1 Kongebok 20:28
En Guds mann kom og talte til Israels konge og sa: Så sier HERREN: Fordi syrerne har sagt at HERREN er fjellenes Gud, men ikke fjellenes Gud, vil jeg gi hele denne store hæren i din hånd, og dere skal vite at jeg er HERREN.
En Guds mann kom og talte til Israels konge og sa: Så sier HERREN: Fordi syrerne har sagt at HERREN er fjellenes Gud, men ikke fjellenes Gud, vil jeg gi hele denne store hæren i din hånd, og dere skal vite at jeg er HERREN.
Da kom en Guds mann og sa til Israels konge: Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt: Herren er fjellenes Gud, men han er ikke dalenes Gud, derfor vil jeg gi hele denne store hæren i din hånd, og dere skal kjenne at jeg er Herren.
Da trådte Guds mann fram og sa til Israels konge: "Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt: Herren er fjellenes gud, men ikke dalenes Gud, derfor vil jeg gi hele denne store hopen i din hånd, og dere skal kjenne at jeg er Herren."
Da kom Guds mann fram og sa til Israels konge: «Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt: Herren er fjellenes gud, men ikke dalenes gud, vil jeg gi hele denne store hopen i din hånd. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.»
Guds mann kom og sa til Israels konge: «Slik sier Herren: Fordi arameerne sier at Herren er en Gud av fjellene og ikke av dalene, vil jeg gi denne store hæren i din hånd, så dere skal vite at jeg er Herren.»
En Guds mann kom nær og talte til Israels konge, og sa: Så sier Herren: Fordi syrerne har sagt, Herren er gud over fjellene, men ikke over dalene, derfor vil jeg gi hele denne store folkemengden i din hånd, og dere skal kjenne at jeg er Herren.
Og det kom en guds mann og talte til kongen av Israel og sa: Slik sier HERREN: Fordi syrierne har sagt: HERREN er Gud for fjellene, men han er ikke Gud for dalene, derfor vil jeg overgi hele denne store mengden til din hånd, og dere skal vite at jeg er HERREN.
Da kom en gudsmann og sa til Israels konge: «Så sier Herren: Fordi syrerne har sagt: Herren er en gud av fjellene, men ikke dalenes Gud, vil jeg gi hele denne store hæren i din hånd, så dere skal vite at jeg er Herren.»
Guds mann kom til Israels konge og sa: «Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt at Herren er en fjellgud og ikke en dalgud, vil jeg gi hele denne store hæren i din hånd, så dere skal vite at jeg er Herren.»
Da kom en gudsmann og talte til Israels konge og sa: "Så sier Herren: Fordi syrerne har sagt: 'Herren er en Gud over høydene, men han er ikke Gud over dalene,' derfor vil jeg overgi hele denne store mengden i din hånd. Så skal dere vite at jeg er Herren."
Så kom en mann fra Herrens budskap og talte til Israels konge: Slik sier Herren: Fordi syrianerne har sagt at Herren er fjellets Gud, men ikke dalenes Gud, vil jeg overlevere denne store hærskaren til din makt, så du kan erfare at jeg er Herren.
Da kom en gudsmann og talte til Israels konge og sa: "Så sier Herren: Fordi syrerne har sagt: 'Herren er en Gud over høydene, men han er ikke Gud over dalene,' derfor vil jeg overgi hele denne store mengden i din hånd. Så skal dere vite at jeg er Herren."
Da kom Guds mann fram og sa til Israels konge: "Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt: 'Herren er fjellenes Gud, men ikke dalens Gud,' skal jeg overgi hele denne store hæren i din hånd, og dere skal kjenne at jeg er Herren."
Then a man of God approached the king of Israel and said, "This is what the LORD says: Because the Arameans think that the LORD is a god of the hills and not a god of the valleys, I will deliver this vast army into your hands, and you will know that I am the LORD."
Da kom en Guds mann og sa til Israels konge: «Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt at Herren er en gud av fjellene og ikke en gud av dalene, vil jeg overgi hele denne store hæren i din hånd. Dere skal vite at jeg er Herren.»
