Noen fra Manasse falt fra til David da han dro mot Saul med filisterne til kamp; men de hjalp dem ikke, for filisternes herrer sendte ham bort etter rådslagning, og sa: "Han vil slutte seg til sin herre Saul og sette våre liv i fare."
Da David kom med filisterne for å kjempe mot Saul, gikk noen fra Manasse over til ham; men han hjalp dem ikke, for filisternes herrer rådførte seg og sendte ham bort og sa: Han vil falle tilbake til sin herre Saul; det kan koste oss hodene.
Da kom Ånden over Amasai, høvdingen for de tretti, og han sa: «Vi er dine, David, og med deg, Isais sønn! Fred, fred til deg, og fred til dine hjelpere, for din Gud hjelper deg.» Da tok David imot dem og satte dem blant høvdingene for troppen.
Da kom Ånden over Amasai, lederen for de tretti, og han sa: «Vi er dine, David, og med deg, du Isais sønn! Fred, fred være med deg, og fred med dine hjelpere, for din Gud hjelper deg.» Da tok David imot dem og satte dem som ledere for troppen.
Da kom Guds Ånd over Amasai, leder for de tretti, og han sa: "Vi er dine, David! Vi står med deg, sønn av Isai! Fred være med deg og med dem som hjelper deg, for din Gud står ved din side." Så tok David dem imot og satte dem over i krigergruppen.
Da han gikk til Siklag, falt flere menn fra Manasses stamme til David, da han kom med filisterne mot Saul for å kjempe; men de hjalp dem ikke, for filisternes høvdinger sendte ham bort, og sa: Han vil falle over til sin herre Saul og sette våre liv i fare.
Og noen fra Manasse kom til David da han kom med filisterne mot Saul for kamp; men de hjalp ikke, for filistenes herrer sendte ham bort og sa: "Han vil falle til sin herre Saul, til fare for våre hoder."
Også noen fra Manasse slo seg til David da han var på vei med filistrene mot Saul i krigen, selv om de ikke hjalp dem. Filisternes ledere sendte ham bort fordi de fryktet at han ville vende seg til Saul og koste dem hodene.
Da kom Ånden over Amasai, lederen for de trettisekstte, og han sa: "Vi er dine, David; vi er med deg, sønn av Isai. Fred, fred være med deg, og fred med dem som hjelper deg, for din Gud hjelper deg." Så tok David imot dem og satte dem som høvdinger i hären.
Fra Manasse sluttet noen seg til David da han kom med filisterne mot Saul til krigen; men de hjalp dem ikke, for filisternes herrer sendte ham tilbake etter overveielse, og sa: Han vil vende seg til sin herre Saul og sette våre liv i fare.
Da David kom med filisterne for å kjempe mot Saul, sluttet noen fra Manasseh seg til ham, men de hjalp ham ikke, for filisternes ledere, etter råd, sendte ham bort med de ordene: ‘Han vil falle for sin herre Saul, og det vil medføre fare for oss.’
Fra Manasse sluttet noen seg til David da han kom med filisterne mot Saul til krigen; men de hjalp dem ikke, for filisternes herrer sendte ham tilbake etter overveielse, og sa: Han vil vende seg til sin herre Saul og sette våre liv i fare.
Da kom Ånden over Amasai, lederen for de tretti: "Vi er med deg, David! Vi er med deg, du sønn av Isai! Fred, fred være med deg, og fred med dem som hjelper deg, for din Gud hjelper deg!" Så tok David imot dem og satte dem blant lederne i troppen.
Some members of the tribe of Manasseh joined David when he went with the Philistines to fight against Saul. However, they did not help the Philistines because the Philistine rulers sent him away after consulting, saying, 'He may turn against us and rejoin his master Saul at the cost of our heads.'
Og Ånden kom over Amasai, lederen for de tretti: "Vi er dine, David! Vi er med deg, sønn av Isai! Fred, fred til deg, og fred til de som hjelper deg, for din Gud hjelper deg." Da tok David imot dem og satte dem til ledere av troppen.
Og (Nogle) af Manasse faldt til David, der han kom med Philisterne mod Saul til Krig, enddog de hjalp dem ikke; thi Philisternes Fyrster lode ham fare med Raad og sagde: Om han faldt til sin Herre Saul, (maatte det koste os) vore Hoveder.
