1 Kongebok 22:30
Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil kle meg ut og gå inn i kampen; men du, ta på deg dine drakter. Så kledde Israels konge seg ut og gikk inn i kampen.
Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil kle meg ut og gå inn i kampen; men du, ta på deg dine drakter. Så kledde Israels konge seg ut og gikk inn i kampen.
Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forkle meg og gå inn i striden, men du, ta på dine kongelige klær. Så forkledde Israels konge seg og gikk inn i striden.
Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil kle meg ut og gå i strid, men du skal ta på deg dine kongelige klær.» Så kledde Israels konge seg ut og gikk inn i striden.
Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil gå forkledd i striden, men du kan ta på deg dine klær. Så forkledde Israels konge seg og gikk inn i striden.
Israels konge sa til Josjafat: "Jeg skal kle meg ut og gå i kamp, men du kan ta på dine kongelige klær." Så kledde Israels konge seg ut og gikk i kamp.
Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil kle meg ut og gå i kamp, men ta du på dine kongedrakter.» Og Israels konge kledde seg ut og gikk inn i kampen.
Og kongen av Israel sa til Josjafat: "Jeg vil forkledde meg for å gå inn til striden; men du skal ta på deg kappe. Så kongen av Israel forkledde seg og gikk inn i striden."
Israels konge sa til Josafat: Jeg vil kle meg ut og gå i krigen, men du kan ha på dine egne klær. Så kledde Israels konge seg ut og dro i krigen.
Kongen av Israel sa til Joasjafat: 'Jeg vil kle meg ut og gå i kamp, men du ta på deg dine kongelige klær.' Så forkledde kongen av Israel seg og gikk i kamp.
Kongen av Israel sa til Josjafat: «Jeg vil forkled meg og gå inn i kampen, men du, ta på deg dine kongelige klær.» Så forkledde kongen av Israel seg og gikk inn i kampen.
Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil forkle meg og gå inn i kampen; men du må ha på deg dine kongelige klær.» Og Israels konge forkledde seg og gikk inn i kampen.
Kongen av Israel sa til Josjafat: «Jeg vil forkled meg og gå inn i kampen, men du, ta på deg dine kongelige klær.» Så forkledde kongen av Israel seg og gikk inn i kampen.
Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil kle meg ut før jeg går i krigen, men du, kle deg i dine kongelige klær.» Så kledde Israels konge seg ut og gikk i krigen.
The king of Israel said to Jehoshaphat, 'I will disguise myself and go into battle, but you wear your royal robes.' So the king of Israel disguised himself and went into battle.
Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil forklé meg og gå i kamp, men du skal ta på dine kongelige klær.» Og Israels konge forklédde seg og gikk i kamp.
Og Israels Konge sagde til Josaphat: Jeg vil forklæde mig og komme i Krigen, men tag du dine Klæder paa; og Israels Konge forklædte sig og kom i Krigen.
And the king of Israel said to Jehoshaphat, I will disguise myself, and enter into the battle; but you put on your robes. And the king of Israel disguised himself, and went into the battle.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, I will disguise myself, and enter into the battle; but put thou on thy robes. And the king of Israel disguised himself, and went into the battle.
Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil kle meg ut og dra inn i kampen, men du kan gjerne ha på dine klær. Israels konge kledde seg ut og dro inn i kampen.
Kongen av Israel sa til Josjafat at han skulle kle seg ut før slaget, mens han selv gikk inn i det utkledd.
Kongen av Israel sa til Josjafat: "Jeg vil kle meg ut og gå inn i slaget, men du, ta på deg ditt kongelige klær." Kongen av Israel kledde seg ut og gikk inn i slaget.
Kongen av Israel sa til Josjafat: Jeg vil kle meg om, så jeg ikke blir gjenkjent som konge, og gå inn i kampen; men du kan ta på dine kongelige klær. Så kledde kongen av Israel seg om og gikk inn i kampen.
And the kynge of Israel sayde vnto Iosaphat: Chaunge thy clothes, and come in to ye battayll in thine araie. The kinge of Israel chaunged his clothes also, and wete in to the battayll.
