Mika 1:9
For hennes sår kan ikke leges; de strekker seg helt til Juda og når mitt folks port, til Jerusalem.
For hennes sår kan ikke leges; de strekker seg helt til Juda og når mitt folks port, til Jerusalem.
For hennes sår er uhelbredelig; det har nådd til Juda. Det er kommet helt til mitt folks port, til Jerusalem.
For hennes sår er ubotelige; det er kommet helt til Juda, det har nådd mitt folks port, helt til Jerusalem.
For hennes sår er uhelbredelige; de er kommet til Juda, de har nådd helt til mitt folks port, til Jerusalem.
For hennes sår er uhelbredelige, for det har nådd til Juda, det har nådd helt til mitt folks port, til Jerusalem.
For såret hennes er uhelbredelig; det har nådd Juda; det har kommet til porten til mitt folk, til Jerusalem.
For hennes sår er uhelbredelige, for de har nådd Juda, nådd til mitt folks port, til Jerusalem.
For hennes slag er uhelbredelig, og det har kommet til Juda, nådd helt til mitt folks port, til Jerusalem.
For hennes sår er ulægelige; det har kommet til Juda, det har nådd helt til mitt folks port, til Jerusalem.
For her wound is incurable; it has even reached Judah. It has reached the gates of my people, even to Jerusalem itself.
For hennes sår er uhelbredelig; den har nådd Juda, og den har kommet til porten til mitt folk, til Jerusalem.
For hennes sår er ulægelige; det har kommet til Juda, det har nådd helt til mitt folks port, til Jerusalem.
For hennes sår er uhelbredelige. Det har nådd Judah, kommet til mitt folks port, til Jerusalem.
For hennes sår er uhelbredelige; det har kommet til Juda, det har nådd mitt folks port, selv til Jerusalem.
Thi dens Saar ere ulegelige; thi det er kommet indtil Juda, det naaede indtil mit Folks Port, indtil Jerusalem.
For her wound is incurable; for it is come unto Judah; he is come unto the gate of my people, even to Jerusalem.
For hennes sår er uhelbredelige; det har nådd til Juda; det har kommet til mitt folks port, helt til Jerusalem.
For her wound is incurable; for it has come to Judah; it has reached the gate of my people, even to Jerusalem.
For her wound is incurable; for it is come unto Judah; he is come unto the gate of my people, even to Jerusalem.
For hennes sår er uhelbredelige; det har kommet like til Juda. Det når min folks port, like til Jerusalem.
For hennes sår er dødelige, det har kommet til Juda, det har nådd mitt folks port, til Jerusalem.
For hennes sår er uhelbredelige; det har nådd til Juda, det har nådd til porten til mitt folk, til Jerusalem.
For hennes sår kan ikke bli helbredet: for det har nådd til og med Juda, strakt seg til min folks port, helt til Jerusalem.
For her wounds{H4347} are incurable;{H605} for it is come{H935} even unto Judah;{H3063} it reacheth{H5060} unto the gate{H8179} of my people,{H5971} even to Jerusalem.{H3389}
For her wound{H4347} is incurable{H605}{(H8803)}; for it is come{H935}{(H8804)} unto Judah{H3063}; he is come{H5060}{(H8804)} unto the gate{H8179} of my people{H5971}, even to Jerusalem{H3389}.
for their woude is past remedy: And why? it is come in to Iuda, & hath touched ye porte of my people at Ierusale allredy.
For her plagues are grieuous: for it is come into Iudah: the enemie is come vnto the gate of my people, vnto Ierusalem.
For their wounde is past remedie, it is come into Iuda, and hath touched the gate of my people at Hierusalem alredie.
For her wound [is] incurable; for it is come unto Judah; he is come unto the gate of my people, [even] to Jerusalem.
For her wounds are incurable; For it has come even to Judah. It reaches to the gate of my people, Even to Jerusalem.
For mortal `are' her wounds, For it hath come unto Judah, It hath come to a gate of My people -- to Jerusalem.
For her wounds are incurable; for it is come even unto Judah; it reacheth unto the gate of my people, even to Jerusalem.
For her wounds are incurable; for it is come even unto Judah; it reacheth unto the gate of my people, even to Jerusalem.
