1 Krønikebok 22:17
David befalte også alle Israels høvdinger å hjelpe Salomo, hans sønn, og sa:
David befalte også alle Israels høvdinger å hjelpe Salomo, hans sønn, og sa:
David befalte også alle Israels fyrster å hjelpe sin sønn Salomo og sa:
David påla alle Israels ledere å hjelpe Salomo, sin sønn.
David befalte også alle Israels ledere å hjelpe Salomo, sin sønn.
David ga alle Israels ledere befaling om å hjelpe hans sønn Salomo.
David påla og alle Israels høvdinger å hjelpe Salomo, sin sønn, og sa:
David befalte også alle prinsene i Israel å hjelpe sin sønn Salomo og sa:
Og David befalte alle Israels fyrster å hjelpe Salomo, hans sønn, ved å si:
David befalte alle Israels høvdinger å hjelpe Salomo sin sønn.
David befalte også alle Israels ledere å hjelpe hans sønn Salomo og sa:
David befalte også alle Israels fyrster å bistå sin sønn Solomon, og sa:
David befalte også alle Israels ledere å hjelpe hans sønn Salomo og sa:
David befalte alle Israels ledere å hjelpe hans sønn Salomo.
Then David commanded all the leaders of Israel to help his son Solomon.
David befalte alle Israels ledere å hjelpe Salomo, hans sønn.
Og David bød alle Israels Fyrster at hjælpe Salomo, hans Søn, (sigende:)
David also commanded all the leaders of Israel to help Solomon his son, saying,
David also commanded all the princes of Israel to help Solomon his son, saying,
David bød også alle Israels fyrster å hjelpe Salomo, sin sønn, og sa:
David ga befaling til alle Israels ledere om å bistå Salomo, sin sønn,
David befalte også alle Israels fyrster å hjelpe Salomo, hans sønn, og sa:
Så ga David ordre til alle lederne i Israel om å hjelpe Salomo, hans sønn, og sa:
And Dauid commaunded all the rulers of Israel, to helpe Salomon his sonne, and sayde:
Dauid also commanded all the princes of Israel to helpe Salomon his sonne, saying,
And Dauid commaunded al the lordes of Israel to helpe Solomon his sonne, saying:
¶ David also commanded all the princes of Israel to help Solomon his son, [saying],
David also commanded all the princes of Israel to help Solomon his son, [saying],
And David giveth charge to all heads of Israel to give help to Solomon his son,
David also commanded all the princes of Israel to help Solomon his son, `saying',
David also commanded all the princes of Israel to help Solomon his son, [saying] ,
Then David gave orders to all the chiefs of Israel to give their help to Solomon his son, saying,
David also commanded all the princes of Israel to help Solomon his son, saying,
David ordered all the officials of Israel to support his son Solomon.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Nå nærmet dagene seg for Davids død, og han ga sin sønn Salomo en befaling og sa:
1Kongen David talte videre til hele forsamlingen: Min sønn Salomo, som alene er utvalgt av Gud, er fortsatt ung og uerfaren, og arbeidet er stort; for palasset er ikke for mennesker, men for Herren Gud.
5Og David sa: Min sønn Salomo er ung og uerfaren, og huset som skal bygges for Herren må være overmåte praktfullt, viden kjent og fylt med herlighet i alle land. Derfor vil jeg nå gjøre forberedelser for det. Så David forberedte mye før sin død.
6Så kalte han på sin sønn Salomo og påla ham å bygge et hus for Herren, Israels Gud.
7Og David sa til Salomo: Min sønn, jeg hadde i tankene å bygge et hus i Herrens, min Guds, navn.
20Og David sa til sin sønn Salomo: Vær sterk og modig, og gjør det; frykt ikke og bli ikke mismodig, for Herren Gud, min Gud, vil være med deg; han vil ikke svikte deg og ikke forlate deg før du har fullført alt arbeidet for tjenesten i Herrens hus.
21Og se, prestene og levittenes skift, de skal være med deg i all Gudshusets tjeneste; og alle dyktige mennesker, de frivillige, skal være med deg for alle slags arbeid; også lederne og hele folket vil være helt under dine ordrer.
1Da David var gammel og mett av dager, gjorde han sin sønn Salomo til konge over Israel.
2Han samlet alle Israels fyrster, sammen med prestene og levittene.
23Da satt Salomo på Herrens trone som konge i stedet for sin far David, og han fikk framgang; og hele Israel adlød ham.
24Og alle fyrstene, de mektige mennene, og også alle kong Davids sønner underkastet seg kong Salomo.
25Og Herren opphøyde Salomo stort i hele Israels øyne, og ga ham en kongelig majestet som ingen konge før ham i Israel hadde hatt.
26Slik hersket David, Isais sønn, over hele Israel.
1Og Salomo, Davids sønn, styrket seg i sitt kongerike, og Herren hans Gud var med ham og opphøyde ham i stor grad.
2Så talte Salomo til hele Israel, til høvedsmennene over tusen og hundre, til dommerne, og til alle lederne i Israel, overhodene for fedrene.
16Gull, sølv, kobber og jern er uten tall. Stå derfor opp og gå til verket, og Herren være med deg.
