1 Kongebok 20:40
Mens din tjener var opptatt her og der, var han borte. Og Israels konge sa til ham: Din dom skal være slik; du har dømt deg selv.
Mens din tjener var opptatt her og der, var han borte. Og Israels konge sa til ham: Din dom skal være slik; du har dømt deg selv.
Men mens din tjener hadde nok å gjøre både her og der, var han borte. Da sa Israels konge til ham: Slik blir din dom; du har selv avgjort den.
Men mens din tjener holdt på her og der, var han borte." Da sa Israels konge til ham: "Så lyder dommen din: Du har selv avsagt den."
Men mens din tjener holdt på her og der, var han borte. Da sa Israels konge til ham: «Slik er din dom; du har selv avsagt den.»
Men din tjener ble opptatt her og der, og så var han borte.» Israels konge sa til ham: «Så er din dom slik som du selv har uttalt.»
Men mens din tjener var opptatt her og der, var han borte. Israels konge sa til ham: Så er din dom; du har bestemt det.
Og mens din tjener var opptatt her og der, var han borte. Og kongen av Israel sa til ham: Så skal din dom bli; du har selv besluttet det.
Men mens din tjener var opptatt her og der, var mannen borte.» Israels konge sa: «Så er din dom, du har felte den selv.»
Mens din tjener var opptatt med dette og hint, var han borte. Israels konge sa til ham: «Så er din dom; du har selv avgjort det.»
Mens din tjener var opptatt her og der, var han borte. Israels konge sa til ham: "Så skal din dom være. Du har selv avgjort det."
Og mens din tjener var opptatt her og der, forsvant han. Israels konge sa da: Slik skal din dom være; du har selv bestemt det.
Mens din tjener var opptatt her og der, var han borte. Israels konge sa til ham: "Så skal din dom være. Du har selv avgjort det."
"Mens din tjener var opptatt her og der, ble han borte." Israels konge sa til ham: "Da er din dom avsagt; du har selv bestemt den."
But while your servant was busy here and there, the man disappeared.' The king of Israel said to him, 'That is your sentence; you have pronounced it yourself.'
Mens din tjener var opptatt både her og der, forsvant han.» Kongen av Israel sa til ham: «Slik er din dom; du har selv avgjort den.»
Og det skede, der din Tjener havde at gjøre her og der, da var han ikke (mere der); og Israels Konge sagde til ham: Saa er din Dom, du, du har fældet den.
And as your servant was busy here and there, he was gone. And the king of Israel said to him, So shall your judgment be; you yourself have decided it.
And as thy servant was busy here and there, he was gone. And the king of Israel said unto him, So shall thy judgment be; thyself hast decided it.
Mens din tjener var opptatt her og der, var han borte. Israels konge sa til ham: Så skal din dom være; du har selv bestemt det.
Mens din tjener var opptatt med diverse oppgaver, forsvant han!' Israels konge sa til ham: 'Din dom er rettferdig; du har selv avgjort det.'
Mens din tjener var opptatt her og der, var han borte. Israels konge sa til ham: Så skal din dom være; du har selv bestemt det.
Men mens tjeneren din var opptatt hit og dit, var mannen borte.' Israels konge sa til ham: 'Du har dømt deg selv.'
And as thy servant{H5650} was busy{H6213} here and there, he was gone.{H369} And the king{H4428} of Israel{H3478} said{H559} unto him, So shall thy judgment{H4941} be; thyself hast decided{H2782} it.
And as thy servant{H5650} was busy{H6213}{(H8802)} here and there, he was gone{H369}. And the king{H4428} of Israel{H3478} said{H559}{(H8799)} unto him, So shall thy judgment{H4941} be; thyself hast decided{H2782}{(H8804)} it.
And whyle thy seruaunt had here & there to do, he was awaye. The kynge of Israel sayde vnto him: It is thine owne iudgment, thou hast geuen it thyselfe.
And as thy seruant had here and there to do, he was gone: And the King of Israel said vnto him, So shall thy iudgement be: thou hast giuen sentence.
And as thy seruaunt had here & there to do, he was gone. And the king of Israel sayde vnto him: Euen so shall thy iudgement be, as thou hast defined it thy selfe.
And as thy servant was busy here and there, he was gone. And the king of Israel said unto him, So [shall] thy judgment [be]; thyself hast decided [it].