And the King of Israel sayde to Iehoshaphat, I will change mine apparell, and will enter into the battell, but put thou on thine apparell; the King of Israel changed himselfe, and went into the battel.
And the king of Israel sayde vnto Iehosaphat: I wil chaunge my apparell, and will enter into the battel, but put thou on thyne apparell. And the king of Israel chaunged him selfe, and went to battell.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, I will disguise myself, and enter into the battle; but put thou on thy robes. And the king of Israel disguised himself, and went into the battle.
The king of Israel said to Jehoshaphat, I will disguise myself, and go into the battle; but put you on your robes. The king of Israel disguised himself, and went into the battle.
And the king of Israel saith unto Jehoshaphat to disguise himself, and to go into battle, `And thou, put on thy garments.' And the king of Israel disguiseth himself, and goeth into battle.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, I will disguise myself, and go into the battle; but put thou on thy robes. And the king of Israel disguised himself, and went into the battle.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, I will disguise myself, and go into the battle; but put thou on thy robes. And the king of Israel disguised himself, and went into the battle.
And the king of Israel said to Jehoshaphat, I will make a change in my clothing, so that I do not seem to be the king, and will go into the fight; but do you put on your robes. So the king of Israel made a change in his dress and went into the fight.
The king of Israel said to Jehoshaphat, "I will disguise myself, and go into the battle; but you put on your robes." The king of Israel disguised himself, and went into the battle.
The king of Israel said to Jehoshaphat,“I will disguise myself and then enter into the battle, but you wear your royal robes.” So the king of Israel disguised himself and then entered into the battle.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
29Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forkle meg og gå i kamp; men ha du på deg dine kapper. Så forkledde Israels konge seg, og de dro i kamp.
30Syrias konge hadde befalt lederne av stridsvognene sine: Strid ikke mot liten eller stor, men bare mot Israels konge.
31Da lederne av stridsvognene så Josjafat, sa de: Det er Israels konge. Derfor omringet de ham for å kjempe, men Josjafat ropte ut, og Herren hjalp ham; Gud vendte dem bort fra ham.
32Da lederne av stridsvognene skjønte at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra å forfølge ham.
33Men en mann spente buen sin tilfeldig og traff Israels konge mellom sømmene i rustningen; derfor sa han til sin vognfører: Vend om og før meg ut av hæren, for jeg er såret.
34Kampen ble hard den dagen, men Israels konge holdt seg oppreist i vognen mot syrerne til kvelden, og ved solnedgang døde han.
29Så dro Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, opp til Ramot i Gilead.
2Det skjedde i det tredje året at Josjafat, kongen av Juda, dro ned til kongen av Israel.
3Og Israels konge sa til sine tjenere: Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi er stille og tar det ikke fra kongen av Syria?
4Han sa til Josjafat: Vil du dra med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead? Og Josjafat sa til Israels konge: Jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
5Josjafat sa til Israels konge: Søk råd, ber jeg deg, fra Herren i dag.
6Da samlet Israels konge profetene, omtrent fire hundre menn, og sa til dem: Skal jeg dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg avstå? Og de svarte: Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.
31Men kongen av Syria befalte sine tretti og to vognførere og sa: Kjemp ikke med små eller store, bare mot Israels konge.
32Da vognførerne så Josjafat, sa de: Sannelig, det er Israels konge. De vendte seg bort for å kjempe mot ham, men Josjafat ropte.
33Da vognførerne skjønte at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra å forfølge ham.
34Så trakk en mann en bue tilfeldig og traff Israels konge mellom festene i rustningen. Han sa til sin vognstyrer: Vend om og ta meg bort fra hæren, for jeg er såret.
2Etter noen år dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet sauer og okser i stort antall for ham og folket som var med ham, og overtale ham til å dra opp sammen med ham til Ramot i Gilead.
3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du bli med meg til Ramot i Gilead? Og han svarte ham: Jeg er som du, og mitt folk er som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
4Josjafat sa til Israels konge: La oss be om råd fra Herren i dag.
