2 Krønikebok 18:24
Mika svarte: Se, du skal få se på den dagen når du gjemmer deg i et rom innerst inne.
Mika svarte: Se, du skal få se på den dagen når du gjemmer deg i et rom innerst inne.
Mika sa: Se, det skal du få se den dagen du går inn i et indre rom for å gjemme deg.
Mika sa: «Det skal du få se den dagen du går fra rom til rom for å gjemme deg.»
Mika sa: Det skal du få se den dagen du går fra rom til rom for å gjemme deg.
Mika svarte: 'Du skal få se den dagen når du går fra rom til rom for å skjule deg.'
Og Mika sa: «Se, du skal se på den dagen når du går inn i et indre kammer for å skjule deg.»
Og Mikaiah sa, Du vil se det på den dagen du går inn i et indre rom for å skjule deg.
Mika svarte: Du skal få se det den dagen du skal gå fra kammer til kammer for å skjule deg.
Mika svarte: 'Se, du skal se på den dagen når du går inn i et rom i rommet for å skjule deg.'
Mika svarte: Se, du skal få se det den dagen du går inn i et indre rom for å gjemme deg.
Mikaia svarte: «Se, du vil forstå på den dagen når du skal gå inn i et kammer for å gjemme deg.»
Mika svarte: Se, du skal få se det den dagen du går inn i et indre rom for å gjemme deg.
Mika svarte: «Du skal få se det den dagen du flykter fra rom til rom for å gjemme deg.»
Micaiah replied, 'You will find out on the day you go to hide in an inner room.'
Mika svarte: 'Nå skal du få se det den dagen du går fra kammers til kammers for å gjemme deg.'
Og Michæas sagde: See, du skal see det paa den samme Dag, naar du skal gaae ind fra et Kammer i det andet for at skjule dig.
And Micaiah said, Behold, you shall see on that day when you go into an inner chamber to hide yourself.
And Micaiah said, Behold, thou shalt see on that day when thou shalt go into an inner chamber to hide thyself.
Mika sa: Se, du vil se den dagen du går inn i et indre kammer for å gjemme deg.
Mika svarte: 'Se, du skal se den dagen da du går fra ett skjulested til et annet for å skjule deg.'
Og Mika sa: Se, du skal se på den dagen når du går inn i et indre rom for å gjemme deg.
Og Mika sa: Sannelig, du skal se det den dagen du går inn i det innerste kammer for å skjule deg.
Micheas sayde: Beholde, thou shalt se it, whan thou commest in to ye ynmost chamber to hyde the.
And Michaiah saide, Behold, thou shalt see that day when thou shalt goe from chamber to chamber to hide thee.
And Michea sayd: Beholde, thou shalt see the day whe thou shalt go fro chamber to chamber, for to hyde thy selfe.
And Micaiah said, Behold, thou shalt see on that day when thou shalt go into an inner chamber to hide thyself.
Micaiah said, Behold, you shall see on that day, when you shall go into an inner chamber to hide yourself.
And Micaiah saith, `Lo, thou dost see in that day, that thou dost enter into the innermost chamber to be hidden.'
And Micaiah said, Behold, thou shalt see on that day, when thou shalt go into an inner chamber to hide thyself.
And Micaiah said, Behold, thou shalt see on that day, when thou shalt go into an inner chamber to hide thyself.
And Micaiah said, Truly, you will see on that day when you go into an inner room to keep yourself safe.
Micaiah said, "Behold, you shall see on that day, when you shall go into an inner room to hide yourself."
Micaiah replied,“Look, you will see in the day when you go into an inner room to hide.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Så se, Herren har lagt en løgnånd i munnen på alle disse dine profeter, og Herren har talt ondt om deg.
24Men Sedechia, sønn av Kena'ana, gikk nær og slo Mika på kinnet og sa: Hvor gikk Herrens ånd fra meg for å tale med deg?
25Mika sa: Se, du skal få se på den dagen når du går inn i innerste kammer for å skjule deg.
26Israels konge sa: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens leder, og til Joasj, kongens sønn,
27og si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel, og gi ham litt brød og litt vann til jeg kommer tilbake i fred.
28Mika sa: Hvis du virkelig kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg. Og han sa: Lytt, dere folk, alle sammen.
22Se, nå har Herren lagt en løgnens ånd i munnen på disse dine profeter, og Herren har talt ondt om deg.
23Da gikk Sakarja, sønn av Kena'ana, frem, og slo Mika på kinnet og sa: Hvor gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?
25Israels konge sa: Ta Mika og bring ham tilbake til Amon, byens leder, og Joasj, kongens sønn.
26Og si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel, og gi ham lite brød og vann til jeg kommer tilbake i fred.
27Mika sa: Hvis du virkelig kommer tilbake i fred, da har ikke Herren talt gjennom meg. Og han sa: Lytt, alle folk.
11Alle profetene profeterte det samme og sa: Dra opp til Ramot i Gilead, og seir; for Herren skal gi det i kongens hånd.
