1 Kongebok 2:37
For det skal være slik at den dagen du går ut og krysser Kedronbekken, skal du vite for visst at du vil dø; ditt blod vil være på ditt eget hode.
For det skal være slik at den dagen du går ut og krysser Kedronbekken, skal du vite for visst at du vil dø; ditt blod vil være på ditt eget hode.
For det skal skje: Den dagen du går ut og krysser bekken Kidron, skal du vite for visst at du skal dø. Ditt blod skal være over ditt eget hode.
Den dagen du går ut og krysser Kedronbekken, skal du vite for visst at du skal dø; ditt blod skal komme over ditt eget hode.»
«Den dagen du går ut og krysser Kedronbekken, skal du vite for visst at du kommer til å dø; ditt blod skal være over ditt eget hode.»
På den dagen du drar ut og krysser Kidron-dalen, skal du vite at du sannelig skal dø. Ditt blod skal komme over ditt eget hode.»
For det skal være slik at den dagen du går ut og krysser over Kedron-dalen, skal du vite for visst at du skal dø; ditt blod skal være på ditt eget hode.
For det skal være, at den dagen du går ut og krysser Kidronbekken, skal du vite med sikkerhet at du absolutt skal dø: ditt blod skal være over ditt eget hode.
Den dagen du går ut og krysser Kidron-bekken, skal du vite for visst at du skal dø; ditt blod kommer over ditt eget hode.
For den dagen du går over Kidron-bekken, skal du dø, og ditt blod vil komme over ditt eget hode.»
For det skal skje, at den dagen du går ut og krysser over Kedron-dalen, skal du vite med sikkerhet at du skal dø: ditt blod skal være på ditt eget hode.
For det skal skje at den dag du forlater byen og krysser Kidrons bekk, vil du med sikkerhet innse at du skal dø; ditt blod vil da være på ditt eget hode.
For det skal skje, at den dagen du går ut og krysser over Kedron-dalen, skal du vite med sikkerhet at du skal dø: ditt blod skal være på ditt eget hode.
På den dagen du drar ut og krysser Kedronbekken, skal du vite med sikkerhet at du skal dø; ditt blod skal komme over ditt eget hode.
'For on the day you leave and cross the Kidron Valley, you can be sure that you will certainly die. Your blood will be on your own head.'
Den dagen du går ut og krysser Kedrons dal, skal du vite sannelig at du skal dø. Ditt blod skal komme over ditt eget hode.»
Thi det skal skee, paa hvilken Dag du gaaer ud og gaaer over Kidrons Bæk, da viid vist, at du skal visseligen døe; dit Blod skal være over dit Hoved.
For it shall be that on the day you go out and cross the brook Kidron, you shall know certainly that you shall surely die; your blood shall be on your own head.
For it shall be, that on the day thou goest out, and passest over the brook Kidron, thou shalt know for certain that thou shalt surely die: thy blood shall be upon thine own head.
For den dagen du går ut, og krysser Kidrons bekk, vit du sikkert at du skal dø: Ditt blod skal være på ditt eget hode.
Den dagen du forlater og krysser Kidron-elven, skal du vite med sikkerhet at du skal dø; ditt blod vil komme over ditt eget hode."
For den dagen du går ut og krysser over Kedronbekken, skal du vite for visst at du skal dø; ditt blod skal komme over ditt eget hode.
For vær sikker på at den dagen du går over Kidron-bekken, vil døden møte deg, og ditt blod vil hvile på ditt eget hode.
In what daye so euer thou departest forth, and goest ouer ye broke Cedron, be thou sure, that thou shalt dye the deeth: thy bloude be vpon thy heade.
For that day that thou goest out, and passest ouer the riuer of Kidron, knowe assuredly, that thou shalt dye the death: thy blood shall be vpon thine owne head.
For be thou sure, that the day that thou goest out, and passest ouer the riuer of Cedron, thou shalt dye that day, and thy blood shalbe vpon thyne owne head.
For it shall be, [that] on the day thou goest out, and passest over the brook Kidron, thou shalt know for certain that thou shalt surely die: thy blood shall be upon thine own head.
For on the day you go out, and pass over the brook Kidron, know you for certain that you shall surely die: your blood shall be on your own head.
and it hath been, in the day of thy going out, and thou hast passed over the brook Kidron, thou dost certainly know that thou dost surely die -- thy blood is on thy head.'
For on the day thou goest out, and passest over the brook Kidron, know thou for certain that thou shalt surely die: thy blood shall be upon thine own head.
