4 Mosebok 30:4
Hvis en kvinne avlegger et løfte til Herren eller tar på seg en forpliktelse mens hun bor hjemme hos sin far i ungdommen,
Hvis en kvinne avlegger et løfte til Herren eller tar på seg en forpliktelse mens hun bor hjemme hos sin far i ungdommen,
og hennes far hører løftet hennes og båndet hun har bundet seg med, og faren forholder seg taus overfor henne, da skal alle hennes løfter gjelde, og hvert bånd hun har lagt på seg, skal gjelde.
Dersom en kvinne gir Herren et løfte og binder seg med en forpliktelse i sin fars hus, i sin ungdom:
Og dersom en kvinne avlegger Herren et løfte og legger bånd på seg i sin fars hus i sin ungdom,
og hennes far hører hennes løfte, og hennes binding gjennom det hun har bundet sin sjel, og faren tier når han hører det, da skal alle hennes løfter gjelde, og hver binding hun har gjort skal gjelde.
Og hvis faren hennes hører løftet hennes og ikke protesterer, da skal alle hennes løfter være gyldige, og hver forpliktelse hun har påtatt seg skal stå.
Og når en kvinne lover et løfte til Herren i sin ungdom mens hun er i sin fars hus,
Og når en kvinne gir et løfte til Herren eller binder seg med et løfte i sin ungdom mens hun er i sin fars hus,
og hennes far hører hennes løfte og det løfte hun har bundet seg med, og han holder fred med henne, da skal alle hennes løfter stå, og hvert løfte hun har bundet seg med skal stå.
Og hvis hennes far hører løftet og løftet som binder hennes sjel, og han forblir taus om det, skal alle hennes edsvøyer stå ved lag, og hvert bånd med hvilket hun har bundet sin sjel, skal gjelde.
og hennes far hører hennes løfte og det løfte hun har bundet seg med, og han holder fred med henne, da skal alle hennes løfter stå, og hvert løfte hun har bundet seg med skal stå.
Og når en kvinne, mens hun er i sin ungdom i sin fars hus, gir et løfte til Herren og binder seg til en forpliktelse,
If a young woman living in her father’s household makes a vow to the LORD or obligates herself by a pledge,
Hvis en kvinne gir et løfte til Herren og pålegger seg selv et forbud i sin fars hus mens hun er ung,
Og naar en Qvinde lover Herren et Løfte og forpligter sig med en Forpligtelse i sin Faders Huus, i sin Ungdom,
And her father hear her vow, and her bond wherewith she hath bound her soul, and her father shall hold his peace at her: then all her vows shall stand, and every bond wherewith she hath bound her soul shall stand.
og hennes far hører hennes løfte, og det hun har bundet seg til, og faren holder fred med henne, skal alle hennes løfter stå ved lag, og enhver forpliktelse hun har bundet seg til skal gjelde.
And her father hears her vow, and her bond with which she has bound her soul, and her father holds his peace at her, then all her vows shall stand, and every bond with which she has bound her soul shall stand.
And her father hear her vow, and her bond wherewith she hath bound her soul, and her father shall hold his peace at her: then all her vows shall stand, and every bond wherewith she hath bound her soul shall stand.
og hennes far hører løftet hennes og hennes binding som hun har bundet seg med, og han holder fred, skal alle hennes løfter stå ved lag, og enhver binding hun har bundet seg med skal stå.
og hennes far hører hennes løfte og hennes forpliktelse som hun har bundet på sin sjel, og han holder seg taus overfor henne, da er alle hennes løfter gyldige, og enhver forpliktelse hun har bundet på sin sjel, er gyldig.
og hennes far hører hennes løfte og båndet hun har bundet sin sjel med, og hennes far tier om det, da skal alle hennes løfter stå fast, og hvert bånd hun har bundet sin sjel med skal stå fast.
Hvis en kvinne, som er ung og under sin fars myndighet, avlegger en ed til Herren eller gir et løfte,
Yf hir father heare hir vowe and bonde which she hath made vppon hir soule and holde his pease thereto: then all hir vowes and bodes which she hath made vppo hir soule shall stonde in effecte.
and hir vowe or bonde that she maketh ouer hir soule, commeth to hir fathers eares, & he holde his peace therto, the all hir vowes & bondes yt she hath boude hir self withall ouer hir soule, shal stode in effecte.
