1 Samuel 27:5
Og David sa til Achis: Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, la dem gi meg et sted i en av landsbyene på landet hvor jeg kan bo. Hvorfor skulle din tjener bo i den kongelige byen med deg?
Og David sa til Achis: Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, la dem gi meg et sted i en av landsbyene på landet hvor jeg kan bo. Hvorfor skulle din tjener bo i den kongelige byen med deg?
David sa til Akisj: Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, så la dem gi meg et sted i en av byene ute på landet, så jeg kan bo der. For hvorfor skulle din tjener bo i kongebyen sammen med deg?
David sa til Akisj: Dersom jeg har funnet velvilje i dine øyne, la meg få et sted i en av byene ute på landet, så jeg kan bo der. Hvorfor skal din tjener bo i kongebyen sammen med deg?
David sa til Akisj: Hvis jeg har funnet velvilje i dine øyne, så la meg få et sted i en av byene ute på landet, så jeg kan bo der. For hvorfor skulle din tjener bo i kongebyen sammen med deg?
David sa til Akisj: 'Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, gi meg et sted i en av landsbyene slik at jeg kan bo der. Hvorfor skulle din tjener oppholde seg i den kongelige byen sammen med deg?'
David sa til Akisj: "Om jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg få en plass i en av småbyene ute på landet, så jeg kan bo der. Hvorfor skulle din tjener bo i kongebyen sammen med deg?"
Og David sa til Akish: Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, la dem gi meg et sted i en by i landet, så jeg kan bo der; for hvorfor skulle din tjener bo i den kongelige byen sammen med deg?
David sa til Akis: Vær så snill, om jeg har funnet nåde i dine øyne, gi meg et sted i en av byene i landet, slik at jeg kan bo der. Hvorfor skal din tjener bo i den kongelige byen hos deg?
David sa til Akisj: 'Dersom jeg har funnet nåde i dine øyne, så gi meg et sted i en av byene på landet, så jeg kan bo der. Hvorfor skulle din tjener bli boende i kongens by sammen med deg?'
Og David sa til Akisj: Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, la dem gi meg et sted i en av landsbyene, så jeg kan bo der. For hvorfor skulle din tjener bo i den kongelige byen med deg?
David sa til Achish: «Om jeg nå har funnet din gunst, la dem gi meg et hjem i en by på landet, så jeg kan bo der. For hvorfor skulle din tjener bo i kongens by sammen med deg?»
Og David sa til Akisj: Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, la dem gi meg et sted i en av landsbyene, så jeg kan bo der. For hvorfor skulle din tjener bo i den kongelige byen med deg?
David sa til Akisj: "Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg få en plass i en av landsbyene, så jeg kan bo der. Hvorfor skal din tjener bo i den kongelige byen sammen med deg?"
Then David said to Achish, "If I have found favor in your eyes, let me have a place in one of the country towns, so that I may live there. Why should your servant remain living in the royal city with you?"
David sa til Akisj: 'Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, gi meg et sted i en av landsbyene, så jeg kan bo der. Hvorfor skulle din tjener bo i kongebyen sammen med deg?'
Og David sagde til Achis: Kjære, dersom jeg haver fundet Naade for dine Øine, saa lad dem give mig Rum i een af Stæderne i Landet, at jeg maa boe der; thi hvorfor skal din Tjener boe i den kongelige Stad hos dig?
And David said to Achish, If I have now found favor in your eyes, let them give me a place in some town in the country, that I may dwell there. For why should your servant dwell in the royal city with you?
And David said unto Achish, If I have now found grace in thine eyes, let them give me a place in some town in the country, that I may dwell there: for why should thy servant dwell in the royal city with thee?
David sa til Akisj: «Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så la dem gi meg et sted i en av byene på landet, slik at jeg kan bo der. Hvorfor skulle din tjener bo i den kongelige byen sammen med deg?»