5Da samlet Israels konge sammen profetene, fire hundre menn, og spurte dem: Skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være? De svarte: Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.
9Så kalte Israels konge på en offiser og sa: Skynd deg å hente Mika, sønn av Jimla.
10Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, satt hver på sin trone, kledd i sine drakter, ved porten til Samaria, og alle profetene profeterte foran dem.
40Mens din tjener var opptatt her og der, var han borte. Og Israels konge sa til ham: Din dom skal være slik; du har dømt deg selv.
41Da skyndte han seg og tok bort asken fra ansiktet sitt, og Israels konge gjenkjente at han var en av profetene.
38Så dro profeten av sted og ventet på kongen på veien, og han forkledte seg med aske i ansiktet.
9Israels konge og Josjafat, Judas konge, satt hver på sin trone, kledd i kapper, i en åpen plass ved inngangen til Samarias port; og alle profetene profeterte foran dem.
11Israels konge svarte og sa: Fortell ham, den som setter på seg rustningen, skal ikke skryte som den som tar den av.
6Da dro kong Jehoram ut fra Samaria på den tiden og samlet hele Israel.
7Og han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: «Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg mot Moab i kamp?» Josjafat sa: «Jeg vil dra opp; jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
5Han fulgte deres råd og dro med Joram, sønn av Ahab, Israels konge, for å kjempe mot Hasael, Syrias konge, ved Ramot i Gilead. Og syrerne såret Joram.
12Josjafat sa: «Herrens ord er med ham.» Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
18Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han ikke ville profetere noe godt om meg, bare ondt?
14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være? Og han sa: Dra opp og seir, de skal bli gitt i dine hender.
44Josjafat gjorde fred med Israels konge.
15Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal vi avstå? Og han svarte ham: Dra opp, og seir, for Herren vil gi det i kongens hånd.
2Og Jeroboam sa til sin kone: «Stå opp, jeg ber deg, og forkled deg slik at det ikke blir kjent at du er kona til Jeroboam. Reis til Sjilo, der er profeten Ahia som fortalte meg at jeg skulle bli konge over dette folket.
28Han dro med Joram, sønn av Ahab, til krig mot Hazael, kongen av Syria, i Ramot-Gilead, der syrerne såret Joram.
22Josiah ville imidlertid ikke vende ansiktet bort fra ham, men forkledte seg for å kjempe mot ham, og hørte ikke på Nechos ord fra Guds munn, og kom for å kjempe i Megiddo-dalen.
31Hans tjenere sa til ham: Se, vi har hørt at kongene i Israel er barmhjertige konger. La oss kle oss i sekk og legge tau på hodene våre og gå ut til Israels konge. Kanskje sparer han livet ditt.
32Så kledde de seg i sekk og festet tau på hodene sine, og de kom til Israels konge og sa: Din tjener Ben-Hadad sier: La meg leve, jeg ber deg. Han svarte: Er han ennå i live? Han er min bror.
19Og Herren sa: Hvem vil lokke Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead? Og en talte slik, og en annen slik.
20Herren sa: Hvem skal overtale Ahab til å dra opp og falle i Ramot i Gilead? Og en sa sånn, en annen slik.
17Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg deg ikke at han ikke ville profetere godt for meg, men ondt?
8Syria-kongen førte krig mot Israel og rådslå med sine tjenere: I det og det området skal leiren min ligge.
21Israel konge dro ut, slo hestene og vognene og høstet et stort nederlag blant syrerne.
22Profeten kom til Israels konge og sa til ham: Gå og styrk deg, og se hvordan du handler, for ved årsskiftet vil kongen av Syria komme mot deg igjen.
26Israels konge sa: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens leder, og til Joasj, kongens sønn,
11Syria-kongen ble svært urolig over dette. Han kalte sine tjenere og sa til dem: Kan ingen av dere fortelle meg hvem som tar Israels konges side?
10Israels konge sa: «Å, at Herren har samlet disse tre kongene for å overgi dem i Moabs hånd!»