1 Korinterbrev 14:30
Men hvis noe blir åpenbart for en annen som sitter der, la den første tie.
Men hvis noe blir åpenbart for en annen som sitter der, la den første tie.
Men hvis noe blir åpenbart for en annen som sitter der, skal den første tie.
Men om noe blir åpenbart for en annen som sitter der, skal den første tie.
Men blir noe åpenbart for en annen som sitter der, skal den første tie.
Men hvis det blir åpenbart for en annen som sitter der, la den første tie.
Men hvis en annen får en åpenbaring mens den første taler, skal den første være stille.
Hvis noe blir åpenbart for en annen som sitter ved siden av, la den første være stille.
Men hvis en som sitter der, får en åpenbaring, la den første tie.
Men hvis en annen som sitter der, får en åpenbaring, la den første tie.
Men hvis en annen får en åpenbaring mens han sitter der, la den første tie.
Hvis noe blir åpenbart for en annen som sitter der, la den første tie.
Om noe blir åpenbart for en som sitter ved siden av, skal den som først taler, tie stille.
Dersom noe blir åpenbart for én av dem som sitter der, la den første tie.
Dersom noe blir åpenbart for én av dem som sitter der, la den første tie.
Men hvis noe blir åpenbart for en annen som sitter der, la den første tie.
If something is revealed to another sitting there, the first speaker should stop.
Men hvis en annen får en åpenbaring der han sitter, la den første tie.
Men dersom en Anden, som sidder der, faaer en Aabenbarelse, da tie den Første.
If anything is revealed to another who sits by, let the first keep silent.
If any thing be revealed to another that sitteth by, let the first hold his peace.
Men hvis en åpenbaring blir gitt til en annen som sitter der, la den første tie.
Hvis noe blir åpenbart for en annen som sitter der, la den første tie.
Men hvis en annen får en åpenbaring mens han sitter, la den første tie.
Men hvis en annen får en åpenbaring mens han sitter der, skal den første tie.
But if a revelation be made to another sitting by, let the first keep silence.
Yf eny revelacio be made to another that sitteth by let the fyrst holde his peace.
But yf eny reuelacion be made vnto another that sytteth, then let the first holde his peace.
And if any thing be reueiled to another that sitteth by, let the first holde his peace.
If any reuelation be made to another that sitteth by, let ye first holde his peace.
If [any thing] be revealed to another that sitteth by, let the first hold his peace.
But if a revelation is made to another sitting by, let the first keep silent.
and if to another sitting `anything' may be revealed, let the first be silent;
But if a revelation be made to another sitting by, let the first keep silence.
But if a revelation be made to another sitting by, let the first keep silence.
But if a revelation is given to another who is seated near, let the first be quiet.
But if a revelation is made to another sitting by, let the first keep silent.
And if someone sitting down receives a revelation, the person who is speaking should conclude.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Derfor, hvis hele menigheten samles og alle taler i tunger, og det kommer noen ukyndige eller ikke-troende inn, vil de ikke si at dere er gale?
24Men hvis alle taler profetisk, og en som ikke tror eller en ukyndig kommer inn, blir han overbevist av alle, han blir dømt av alle.
25Så vil hemmelighetene i hans hjerte bli avslørt, og da vil han falle på ansiktet og tilbe Gud og erklære at Gud virkelig er blant dere.
26Hva så, brødre? Når dere samles, har hver av dere en salme, en undervisning, en tunge, en åpenbaring, en tolkning. La alt skje til oppbyggelse.
27Hvis noen taler i en ukjent tunge, la det være to, eller i det høyeste tre, og en etter en; og la én tolke.
28Men hvis det ikke er noen tolk, la ham tie i menigheten; og la ham tale til seg selv og til Gud.
29La profetene tale to eller tre, og la de andre vurdere det.
31For dere kan alle tale profetisk, én etter én, slik at alle kan lære og alle kan bli trøstet.
32Profitienes ånder er underordnet profetene.
37Hvis noen mener å være profet eller åndelig, la ham erkjenne at det jeg skriver til dere, er Herrens bud.
38Men hvis noen er uvitende, la ham være uvitende.