(30:5) And her father heare her vowe and bonde, wherewith she hath bound her selfe, and her father hold his peace concerning her, then all her vowes shall stande, and euery bonde, wherewith she hath bound her selfe, shall stand.
And her father heare her vowe and bonde which she hath made vpon her soule, & holde his peace therto: then all her vowes and bondes which she hath made vpo her soule, shal stande in effect.
And her father hear her vow, and her bond wherewith she hath bound her soul, and her father shall hold his peace at her: then all her vows shall stand, and every bond wherewith she hath bound her soul shall stand.
and her father hears her vow, and her bond with which she has bound her soul, and her father holds his peace at her; then all her vows shall stand, and every bond with which she has bound her soul shall stand.
and her father hath heard her vow, and her bond which she hath bound on her soul, and her father hath kept silent at her, then have all her vows been established, and every bond which she hath bound on her soul is established.
and her father heareth her vow, and her bond wherewith she hath bound her soul, and her father holdeth his peace at her; then all her vows shall stand, and every bond wherewith she hath bound her soul shall stand.
and her father heareth her vow, and her bond wherewith she hath bound her soul, and her father holdeth his peace at her; then all her vows shall stand, and every bond wherewith she hath bound her soul shall stand.
If a woman, being young and under the authority of her father, takes an oath to the Lord or gives an undertaking;
and her father hears her vow, and her bond with which she has bound her soul, and her father holds his peace at her; then all her vows shall stand, and every bond with which she has bound her soul shall stand.
and her father hears of her vow or the obligation to which she has pledged herself, and her father remains silent about her, then all her vows will stand, and every obligation to which she has pledged herself will stand.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5og faren hører om løftet eller forpliktelsen hun har pålagt seg, men ikke sier noe til henne, da forblir alle hennes løfter og forpliktelser gyldige.
6Men hvis hennes far motsetter seg det samme dagen han hører om det, skal ingen av hennes løfter eller forpliktelser være gyldige. Herren vil tilgi henne fordi hennes far motsatte seg det.
7Hvis hun gifter seg mens hun har slike løfter eller forpliktelser, og hennes ektemann hører om det,
8men holder seg taus overfor henne på dagen han hører det, da skal hennes løfter og forpliktelser stå ved makt.
9Men hvis hennes ektemann motsetter seg det samme dagen han hører om det, annullerer han hennes løfter eller forpliktelser, og Herren vil tilgi henne.
10En enkes eller fraskilt kvinnes løfte, alt hun har pålagt seg selv, skal stå ved makt.
11Hvis hun i ektemannens hus avlegger et løfte eller pålegger seg selv en forpliktelse ved en ed,
12og ektemannen hører om det, men sier ingenting til henne og ikke motsetter seg det, da skal alle hennes løfter og forpliktelser stå ved makt.
13Men hvis hennes ektemann annullerer dem samme dagen han hører om dem, skal ingenting av det hun har sagt være gyldig. Hennes ektemann har annullert dem, og Herren vil tilgi henne.
14Hver forpliktelse og ed som en kvinne avlegger for å ydmyke seg selv, kan hennes ektemann opprettholde eller annullere.
15Men hvis ektemannen på daglig basis ikke sier noe til henne, da opprettholder han alle hennes løfter eller forpliktelser. Han opprettholder dem fordi han ikke sa noe til henne den dagen han hørte om det.
16Hvis han annullerer dem etter å ha hørt om dem, vil han ta på seg byrden av hennes feil.
2Moses henvendte seg også til lederne for Israels stammer og sa: Dette er det Herren har befalt.
3Hvis en mann avlegger et løfte til Herren eller sverger en ed om å pålegge seg selv en forpliktelse, skal han ikke bryte sitt ord. Alt han har lovet, skal han oppfylle.
17En trollkvinne skal du ikke la leve.
19De skal bøtelegge ham med hundre sølvstykker og gi dem til faren til den unge kvinnen, for han har gitt henne et dårlig rykte, en jomfru i Israel. Hun skal være hans hustru; han får ikke lov til å skille seg fra henne så lenge han lever.
20Men hvis anklagen viser seg å være sann, og det ikke finnes bevis for at den unge kvinnen var jomfru,
21skal de føre den unge kvinnen til døren av sin fars hus, og mennene i byen skal steine henne til døde. For hun har begått en skammelig handling i Israel ved å drive hor i sin fars hus. Slik skal du rense ut det onde fra din midte.
