise henne.
Kongen ble svært lei seg, men på grunn av sitt løfte og for gæstenes skyld, som satt med ham, ville han ikke avslå henne.
Og kongen ble dypt bedrøvet, men for edens skyld og på grunn av gjestene sine ville han ikke avslå henne.
Og kongen ble dypt bedrøvet, men for edens skyld og på grunn av gjestene sine ville han ikke avslå henne.
Kongen ble svært bedrøvet, men på grunn av sine eder og gjestene ville han ikke avvise henne.
The king was greatly distressed, but because of his oaths and his dinner guests, he did not want to refuse her.
Kongen ble meget bedrøvet, men på grunn av sine eder og de som satt til bords, ville han ikke avvise henne.
Og Kongen blev bedrøvet; dog for Edernes Skyld og for deres Skyld, som sadde med tilbords, vilde han ikke afvise hende.
And the king was exceeding sorry; yet for his oath's sake, and for their sakes which sat with him, he would not reject her.
Kongen ble meget bedrøvet, men på grunn av sin ed og for dem som satt med ham, ville han ikke avvise henne.
And the king was exceedingly sorry; yet because of his oath's sake, and for the sakes of those who sat with him, he would not refuse her.
And the king was exceeding sorry; yet for his oath's sake, and for their sakes which sat with him, he would not reject her.
Kongen ble meget bedrøvet, men på grunn av sine eder og på grunn av gjestene ville han ikke avslå det.
Kongen ble dypt bedrøvet, men på grunn av sine eder og gjestene sine, ville han ikke si nei til henne.
Kongen ble meget bedrøvet, men på grunn av sine edsavleggelser og dem som lå til bords, ville han ikke avvise henne.
Kongen ble dypt bedrøvet, men på grunn av sine eder og på grunn av gjestene ville han ikke si nei til henne.
And ye kynge was sory: howbe it for his othes sake and for their sakes which sate at supper also he wolde not put her besyde her purpose.
Then the kynge was sory: Yet for the oothes sake and the that sat at the table, he wolde not saye her nay.
Then the King was very sory: yet for his othes sake, and for their sakes which sate at table with him, he would not refuse her.
And the kyng was sory, howebeit, for his othes sake, & for their sakes whiche sate at supper also, he woulde not caste her of.
And the king was exceeding sorry; [yet] for his oath's sake, and for their sakes which sat with him, he would not reject her.
The king was exceedingly sorry, but for the sake of his oaths, and of his dinner guests, he didn't wish to refuse her.
And the king -- made very sorrowful -- because of the oaths and of those reclining (at meat) with him, would not put her away,
And the king was exceeding sorry; but for the sake of his oaths, and of them that sat at meat, he would not reject her.
And the king was exceeding sorry; but for the sake of his oaths, and of them that sat at meat, he would not reject her.
And the king was very sad; but because of his oaths, and those who were with him at table, he would not say 'No' to her.
The king was exceedingly sorry, but for the sake of his oaths, and of his dinner guests, he didn't wish to refuse her.
Although it grieved the king deeply, he did not want to reject her request because of his oath and his guests.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3For Herodes hadde tatt Johannes og bundet ham og satt ham i fengsel på grunn av Herodias, hans bror Filips hustru.
4Johannes hadde nemlig sagt til ham: Det er ikke tillatt for deg å ha henne.
5Og han ville ha drept ham, men fryktet for folket, for de holdt ham for en profet.
6Men da Herodes' fødselsdag ble feiret, danset Herodias' datter for selskapet og behaget Herodes.
7Derfor lovte han med ed å gi henne det hun ba om.
8Hun ba, påvirket av sin mor: Gi meg her Johannes døperens hode på et fat.
9Og kongen ble bedrøvet, men av hensyn til edene og gjestene som satt til bords, befalte han at det skulle gis henne.
10Og han sendte folk, og de halshugget Johannes i fengselet.
11Og de brakte hans hode på et fat og gav det til piken, og hun bar det til sin mor.
27Og straks sendte kongen en av sine livvakter og befalte at hans hode skulle hentes: og han gikk og halshugget ham i fengselet,
28og brakte hans hode på et fat, og gav det til piken; og piken gav det til sin mor.
16Men da Herodes hørte det, sa han, Det er Johannes, hvem jeg halshugget: han er stått opp fra de døde.
17For Herodes hadde selv sendt ut og hadde grepet Johannes, og bundet ham i fengsel for Herodias' skyld, hans bror Filip's hustru: for han hadde giftet seg med henne.
18For Johannes hadde sagt til Herodes, Det er ikke lovlig for deg å ha din brors hustru.
19Derfor bar Herodias nag til ham og ønsket å drepe ham; men hun kunne ikke:
20For Herodes fryktet Johannes, da han visste at han var en rettferdig og hellig mann, og holdt ham i akt; og når han hørte ham, gjorde han mange ting, og hørte ham gjerne.
21Og da en beleilig dag kom, da Herodes på sin fødselsdag gjorde et gjestebud for sine høvedsmenn og de fremste menn i Galilea.
22Og da Herodias' datter kom inn og danset, og behaget Herodes og dem som satt med ham, sa kongen til piken, Be meg om hva du vil, og jeg skal gi deg det.
23Og han sverget til henne, Alt hva du ber meg om, skal jeg gi deg, inntil halvparten av mitt rike.
24Og hun gikk ut og spurte sin mor, Hva skal jeg be om? Og hun sa, Johannes døperens hode.
25Og straks gikk hun raskt inn til kongen, og bad og sa, Jeg vil at du gir meg nå straks på et fat Johannes døperens hode.
19Men Herodes landsfyrsten ble refset av ham på grunn av Herodias, sin bror Filips hustru, og på grunn av alle de onde tingene som Herodes hadde gjort,
20og han la også dette til alle dem, at han satte Johannes i fengsel.
9Og Herodes sa: Johannes har jeg latt halshugge; men hvem er da denne som jeg hører sådant om? Og han søkte å få se ham.
6Og de andre tok hans tjenere, vanæret dem, og drepte dem.
7Da kongen hørte om dette, ble han vred: og han sendte ut sine hærer, ødela disse mordere, og brente opp deres by.