For her wounds may not be made well: for it has come even to Judah, stretching up to the doorway of my people, even to Jerusalem.
For her wounds are incurable; for it has come even to Judah. It reaches to the gate of my people, even to Jerusalem.
For Samaria’s disease is incurable. It has infected Judah; it has spread to the leadership of my people and even to Jerusalem!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 For så sier Herren: Skaden din kan ikke helbredes, ditt sår er alvorlig.
13 Det er ingen som kan forsvare din sak; ingen kan helbrede ditt sår; du finner ingen hjelp.
14 Alle dine elskere har glemt deg; de leter ikke etter deg. For jeg har rammet deg som en fiende, med streng straff, på grunn av dine mange synder og tallrike overtredelser.
15 Hvorfor skriker du over ditt fall? Din smerte er uhelbredelig. På grunn av dine mange synder og tallrike overtredelser har jeg gjort dette mot deg.
2 Juda sørger, byens porter er knust. De ligger i støvet i sorg, og ropet fra Jerusalem stiger opp.
7 Jerusalem husker sin nød og hjemløshet, og alle de herligheter hun hadde i fortiden, da hennes folk falt for fiendens hånd, og ingen hjalp henne. Fiender så henne og lo av hennes undergang.
8 Jerusalem har syndet grovt og er blitt uren. Alle som en gang æret henne, forakter henne nå, for de har sett hennes nakenhet. Hun sukker dypt og vender seg bort.
9 Hennes urenhet er festet på folkets klær; hun tenkte ikke på sin fremtid. Hennes fall kom brått, og det finnes ingen som trøster henne. Se på min lidelse, Herre, for fienden har vært grusom.
10 Fienden har lagt hånd på alle hennes skatter; hun har sett hedninger komme inn i sin helligdom, de som du har befalt ikke skulle komme inn i din menighet.
17 Du skal si denne klagen til dem: 'Mine øyne renner med tårer natt og dag, og de slutter ikke, for jomfruen, datteren av mitt folk, er knust med et dypt sår, som er svært smertefullt.'
18 Hvis jeg går ut i marken, ser jeg de drepte av sverd. Og hvis jeg går inn i byen, ser jeg sykdommer fra hungersnød. For både profet og prest vandrer omkring i landet og vet ikke råd.
19 Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avsky for Sion? Hvorfor har du slått oss slik at vi ikke har noe legedom? Vi ser etter fred, men det kommer ikke noe godt, og etter en tid med helbredelse, men se, det er bare redsel.
8 Av denne grunn vil jeg klage og gråte; jeg vil gå barføtt og naken. Jeg vil hyle som sjakaler og klage som strutser i sorg.
19 Ve meg for mitt sår! Såret mitt er uhelbredelig. Men jeg sier: 'Dette er virkelig min nød, som jeg må bære.'
6 Fra fotsålene til hodet er det ingenting friskt i det, bare sår og blåmerker og råtne sår. De er ikke presset sammen, ikke forbundet, og ikke myknet med olje.
7 Ditt land er forlatt, dine byer er brent med ild. Ditt åkerland, fremmede fortærer det foran dine øyne; det er øde som når fremmede herjer.
2 Hun gråter bittert om natten, og tårene strømmer ned over kinnene. Ingen av hennes elskere trøster henne. Alle vennene hennes har sviktet henne; de er blitt hennes fiender.
3 Juda har gått i eksil etter å ha lidd; hun bor blant folkene, men finner ingen hvile for sine plager.
4 Sions veier vitner om sorg, for ingen kommer til festene. Alle hennes porter er øde, prestene sukker, hennes jomfruer er bedrøvde, og hun selv er fylt av bitterhet.
5 Hennes fiender er blitt hennes herrer; hennes motstandere lever i fred. For Herren har påført henne smerte på grunn av hennes mange overtredelser; hennes barn er blitt ført bort i fangenskap foran fienden.
17 Sion strekker ut sine hender, men ingen trøster henne. Herren har beordret at Jakobs naboer skal bli hans fiender; Jerusalem er blitt som uren blant dem.
18 Herren er rettferdig; jeg har vært ulydig mot hans ord. Hør, alle folk, og se på min lidelse; mine jomfruer og unge menn er blitt ført i fangenskap.