For on the day thou goest out, and passest over the brook Kidron, know thou for certain that thou shalt surely die: thy blood shall be upon thine own head.
For be certain that on the day when you go out and go over the stream Kidron, death will overtake you: and your blood will be on your head.
For on the day you go out, and pass over the brook Kidron, know for certain that you shall surely die: your blood shall be on your own head."
If you ever do leave and cross the Kidron Valley, know for sure that you will certainly die! You will be responsible for your own death.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Og kongen sendte bud og kalte på Sjime'i og sa til ham: Bygg deg et hus i Jerusalem og bli der, og gå ikke ut derfra noe sted.
41Og det ble fortalt Salomo at Sjime'i hadde dratt fra Jerusalem til Gat, og hadde kommet tilbake.
42Og kongen sendte bud og kalte på Sjime'i og sa til ham: Ga jeg deg ikke et ed ved Herren, og advarte deg og sa: Vit for visst at den dagen du går ut og går noe sted, skal du visselig dø? Og du sa til meg: Ordet som jeg har hørt er godt.
43Hvorfor har du da ikke holdt Herrens ed og den befalingen som jeg ga deg?
44Kongen sa videre til Sjime'i: Du vet om all ondskapen som ditt hjerte kjenner til, som du gjorde mot min far David: derfor skal Herren la din ondskap komme tilbake på ditt eget hode;
8Og se, du har hos deg Sjime'i, sønn av Gera, fra Bahurim, som forbannet meg med en svær forbannelse den dagen jeg dro til Mahanajim. Men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren og sa: Jeg skal ikke drepe deg med sverdet.
9Hold ham nå ikke skyldfri; for du er en klok mann og vet hva du skal gjøre med ham, men la hans grå hår gå med blod ned til graven.
38Og Sjime'i sa til kongen: Det du sier er godt; slik min herre kongen har sagt, skal din tjener gjøre. Og Sjime'i bodde i Jerusalem i mange dager.
4For at Herren kan oppfylle sitt ord som han talte om meg, og sa: Hvis dine barn vandrer i sannhet for mitt ansikt med hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle deg en mann på Israels trone.
5Videre vet du hva Joab, sønn av Seruja, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, mot Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jeter, som han drepte. Han utøste krigsblod i fredstid, og lot krigsblod være på beltet rundt sine hofter og på sandaler som var på hans føtter.
6Gjør derfor som din visdom tilsier, og la ikke hans grå hode gå i fred ned til graven.
18En ferjebåt gikk over for å frakte kongens husstand og gjøre hva han ønsket. Shimei, sønn av Gera, kastet seg ned foran kongen da han krysset Jordan.
19Han sa til kongen: Må ikke min herre tilregne meg urett, og ikke ta til hjerte det tjenesten din gjorde feil da min herre kongen dro ut fra Jerusalem.
20Din tjener vet at jeg har syndet. Derfor har jeg i dag vært den første av hele Josefs hus som har kommet ned for å møte min herre kongen.
21Abisjai, sønn av Seruja, svarte: Skal ikke Shimei dø fordi han forbannet HERRENS salvede?
22David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere sønner av Seruja, siden dere i dag er motstandere for meg? Skal noen bli henrettet i dag i Israel? Vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?
23Derfor sa kongen til Shimei: Du skal ikke dø. Og kongen sverget overfor ham.
15Og David kalte på en av de unge mennene og sa: Gå bort og fall over ham. Og han slo ham, så han døde.
16David sa til ham: Ditt blod være over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
7Sjimei sa mens han forbannet: Gå vekk, gå vekk, du blodige mann, du ondskapsfulle mann!
8HERREN har gjengjeldt deg for alt blodet fra Sauls hus, som du har styrt i stedet for, og HERREN har gitt riket i din sønn Absaloms hånd. Se, nå er du grepet i din ondskap, for du er en blodig mann.
16Kongen sa: "Du skal visst dø, Ahimelek, du og hele din fars hus."
19Det skal være slik at den som går ut av dørene i ditt hus og ut i gaten, hans blod vil være på hans eget hode, og vi vil være uten skyld. Men den som er med deg i huset, hans blod vil være på vår hode dersom det legges hånd på ham.
30Og Benaia kom til Herrens telt, og sa til ham: Så sier kongen: Kom ut. Men han sa: Nei, jeg vil dø her. Og Benaia kom tilbake til kongen med dette svaret og sa: Så har Joab sagt, og så svarte han meg.
31Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham ned og begrav ham, for å fjerne uskyldig blod som Joab utøste, fra meg og min fars hus.
32Og Herren skal la hans blod komme tilbake på hans eget hode, som falt på to menn mer rettferdige og bedre enn han, og drepte dem med sverdet, uten min far David visste om det, nemlig Abner, sønn av Ner, hærføreren for Israel, og Amasa, sønn av Jeter, hærføreren for Juda.
33Deres blod skal derfor komme tilbake over Joabs hode, og over hans etterkommere for alltid; men over David og hans etterkommere og hans hus og hans trone skal det være fred fra Herren for alltid.
10David sa videre: «Så sant Herren lever, Herren skal slå ham, enten hans dag kommer at han dør, eller han drar ned i krigen og omkommer.
13Mens David og hans menn fortsatte langs veien, gikk Sjimei langs høyden mot dem, forbannet mens han gikk, kastet steiner mot dem og kastet støv.
23Da sverget kong Salomo ved Herren og sa: Gud la dette skje med meg, og enda mer, om ikke Adonja har talt dette mot sitt eget liv.
24Nå derfor, så sant Herren lever som har etablert meg og satt meg på min far Davids trone, og som har laget et hus for meg som han lovet, Adonja skal dø i dag.
22Så vit sikkert at dere skal dø ved sverdet, av hungersnød og pest på det stedet dere ønsker å dra til for å bo der som utlendinger."
10Du har påført skam på ditt hus ved å utslette mange mennesker, og har syndet mot din egen sjel.
5Da kong David kom til Bahurim, kom det ut en mann fra Sauls slekt, ved navn Sjimei, sønn av Gera. Han gikk ut og forbannet mens han kom.
15Men vær sikker på at hvis dere dreper meg, vil dere føre uskyldig blod over dere selv, over denne byen og over dens innbyggere; for i sannhet har Herren sendt meg til dere for å tale alle disse ordene til deres ører.
12Stå nå opp, gå til ditt hus. Når dine føtter kommer inn i byen, skal barnet dø.
7Reis deg nå, gå ut og tal vennlig til dine tjenere. Jeg sverger ved HERREN, hvis du ikke går ut, vil ikke en eneste mann bli hos deg i natt. Og det vil være verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom til nå.
31Så lenge Jesses sønn lever på jorden, vil ikke du eller ditt kongerike bli grunnlagt. Send derfor bud og hent ham til meg, for han må dø."
40Mens din tjener var opptatt her og der, var han borte. Og Israels konge sa til ham: Din dom skal være slik; du har dømt deg selv.
42Han sa til ham: Så sier HERREN: Fordi du har latt en mann som jeg hadde bestemt til fullstendig tilintetgjørelse unnslippe, skal ditt liv gå for hans liv, og ditt folk for hans folk.
30Når Herren gjør for deg, min herre, alt det gode han har lovet, og har gjort deg til leder over Israel,
52Salomo sa, Hvis han viser seg å være en verdig mann, skal ikke et hår falle til jorden fra ham; men hvis det blir funnet ondskap i ham, skal han dø.
25Du vet at Abner, sønn av Ner, kom for å lure deg, for å vite ditt inn- og uttog, og for å vite alt du gjør.
20Du kom bare i går, skal jeg så i dag la deg vandre hvileløst med oss? Jeg vet ikke hvor jeg drar. Vend tilbake og ta med dine brødre. Måtte barmhjertighet og sannhet være med deg.
16Det du har gjort, er ikke bra. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, fordi dere ikke har voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå hvor kongens spyd er, og vannkrukken som var ved hans hode.»
37Ja, du skal gå ut fra ham, med hendene på hodet ditt: for Herren har forkastet din tillit, og du vil ikke ha fremgang i dem.
20La derfor ikke mitt blod falle til jorden bort fra Herrens åsyn, for Israels konge er gått ut for å søke en loppe, som når man jakter på en rapphøne i fjellene.»
33David sa til ham: Hvis du går med meg, vil du bli en byrde for meg.
11Hvor mye mer når ugudelige menn har drept en rettferdig mann i hans eget hus, på hans seng? Skal jeg ikke nå kreve hans blod fra dere og utrydde dere fra jorden?»
11Se, min far, ja se fliken av kappen din i min hånd! Da jeg skar av fliken av kappen din og ikke drepte deg, forstår du at jeg ikke har noen ondskap eller opprør i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg. Likevel jakter du på meg for å ta mitt liv.