And some from Manasseh defected to David when he went with the Philistines to battle against Saul; but they did not help them, for the lords of the Philistines, upon advisement, sent him away, saying, He may defect to his master Saul, to the jeopardy of our heads.
And there fell some of Manasseh to David, when he came with the Philistines against Saul to battle: but they helped them not: for the lords of the Philistines upon advisement sent him away, saying, He will fall to his master Saul to the jeopardy of our heads.
Av Manasse var det også noen som sluttet seg til David, da han kom med filistrene for å kjempe mot Saul. Men de hjalp ikke filistrene, for filistrenes herrer sendte ham bort etter rådslaging, og sa: Han vil slå seg sammen med sin herre Saul på bekostning av våre hoder.
Fra Manasse kom de til David da han dro med filisterne mot Israel i kamp - men de hjalp dem ikke, for etter råd sendte filisterfyrstene ham bort og sa: 'Han vil falle over vår herre Saul.'
Også noen av Manasse falt til David da han gikk med filisterne mot Saul i kamp, men de hjalp dem ikke, for filisterhøvdingene sendte ham bort etter råd, og sa: "Han vil falle tilbake til sin herre Saul og sette våre hoder i fare."
Og noen av folkene fra Manasse kom over til David da han dro med filisterne i krigen mot Saul, men han ga dem ingen hjelp. For filisternes fyrster, etter diskusjon, sendte ham bort og sa: Han vil gå tilbake til sin herre Saul, til vår bekostning.
Of Manasseh also there fell away some to David, when he came with the Philistines against Saul to battle: but they helped them not; for the lords of the Philistines upon advisement sent him away, saying, He will fall away to his master Saul to the jeopardy of our heads.
And there fell some of Manasseh to David, when he came with the Philistines against Saul to battle: but they helped them not: for the lords of the Philistines upon advisement sent him away, saying, He will fall to his master Saul to the jeopardy of our heads.
And of Manasses there fell certaine vnto Dauid, whan he came to the battayll with the Philistynes agaynst Saul, and helped them not, for the prynces of ye Philistynes counceled to let him go from them, and sayde: Yf he fell vnto his lorde Saul, it mighte cost vs oure neckes.
And of Manasseh some fell to Dauid, when he came with the Philistims against Saul to battell, but they helped them not: for the Princes of the Philistims by aduisement sent him away, saying, He will fall to his master Saul for our heads.
And there fell some of Manasse to Dauid, when he came with the Philistines against Saul to battaile, but they helped them not: For the lordes of the Philistines toke aduisement, and sent him away againe, saying: he will fall to his maister Saul to the ieoperdie of our heades.
And there fell [some] of Manasseh to David, when he came with the Philistines against Saul to battle: but they helped them not: for the lords of the Philistines upon advisement sent him away, saying, He will fall to his master Saul to [the jeopardy of] our heads.
Of Manasseh also there fell away some to David, when he came with the Philistines against Saul to battle: but they didn't help them; for the lords of the Philistines sent him away after consultation, saying, He will fall away to his master Saul to the jeopardy of our heads.
And of Manasseh there have fallen unto David in his coming with the Philistines against Israel to battle -- and they helped them not, for by counsel the princes of the Philistines sent him away, saying, `With our heads he doth fall unto his master Saul.' --
Of Manasseh also there fell away some to David, when he came with the Philistines against Saul to battle: but they helped them not; for the lords of the Philistines upon advisement sent him away, saying, He will fall away to his master Saul to the jeopardy of our heads.
Of Manasseh also there fell away some to David, when he came with the Philistines against Saul to battle: but they helped them not; for the lords of the Philistines upon advisement sent him away, saying, He will fall away to his master Saul to the jeopardy of our heads.
And some of the men of Manasseh came over to David, when he went with the Philistines to the war against Saul, but he gave them no help: for the lords of the Philistines, after discussion, sent him away, saying, He will go back to his master Saul, at the price of our lives.
Of Manasseh also there fell away some to David, when he came with the Philistines against Saul to battle; but they didn't help them; for the lords of the Philistines sent him away after consultation, saying, "He will fall away to his master Saul to the jeopardy of our heads."