7Hvis en mann selger sin datter som slavekvinne, skal hun ikke settes fri på samme måte som slaver blir satt fri.
8Hvis hun ikke faller i smak hos sin herre som har valgt henne for seg selv, skal han la henne bli innløst. Han har ikke rett til å selge henne til en annen, siden han har sviktet henne.
9Hvis han gir henne til sin sønn, skal han behandle henne som en datter.
10Hvis han gifter seg med en annen, skal han ikke redusere hennes mat, klær eller rett til samliv.
11Hvis han ikke oppfyller disse tre forpliktelsene, skal hun gå fri uten å betale.
14og han anklager henne for usømmelig atferd og gir henne et dårlig rykte, og sier: 'Jeg giftet meg med denne kvinnen, men da jeg kom nær henne, fant jeg ikke tegn på jomfrudom.'
15Da skal faren og moren til den unge kvinnen ta bevisene på hennes jomfrudom og legge dem frem for de eldste i byporten.
36Hun sa til ham: 'Min far, du har gitt et løfte til Herren. Gjør med meg slik som du har lovet, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.'
37Hun sa til sin far: 'Gjør dette for meg: Gi meg to måneder, så jeg kan dra opp i fjellene og sørge over min jomfrudom, jeg og venninnene mine.'
38Han sa: 'Gå.' Og han sendte henne avgårde i to måneder. Hun og venninnene dro opp i fjellene og sørget over at hun skulle dø som jomfru.
39Etter to måneder kom hun tilbake til sin far, og han oppfylte det løftet han hadde gitt. Hun hadde aldri vært med en mann. Det ble en årlig skikk i Israel
27For mannen fant henne ute på marken, og selv om den forlovede kvinnen ropte, var det ingen som kom til hjelp.
28Hvis en mann finner en jomfru som ikke er forlovet og voldtar henne, og de oppdages,
29skal mannen som voldtok henne gi faren til jomfruen femti sølvstykker, og hun skal være hans hustru fordi han krenket henne. Han får ikke lov til å skille seg fra henne så lenge han lever.
22Når du gir et løfte til Herren din Gud, må du ikke nøle med å oppfylle det, for Herren din Gud vil kreve det av deg, og da vil du bære synd.
23Men hvis du forsømmer å gi et løfte, vil du ikke bære synd.
13Hun skal fjerne fangeklærne og bo i ditt hus, sørge for sin far og sin mor i en måned.
14Men hvis du ikke lenger finner glede i henne, skal du la henne gå hvor hun vil. Du skal ikke selge henne for penger, og du skal ikke behandle henne som en slave, for du har ydmyket henne.
10Kongens døtre er blant dine æresgjester; dronningen står ved din høyre hånd i gull fra Ofir.
17Og se, han har anklaget henne for usømmelig oppførsel, og han har sagt at han ikke fant tegn på jomfrudom hos min datter, men her er bevisene på min datters jomfrudom.
8Men hvis kvinnen ikke vil følge deg, er du løst fra eden. Bare ikke før min sønn dit tilbake.»
31Mannen skal være uskyldig for denne synden; kvinnen skal bære sitt ansvar.
4Det er bedre at du ikke lover enn å love og ikke oppfylle det.
5La ikke munnen din føre deg til synd, og si ikke til Guds engel at det bare var en feil. Hvorfor skulle Gud bli sint på det du sier og ødelegge det du har arbeidet for?
4Eller hvis noen sverger ubevisst med leppene sine om å gjøre noe ondt eller godt, uansett hva han ubevisst sverger om, og han ikke er klar over det, men får vite det, så blir han skyldig, og skal bekjenne sin synd for en av disse tingene.
11Hun avla da et løfte og sa: 'Herren, hærskarenes Gud, hvis du ser til din tjenestekvinnes nød og husker på meg, og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da skal jeg gi ham til Herren for hele hans liv, og ingen barberkniv skal komme på hans hode.'
2Hva skal jeg si til deg, min sønn? Hva kan jeg si til deg, mitt barn?
28Men hvis kvinnen ikke har vært uren og er ren, skal hun være uskyldig og kunne få barn.
23Hvis en ung kvinne som er jomfru er forlovet med en mann, og en annen mann finner henne i byen og ligger med henne,
17Mennene sa til henne: 'Vi vil være skyldfrie fra denne eden som du har latt oss sverge, om du følger disse instruksjonene.'