1 Korinterbrev 6:4
Hvis dere da har saker som gjelder dette livet, sett dem til å dømme som er minst ansatt i menigheten.
Hvis dere da har saker som gjelder dette livet, sett dem til å dømme som er minst ansatt i menigheten.
Når dere altså har rettssaker om det som hører dette livet til, så sett dem som er minst ansett i menigheten til å dømme.
Når dere altså har rettssaker om det daglige, setter dere da dem som er lite aktet i menigheten, til å dømme?
Når dere altså har rettssaker om dagligdagse ting, setter dere da dem som er ringeaktet i menigheten, til å dømme?
Hvis dere da har saker som angår dette livet, setter dere de som er minst respektert i menigheten til å dømme.
Hvis dere må avgjøre dagligdagse saker, bør dere velge de som er lite ansett i menigheten som dommere?
Hvis dere har saker som angår dette livet, la dem dømme som er blant dere minst ansett.
Når dere har saker som gjelder det timelige, lar dere da de som menigheten anser som ubetydelige være dommere?
Hvis dere derfor har dommer over ting som angår dette liv, sett dem til å dømme som er minst ansett i menigheten.
Hvis dere har saker som gjelder dette liv, settes de som er lite ansett i menigheten til å dømme.
Hvis dere så har saker som angår dette livet, sett dem til å dømme som er minst aktet i menigheten.
Om dere har evne til å dømme saker som gjelder dette livet, la da de med minst anseelse i menigheten ta de avgjørelsene.
Hvis dere altså har tvistemål i ting som hører dette livet til, setter dere da dem til å dømme som er minst ansett i menigheten?
Hvis dere altså har tvistemål i ting som hører dette livet til, setter dere da dem til å dømme som er minst ansett i menigheten?
Når dere har saker som gjelder dette livet, setter dere da til dommere dem som er foraktet i menigheten?
So if you have cases dealing with everyday affairs, why do you appoint those who are of no account in the church to judge?
Så hvis dere har saker angående det daglige liv, hvordan kan dere da sette dem som er minst aktet i menigheten til å dømme?
Naar I da have Sager om det Timelige, da sætte I dem til (Dommere), som ere intet agtede i Menigheden!
If then you have judgments of things pertaining to this life, set them to judge who are least esteemed in the church.
If then ye have judgments of things pertaining to this life, set them to judge who are least esteemed in the church.
Hvis dere da må dømme saker som angår dette livet, setter dere slike til å dømme som ikke blir regnet for noe i menigheten?
Så når dere har saker som angår dette livet, setter dere dem til doms som er sett ned på i menigheten.
Hvis dere må dømme saker som angår dette livet, setter dere da dem til å dømme som ikke er ansett i menigheten?
Hvis det må dømmes i saker som angår dette livet, hvorfor legger dere det da i hendene på dem som ikke har noen posisjon i kirken?
If ye have iudgementes of worldely matters take them which are despised in ye congregacio and make them iudges.
Therfore yf ye haue iudgmentes of temporall matters, take them that are despysed in the congregacion, and set them to be iudges.
If then ye haue iudgements of things perteining to this life, set vp them which are least esteemed in the Church.
If then ye haue iudgement of thinges parteynyng to this lyfe, set vp them to iudge whiche are least esteemed in the Churche.
If then ye have judgments of things pertaining to this life, set them to judge who are least esteemed in the church.
If then, you have to judge things pertaining to this life, do you set them to judge who are of no account in the assembly?
of the things of life, indeed, then, if ye may have judgment, those despised in the assembly -- these cause ye to sit;
If then ye have to judge things pertaining to this life, do ye set them to judge who are of no account in the church?
If then ye have to judge things pertaining to this life, do ye set them to judge who are of no account in the church?
If then there are questions to be judged in connection with the things of this life, why do you put them in the hands of those who have no position in the church?
If then, you have to judge things pertaining to this life, do you set them to judge who are of no account in the assembly?
So if you have ordinary lawsuits, do you appoint as judges those who have no standing in the church?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Hvordan kan noen av dere, når dere har en sak mot en annen, våge å gå til sak for de urettferdige og ikke for de hellige?
2Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og hvis verden skal dømmes av dere, er dere da uverdige til å dømme i de minste saker?
3Vet dere ikke at vi skal dømme engler? Hvor mye mer betyr ikke det for saker som angår dette livet?
5Jeg sier dette til deres skam. Finnes det virkelig ingen klok mann blant dere, selv ikke én som kan dømme mellom sine brødre?
6Men bror saksøker bror, og det for de ikke-troende.
7Nå er det helt klart en feil blant dere, fordi dere går til sak mot hverandre. Hvorfor tåler dere ikke heller urett? Hvorfor lar dere dere ikke heller lure?
8Nei, dere gjør urett, og lurer til og med deres egne brødre.
3Men for meg betyr det lite at jeg blir dømt av dere, eller av menneskelig dom: ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
4For jeg vet ikke om noe imot meg selv; men jeg er ikke dermed rettferdiggjort: Han som dømmer meg er Herren.
5Døm derfor ingenting før tiden, inntil Herren kommer, som både vil bringe frem i lyset de skjulte ting i mørket, og åpenbare hjertenes råd: og da skal hver og en få ros av Gud.