Some men from Manasseh joined David when he went with the Philistines to fight against Saul.(But in the end they did not help the Philistines because, after taking counsel, the Philistine lords sent David away, saying:“It would be disastrous for us if he deserts to his master Saul.”)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Da han dro til Siklag, sluttet disse fra Manasse seg til ham: Adna, Josabad, Jediael, Mikael, Josabad, Elihu og Ziltai, høvdinger over tusener fra Manasse.
21De hjalp David mot røverne, for de var alle sterke og modige menn, og de var ledere i hæren.
22Fra den tid kom det daglig menn til David for å hjelpe ham, til det ble en stor hær som Guds hær.
23Dette er tallene på troppene som var bevæpnet og klare til krig. De kom til David i Hebron for å overføre Sauls kongerike til ham i henhold til Herrens ord.
16Noen av Benjamins og Judas barn kom til David på festningen.
17David gikk ut for å møte dem og sa til dem: "Hvis dere har kommet fredelig til meg for å hjelpe meg, skal mitt hjerte forenes med dere. Men hvis dere har kommet for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er urett i mine hender, la våre fedres Gud se det og dømme."
18Da kom Ånden over Amasai, lederen for kapteinene, og han sa: "Vi er dine, David, og vi er på din side, du sønn av Isai! Fred, fred være med deg, og fred til dine hjelpere, for din Gud hjelper deg." Så tok David imot dem og gjorde dem til ledere i flokken.
1Dette er de som kom til David i Siklag, mens han fortsatt holdt seg der på grunn av Saul, sønn av Kisj: de var mektige menn, hjelpere i krigen.
1På den tiden samlet filisterne hærene sine for å føre krig mot Israel. Akisj sa til David: Du vet jo at du skal dra ut med meg i striden, du og dine menn.
8Og det ble krig igjen, og David dro ut og kjempet mot filisterne, og han slo dem med et stort slag, og de flyktet for ham.
2Filisternes høvdinger marsjerte frem i grupper på hundrevis og tusenvis, men David og mennene hans gikk sammen med Akisj i baktroppen.
3Da sa filisternes fyrster: «Hva gjør disse hebreerne her?» Akisj svarte filisternes fyrster: «Er ikke dette David, tjeneren til Saul, Israels konge? Han har vært hos meg i dager, ja, år, og jeg har ikke funnet noe ondt hos ham siden han kom til meg.»
4Men filisternes fyrster ble sinte på ham og sa: «Send denne mannen tilbake, la ham vende tilbake til stedet du har utpekt for ham. La ham ikke gå med oss i kampen, for i striden kan han bli vår fiende. Hva vil han bruke for å forsone seg med sin herre? Om ikke hodene til våre menn?»
20Saul og alt folket med ham samlet seg, de kom til slaget, og se, hver manns sverd var mot hans neste; det ble en stor forvirring.
21Dessuten, de hebreere som tidligere hadde vært med filisterne, og som hadde gått opp med dem til leiren fra omkringliggende steder, også de sluttet seg til israelittene som var med Saul og Jonatan.
22Alle de mennene i Israel som hadde gjemt seg på Efraims fjell, da de hørte at filisterne flyktet, fulgte også etter dem i slaget.
19Når Hadarezers tjenere så at de hadde lidd nederlag for Israel, sluttet de fred med David og ble hans tjenere; og syrerne ville ikke lenger hjelpe ammonittene.
12Han sa: «Hvis syrerne er for sterke for meg, skal du hjelpe meg. Men hvis ammonittene er for sterke for deg, vil jeg hjelpe deg.
1Og David sa i sitt hjerte: En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å raskt flykte til filisternes land. Da vil Saul gi opp å lete etter meg i noen av Israels områder, og slik vil jeg unnslippe hans hånd.
2Og David dro av sted med de seks hundre mennene som var med ham, til Achis, sønn av Maok, kongen av Gat.
23Men David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt den gruppen som kom imot oss, i vår hånd.
25Saul og hans menn dro også ut for å lete etter ham. De fortalte David, og derfor kom han ned til en klippe og var i Maons ødemark. Da Saul hørte det, forfulgte han David i Maons ødemark.
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og hans menn på den andre siden av fjellet. David hastet for å komme unna for frykt for Saul; for Saul og hans menn hadde omringet David og hans menn for å fange dem.
