Matteus 14:30

KJV/Textus Receptus til norsk

Men da han så at vinden var sterk, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han og sa: Herre, frels meg!

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Tim 4:16-17 : 16 Ved mitt første forsvar kom ingen til min hjelp, men alle forlot meg: må det ikke bli tilregnet dem. 17 Men Herren stod med meg og styrket meg, for at forkynnelsen ved meg skulle fullføres, og alle hedningene skulle få høre den: og jeg ble reddet ut av løvens munn.
  • Luk 22:54-61 : 54 Så grep de ham og førte ham bort og førte ham inn i yppersteprestens hus; men Peter fulgte langt borte. 55 Da de nu hadde tent ild midt i gården og satt sammen, satte også Peter sig midt iblandt dem. 56 Men en viss tjenestepike så ham da han satt ved ilden, stirret intenst på ham og sa: Denne mannen var også med ham. 57 Men han nektet det, og sa: Kvinne, jeg kjenner ham ikke. 58 Og etter en liten stund så en annen ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Mann, det er jeg ikke. 59 Omtrent en time etterpå bekreftet en annen med sikkerhet og sa: I sannhet, denne mannen var også med ham; for han er en galileer. 60 Men Peter sa: Mann, jeg forstår ikke hva du sier. Og med en gang, mens han ennå talte, gol hanen. 61 Og Herren vendte seg og så på Peter. Og Peter mintes Herrens ord, hvordan han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.
  • Joh 18:25-27 : 25 Og Simon Peter stod og varmet seg. Da sa de til ham: Er ikke du også en av hans disipler? Han nektet det og sa: Jeg er ikke. 26 En av yppersteprestens tjenere, en slektning av ham som Peter hadde hogd øret av, sa: Så jeg deg ikke i hagen med ham? 27 Peter nektet igjen, og straks gol hanen.
  • 2 Kor 12:7-9 : 7 Og for å hindre at jeg skulle bli oppblåst av de rike åpenbaringene, ble det gitt meg en torn i kjødet, en Satans budbærer til å slå meg, for at jeg ikke skulle bli oppblåst. 8 Denne ba jeg Herren om tre ganger at den måtte vike fra meg. 9 Og han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft er fullendt i svakhet. Derfor vil jeg med stor glede heller rose meg av mine svakheter, for at Kristi kraft kan hvile over meg. 10 Derfor gleder jeg meg i svakheter, i fornærmelser, i nød, i forfølgelser, i trengsler for Kristi skyld, for når jeg er svak, da er jeg sterk.
  • Matt 8:24-25 : 24 Og se, det ble en stor storm på sjøen, så at båten skjulte av bølgene; men han sov. 25 Og hans disipler kom til ham og vekket ham, og sa: Herre, frels oss, vi går under.
  • Matt 26:69-75 : 69 Imens satt Peter ute i gården; og en tjenestejente kom til ham og sa: Du var også med Jesus fra Galilea. 70 Men han nektet for dem alle og sa: Jeg vet ikke hva du sier. 71 Da han gikk ut i porten, så en annen tjenestejente ham, og hun sa til dem som var der: Denne mannen var også med Jesus av Nasaret. 72 Og igjen nektet han med en ed: Jeg kjenner ikke mannen. 73 En liten stund etter kom de som sto der og sa til Peter: Sannelig, du er også en av dem; for talen din røper deg. 74 Da begynte han å forbanne og sverge: Jeg kjenner ikke mannen. Og straks gol hanen. 75 Og Peter husket Jesu ord, som sa til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. Og han gikk ut og gråt bittert.
  • Mark 14:38 : 38 Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse. Ånden er villig, men kjødet er svakt.
  • Mark 14:66-72 : 66 Og mens Peter var nedenfor i gårdsplassen, kom en av yppersteprestens tjenestepiker. 67 Og da hun så Peter varme seg selv, stirret hun på ham og sa: Og du var også med Jesus fra Nasaret. 68 Men han nektet og sa: Jeg verken vet eller forstår hva du sier. Og han gikk ut i forgården; og hanen gol. 69 Og tjenestepiken så ham igjen, og begynte å si til de som sto der: Denne er en av dem. 70 Men han nektet igjen. Etter en liten stund sa de som sto der igjen til Peter: Sannelig, du er en av dem, for du er en galileer, og dialekten din viser det. 71 Men han begynte å forbanne og sverge: Jeg kjenner ikke denne mannen som dere taler om. 72 Og hanen gol annen gang. Da mintes Peter det ord Jesus hadde sagt til ham: Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger. Og han brast i gråt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    31 Og straks rakte Jesus ut hånden, grep tak i ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?