20Og du, min herre kongen, alle Israels øyne er rettet mot deg, så du skal gjøre kjent hvem som skal sitte på tronen etter vår herre kongen.
5Og av alle mine sønner – for Herren har gitt meg mange sønner – har han valgt ut min sønn Salomo til å sitte på Herrens kongedømme trone over Israel.
32Kong David sa, Kall Sadok presten, Natan profeten, og Benaja, sønn av Jojada. De kom inn foran kongen.
33Kongen sa til dem, Ta med dere deres herres tjenere og la Salomo, min sønn, ri på mitt eget muldyr og føre ham ned til Gihon.
34La Sadok presten og Natan profeten salve ham der til konge over Israel, og blås i trompeten og si, Gud frelse kong Salomo.
35Dere skal følge etter ham, så han kan komme og sitte på min trone, for han skal være konge i mitt sted, og jeg har utpekt ham til å herske over Israel og Juda.
9Se, en sønn skal bli født til deg, han skal være en mann av fred; og jeg vil gi ham fred fra alle hans fiender rundt omkring. Hans navn skal være Salomo, og jeg vil gi Israel fred og ro i hans dager.
10Han skal bygge et hus for mitt navn, og han skal være min sønn, og jeg vil være hans far; og jeg vil befeste tronen for hans kongerike over Israel for alltid.
11Nå, min sønn, Herren være med deg; og må du lykkes, og bygge huset for Herren din Gud, slik som han har sagt om deg.
19Og gi min sønn Salomo et hjerte som er fullt og helt, til å overholde dine bud, dine vitnesbyrd, og dine lover, og å gjøre alle disse tingene, og å bygge palasset, som jeg har gjort forberedelser til.
20Og David sa til hele forsamlingen: Nå, velsign Herren deres Gud. Og hele forsamlingen velsignet deres fedres Gud, og bøyde sine hoder, og tilbad Herren og kongen.
2Salomo sendte svar til Hiram og sa,
18Er ikke Herren deres Gud med dere? Og har han ikke gitt dere fred på alle kanter? For han har gitt landets innbyggere i min hånd; og landet er underlagt Herren, og hans folk.
37Som Herren har vært med min herre kongen, så la han være med Salomo, og gjøre hans trone større enn min herre kong Davids trone.
8Og Salomo sa til Gud: Du har vist stor nåde mot min far David, og du har latt meg herske i hans sted.
12Nå, kom, la meg gi deg råd, så du kan redde ditt eget liv og livet til din sønn Salomo.
13Gå og gå inn til kong David og si til ham, Har ikke du, min herre konge, sverget til din tjenerinne og sagt at Salomo, din sønn, skal være konge etter meg og sitte på min trone? Hvorfor er da Adonja konge?
46Salomo sitter nå på kongedømmets trone.
47Kongens tjenere kom for å velsigne vår herre kong David og sa, Måtte Gud gjøre Salomos navn større enn ditt navn og hans trone større enn din trone. Da bøydes kongen seg på sengen.
15Han sa: "Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David og med sin hånd fullbyrdet det, og sa:
3Tal til Rehabeam, Salomos sønn, kongen av Juda, og til hele Israel i Juda og Benjamin, og si:
11Og Herrens ord kom til Salomo, og det lød,
1David samlet alle lederne i Israel, lederne av stammene, og kapteinene for avdelingene som tjenestegjorde for kongen på skift, og kapteinene over tusen og over hundre, og forvalterne over alt som tilhørte kongen og hans sønner, sammen med offiserene og de mektige mennene og alle tapre menn, til Jerusalem.
43Jonatan svarte og sa til Adonja, Nei, vår herre kong David har gjort Salomo til konge.
5Burde dere ikke vite at Herren, Israels Gud, ga riket over Israel til David for alltid, til ham og hans sønner gjennom en saltpakt?
27Har du, min herre konge, gjort dette uten å fortelle dine tjenere hvem som skal sitte på tronen etter vår herre kongen?
18Gjør det nå, for Herren har talt om David og sagt: 'Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.'
30som jeg sverget til deg ved Herren Israels Gud, at Salomo, din sønn, skal være konge etter meg og sitte på min trone i mitt sted, slik vil jeg gjøre i dag.
12Huram sa dessuten: «Velsignet være Herren, Israels Gud, som har skapt himmel og jord, og som har gitt kong David en klok sønn, velsignet med forstand og innsikt, til å bygge et hus for Herren, og et hus for sitt kongerike.
4Forbered dere etter deres familier, slik det er bestemt for dere av David, kongen av Israel, og av hans sønn Salomo.
28Og han døde i en høy alder, mett av dager, rikdom og ære; og Salomo, hans sønn, regjerte i hans sted.
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sine hender har oppfylt det han med sin munn talte til min far David, og sa:
7Da Hiram hørte ordene fra Salomo, gledet han seg stort og sa: "Velsignet være Herren i dag, som har gitt David en klok sønn som hersker over dette store folket."
17Hun sa til ham, Min herre, du sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne, og sa at Salomo, din sønn, skal være konge etter meg og sitte på min trone.