19I tillegg skal Herren overgi både Israel og deg til filisternes hånd. I morgen skal du og dine sønner være med meg. Også Israels hær skal Herren overgi til filisternes hånd.
30Da filisternes fyrster dro ut, oppførte David seg klokere enn alle Sauls tjenere, og hans navn ble meget omtalt.
9Og alt folket i de ulike stammene i Israel var i strid med hverandre og sa: Kongen frelste oss fra våre fiender og reddet oss fra filisterne, men han har flyktet fra landet for Absalom.
12Da sa David: Vil mennene i Keila overgi meg og mine menn i Sauls hånd? Og Herren sa: De vil overgi deg.
13Da reiste David og hans menn, som var omkring seks hundre, seg og dro ut av Keila, og de vandret hvor de kunne. Saul fikk vite at David hadde sluppet unna fra Keila, og han avsto fra å dra dit.
15Så reiste de seg, tolv fra Benjamin, som tilhørte Isjbosjet, Sauls sønn, og tolv av Davids tjenere.
7Der ble Israels folk slått av Davids tjenere, og den dagen falt det tjue tusen mann i et stort slag.
15David spurte ham: «Kan du føre meg til denne gruppen?» Han svarte: «Sverg ved Gud for meg at du verken vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så skal jeg føre deg til denne gruppen.»
43Mennene fra Israel svarte mennene fra Juda og sa: Vi har ti deler i kongen, og vi har også mer rett til David enn dere. Hvorfor gjorde dere oss små, slik at vårt råd ikke først ble hørt om å hente tilbake vår konge? Ordene fra mennene fra Juda var sterkere enn ordene fra mennene fra Israel.
31Fra den halve stammen Manasse, atten tusen som var nevnt ved navn for å komme og gjøre David til konge.
15Filisterne førte igjen krig mot Israel; David dro ned med sine tjenere og kjempet mot filisterne, men David ble trett.
17Men Abisjai, sønn av Seruja, kom ham til hjelp, slo filisteren og drepte ham. Da sverget Davids menn til ham: Du skal ikke mer dra med oss i strid, så ikke Israels lys slokner.
52Det var krig mot filisterne alle Sauls dager, og når Saul så en sterk mann eller en modig mann, tok han ham til seg.
21David kom til de to hundre menn som var for trette til å følge ham, de som de hadde latt bli igjen ved Besor-elven. De dro ut for å møte David og folket som var med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem fredfullt.
18Gjør det nå, for Herren har talt om David og sagt: 'Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.'
3Men Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer da hvis vi går til Keila mot filisternes hærer?
2Alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var misfornøyd, samlet seg omkring ham. Han ble deres leder, og det var omkring fire hundre menn med ham.
19Saul, de og alle Israels menn var i Ela-dalen og kjempet mot filisterne.
1Nå kjempet filisterne mot Israel, og Israels menn flyktet for filisterne og falt døde på Gilboa-fjellet.
17Dette ble fortalt David, og han samlet hele Israel, krysset Jordan og kom mot dem; og han stilte opp til kamp mot dem. Da David stilte opp mot syrerne, kjempet de mot ham.
12Da vendte Davids unge menn tilbake og fortalte ham alt dette.
17En tusen mann fra Benjamin var med ham, Ziba, tjeneren til Sauls hus, og hans femten sønner og tjue tjenere med ham; de gikk over Jordan foran kongen.
8Disse ble født til kjempen i Gat; og de ble drept av David og hans tjenere.
3Men folket svarte: Du skal ikke gå ut; for hvis vi flykter, vil de ikke bry seg om oss; og om halvparten av oss dør, vil de heller ikke bry seg om oss. Men du er mer verdt enn titusen av oss, derfor er det bedre at du hjelper oss fra byen.
11Og han sa: Hvis syrerne blir for sterke for meg, skal du hjelpe meg; men hvis ammonittene blir for sterke for deg, kommer jeg og hjelper deg.
13Tre av de tretti fremste dro ned og kom til David i høsttiden til hulen i Adullam, og filisternes tropp hadde slått leir i Refaims dal.
9David sa til Saul: Hvorfor lytter du til folks ord som sier: Se, David søker å skade deg?