Og der kom en Guds Mand frem og talede til Israels Konge og sagde: Saa sagde Herren: Fordi de Syrer have sagt: Herren er Bjergenes Gud og er ikke Dalenes Gud, derfor har jeg givet al denne store Hob i din Haand, at I skulle fornemme, at jeg er Herren.
And there came a man of God, and spoke to the king of Israel, and said, Thus says the LORD, Because the Syrians have said, The LORD is God of the hills, but he is not God of the valleys, therefore I will deliver all this great multitude into your hand, and you shall know that I am the LORD.
And there came a man of God, and spake unto the king of Israel, and said, Thus saith the LORD, Because the Syrians have said, The LORD is God of the hills, but he is not God of the valleys, therefore will I deliver all this great multitude into thine hand, and ye shall know that I am the LORD.
En Guds mann kom nær og talte til Israels konge, og sa: Så sier Herren: Fordi syrerne har sagt: Herren er en gud av åsene, men han er ikke en gud av dalene, derfor vil jeg gi denne store mengden i din hånd, og du skal vite at jeg er Herren.
En Guds mann kom nær til Israels konge og sa: 'Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt at Herren er en fjellgud og ikke en dalgud, vil jeg gi hele denne store mengden i din hånd, og dere skal vite at jeg er Herren.'
En gudsmann kom nær og talte til Israels konge og sa: Så sier Herren: Fordi syrerne har sagt: Herren er en gud av høydene, men han er ikke en gud av dalene, vil jeg gi hele denne store mengden i din hånd, så dere skal vite at jeg er Herren.
En Guds mann kom og sa til Israels konge: 'Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt: Herren er en gud av åsene og ikke av dalene, vil jeg gi hele denne store hæren i dine hender, og du skal vite at jeg er Herren.'
And a man of God came near and spake unto the king of Israel, and said, Thus saith Jehovah, Because the Syrians have said, Jehovah is a god of the hills, but he is not a god of the valleys; therefore will I deliver all this great multitude into thy hand, and ye shall know that I am Jehovah.
And there came a man of God, and spake unto the king of Israel, and said, Thus saith the LORD, Because the Syrians have said, The LORD is God of the hills, but he is not God of the valleys, therefore will I deliver all this great multitude into thine hand, and ye shall know that I am the LORD.
And there came a man of God, and sayde vnto the kynge of Israel: Thus sayeth the LORDE: Because the Syrians haue sayde, that the LORDE is a God of the moutaynes and not a God of the valleys, therfore haue I geuen all this greate heape in to thy handes, that ye maye knowe how that I am ye LORDE.
And there came a man of God, and spake vnto the King of Israel, saying, Thus sayeth the Lord, Because the Aramites haue sayd, The Lord is the God of the mountaines, and not God of the valleis, therefore will I deliuer all this great multitude into thine hand, and ye shal know that I am the Lord.
And there came a man of God, and sayd vnto the king of Israel, thus sayth the Lorde: Because the Syrians haue sayd, the Lorde is but God of the hilles, and not God of the valleys: therfore wil I deliuer all this great multitude into thyne hande, and ye shall knowe that I am the Lorde.
And there came a man of God, and spake unto the king of Israel, and said, Thus saith the LORD, Because the Syrians have said, The LORD [is] God of the hills, but he [is] not God of the valleys, therefore will I deliver all this great multitude into thine hand, and ye shall know that I [am] the LORD.
A man of God came near and spoke to the king of Israel, and said, Thus says Yahweh, Because the Syrians have said, Yahweh is a god of the hills, but he is not a god of the valleys; therefore will I deliver all this great multitude into your hand, and you shall know that I am Yahweh.
And there cometh nigh a man of God, and speaketh unto the king of Israel, and saith, `Thus said Jehovah, Because that the Aramaeans have said, God of hills `is' Jehovah, and He `is' not God of valleys -- I have given the whole of this great multitude into thy hand, and ye have known that I `am' Jehovah.'
And a man of God came near and spake unto the king of Israel, and said, Thus saith Jehovah, Because the Syrians have said, Jehovah is a god of the hills, but he is not a god of the valleys; therefore will I deliver all this great multitude into thy hand, and ye shall know that I am Jehovah.