8 For Jerusalem har snublet, og Juda har falt fordi de handler imot Herren, for å være i opposisjon til hans herlighet.
13 Efraim så sin synd, og Juda sitt sår. Da gikk Efraim til Assyria og sendte bud til kong Jareb. Men han kan ikke hjelpe dere, og ikke fri dere fra såret.
9 Hennes porter sank ned i jorden; han ødela og brakk deres bommer. Hennes konge og ledere er blant folkeslagene, hvor det ikke er noen veiledning. Hennes profeter finner ingen visjon fra Herren. Sela.
19 Det finnes ingen lindring for ditt knusende nederlag; ditt dødelige sår. Alle som hører om deg, klapper i hendene over deg. Hvem har ikke blitt rammet av din konstante ondskap?
9 Vi ønsket å helbrede Babylon, men hun kunne ikke bli helbredet. Forlat henne og dra hver til sitt eget land, for hennes dom har nådd opp til himmelen og steget opp til skyene.
13 Hva skal jeg vitne om deg? Hva kan jeg sammenligne med deg, datter Jerusalem? Hva kan jeg likne med deg for å trøste deg, jomfruen Sions datter? For ditt fall er stort som havet; hvem kan lege deg? Sela.
9 Så sier Herren: «På samme måte vil jeg ødelegge Judas stolthet og den store storheten til Jerusalem.»
7 Som en brønn som oppbevarer sitt vann, slik holder hun på sin ondskap. Vold og ødeleggelse høres i henne; sykdom og sår står alltid foran meg.
8 La deg irettesette, Jerusalem! Hvis ikke, vil min sjel vende seg bort fra deg, og jeg vil gjøre deg til en ødemark, et land uten innbyggere.
9 Han sa til meg: Israels og Judas synd er meget stor. Landet er fullt av vold, og byen er full av korrupsjon. For de har sagt: Herren har forlatt landet, og ingen ser Herren.
12 Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og merk om det finnes noen smerte som min smerte, som Herren har påført meg på sin brennende vredes dag.
17 Som markens voktere er de rundt henne, for hun har gjort opprør mot meg, sier Herren.
18 Dine veier og gjerninger har brakt dette over deg. Dette er din ondskap. Hvor bittert det er, det blir dypt i ditt hjerte.
52 Derfor se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil straffe hennes gudebilder, og hele landet hennes skal stønne under døende.
15 For se, jeg kaller på alle stammene i rikene i nord, sier Herren; de skal komme. Hver enkelt skal sette sin trone ved inngangen til Jerusalems porter, mot alle dens murer og mot alle byene i Juda.
8 Av denne grunn, kle dere i sekker, sørg og gråt, for Herrens glødende vrede vil ikke vike.
6 Skylden til mitt folk er verre enn synden til Sodoma, som ble ødelagt i løpet av et øyeblikk, uten at noen forsvarte den.
21 For jeg er knust over mitt folks datters ødeleggelse, jeg sørger, skrekk har overveldet meg.
11 De leger mitt folks sår på en lettvint måte og sier: 'Fred, fred!', men det er ingen fred.
26 Mitt folk, kle dere i sekk og velt dere i aske; sørg som over en eneste sønn, klag bittert, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.
26 Hun skal klage og sørge ved sine porter, og hun skal sitte forlatt på bakken.
17 For jeg vil gi deg helbredelse og lindre dine sår, sier Herren, fordi de har kalt deg en utstøtt, og sagt: Dette er Sion, ingen bryr seg om henne.
5 For hvem vil vise deg medfølelse, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil engang spørre hvordan det står til med deg?
12 For den som bor i Marot, venter forgjeves etter det gode, for ulykken har rammet Jerusalems port.
14 De leger bruddene til mitt folk, og sier: 'Fred, fred', men det er ikke fred.
8 Derfor ble Herrens vrede utøst over Juda og Jerusalem. Han gjorde dem til en redsel, forferdelse og til latter, som dere ser med egne øyne.
19 Så sa Herren til meg: Gå og stå i folkets port, hvor Judas konger går inn og ut, og i alle Jerusalems porter.
6 Min vrede og min harme brant mot byene i Juda og gatene i Jerusalem, så de ble ødelagt og lagt øde, slik de er den dag i dag.