39Derfor, brødre, strev etter å tale profetisk, og hindr ikke at noen taler i tunger.
40La alt skje sømmelig og i orden.
5Måtte dere holde helt stille! Det ville være deres visdom.
9Drøft saken din med din nabo selv, og røp ikke en annens hemmelighet.
10Ellers vil den som hører det, gjøre deg til skamme, og din vanære kan ikke fjernes.
34La kvinnene tie i menighetene, for det er ikke tillatt for dem å tale; men de skal underordne seg, slik loven også sier.
35Hvis de vil lære noe, la dem spørre sine egne menn hjemme; for det er en skam for kvinner å tale i menigheten.
17For ingenting er hemmelig som ikke skal bli åpenbart, og ingenting er skjult som ikke skal bli kjent og komme fram.
13Derfor skal den som taler i en ukjent tunge, be om at han kan tolke.
2For den som taler i en ukjent tunge, taler ikke til mennesker, men til Gud; ingen forstår ham, men i ånden taler han hemmeligheter.
3Men den som taler profetisk, taler til mennesker til oppbyggelse, formaning og trøst.
4Den som taler i en ukjent tunge, oppbygger seg selv; men den som taler profetisk, oppbygger menigheten.
5Jeg skulle ønske at dere alle talte i tunger, men enda mer at dere talte profetisk; for større er den som taler profetisk enn den som taler i tunger, med mindre han tolker, så menigheten kan bli oppbygget.
20Men Herren er i sitt hellige tempel: la hele jorden tie for ham.
20For dere skal først og fremst vite at ingen profeti i skriften er gjenstand for egen tolkning.
31Vær oppmerksom, hør på meg: hold fred, og jeg vil tale.
16La ikke det gode dere gjør bli talt ondt om.
13En sladrehank røper hemmeligheter, men den som er pålitelig i sin ånd, holder saken skjult.
2For det er ingenting skjult som ikke skal bli avslørt, eller noe gjemt som ikke skal bli kjent.
3Derfor, det dere har talt i mørket, skal høres i lyset; og det dere hvisket i øret i lukkede rom, skal bli ropt ut fra hustakene.
36Da dette er ubestridelig, bør dere holde dere rolige og ikke gjøre noe overilt.
22For det finnes intet skjult som ikke skal bli åpenbart, og intet hemmelig som ikke skal komme fram.
23Om noen har ører å høre med, la ham høre.
33Derfor, brødre, når dere kommer sammen for å spise, vent på hverandre.
33Hvis ikke, lytt til meg: hold fred, og jeg skal lære deg visdom.
5Døm derfor ingenting før tiden, inntil Herren kommer, som både vil bringe frem i lyset de skjulte ting i mørket, og åpenbare hjertenes råd: og da skal hver og en få ros av Gud.
15La oss derfor, så mange av oss som er modne, tenke slik: og hvis dere i noe er av en annen mening, vil Gud åpenbare også dette for dere.
9Slik også med dere: hvis dere ikke uttaler forståelige ord med tungen, hvordan skal noen vite hva som blir sagt? Dere taler jo i løse luften.
10Det finnes kanskje mange slags språk i verden, og ingen av dem er uten betydning.
9Fyrstene sluttet å tale, og la hånden på sin munn.
10De fornemme tidde, og tungen deres klistret seg til ganen.
20Forakt ikke profetier.
28Selv en dåre, når han tier, blir regnet som klok; og den som lukker leppene, blir ansett som en mann med forståelse.
9Klag ikke på hverandre, brødre, for at dere ikke skal bli dømt. Se, dommeren står foran døren.
14Gjør det klart i hjertene deres at dere ikke skal forberede hva dere skal svare.
7Sannelig, Gud Herren vil ikke gjøre noe uten at han åpenbarer sitt råd for sine tjenere profetene.
9Om noen har ører, la ham høre.
2Vær ikke rask med din munn, og la ikke ditt hjerte skynde seg med å uttale noe for Gud; for Gud er i himmelen, og du er på jorden, derfor la dine ord være få.
6Og nå vet dere hva som holder ham tilbake, slik at han kan åpenbares til sin tid.