And a man of God came near and spake unto the king of Israel, and said, Thus saith Jehovah, Because the Syrians have said, Jehovah is a god of the hills, but he is not a god of the valleys; therefore will I deliver all this great multitude into thy hand, and ye shall know that I am Jehovah.
And a man of God came up and said to the king of Israel, The Lord says, Because the Aramaeans have said, The Lord is a god of the hills and not of the valleys; I will give all this great army into your hands, and you will see that I am the Lord.
A man of God came near and spoke to the king of Israel, and said, "Thus says Yahweh, 'Because the Syrians have said, "Yahweh is a god of the hills, but he is not a god of the valleys;" therefore I will deliver all this great multitude into your hand, and you shall know that I am Yahweh.'"
The prophet visited the king of Israel and said,“This is what the LORD has said:‘Because the Syrians said,“The LORD is a god of the mountains and not a god of the valleys,” I will deliver this entire huge army into to your control. Then you will know that I am the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Da kom det en profet til Ahab, Israels konge, og sa: Så sier HERREN: Har du sett hele denne store hæren? Se, i dag vil jeg gi den i din hånd, og du skal vite at jeg er HERREN.
14Ahab sa: Ved hvem? Og han sa: Så sier HERREN: Ved de unge mennene blant provinsens fyrster. Deretter sa han: Hvem skal ordne slaget? Og han sa: Du.
21Israel konge dro ut, slo hestene og vognene og høstet et stort nederlag blant syrerne.
22Profeten kom til Israels konge og sa til ham: Gå og styrk deg, og se hvordan du handler, for ved årsskiftet vil kongen av Syria komme mot deg igjen.
23Kongen av Syrias tjenere sa til ham: Deres guder er fjellguder, derfor var de sterkere enn vi. La oss kjempe mot dem i sletten, så vil vi sikkert være sterkere enn dem.
24Gjør dette: Fjern kongene fra deres plass og sett høvedsmenn i deres sted.
7Men det kom en Guds mann til ham og sa: Å kong, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel, ikke med hele Efraims barn.
8Syria-kongen førte krig mot Israel og rådslå med sine tjenere: I det og det området skal leiren min ligge.
9Guds mann sendte bud til kongen i Israel: Vokt deg, gå ikke til det stedet, for syrerne er der.
30Syrias konge hadde befalt lederne av stridsvognene sine: Strid ikke mot liten eller stor, men bare mot Israels konge.
31Da lederne av stridsvognene så Josjafat, sa de: Det er Israels konge. Derfor omringet de ham for å kjempe, men Josjafat ropte ut, og Herren hjalp ham; Gud vendte dem bort fra ham.
7Elisa kom til Damaskus mens Ben-Hadad, kongen av Syria, var syk, og det ble fortalt ham at Guds mann var kommet dit.
29De lå mot hverandre i sju dager. På den sjuende dagen begynte slaget, og Israels barn slo hundre tusen syriske fotfolk på en dag.
30De resterende flyktet til Afek i byen, og en mur falt over tjuesju tusen av de gjenværende mennene. Ben-Hadad flyktet og kom inn i byen, inn i et indre kammer.
24For Syrias hær kom med en liten gruppe menn, men Herren overga en meget stor hær i deres hender, fordi de hadde forlatt Herren, deres fedres Gud. De fullbyrdet dom over Joasj.
27Israels barn ble talt og forberedt, og de dro ut mot dem. Israels barn slo leir foran dem som to små geiteflokker, men syrerne fylte landet.
15Så vendte han tilbake til Guds mann med hele sitt følge, kom og stod foran ham og sa: "Se, nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden uten i Israel. Så ta imot en gave fra din tjener."
6Da samlet Israels konge profetene, omtrent fire hundre menn, og sa til dem: Skal jeg dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg avstå? Og de svarte: Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.
15Han sa: «Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du konge Josjafat. Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller modløse på grunn av denne store mengden, for slaget er ikke deres, men Guds.
6Og de sa til ham: Det kom en mann opp for å møte oss og sa til oss: Gå tilbake til kongen som har sendt dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke er noen Gud i Israel at du sender for å spørre Ba'al-Sebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke stå opp fra den sengen du har lagt deg i, men du skal dø.