12Budbringeren som hadde gått for å hente Mika, snakket til ham og sa: Se, profetene har alle enstemmig lovet godt for kongen; la ditt ord være som deres, og tal godt.
13Men Mika svarte: Så sant Herren lever, det som min Gud sier, det vil jeg tale.
14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være? Og han sa: Dra opp og seir, de skal bli gitt i dine hender.
15Kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg besverge deg om å ikke tale annet enn sannheten til meg i Herrens navn?
12Alle profetene profeterte likt og sa: Dra opp til Ramot i Gilead, og seir: for Herren vil gi det i kongens hånd.
13Budbringeren som gikk for å hente Mika, talte til ham og sa: Se, ordene til profetene er som én stemme om at kongen skal få lykke. La ditt ord, ber jeg deg, være som en av dem, og tal godt.
14Og Mika sa: Så sant Herren lever, hva Herren sier til meg, det vil jeg tale.
15Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal vi avstå? Og han svarte ham: Dra opp, og seir, for Herren vil gi det i kongens hånd.
16Men kongen sa til ham: Hvor mange ganger må jeg ta ed av deg at du ikke skal si noe annet enn sannheten i Herrens navn?
17Han sa: Jeg så hele Israel spredd på fjellene, som sauer uten hyrde. Herren sa: Disse har ingen herre. La dem vende tilbake, hver til sitt hus i fred.
18Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han ikke ville profetere noe godt om meg, bare ondt?
19Og han sa: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre hånd.
8Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå en mann, Mika, sønn av Jimla, som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt. Og Josjafat sa: Ikke la kongen si slik.
9Så kalte Israels konge på en offiser og sa: Skynd deg å hente Mika, sønn av Jimla.
7Israels konge svarte Josjafat: Det er ennå én mann gjennom hvem vi kan spørre Herren, men jeg hater ham, for han profeterer aldri godt for meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla. Og Josjafat sa: La ikke kongen si slikt.
8Da kalte Israels konge på en av sine offiserer og sa: Hent raskt Mika, sønn av Jimla.
9Israels konge og Josjafat, Judas konge, satt hver på sin trone, kledd i kapper, i en åpen plass ved inngangen til Samarias port; og alle profetene profeterte foran dem.
17Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg deg ikke at han ikke ville profetere godt for meg, men ondt?
18Igjen sa han: Derfor hør Herrens ord; jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær stod på hans høyre og venstre side.
11Da Mikaia, sønn av Gemarja, sønn av Sjafan, hadde hørt alle Herrens ord fra bokrullen,
13Da fortalte Mikaia dem alle ordene han hadde hørt da Baruk leste boken i folks ører.
14Og nå sier du: Gå, fortell din herre: Se, Elia er her, og han vil drepe meg.
29Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forkle meg og gå i kamp; men ha du på deg dine kapper. Så forkledde Israels konge seg, og de dro i kamp.
11Og nå sier du: Gå, fortell din herre: Se, Elia er her.
12Det vil skje, så snart jeg har gått fra deg, at Herrens Ånd vil føre deg til et sted jeg ikke vet; når jeg så kommer og forteller Akab, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Men jeg, din tjener, har fryktet Herren fra min ungdom.
30Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil kle meg ut og gå inn i kampen; men du, ta på deg dine drakter. Så kledde Israels konge seg ut og gikk inn i kampen.
19Så sa fyrstene til Baruk: 'Gå og gjem deg, du og Jeremias, og la ingen vite hvor dere er.'
8Han avdekket Judas dekkelse, og du vendte blikket til det hinsidige rustkammeret i skogshuset.
17Se, Herren vil dra deg bort med en kraftig fangenskap, og dekke deg.
3Og du skal ikke unnslippe fra hans hånd, men du skal bli tatt og overgitt i hans hånd; dine øyne skal se kongen av Babylonia, og han skal snakke med deg ansikt til ansikt, og du skal dra til Babylonia.
18Ja, jeg vil skjule mitt ansikt på den dagen for all den ondskapen de har gjort ved å vende seg til andre guder.
38Så dro profeten av sted og ventet på kongen på veien, og han forkledte seg med aske i ansiktet.
24Derefter sa Sedekia til Jeremias: La ingen få vite om disse ordene, så du ikke skal dø.
12En av tjenerne svarte: Ingen, min herre konge, men Elisa, profeten i Israel, forteller Israels konge de ord du taler i ditt sovekammer.
14Da sendte kong Sedekia bud etter Jeremias, profeten, og tok ham til seg i den tredje inngangen, som er i Herrens hus. Og kongen sa til Jeremias: Jeg vil spørre deg om noe; skjul ikke noe for meg.
20Kom, mitt folk, gå inn i dine kamre og lukk dørene bak deg: skjul deg som det var for et øyeblikk, inntil vreden er over.
5Grav gjennom veggen foran deres øyne, og ta tingene ut der.
4Og Sidkia, Judas konge, skal ikke unnslippe kaldeernes hånd, men han skal bli overgitt i hendene på Babylons konge. Han skal tale ansikt til ansikt med ham, og hans øyne skal se hans øyne.