6Disse ting, brødre, har jeg på en måte anvendt på meg selv og Apollos for deres skyld; slik at dere kan lære av oss ikke å tenke høyere om noen enn det som er skrevet, for at ingen av dere skal være oppblåst for den ene mot den andre.
31For hvis vi dømte oss selv, ville vi ikke bli dømt.
32Men når vi blir dømt, blir vi tuktet av Herren, så vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
3og dere gir oppmerksomhet til han med de fine klærne og sier til ham: Sett deg her på en god plass, mens dere sier til den fattige: Stå der eller sitt her ved mine føtter,
4gjør dere ikke da forskjell mellom dere selv og blir dommere med onde tanker?
12Hva har jeg å gjøre med å dømme dem som er utenfor? Dømmer ikke dere dem som er innenfor?
13Men dem som er utenfor, dem dømmer Gud. Fjern derfor den onde fra dere.
11Snakk ikke ondt om hverandre, brødre. Den som taler ondt om sin bror og dømmer sin bror, taler ondt om loven og dømmer loven. Men hvis du dømmer loven, er du ikke en som gjør loven, men en dommer.
12Det er én lovgiver, som har makt til å frelse og til å ødelegge. Hvem er du som dømmer et annet menneske?
15Men han som er åndelig, bedømmer alle ting, men han selv blir ikke bedømt av noen.
6Han sa til dommerne: «Vær nøye med det dere gjør, for dere dømmer ikke for mennesker, men for Herren, som er med dere i dommene.
1Hvis det oppstår en tvist mellom mennesker, og de kommer for domstolen for å bli dømt, da skal dommerne frikjenne den rettferdige og dømme den onde.
10Men hvorfor dømmer du din bror? Eller hvorfor ser du ned på din bror? For vi skal alle stå for Kristi domstol.
13La oss derfor ikke dømme hverandre, men vær heller påpasselig med at ingen setter en snublestein eller hindring i veien for sin bror.
1Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt.
57Og hvorfor dømmer dere ikke selv hva som er rett?
29La profetene tale to eller tre, og la de andre vurdere det.
24Døm ikke etter det ytre, men døm med rettferdig dom.
17For tiden er kommet da dommen skal begynne med Guds hus; og hvis den begynner med oss, hva vil da enden bli for dem som ikke adlyder Guds evangelium?
6Men dere har foraktet den fattige. Er det ikke de rike som undertrykker dere og drar dere for domstolene?
1Derfor er jeg uten unnskyldning, du menneske, hvem du enn er som dømmer. For i det du dømmer andre, fordømmer du deg selv, siden du gjør de samme tingene.
2Men vi vet at Guds dom er sann mot dem som gjør slikt.
3Og du, menneske, som dømmer dem som gjør slikt og selv gjør det samme, tror du at du skal unnslippe Guds dom?
15Jeg taler til dere som til kloke mennesker; vurder selv hva jeg sier.
4Hvem er du som dømmer en annen manns tjener? For sin egen herre står eller faller han. Ja, han skal bli stående, for Gud er i stand til å opprettholde ham.
2Og dere er blitt hovmodige i stedet for å sørge, slik at den som har gjort denne gjerningen kunne bli fjernet fra deres fellesskap.
3For jeg, som ikke er fysisk til stede, men er til stede i ånden, har allerede fattet en dom over ham som har gjort denne gjerningen, som om jeg selv var der.
5De skal avlegge regnskap for ham som er rede til å dømme både levende og døde.
12Så tal og gjør som de som skal dømmes etter frihetens lov.
22La dem dømme folket til enhver tid. Men de store sakene skal de bringe til deg, mens de mindre sakene skal de selv dømme. Slik vil det være lettere for deg, for de vil bære byrden sammen med deg.
6Nei, på ingen måte: For hvordan kan Gud da dømme verden?
17Og hvis dere påkaller Faderen, som uten å gjøre forskjell dømmer etter enhvers gjerning, må dere vandre i frykt gjennom tiden som utlendinger her.
17Dere skal ikke vise noen fordommer i dommen; dere skal høre på de små som de store; vær ikke redd for menneskers ansikt, for dommen tilhører Gud. Og den saken som er for vanskelig for dere, bring den til meg, så skal jeg høre den.
15Dere dømmer etter kjøttet; jeg dømmer ingen.
24Men hvis alle taler profetisk, og en som ikke tror eller en ukyndig kommer inn, blir han overbevist av alle, han blir dømt av alle.
39Men hvis dere vil ha noe mer, må det bli avgjort i en lovlig forsamling.
7Ser dere på det ytre? Hvis noen mener han tilhører Kristus, la ham da tenke seg om en gang til, at som han tilhører Kristus, slik gjør vi også.
15Men hvis det er spørsmål om ord og navn og deres lov, må dere ordne opp i det selv; jeg vil ikke være dommer i slike saker.
9Klag ikke på hverandre, brødre, for at dere ikke skal bli dømt. Se, dommeren står foran døren.
3Brødre, velg ut syv menn blant dere med godt omdømme, fylt med Den Hellige Ånd og visdom, som vi kan sette over denne oppgaven.