1Ben-Hadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær. Det var trettito konger med ham, med hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria og førte krig mot byen.
2Han sendte budbringere til Ahab, Israels konge, inn i byen og sa til ham: Så sier Ben-Hadad:
5I skumringen sto de opp for å gå til syrernes leir. Da de kom til den ytterste delen av leiren, var det ikke et menneske der.
6For Herren hadde latt syrernes hær høre lyden av vogner og hester, lyden av en stor hær. Og de sa til hverandre: Se, Israels konge har leid mot oss hetittenes konger og egypternes konger, for å angripe oss.
11Syria-kongen ble svært urolig over dette. Han kalte sine tjenere og sa til dem: Kan ingen av dere fortelle meg hvem som tar Israels konges side?
12En av tjenerne svarte: Ingen, min herre konge, men Elisa, profeten i Israel, forteller Israels konge de ord du taler i ditt sovekammer.
36Da det ble tid for aftenofferet, steg profeten Elia fram og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent i dag at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.
12Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Nå skal jeg vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, så de har forlatt leiren for å skjule seg på marken, og de sier: Når de kommer ut av byen, vil vi fange dem levende og komme inn i byen.
31Men kongen av Syria befalte sine tretti og to vognførere og sa: Kjemp ikke med små eller store, bare mot Israels konge.
5Derfor overga Herren hans Gud ham i hendene på kongen av Syria. De slo ham og tok et stort antall fanger og førte dem til Damaskus. Han ble også overgitt til kongen av Israel, som slo ham med et stort slag.
16Og han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har sendt budbærere for å spørre Ba'al-Sebub, guden i Ekron, er det fordi det ikke er noen Gud i Israel å spørre om hans ord? Derfor skal du ikke stå opp fra sengen du har lagt deg i, men du skal dø.
5Da samlet Israels konge sammen profetene, fire hundre menn, og spurte dem: Skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være? De svarte: Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.
13Hazael sa: Men hva er din tjener, en hund, at han skulle gjøre noe så stort? Elisa svarte: Herren har vist meg at du skal bli konge over Syria.
5Herren ga Israel en frelser, slik at de kom ut fra syrernes hånd, og Israels barn bodde i sine hjem, som før.
3Men Herrens engel sa til Elia, tisjbiten: Stå opp, gå og møt budbærerne fra Samarias konge og si til dem: Er det fordi det ikke er noen Gud i Israel at dere går for å spørre Ba'al-Sebub, guden i Ekron?
3Og Israels konge sa til sine tjenere: Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi er stille og tar det ikke fra kongen av Syria?
15HERREN sa til ham: Gå tilbake gjennom ørkenen til Damaskus, og når du kommer dit, så salv Hazael til konge over Syria.
10Israels konge sa: «Å, at Herren har samlet disse tre kongene for å overgi dem i Moabs hånd!»
9Da sendte kongen en offiser med femti mann til ham. Offiseren gikk opp til Elia, som satt på toppen av en høyde, og sa til ham: Du Guds mann, kongen sier: Kom ned!
42Han sa til ham: Så sier HERREN: Fordi du har latt en mann som jeg hadde bestemt til fullstendig tilintetgjørelse unnslippe, skal ditt liv gå for hans liv, og ditt folk for hans folk.
10Ben-Hadad sendte bud til ham og sa: Gudene handle slik mot meg og mer til, om støvet av Samaria skulle rekke til håndfuller for hele folket som følger meg.
39Da hele folket så dette, falt de på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
24Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.
15Da tjeneren til Guds mann sto tidlig opp og gikk ut, så han at en stor hær med hester og vogner omringet byen. Hans tjener sa: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
12Josjafat sa: «Herrens ord er med ham.» Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13Elisha sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter.» Men Israels konge svarte ham: «Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.»
21Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg slå dem ned? Skal jeg slå dem ned?
9Og Amasja sa til Guds mannen: Men hva skal vi gjøre med de hundre talentene som jeg har gitt til hæren fra Israel? Og Guds mannen svarte: Herren er i stand til å gi deg mye mer enn dette.
2Og Herrens ord kom til ham og sa:
20Nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle jordens riker kan vite at du alene er Herre.»