As your servant was busy here and there, he was gone. The king of Israel said to him, So shall your judgment be; yourself have decided it.
and it cometh to pass, thy servant is working hither and thither, and he is not!' and the king of Israel saith unto him, Right `is' thy judgment; thou hast determined `it'.'
And as thy servant was busy here and there, he was gone. And the king of Israel said unto him, So shall thy judgment be; thyself hast decided it.
And as thy servant was busy here and there, he was gone. And the king of Israel said unto him, So shall thy judgment be; thyself hast decided it.
But while your servant was turning this way and that, he was gone. Then the king of Israel said to him, You are responsible; you have given the decision against yourself.
As your servant was busy here and there, he was gone." The king of Israel said to him, "So your judgment shall be; yourself have decided it."
Well, it just so happened that while your servant was doing this and that, he disappeared.” The king of Israel said to him,“Your punishment is already determined by your own testimony.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36 Da sa han til ham: Fordi du ikke har imøtekommet Herrens røst, se, så snart du forlater meg, skal en løve slå deg. Og så snart han hadde forlatt ham, fant en løve ham og drepte ham.
37 Han fant en annen mann og sa: Slå meg, jeg ber deg. Og mannen slo ham, slik at han ble skadet.
38 Så dro profeten av sted og ventet på kongen på veien, og han forkledte seg med aske i ansiktet.
39 Da kongen passerte, ropte han til kongen og sa: Din tjener var ute midt i slaget, og se, en mann snudde seg til siden og brakte en mann til meg, og sa: Pass godt på denne mannen, hvis han mangler på noen måte, skal ditt liv være for hans, eller du skal betale en talent sølv.
41 Da skyndte han seg og tok bort asken fra ansiktet sitt, og Israels konge gjenkjente at han var en av profetene.
42 Han sa til ham: Så sier HERREN: Fordi du har latt en mann som jeg hadde bestemt til fullstendig tilintetgjørelse unnslippe, skal ditt liv gå for hans liv, og ditt folk for hans folk.
43 Israels konge dro til sitt hus, dypt bedrøvet og oppbrakt, og kom til Samaria.
9 Men Obadja sa: Hva har jeg syndet, at du vil overlevere din tjener i Akabs hånd så han dreper meg?
10 Så sant Herren din Gud lever, det finnes ikke et folk eller kongerike som min herre ikke har sendt for å lete etter deg. Og når de sa: Han er ikke her, tok han en ed av kongeriket og folket at de ikke hadde funnet deg.
11 Og nå sier du: Gå, fortell din herre: Se, Elia er her.
12 Det vil skje, så snart jeg har gått fra deg, at Herrens Ånd vil føre deg til et sted jeg ikke vet; når jeg så kommer og forteller Akab, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Men jeg, din tjener, har fryktet Herren fra min ungdom.
7 Hvis han sier: 'Det er i orden,' skal din tjener ha fred. Men hvis han blir veldig sint, skal du vite at det er bestemt ondt fra hans side.
26 Til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, dette skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt:
27 Han baktalte din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som en engel fra Gud. Gjør derfor det som er godt i dine øyne.
18 Men til kongen av Juda, som har sendt dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, angående de ordene du har hørt:
21 Og han ropte til gudsmannen som kom fra Juda: Så sier Herren: Fordi du har vært ulydig mot Herrens ord og ikke har holdt budet som Herren din Gud ga deg,
20 Og du, min herre kongen, alle Israels øyne er rettet mot deg, så du skal gjøre kjent hvem som skal sitte på tronen etter vår herre kongen.
11 Syria-kongen ble svært urolig over dette. Han kalte sine tjenere og sa til dem: Kan ingen av dere fortelle meg hvem som tar Israels konges side?
12 En av tjenerne svarte: Ingen, min herre konge, men Elisa, profeten i Israel, forteller Israels konge de ord du taler i ditt sovekammer.
19 Kongen spurte: "Er ikke Joabs hånd med i alt dette?" Kvinnen svarte: "Så sant du lever, min herre kongen, ingen kan vike til høyre eller venstre i noe av det min herre kongen har sagt, for din tjener Joab har bedt meg, og han la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
20 For å snu sakens form er dette gjort av din tjener Joab. Min herre er klok, med den visdom som en Guds engel har, til å kjenne alt som er på jorden."
36 Din tjener vil krysse litt over Jordan med kongen. Men hvorfor skulle kongen belønne meg med en slik belønning?
10 Jeg vil være din konge; hvor er det noen annen som kan frelse deg i alle dine byer? Og dine dommere, som du sa: Gi meg en konge og fyrster?