Og David sa til Akisj: «Om jeg har funnet nåde for dine øyne, så gi meg et sted i en av byene ute på landet hvor jeg kan bo, for hvorfor skal din tjener bo i den kongelige byen sammen med deg?»
David sa til Akisj: Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, la meg få en plass i en av byene på landet, så jeg kan bo der. Hvorfor skulle din tjener bo i kongebyen hos deg?
Så sa David til Akisj: Hvis jeg har fått nåde i dine øyne, la meg få en plass i en av de mindre byene i landet ditt, hvor jeg kan bo; for det er ikke riktig at din tjener bor hos deg i kongens by.
And David{H1732} said{H559} unto Achish,{H397} If now I have found{H4672} favor{H2580} in thine eyes,{H5869} let them give{H5414} me a place{H4725} in one{H259} of the cities{H5892} in the country,{H7704} that I may dwell{H3427} there: for why should thy servant{H5650} dwell{H3427} in the royal{H4467} city{H5892} with thee?
And David{H1732} said{H559}{(H8799)} unto Achish{H397}, If I have now found{H4672}{(H8804)} grace{H2580} in thine eyes{H5869}, let them give{H5414}{(H8799)} me a place{H4725} in some{H259} town{H5892} in the country{H7704}, that I may dwell{H3427}{(H8799)} there: for why should thy servant{H5650} dwell{H3427}{(H8799)} in the royal{H4467} city{H5892} with thee?
And Dauid sayde vnto Achis: Yf I haue founde grace in thy sighte, then let there be geuen me a place in one of the cities of the londe, that I maye dwell therin. Wherfore shulde thy seruaunt dwell in the kynges cite with the?
And Dauid saide vnto Achish, If I haue nowe founde peace in thine eyes, let them giue me a place in some other citie of the countrey, that I may dwell there: for why should thy seruant dwel in ye head citie of the kingdome with thee?
And Dauid sayde vnto Achis: If I haue now founde grace in thyne eyes, let them geue me a place in some towne in ye countrey, that I may dwell there: For why should thy seruaunt dwell in the head citie of the kingdome with thee?
And David said unto Achish, If I have now found grace in thine eyes, let them give me a place in some town in the country, that I may dwell there: for why should thy servant dwell in the royal city with thee?
David said to Achish, If now I have found favor in your eyes, let them give me a place in one of the cities in the country, that I may dwell there: for why should your servant dwell in the royal city with you?
And David saith unto Achish, `If, I pray thee, I have found grace in thine eyes, they give to me a place in one of the cities of the field, and I dwell there, yea, why doth thy servant dwell in the royal city with thee?'
And David said unto Achish, If now I have found favor in thine eyes, let them give me a place in one of the cities in the country, that I may dwell there: for why should thy servant dwell in the royal city with thee?
And David said unto Achish, If now I have found favor in thine eyes, let them give me a place in one of the cities in the country, that I may dwell there: for why should thy servant dwell in the royal city with thee?
Then David said to Achish, If now I have grace in your eyes, let me have a place in one of the smaller towns of your land, to be my living-place; for it is not right for your servant to be living with you in the king's town.
David said to Achish, "If now I have found favor in your eyes, let them give me a place in one of the cities in the country, that I may dwell there. For why should your servant dwell in the royal city with you?"
David said to Achish,“If I have found favor with you, let me be given a place in one of the country towns so that I can live there. Why should your servant settle in the royal city with you?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Da gav Achis ham Siklag den dagen, og Siklag har tilhørt Judas konger inntil denne dag.
7 Og den tiden David bodde i filisternes land var ett helt år og fire måneder.
1 Og David sa i sitt hjerte: En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å raskt flykte til filisternes land. Da vil Saul gi opp å lete etter meg i noen av Israels områder, og slik vil jeg unnslippe hans hånd.