    32 Og da de steg opp i skipet, la vinden seg.

    33 Men de som var i skipet, kom og tilbad ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn!

  • 85%

    24 Båten var allerede midt på sjøen, og den ble kastet hit og dit av bølgene, for vinden var imot.

    25 Men i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, vandrende på sjøen.

    26 Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av frykt.

    27 Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige! Det er meg; frykt ikke!

    28 Og Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, byd meg komme til deg på vannet.

    29 Og han sa: Kom! Og da Peter kom ut av skipet, gikk han på vannet for å komme til Jesus.

  • 81%

    23 Og han gikk i båten, og hans disipler fulgte ham.

    24 Og se, det ble en stor storm på sjøen, så at båten skjulte av bølgene; men han sov.

    25 Og hans disipler kom til ham og vekket ham, og sa: Herre, frels oss, vi går under.

    26 Og han sier til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og talte strengt til vindene og havet, og det ble en stor stillhet.

    27 Men mennene undret seg, og sa: Hva for en mann er dette, siden både vindene og havet adlyder ham!

  • 79%

    47 Og da det var blitt kveld, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.

    48 Og han så dem slite hardt med å ro, for vinden var imot dem; og omkring den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og ville gå forbi dem.

    49 Men da de så ham gå på sjøen, trodde de at det var et spøkelse og skrek høyt;

    50 for de så ham alle og ble forferdet. Men straks talte han med dem og sa til dem: Vær ved godt mot! Det er jeg, frykt ikke!

    51 Og han steg opp i båten til dem, og vinden stilnet. Og de var helt ute av seg av forundring,

  • 78%

    22 En dag gikk han i båten med sine disipler, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av innsjøen. Så dro de av sted.

    23 Men mens de seilte, sovnet han. Da kom det en stormvind ned over innsjøen, de fylltes av vann og var i fare.

    24 De gikk da bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi omkommer. Da reiste han seg og truet vinden og bølgene; og de la seg, og det ble blikk stille.

    25 Men han sa til dem: Hvor er deres tro? Og de var redde og undret seg og sa til hverandre: Hva slags mann er dette! For han befaler til og med vinden og vannet, og de adlyder ham!

  • 78%

    35 Og samme dag, da det var blitt kveld, sa han til dem: La oss fare over til den andre siden.

    36 Og da de hadde sendt folket bort, tok de ham med, slik som han var, i båten. Og det var også andre små båter med ham.

    37 Og det oppstod en stor storm av vind, og bølgene slo inn i skipet, så det nå var fullt.

    38 Og han var akter i skipet og sov på en pute: og de vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi omkommer?

    39 Og han sto opp og truet vinden, og sa til havet: Vær stille, vær fredelig. Og vinden opphørte, og det ble en stor ro.

    40 Og han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Hvorfor har dere ingen tro?

    41 Og de fryktet meget, og sa til hverandre: Hvem er denne, at selv vinden og havet adlyder ham?

  • 78%

    16 Da det var blitt kveld, gikk disiplene hans ned til sjøen.

    17 De gikk ombord i en båt og dro over sjøen til Kapernaum. Det var nå blitt mørkt, og Jesus var ikke kommet til dem.

    18 Sjøen reiste seg fordi en kraftig vind blåste.

    19 Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus gående på sjøen og komme nær båten. De ble redde.

    20 Men han sier til dem: Det er jeg; vær ikke redde.

    21 Så ville de ta ham inn i båten med glede, og straks var båten ved land som de dro til.

  • Luk 5:3-9
    7 vers
    75%

    3 Han gikk inn i en av båtene, som tilhørte Simon, og bad ham legge litt fra land. Så satte han seg og lærte folket fra båten.

    4 Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: Går ut på dypet og kast garnene ut til fangst!

    5 Simon svarte og sa til ham: Mester, vi har strevd hele natten og ikke fått noe; men på ditt ord vil jeg kaste ut garnene.

    6 Da de hadde gjort dette, fanget de en stor mengde fisk, og garnene holdt på å revne.

    7 De vinket til lagkameratene i den andre båten for å komme og hjelpe dem. De kom, og de fylte begge båtene så de holdt på å synke.

    8 Da Simon Peter så dette, falt han ned for Jesu knær og sa: Gå bort fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.

    9 For både han og alle som var med ham, var forferdet over fiskefangsten de hadde fått.

  • 72%

    6 Han sa til dem: Kast nettet på høyre side av båten, så skal dere få. Så kastet de det, og nå var de ikke i stand til å trekke det inn på grunn av mengden av fisk.

    7 Derfor sa den disippel som Jesus elsket til Peter: Det er Herren. Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han om seg ytterkappen (for han var naken) og kastet seg i sjøen.

  • 6 For han visste ikke hvad han skulde si; for de var meget forferdet.

  • 7 Og Jesus kom og rørte ved dem og sa: Reis dere, og frykt ikke.