13 Kvinnen sa: "Hvorfor har du da tenkt ut en slik ting mot Guds folk? Kongen taler som en skyldig ved ikke å hente hjem den forviste.
10 Og han sa: La det være som dere sier; den som koppen finnes hos, skal være min slave, og dere andre skal være uskyldige.
6 vil jeg likevel sende mine tjenere til deg i morgen på denne tiden, og de skal undersøke ditt hus og husene til dine tjenere. Det som er dyrebart i dine øyne, skal de ta med seg.
7 Da kalte Israels konge sammen alle de eldste i landet og sa: Legg merke til og se hvordan denne mannen forsøker å skade oss. Han sendte til meg for å få mine koner, mine barn, mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham ikke.
9 Så han sa til budbringerne fra Ben-Hadad: Si til min herre kongen: Alt du første gang krevde av din tjener, vil jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre. Budbringerne dro av sted og ga ham beskjed.
16 For kongen vil høre og fri sin tjenestekvinne fra mannen som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arv.
30 Og kongen sa til ham: Gå til side og stå her. Og han gikk til side og sto der.
8 Kongen sa til kvinnen: "Gå hjem, og jeg skal gi befaling om din sak."
30 Når Herren gjør for deg, min herre, alt det gode han har lovet, og har gjort deg til leder over Israel,
17 Han sa: Jeg så hele Israel spredd på fjellene, som sauer uten hyrde. Herren sa: Disse har ingen herre. La dem vende tilbake, hver til sitt hus i fred.
20 Du kom bare i går, skal jeg så i dag la deg vandre hvileløst med oss? Jeg vet ikke hvor jeg drar. Vend tilbake og ta med dine brødre. Måtte barmhjertighet og sannhet være med deg.
6 Da samlet Israels konge profetene, omtrent fire hundre menn, og sa til dem: Skal jeg dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg avstå? Og de svarte: Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.
15 Derfor skal Herren være dommer og avgjøre mellom meg og deg. Han skal se og føre min sak og fri meg ut av din hånd.
7 Reis deg nå, gå ut og tal vennlig til dine tjenere. Jeg sverger ved HERREN, hvis du ikke går ut, vil ikke en eneste mann bli hos deg i natt. Og det vil være verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom til nå.
19 Hvis en mann finner sin fiende, vil han la ham gå uskadd? Måtte Herren lønne deg med godt for det du har gjort mot meg i dag.
13 Da kom det en profet til Ahab, Israels konge, og sa: Så sier HERREN: Har du sett hele denne store hæren? Se, i dag vil jeg gi den i din hånd, og du skal vite at jeg er HERREN.
17 Kongen satte adelsmannen, som han støttet seg til, til å ha kommando ved porten, men folket trampet ham i stykker i porten, og han døde, slik Guds mann hadde sagt, da kongen kom ned til ham.
16 Da sa han: Jeg så hele Israel spredt på fjellene, som sauer uten gjeter; og Herren sa: Disse har ingen herre; la dem vende tilbake til sine hus i fred.
16 Og det skjedde mens han snakket med ham, at kongen sa til ham: Er du blitt kongens rådgiver? Stans! Hvorfor skulle du bli slått? Da holdt profeten seg, men sa: Jeg vet at Gud har bestemt seg for å ødelegge deg, fordi du har gjort dette, og ikke har hørt på mitt råd.
14 Da forlot han Elisa og vendte tilbake til sin herre, som spurte: Hva sa Elisa til deg? Han svarte: Han sa at du helt sikkert vil bli frisk.
42 Og kongen sendte bud og kalte på Sjime'i og sa til ham: Ga jeg deg ikke et ed ved Herren, og advarte deg og sa: Vit for visst at den dagen du går ut og går noe sted, skal du visselig dø? Og du sa til meg: Ordet som jeg har hørt er godt.
17 Herren har gjort som han sa gjennom meg: Han har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din neste, David.
17 Men du har oppfylt de urettferdiges dom; dom og rettferdighet griper deg.
13 Elisha sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter.» Men Israels konge svarte ham: «Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.»
9 Om morgenen gikk han ut og sa til folket: Dere er rettferdige. Se, jeg konspirerte mot min herre og drepte ham, men hvem har drept alle disse?
37 For det skal være slik at den dagen du går ut og krysser Kedronbekken, skal du vite for visst at du vil dø; ditt blod vil være på ditt eget hode.