2 Og David dro av sted med de seks hundre mennene som var med ham, til Achis, sønn av Maok, kongen av Gat.
3 Og David bodde hos Achis i Gat, han og hans menn, hver mann med sin husstand, også David med sine to koner, Ahinoam fra Jisre'el og Abiga'il fra Karmel, Nabals kone.
4 Det ble fortalt Saul at David hadde flyktet til Gat, og han lette ikke lenger etter ham.
6 Da kalte Akisj David til seg og sa: «Så sant Herren lever, du har vært rettskaffen, og din oppførsel i hæren har vært godt i mine øyne. Fra den dagen du kom til meg, har jeg ikke funnet noe ondt hos deg. Men høvdingene godtar deg ikke.
7 Gå derfor tilbake i fred, for ikke å gjøre filisternes herrer urolige.»
8 Da sa David til Akisj: «Men hva har jeg gjort? Hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg kom inntil i dag, som skulle hindre meg i å kjempe mot min herres konge fiender?»
9 Akisj svarte og sa til David: «Jeg vet at du er god i mine øyne, som en Guds engel. Men filisternes fyrster har sagt at du ikke skal kjempe med oss.
3 Da sa filisternes fyrster: «Hva gjør disse hebreerne her?» Akisj svarte filisternes fyrster: «Er ikke dette David, tjeneren til Saul, Israels konge? Han har vært hos meg i dager, ja, år, og jeg har ikke funnet noe ondt hos ham siden han kom til meg.»
4 Men filisternes fyrster ble sinte på ham og sa: «Send denne mannen tilbake, la ham vende tilbake til stedet du har utpekt for ham. La ham ikke gå med oss i kampen, for i striden kan han bli vår fiende. Hva vil han bruke for å forsone seg med sin herre? Om ikke hodene til våre menn?»
9 David slo landet og lot verken menn eller kvinner leve, men tok med seg småfeet, oksene, eslene, kamelene og klærne, og vendte tilbake til Achis.
10 Og Achis spurte: Hvor har dere gjort et angrep i dag? Og David svarte: Mot sør i Juda, og mot sør for jerahmeelittene, og mot sør for kenittene.
11 David lot ikke leve noen mann eller kvinne som kunne bringe nyheter til Gat, og sa: For at de ikke skal fortelle om oss og si: Slik gjorde David, og slik vil han gjøre så lenge han bor i filisternes land.
12 Og Achis trodde på David og sa: Han har fått sitt folk Israel til å avsky ham fullstendig, derfor skal han være min tjener for alltid.
1 På den tiden samlet filisterne hærene sine for å føre krig mot Israel. Akisj sa til David: Du vet jo at du skal dra ut med meg i striden, du og dine menn.
2 David svarte Akisj: Nå skal du få se hva din tjener kan gjøre. Akisj sa til David: Derfor vil jeg gjøre deg til min livvakt for alltid.
7 David bodde i borgen, derfor kalte de den Davids by.
8 David sa til Ahimelek: Har du ikke et spyd eller et sverd her? For jeg har ikke tatt med meg mitt sverd eller annet, fordi kongens oppdrag hastet.
9 Presten sa: Sverdet til Goliat, filisteren som du drepte i Ela-dalen, ligger her innpakket i et klede bak efoden. Hvis du vil ta det, ta det, for det er ikke noe annet her. David sa: Det er ikke noe som dette; gi meg det.
10 David gjorde seg klar og flyktet den dagen av frykt for Saul og gikk til Akisj, kongen av Gat.
11 Tjenerne til Akisj sa til ham: Er ikke dette David, kongen av landet? Var det ikke om ham de sang til hverandre under dansen: Saul har slått sine tusener, og David sine titusener?
12 David tok disse ordene til seg og ble veldig redd for Akisj, kongen av Gat.
10 Da sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt for visst at Saul søker å komme til Keila for å ødelegge byen for min skyld.
25 Kongen sa til Sadok: Ta Guds ark tilbake til byen. Hvis jeg finner nåde for Herrens øyne, vil Han føre meg tilbake og la meg se både den og sin bolig.
22 Saul sendte bud til Isai og sa: «La David bli hos meg, for han har funnet nåde for mine øyne.»
9 David sa til Saul: Hvorfor lytter du til folks ord som sier: Se, David søker å skade deg?
10 I dag har dine egne øyne sett at Herren har overgitt deg i min hånd i hulen. Noen ba meg drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke løfte min hånd mot min herre, for han er Herrens salvede.
1 David bygde seg hus i Davids by, og han gjorde klar et sted for Guds ark og satte opp et telt for den.
8 Spør dine egne unge menn, så vil de fortelle deg det. La derfor disse unge mennene finne nåde for dine øyne, for vi kommer på en gledens dag. Vi ber deg gi dine tjenere og din sønn David det du har for hånden.’»
28 Jonatan svarte Saul: "David spurte om lov til å dra til Betlehem,"
29 og sa: 'La meg dra, jeg ber deg, for vår slekt har et offer i byen, og min bror har befalt meg å være der; om jeg nå har funnet nåde i dine øyne, la meg få gå og se mine brødre.' Derfor kom han ikke til kongens bord."
19 Så sa kongen til Ittai, gittitten: Hvorfor går du også med oss? Vend tilbake og bli med kongen igjen, for du er en fremmed og dessuten en flyktning.
20 Du kom bare i går, skal jeg så i dag la deg vandre hvileløst med oss? Jeg vet ikke hvor jeg drar. Vend tilbake og ta med dine brødre. Måtte barmhjertighet og sannhet være med deg.
4 Da sa kongen til Ziba: Se, alt som tilhørte Mefibosjet tilhører deg nå. Og Ziba sa: Jeg bønnfaller deg om å vise meg nåde, min herre og konge.
5 David gikk ut hvor enn Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt. Saul satte ham over krigerne, og han ble godt akseptert av folket og Sauls tjenere.
29 David svarte: Hva har jeg nå gjort? Er det ikke en sak her?
12 Da sa David: Vil mennene i Keila overgi meg og mine menn i Sauls hånd? Og Herren sa: De vil overgi deg.
3 Saul slo leir på haugen Hakila, som ligger foran Jesjimon, ved veien. Men David holdt seg i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham i ørkenen.
1 David spurte: Er det noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise godhet for Jonatans skyld?
15 David spurte ham: «Kan du føre meg til denne gruppen?» Han svarte: «Sverg ved Gud for meg at du verken vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så skal jeg føre deg til denne gruppen.»
5 Men profeten Gad sa til David: "Bli ikke i fjellfestningen. Dra avsted til Juda-landet." Da dro David og kom til skogen i Haret.
7 Likevel inntok David Sions borg, som nå er kjent som Davids by.
18 Og han sa: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort, eller hva ondt har jeg i min hånd?
19 Så la nå min herre kongen høre sin tjeners ord. Hvis Herren har opphisset deg mot meg, la Ham ta imot et offer; men hvis det er menneskene, måtte de være forbannet for Herrens åsyn, for de har drevet meg bort i dag fra å få bo i Herrens arv, idet de sier: 'Gå, tjen andre guder.'
18 Dermed flyktet David og unnslapp, og han kom til Samuel i Rama og fortalte ham alt Saul hadde gjort mot ham. Han og Samuel bodde i Naiot.
2 Da spurte David Herren: Skal jeg gå og slå disse filisterne? Og Herren sa til David: Gå og slå filisterne og redd Keila.
23 Bli hos meg, frykt ikke, for den som søker mitt liv, søker også ditt liv. Men hos meg vil du være trygg."
14 David oppholdt seg i ødemarken i sterke tilfluktssteder, og ble værende i et fjell i Zips ødemark. Saul søkte ham hver dag, men Gud ga ham ikke i hans hånd.